Apostlenes gjerninger 28:1

Norsk oversettelse av ASV1901

Og da vi hadde flyktet, fikk vi vite at øya het Melita.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Apg 27:26 : 26 Men vi må strande på en eller annen øy.
  • Apg 27:39 : 39 Da det ble dag, kjente de ikke igjen landet, men de så en bukt med en strand, og de planla å sette skipet på land der om mulig.
  • Apg 27:44 : 44 De andre skulle følge, noen på planker og noen på flytende deler av skipet. Og slik ble det at alle berget seg trygt i land.
  • Apg 16:10 : 10 Da han hadde sett synet, forsøkte vi straks å dra til Makedonia, da vi konkluderte med at Gud hadde kalt oss for å forkynne evangeliet for dem.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 82%

    2 Og øyboerne viste oss en usedvanlig vennlighet; de tente et bål og tok imot oss alle på grunn av det nåværende regnværet og kulden.

    3 Mens Paulus samlet en bunt med kvister og la dem på bålet, kom en hoggorm ut på grunn av varmen og bet seg fast i hånden hans.

    4 Da øyboerne så det giftige dyret henge fra hånden hans, sa de til hverandre: Uten tvil er denne mannen en morder, for selv om han har unnsluppet havet, har rettferdigheten ikke latt ham leve.

    5 Men han ristet dyret av seg inn i ilden og ble ikke skadet.

    6 De forventet at han skulle svulme opp eller plutselig falle død om; men etter å ha ventet lenge og sett at ingenting skjedde med ham, forandret de mening og sa at han var en gud.

    7 I nærheten av dette stedet var det landområder som tilhørte øyas overhode, Publius, som tok imot oss og viste oss vennlighet i tre dager.

  • 78%

    26 Men vi må strande på en eller annen øy.

    27 Da den fjortende natten kom, mens vi ble drevet rundt i Adriaterhavet, antok sjømennene ved midnatt at land nærmet seg.

    28 De kastet loddet og fant at det var tjue favner, og litt senere kastet de loddet igjen og fant femten favner.

    29 I frykt for å bli kastet på klippene slapp de fire ankre fra hekken og ønsket at det skulle bli dag.

    30 Mens sjømennene forsøkte å rømme fra skipet og hadde firet livbåten ned i sjøen under påskudd av å skulle slippe ankre fra forstavnen,

  • 75%

    43 Men centurionen, som ville redde Paulus, hindret dem i å gjøre det og befalte at de som kunne svømme, skulle kaste seg først i sjøen og komme seg til land.

    44 De andre skulle følge, noen på planker og noen på flytende deler av skipet. Og slik ble det at alle berget seg trygt i land.

  • 74%

    38 Da de hadde spist seg mette, kastet de hveten i sjøen for å lette skipet.

    39 Da det ble dag, kjente de ikke igjen landet, men de så en bukt med en strand, og de planla å sette skipet på land der om mulig.

    40 De kappet derfor ankrene og lot dem falle i sjøen, samtidig løsnet de roretauene, heiste fokkeseilet til vinden og satte kursen mot stranden.

    41 Men de støtte på et sted der to hav strømmet sammen, og de kjørte skipet på grunn. Forskibet satt fast og kunne ikke beveges, mens akterskipet brøt opp under bølgenes vold.

  • 73%

    12 Og fordi havnen ikke var egnet til å overvintre i, var rådslaget at de skulle seile videre og forsøke å nå Føniks, en havn på Kreta som vender mot nordøst og sørøst, for å overvintre der.

    13 Da sørvinden blåste mildt, trodde de at de hadde oppnådd det de ønsket, så de heiste anker og seilte tett langs Kreta.

    14 Men kort etter slo en voldsom vind fra nordøst, kalt Euraquilo, ned på oss.

    15 Da skipet ble tatt av vinden og ikke kunne holde kursen, gav vi etter og ble drevet av gårde.

    16 Vi kom i le av en liten øy kalt Kauda, og med nød og neppe klarte vi å sikre livbåten.

    17 Etter å ha heist den opp, brukte de tauverk for å sikre skipet og fryktet for å bli drevet mot Syrteskjeret, senket de seilet, og slik ble vi drevet av gårde.

    18 Da stormen raste voldsomt, begynte de neste dag å kaste lasten over bord.

    19 Og den tredje dagen kastet de med egne hender skipets redskap ut i sjøen.

    20 Da hverken sol eller stjerner hadde vist seg på flere dager, og stormen fortsatte, hadde vi til slutt mistet alt håp om å bli reddet.

  • 73%

    4 Derfra seilte vi videre langs Kypros, fordi vindene var imot oss.

    5 Da vi hadde krysset havet utenfor Kilikia og Pamfylia, kom vi til Myra i Lykia.

    6 Der fant centurionen et skip fra Alexandria som skulle til Italia og satte oss om bord.

    7 Vi seilte langsomt i mange dager, og med vanskeligheter nådde vi Knidus; siden vinden ikke tillot oss å fortsette, seilte vi under Kreta, ved Salmone.

    8 Med stor anstrengelse kom vi til et sted som het God Havn, nær byen Lasea.

  • 72%

    9 Etter dette kom også de andre som var syke på øya til ham, og ble helbredet.

    10 De hedret oss med mange æresbevisninger, og da vi seilte, ga de oss alt vi trengte.

    11 Etter tre måneder satte vi seil i et skip fra Alexandria som hadde overvintret på øya, med Tvillingene som merke.

    12 Da vi kom til Syrakus, ble vi der i tre dager.

    13 Derfra seilte vi videre og kom til Regium, og etter en dag blåste det opp en sønnavind, og på andre dagen kom vi til Puteoli.

    14 Der fant vi brødre og ble bedt om å bli hos dem i syv dager, og slik kom vi til Roma.

  • 72%

    1 Da vi hadde skilt lag med dem og satt seil, seilte vi rett til Kos, og dagen etter til Rhodos, og derfra til Patara.

    2 Der fant vi et skip som skulle over til Fønikia, gikk om bord og satte seil.

    3 Da vi fikk Kypros i sikte, lot vi det ligge på venstre hånd og seilte videre til Syria, hvor vi gikk i land i Tyros; for der skulle skipet losse sin last.

  • 70%

    14 Da han møtte oss i Assos, tok vi ham om bord og kom til Mytilene.

    15 Vi seilte derfra, kom dagen etter til Chios, passerte Samos neste dag, og ankom Miletus dagen etter.

  • 6 ble de klar over det og flyktet til byene i Lykaonia, Lystra og Derbe, og området rundt.

  • 69%

    53 Da de krysset over, kom de til Gennesaret og la til ved land.

    54 Og straks de var kommet i land, kjente folk ham igjen.

  • 13 Mennene rodde likevel hardt for å komme tilbake til land, men de klarte det ikke, for havet ble mer og mer stormfullt mot dem.

  • 34 Og da de hadde krysset over, kom de til landet, til Gennesaret.

  • 6 Så gikk vi om bord på skipet, og de vendte tilbake til hjemmene sine.

  • 11 Så sa de til ham: Hva skal vi gjøre med deg, for at havet skal bli rolig for oss? For havet ble mer og mer stormfullt.

  • 32 Da de kom inn i båten, stilnet vinden.