Apostlenes Gjerninger 28:2
Og øyboerne viste oss en usedvanlig vennlighet; de tente et bål og tok imot oss alle på grunn av det nåværende regnværet og kulden.
Og øyboerne viste oss en usedvanlig vennlighet; de tente et bål og tok imot oss alle på grunn av det nåværende regnværet og kulden.
De innfødte viste oss uvanlig stor vennlighet; de tente et bål og tok imot oss alle på grunn av regnet og kulden.
De innfødte viste oss en uvanlig stor vennlighet: De tente et bål og tok imot oss alle, fordi regnet hadde satt inn og det var kaldt.
Øyboerne viste oss en uvanlig stor vennlighet; de tente nemlig et bål og tok imot oss alle, på grunn av regnet som hadde satt inn og kulden.
De barbariske folket viste oss ikke lite vennlighet; for de tente et bål og tok imot oss alle, på grunn av den regnfulle værmeldingen og kulden.
Men innbyggerne var vennlige mot oss: De hadde tent et bål og ønsket oss velkommen, på grunn av regnet og kulden.
Og folkene på øya viste oss stor vennlighet; de tente et bål og tok imot oss alle på grunn av den regnfulle dagen og kulden.
De innfødte viste oss stor vennlighet, for de tente et bål på grunn av regnet som kom, og kulden, og tok imot oss alle.
De innfødte viste oss uvanlig stor vennlighet; de tente nemlig et bål og tok imot oss alle, fordi det begynte å regne, og fordi det var kaldt.
De innfødte viste oss usedvanlig stor vennlighet, for de tente et bål og tok imot oss alle, på grunn av regnet som kom og kulden.
De innfødte viste oss stor vennlighet; de tente et bål og tok imot alle sammen på grunn av regnet og kulden.
Det barbariske folket viste oss stor vennlighet: De tente et bål og tok imot oss alle, på grunn av regnet og kulden.
Folket der viste oss usedvanlig stor vennlighet; de tente et bål og tok imot oss alle på grunn av det regnet som falt, og på grunn av kulden.
Folket der viste oss usedvanlig stor vennlighet; de tente et bål og tok imot oss alle på grunn av det regnet som falt, og på grunn av kulden.
De innfødte viste oss usedvanlig vennlighet. De tentet et bål for oss alle på grunn av det regnet som var over oss, og på grunn av kulden.
The local people showed us extraordinary kindness. They lit a fire and welcomed all of us because it was raining and cold.
De innfødte viste oss uvanlig stor vennlighet, for de tente et bål og tok imot oss alle på grunn av regnet som hadde kommet og på grunn av kulden.
Men Barbarerne viste os ikke liden Menneskekjærlighed; thi de modtoge os alle, idet de optændte en Ild formedelst Regnen, som overfaldt os, og formedelst Kulden.
And the barbarous people shewed us no little kindness: for they kindled a fire, and received us every one, because of the present rain, and because of the cold.
De innfødte viste oss stor vennlighet; de tente et bål og tok imot oss alle, på grunn av det kraftige regnet og kulden.
And the native people showed us unusual kindness, for they kindled a fire and welcomed us all, because of the rain and the cold.
And the barbarous people shewed us no little kindness: for they kindled a fire, and received us every one, because of the present rain, and because of the cold.
De innfødte viste oss en sjelden vennlighet; de tente opp et bål og tok imot oss alle, på grunn av regnet og kulden.
De innfødte viste oss usedvanlig stor vennlighet, for de tente et bål og tok imot oss alle, på grunn av det ulende regnet og kulden.
Folkene som bodde der var usedvanlig vennlige mot oss. De laget et bål og tok oss inn, for det regnet og var kaldt.
And{G1161} the barbarians{G915} showed{G3930} us{G2254} no{G3756} common{G5177} kindness;{G5363} for{G1063} they kindled{G381} a fire,{G4443} and received{G4355} us{G2248} all,{G3956} because{G1223} of the present{G2186} rain,{G5205} and{G2532} because{G1223} of the cold.{G5592}
And{G1161} the barbarous people{G915} shewed{G3930}{(G5707)} us{G2254} no{G3756} little{G5177}{(G5631)} kindness{G5363}: for{G1063} they kindled{G381}{(G5660)} a fire{G4443}, and received{G4355}{(G5639)} us{G2248} every one{G3956}, because{G1223} of the present{G2186}{(G5761)} rain{G5205}, and{G2532} because{G1223} of the cold{G5592}.
