Apostlenes gjerninger 27:25
Derfor, menn, ta mot til dere, for jeg tror Gud, at det skal gå slik som det ble sagt meg.
Derfor, menn, ta mot til dere, for jeg tror Gud, at det skal gå slik som det ble sagt meg.
Vær derfor ved godt mot, menn! For jeg stoler på Gud at det vil gå slik som det er sagt meg.
Så vær ved godt mot, menn! For jeg stoler på Gud at det vil gå slik som det er sagt til meg.
Så ta mot til dere, menn! For jeg tror på Gud at det vil gå slik som det er sagt til meg.
Derfor, menn, vær ved godt mot: for jeg tror Gud, at det skal bli slik som det ble sagt meg.
Derfor, vær ved godt mot, menn; for jeg tror på Gud at det skal skje på den måten som det er blitt sagt til meg.
Derfor, mine herrer, ha godt mot: for jeg tror på Gud at det skal bli som det ble sagt til meg.
Så vær ved godt mot, menn, for jeg stoler på Gud at det vil gå slik som det er sagt til meg.
Derfor, vær ved godt mot, menn: for jeg tror Gud, at det skal bli slik som det ble sagt meg
Så ta mot til dere, menn! For jeg har tro på Gud at det vil bli slik som det er sagt meg.
Så derfor, vær ved godt mot, menn, for jeg stoler på Gud at det skal bli slik som det ble fortalt meg.
Derfor, herrer, vær modige, for jeg tror på Gud at det vil gå akkurat slik som det ble sagt til meg.
Vær derfor ved godt mot, menn! For jeg har tro på Gud at det vil bli slik som han har sagt meg.
Vær derfor ved godt mot, menn! For jeg har tro på Gud at det vil bli slik som han har sagt meg.
Derfor, vær ved godt mot, menn, for jeg har tro på Gud at det vil gå slik som det er blitt sagt til meg.
So take courage, men, because I believe God that it will be just as I was told.
Så vær ved godt mot, menn! For jeg tror på Gud at det vil gå nettopp som det er blitt sagt til meg.
Derfor, I Mænd! værer ved et godt Mod; thi jeg troer Gud, at det skal saaledes vorde, ligesom mig er sagt.
Wherefore, sirs, be of good cheer: for I believe God, that it shall be even as it was told me.
Derfor, menn, hold motet oppe, for jeg tror Gud at det vil bli slik som det er sagt til meg.
Therefore, sirs, be of good cheer: for I believe God, that it will be just as it was told to me.
Wherefore, sirs, be of good cheer: for I believe God, that it shall be even as it was told me.
Så vær ved godt mot, menn! For jeg tror Gud at det vil bli slik som det er sagt meg.
Derfor, vær ved godt mot, menn! For jeg tror Gud, at det vil bli slik som det er sagt til meg.
Så, menn, vær ved godt mot! For jeg har tro på Gud, at det vil bli som det ble sagt til meg.
Wherefore,{G1352} sirs,{G435} be of good cheer:{G2114} for{G1063} I believe{G4100} God,{G2316} that{G3754} it{G3779} shall be{G2071} even{G2596} so as{G5158} it{G3779} hath been spoken{G2980} unto me.{G3427}
Wherefore{G1352}, sirs{G435}, be of good cheer{G2114}{(G5720)}: for{G1063} I believe{G4100}{(G5719)} God{G2316}, that{G3754} it{G3779} shall be{G2071}{(G5704)} even{G2596}{G3739} as{G5158} it was told{G2980}{(G5769)} me{G3427}.
Wherfore Syrs be of good chere: for I beleve God that so it shalbe even as it was tolde me.
Wherfore syrs be of good cheare: for I beleue God, yt it shal come so to passe, as it was tolde me.
Wherefore, sirs, be of good courage: for I beleeue God, that it shall be so as it hath bene tolde me.
Wherfore syrs be of good cheare: for I beleue God, that it shalbe euen as it was tolde me.
Wherefore, sirs, be of good cheer: for I believe God, that it shall be even as it was told me.
Therefore, sirs, cheer up! For I believe God, that it will be just as it has been spoken to me.
wherefore be of good cheer, men! for I believe God, that so it shall be, even as it hath been spoken to me,
Wherefore, sirs, be of good cheer: for I believe God, that it shall be even so as it hath been spoken unto me.
And so, O men, be of good heart, for I have faith in God that it will be as he said to me.
Therefore, sirs, cheer up! For I believe God, that it will be just as it has been spoken to me.
Therefore keep up your courage, men, for I have faith in God that it will be just as I have been told.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
17 Etter å ha heist den opp, brukte de tauverk for å sikre skipet og fryktet for å bli drevet mot Syrteskjeret, senket de seilet, og slik ble vi drevet av gårde.
18 Da stormen raste voldsomt, begynte de neste dag å kaste lasten over bord.
19 Og den tredje dagen kastet de med egne hender skipets redskap ut i sjøen.
20 Da hverken sol eller stjerner hadde vist seg på flere dager, og stormen fortsatte, hadde vi til slutt mistet alt håp om å bli reddet.
21 Da det hadde vært lenge uten mat, sto Paulus fram blant dem og sa: Menn, dere burde ha lyttet til meg og ikke seilet fra Kreta, så dere hadde unngått denne skaden og tapet.
22 Men nå oppmuntrer jeg dere til å ta mot til dere, for ingen av dere skal miste livet, bare skipet skal gå tapt.
23 Denne natten sto en engel fra den Gud jeg tilhører og tjener, ved min side
24 og sa: Frykt ikke, Paulus; du må stå foran keiseren, og se, Gud har gitt deg alle dem som seiler med deg.
