Apostlenes gjerninger 27:15

Norsk oversettelse av ASV1901

Da skipet ble tatt av vinden og ikke kunne holde kursen, gav vi etter og ble drevet av gårde.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Apg 27:27 : 27 Da den fjortende natten kom, mens vi ble drevet rundt i Adriaterhavet, antok sjømennene ved midnatt at land nærmet seg.
  • Jak 3:4 : 4 Se også på skipene: Selv om de er store og drives av sterke vinder, styres de av et lite ror dit styrmannen vil.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 84%

    16 Vi kom i le av en liten øy kalt Kauda, og med nød og neppe klarte vi å sikre livbåten.

    17 Etter å ha heist den opp, brukte de tauverk for å sikre skipet og fryktet for å bli drevet mot Syrteskjeret, senket de seilet, og slik ble vi drevet av gårde.

    18 Da stormen raste voldsomt, begynte de neste dag å kaste lasten over bord.

    19 Og den tredje dagen kastet de med egne hender skipets redskap ut i sjøen.

    20 Da hverken sol eller stjerner hadde vist seg på flere dager, og stormen fortsatte, hadde vi til slutt mistet alt håp om å bli reddet.

    21 Da det hadde vært lenge uten mat, sto Paulus fram blant dem og sa: Menn, dere burde ha lyttet til meg og ikke seilet fra Kreta, så dere hadde unngått denne skaden og tapet.

  • 82%

    4 Derfra seilte vi videre langs Kypros, fordi vindene var imot oss.

    5 Da vi hadde krysset havet utenfor Kilikia og Pamfylia, kom vi til Myra i Lykia.

    6 Der fant centurionen et skip fra Alexandria som skulle til Italia og satte oss om bord.

    7 Vi seilte langsomt i mange dager, og med vanskeligheter nådde vi Knidus; siden vinden ikke tillot oss å fortsette, seilte vi under Kreta, ved Salmone.

    8 Med stor anstrengelse kom vi til et sted som het God Havn, nær byen Lasea.

    9 Da mye tid var gått, og seilasen nå var blitt farlig fordi fasten allerede var over, advarte Paulus dem

    10 og sa: Menn, jeg ser at seilasen vil føre til skade og stort tap, ikke bare av lasten og skipet, men også av våre liv.

    11 Men centurionen stolte mer på kapteinen og skipsrederen enn det Paulus sa.

    12 Og fordi havnen ikke var egnet til å overvintre i, var rådslaget at de skulle seile videre og forsøke å nå Føniks, en havn på Kreta som vender mot nordøst og sørøst, for å overvintre der.

    13 Da sørvinden blåste mildt, trodde de at de hadde oppnådd det de ønsket, så de heiste anker og seilte tett langs Kreta.

    14 Men kort etter slo en voldsom vind fra nordøst, kalt Euraquilo, ned på oss.

  • 81%

    37 Vi var til sammen 276 sjeler om bord på skipet.

    38 Da de hadde spist seg mette, kastet de hveten i sjøen for å lette skipet.

    39 Da det ble dag, kjente de ikke igjen landet, men de så en bukt med en strand, og de planla å sette skipet på land der om mulig.

    40 De kappet derfor ankrene og lot dem falle i sjøen, samtidig løsnet de roretauene, heiste fokkeseilet til vinden og satte kursen mot stranden.

    41 Men de støtte på et sted der to hav strømmet sammen, og de kjørte skipet på grunn. Forskibet satt fast og kunne ikke beveges, mens akterskipet brøt opp under bølgenes vold.

    42 Soldatene ville drepe fangene for at ingen skulle svømme bort og flykte.

    43 Men centurionen, som ville redde Paulus, hindret dem i å gjøre det og befalte at de som kunne svømme, skulle kaste seg først i sjøen og komme seg til land.

    44 De andre skulle følge, noen på planker og noen på flytende deler av skipet. Og slik ble det at alle berget seg trygt i land.

  • 79%

    26 Men vi må strande på en eller annen øy.

    27 Da den fjortende natten kom, mens vi ble drevet rundt i Adriaterhavet, antok sjømennene ved midnatt at land nærmet seg.

    28 De kastet loddet og fant at det var tjue favner, og litt senere kastet de loddet igjen og fant femten favner.

    29 I frykt for å bli kastet på klippene slapp de fire ankre fra hekken og ønsket at det skulle bli dag.

    30 Mens sjømennene forsøkte å rømme fra skipet og hadde firet livbåten ned i sjøen under påskudd av å skulle slippe ankre fra forstavnen,

    31 sa Paulus til centurionen og soldatene: Dersom ikke disse blir i skipet, kan dere ikke bli reddet.

    32 Soldatene kuttet da tauene til livbåten og lot den drive av sted.

  • 79%

    11 Så sa de til ham: Hva skal vi gjøre med deg, for at havet skal bli rolig for oss? For havet ble mer og mer stormfullt.

    12 Han sa til dem: Ta meg opp og kast meg i havet, da vil havet bli rolig for dere. For jeg vet at det er på grunn av meg denne store stormen har kommet over dere.

    13 Mennene rodde likevel hardt for å komme tilbake til land, men de klarte det ikke, for havet ble mer og mer stormfullt mot dem.

  • 24 Båten var nå langt fra land, og den ble presset av bølgene, for vinden var i mot.

  • 37 En stor storm av vind oppsto, og bølgene slo inn i båten, slik at den ble fylt.

  • 74%

    1 Da vi hadde skilt lag med dem og satt seil, seilte vi rett til Kos, og dagen etter til Rhodos, og derfra til Patara.

    2 Der fant vi et skip som skulle over til Fønikia, gikk om bord og satte seil.

    3 Da vi fikk Kypros i sikte, lot vi det ligge på venstre hånd og seilte videre til Syria, hvor vi gikk i land i Tyros; for der skulle skipet losse sin last.

  • 32 Da de kom inn i båten, stilnet vinden.

  • 1 Og da vi hadde flyktet, fikk vi vite at øya het Melita.

  • 4 Men Herren sendte en mektig vind over havet, og det ble en voldsom storm på havet, så skipet holdt på å brytes i stykker.

  • 18 Sjøen begynte å gå høyt, for det blåste en sterk vind.

  • 23 Mens de seilte, sovnet han, og en storm kastet seg over innsjøen, slik at de begynte å ta vann og var i fare.

  • 24 Og se, det oppstod en voldsom storm på sjøen, slik at båten dekket av bølgene; men han sov.

  • 13 Derfra seilte vi videre og kom til Regium, og etter en dag blåste det opp en sønnavind, og på andre dagen kom vi til Puteoli.

  • 4 Se også på skipene: Selv om de er store og drives av sterke vinder, styres de av et lite ror dit styrmannen vil.

  • 26 Dine roere har brakt deg ut på store vann; østvinden har brutt deg, midt i havet.

  • 14 Da han ikke lot seg overtale, ga vi oss og sa: Herrens vilje skje.