And the people of the countre shewed vs no lytell kyndnes: for they kyndled a fyre and receaved vs every one because of the present rayne and because of colde.
As for the people, they shewed vs no litle kyndnesse: for they kyndled a fyre, and receaued vs all because of the rayne that was come vpo vs, and because of the colde.
And the Barbarians shewed vs no litle kindnesse: for they kindled a fire, and receiued vs euery one, because of the present showre, and because of the colde.
And ye straungers shewed vs no litle kyndnesse: for they kyndled a fyre, and receaued vs euery one, because of the present rayne, and because of the colde.
And the barbarous people shewed us no little kindness: for they kindled a fire, and received us every one, because of the present rain, and because of the cold.
The natives showed us uncommon kindness; for they kindled a fire, and received us all, because of the present rain, and because of the cold.
and the foreigners were shewing us no ordinary kindness, for having kindled a fire, they received us all, because of the pressing rain, and because of the cold;
And the barbarians showed us no common kindness; for they kindled a fire, and received us all, because of the present rain, and because of the cold.
And the simple people living there were uncommonly kind to us, for they made a fire for us, and took us in, because it was raining and cold.
The natives showed us uncommon kindness; for they kindled a fire, and received us all, because of the present rain, and because of the cold.
The local inhabitants showed us extraordinary kindness, for they built a fire and welcomed us all because it had started to rain and was cold.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1 Og da vi hadde flyktet, fikk vi vite at øya het Melita.
3 Mens Paulus samlet en bunt med kvister og la dem på bålet, kom en hoggorm ut på grunn av varmen og bet seg fast i hånden hans.
4 Da øyboerne så det giftige dyret henge fra hånden hans, sa de til hverandre: Uten tvil er denne mannen en morder, for selv om han har unnsluppet havet, har rettferdigheten ikke latt ham leve.
5 Men han ristet dyret av seg inn i ilden og ble ikke skadet.
6 De forventet at han skulle svulme opp eller plutselig falle død om; men etter å ha ventet lenge og sett at ingenting skjedde med ham, forandret de mening og sa at han var en gud.
7 I nærheten av dette stedet var det landområder som tilhørte øyas overhode, Publius, som tok imot oss og viste oss vennlighet i tre dager.
9 Etter dette kom også de andre som var syke på øya til ham, og ble helbredet.
10 De hedret oss med mange æresbevisninger, og da vi seilte, ga de oss alt vi trengte.
11 Etter tre måneder satte vi seil i et skip fra Alexandria som hadde overvintret på øya, med Tvillingene som merke.
12 Da vi kom til Syrakus, ble vi der i tre dager.
26 Men vi må strande på en eller annen øy.
27 Da den fjortende natten kom, mens vi ble drevet rundt i Adriaterhavet, antok sjømennene ved midnatt at land nærmet seg.
14 Der fant vi brødre og ble bedt om å bli hos dem i syv dager, og slik kom vi til Roma.
15 Brødrene der, da de hørte om oss, kom for å møte oss så langt som Forum Appius og De tre vertshusene; da Paulus så dem, takket han Gud og fikk mot.
14 Men kort etter slo en voldsom vind fra nordøst, kalt Euraquilo, ned på oss.
15 Da skipet ble tatt av vinden og ikke kunne holde kursen, gav vi etter og ble drevet av gårde.
16 Vi kom i le av en liten øy kalt Kauda, og med nød og neppe klarte vi å sikre livbåten.
17 Etter å ha heist den opp, brukte de tauverk for å sikre skipet og fryktet for å bli drevet mot Syrteskjeret, senket de seilet, og slik ble vi drevet av gårde.
18 Da stormen raste voldsomt, begynte de neste dag å kaste lasten over bord.
19 Og den tredje dagen kastet de med egne hender skipets redskap ut i sjøen.
20 Da hverken sol eller stjerner hadde vist seg på flere dager, og stormen fortsatte, hadde vi til slutt mistet alt håp om å bli reddet.