26 Men vi må strande på en eller annen øy.
27 Da den fjortende natten kom, mens vi ble drevet rundt i Adriaterhavet, antok sjømennene ved midnatt at land nærmet seg.
11 Neste natt sto Herren ved ham og sa: Vær ved godt mot, for slik som du har vitnet om meg i Jerusalem, må du også vitne i Roma.
9 Da mye tid var gått, og seilasen nå var blitt farlig fordi fasten allerede var over, advarte Paulus dem
10 og sa: Menn, jeg ser at seilasen vil føre til skade og stort tap, ikke bare av lasten og skipet, men også av våre liv.
11 Men centurionen stolte mer på kapteinen og skipsrederen enn det Paulus sa.
12 Og fordi havnen ikke var egnet til å overvintre i, var rådslaget at de skulle seile videre og forsøke å nå Føniks, en havn på Kreta som vender mot nordøst og sørøst, for å overvintre der.
13 Da sørvinden blåste mildt, trodde de at de hadde oppnådd det de ønsket, så de heiste anker og seilte tett langs Kreta.
11 Men vi tror at vi blir frelst ved Herren Jesu nåde, på samme måte som de.»
11 Så sa de til ham: Hva skal vi gjøre med deg, for at havet skal bli rolig for oss? For havet ble mer og mer stormfullt.
12 Han sa til dem: Ta meg opp og kast meg i havet, da vil havet bli rolig for dere. For jeg vet at det er på grunn av meg denne store stormen har kommet over dere.
36 Da fikk de alle mot og tok selv også til seg mat.
37 Vi var til sammen 276 sjeler om bord på skipet.
29 I frykt for å bli kastet på klippene slapp de fire ankre fra hekken og ønsket at det skulle bli dag.
30 Mens sjømennene forsøkte å rømme fra skipet og hadde firet livbåten ned i sjøen under påskudd av å skulle slippe ankre fra forstavnen,
31 sa Paulus til centurionen og soldatene: Dersom ikke disse blir i skipet, kan dere ikke bli reddet.
6 De forventet at han skulle svulme opp eller plutselig falle død om; men etter å ha ventet lenge og sett at ingenting skjedde med ham, forandret de mening og sa at han var en gud.
40 De kappet derfor ankrene og lot dem falle i sjøen, samtidig løsnet de roretauene, heiste fokkeseilet til vinden og satte kursen mot stranden.
41 Men de støtte på et sted der to hav strømmet sammen, og de kjørte skipet på grunn. Forskibet satt fast og kunne ikke beveges, mens akterskipet brøt opp under bølgenes vold.
42 Soldatene ville drepe fangene for at ingen skulle svømme bort og flykte.
43 Men centurionen, som ville redde Paulus, hindret dem i å gjøre det og befalte at de som kunne svømme, skulle kaste seg først i sjøen og komme seg til land.
44 De andre skulle følge, noen på planker og noen på flytende deler av skipet. Og slik ble det at alle berget seg trygt i land.
27 Men straks talte Jesus til dem og sa: Vær ved godt mot; det er jeg, frykt ikke.
11 Om det nå er jeg eller de, så forkynner vi, og så trodde dere.
25 Og med denne tilliten vet jeg at jeg skal bli og bli sammen med dere alle, for deres fremgang og glede i troen;
27 Kong Agrippa, tror du på profetene? Jeg vet at du tror.
50 For de så ham alle og ble skremt. Men straks talte han til dem og sa: Vær ved godt mot! Det er meg, frykt ikke.
16 Jeg gleder meg over at jeg i alle ting har god mot til å stole på dere.
13 Da svarte Paulus: Hva gjør dere, gråter og knuser hjertet mitt? Jeg er rede ikke bare til å bli bundet, men også til å dø i Jerusalem for navnet til Herren Jesus.
14 Da han ikke lot seg overtale, ga vi oss og sa: Herrens vilje skje.
29 Paulus svarte: Jeg ber til Gud om at både med lite og mye, ikke bare du, men alle som hører meg i dag, kan bli som jeg er, bortsett fra disse lenkene.
15 Brødrene der, da de hørte om oss, kom for å møte oss så langt som Forum Appius og De tre vertshusene; da Paulus så dem, takket han Gud og fikk mot.
6 Der fant centurionen et skip fra Alexandria som skulle til Italia og satte oss om bord.
7 Vi seilte langsomt i mange dager, og med vanskeligheter nådde vi Knidus; siden vinden ikke tillot oss å fortsette, seilte vi under Kreta, ved Salmone.
13 Men i den samme troens ånd, som det står skrevet: Jeg trodde, derfor talte jeg, tror vi også, og derfor taler vi.
7 Derfor, brødre, ble vi oppmuntret over dere i all vår nød og trengsel, på grunn av deres tro;
10 Da han hadde sett synet, forsøkte vi straks å dra til Makedonia, da vi konkluderte med at Gud hadde kalt oss for å forkynne evangeliet for dem.
15 Da skipet ble tatt av vinden og ikke kunne holde kursen, gav vi etter og ble drevet av gårde.
14 Men dette innrømmer jeg for deg, at etter den Vei som de kaller en sekt, slik tjener jeg mine fedres Gud, idet jeg tror på alt som er i samsvar med loven og profetene;
22 Nå drar jeg i ånden til Jerusalem, uten å vite hva som skal skje meg der,
1 Paulus så fast på rådet og sa: Brødre, jeg har levd med god samvittighet for Gud frem til denne dag.
13 Vi gikk foran til skipet og seilte til Assos for å ta Paulus om bord der, for han hadde bestemt seg for å gå dit til fots.