21 Da det hadde vært lenge uten mat, sto Paulus fram blant dem og sa: Menn, dere burde ha lyttet til meg og ikke seilet fra Kreta, så dere hadde unngått denne skaden og tapet.
12 Og fordi havnen ikke var egnet til å overvintre i, var rådslaget at de skulle seile videre og forsøke å nå Føniks, en havn på Kreta som vender mot nordøst og sørøst, for å overvintre der.
43 Men centurionen, som ville redde Paulus, hindret dem i å gjøre det og befalte at de som kunne svømme, skulle kaste seg først i sjøen og komme seg til land.
44 De andre skulle følge, noen på planker og noen på flytende deler av skipet. Og slik ble det at alle berget seg trygt i land.
17 Da vi kom til Jerusalem, ble vi vel mottatt av brødrene.
6 Der fant centurionen et skip fra Alexandria som skulle til Italia og satte oss om bord.
7 Vi seilte langsomt i mange dager, og med vanskeligheter nådde vi Knidus; siden vinden ikke tillot oss å fortsette, seilte vi under Kreta, ved Salmone.
8 Med stor anstrengelse kom vi til et sted som het God Havn, nær byen Lasea.
18 Og med disse ordene klarte de med nød og neppe å hindre folket fra å ofre til dem.
41 Men de støtte på et sted der to hav strømmet sammen, og de kjørte skipet på grunn. Forskibet satt fast og kunne ikke beveges, mens akterskipet brøt opp under bølgenes vold.
7 De ligger hele natten nakne uten klær, og har ingen dekke i kulden.
3 Dagen etter la vi til ved Sidon, og Julius behandlet Paulus velvillig og ga ham lov til å gå til vennene sine for å få omsorg.
4 Derfra seilte vi videre langs Kypros, fordi vindene var imot oss.
14 Da han møtte oss i Assos, tok vi ham om bord og kom til Mytilene.
15 Men mennene har vært meget gode mot oss, vi har ikke blitt skadet, og vi har ikke manglet noe så lenge vi var sammen med dem ute i markene.
16 De var som en mur omkring oss både dag og natt, så lenge vi var sammen med dem og gjette sauene.
29 I frykt for å bli kastet på klippene slapp de fire ankre fra hekken og ønsket at det skulle bli dag.
30 Mens sjømennene forsøkte å rømme fra skipet og hadde firet livbåten ned i sjøen under påskudd av å skulle slippe ankre fra forstavnen,
37 Men Paulus sa til dem: De har offentlig pisket oss, ufordømte, menn som er romerske borgere, og kastet oss i fengsel. Og nå vil de sende oss bort i hemmelighet? Nei, la dem komme selv og ta oss ut.
13 Mennene rodde likevel hardt for å komme tilbake til land, men de klarte det ikke, for havet ble mer og mer stormfullt mot dem.
21 De sa til ham: Vi har verken mottatt brev fra Judea angående deg, eller har noen av brødrene kommet og rapportert eller sagt noe ondt om deg.
11 Da folkemengden så hva Paulus hadde gjort, ropte de på lykaonsk: Gudene har stigit ned til oss i menneskeskikkelse.
12 Og de førte den unge mannen levende tilbake, og de ble ikke lite oppmuntret.
39 Da det ble dag, kjente de ikke igjen landet, men de så en bukt med en strand, og de planla å sette skipet på land der om mulig.
7 Han var hos prokonsul Sergius Paulus, en forstandig mann. Han kalte til seg Barnabas og Saulus og ønsket å høre Guds ord.
14 Men da apostlene Barnabas og Paulus hørte dette, rev de klærne av seg og sprang ut blant folket og ropte:
12 Da ble hele forsamlingen stille, og de lyttet mens Barnabas og Paulus fortalte om de tegn og under Gud hadde utført blant hedningene gjennom dem.
7 Da vi hadde fullført seilasen fra Tyros, kom vi til Ptolemais; vi hilste på brødrene og ble hos dem en dag.
38 Når så vi deg som fremmed og tok imot deg, eller naken og kledde deg?