Apostlenes gjerninger 28:2

Norsk oversettelse av ASV1901

Og øyboerne viste oss en usedvanlig vennlighet; de tente et bål og tok imot oss alle på grunn av det nåværende regnværet og kulden.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Apg 28:4 : 4 Da øyboerne så det giftige dyret henge fra hånden hans, sa de til hverandre: Uten tvil er denne mannen en morder, for selv om han har unnsluppet havet, har rettferdigheten ikke latt ham leve.
  • Rom 1:14 : 14 Jeg står i gjeld både til grekere og barbarer, både til vise og uviten.
  • 1 Kor 14:11 : 11 Hvis jeg da ikke kjenner språket, blir jeg som en fremmed for den som taler, og den som taler blir som en fremmed for meg.
  • Kol 3:11 : 11 Her er det ikke greker eller jøde, omskjæring eller forhud, barbar, skytisk, trell eller fri; men Kristus er alt og i alle.
  • Apg 27:3 : 3 Dagen etter la vi til ved Sidon, og Julius behandlet Paulus velvillig og ga ham lov til å gå til vennene sine for å få omsorg.
  • Hebr 13:2 : 2 Glem ikke å vise kjærlighet mot fremmede, for ved det har noen hatt engler på besøk uten å vite det.
  • 2 Kor 11:27 : 27 i slit og anstrengelser, i nattevåk ofte, i sult og tørst, i faste ofte, i kulde og nakenhet.
  • 3 Mos 19:18 : 18 Du skal ikke ta hevn og ikke nære nag mot ditt folks barn. Du skal elske din neste som deg selv. Jeg er Herren.
  • Rom 2:14-15 : 14 For når hedningene, som ikke har loven, av naturen gjør det loven krever, da er de sin egen lov, 15 etter som de viser at lovens krav er skrevet i deres hjerter, idet deres samvittighet gir dem vitnesbyrd, og deres tanker anklager eller forsvarer dem.
  • Rom 2:27 : 27 Og den som er uomskåret av naturen, men oppfyller loven, skal dømme deg som med bokstaven og omskjærelsen overtrer loven.
  • Esra 10:9 : 9 Så samlet alle mennene fra Juda og Benjamin seg i Jerusalem innen tre dager, det var den niende måneden, den tjuende dagen i måneden. Alle folkene satte seg på torget foran Guds hus og skalv på grunn av denne saken og det store regnet.
  • Ordsp 24:11-12 : 11 Red de som føres til døden, og hold tilbake dem som gjøres klar til å bli drept. 12 Om du sier: Se, vi visste det ikke, veier ikke han som vurderer hjertene det? Holder ikke han som bevarer din sjel rede på det? Skal han ikke gjengjelde hver enkelt etter hans gjerning?
  • Matt 10:42 : 42 Og den som gir en av disse små en kopp kaldt vann å drikke fordi han er disippel, sannelig sier jeg dere, han skal slett ikke miste sin lønn.
  • Luk 10:30-37 : 30 Jesus svarte og sa: En mann var på vei ned fra Jerusalem til Jeriko og falt blant røvere. De rev av ham klærne og slo ham, så gikk de bort og lot ham ligge halvdød. 31 Tilfeldigvis kom en prest ned den veien, men da han så ham, gikk han forbi på den andre siden. 32 Likeså en levitt; når han kom til stedet og så ham, gikk han forbi på den andre siden. 33 Men en samaritan, som var på reise, kom der han lå, så ham og fikk inderlig medfølelse med ham. 34 Han gikk bort til ham, helbrede hans sår med olje og vin, og forbandt dem. Så satte han ham på sitt eget dyr, tok ham med til et vertshus og pleide ham. 35 Neste morgen tok han frem to denarer, ga dem til verten og sa: Sørg for ham, og det du legger ut mer, skal jeg betale deg når jeg kommer tilbake. 36 Hvem av disse tre synes du viste seg som en neste for ham som ble overfalt av røvere? 37 Han sa: Den som viste ham barmhjertighet. Da sa Jesus til ham: Gå du og gjør likeså.
  • Joh 18:18 : 18 Tjenerne og vaktene stod og varmet seg ved et kullbål de hadde laget, ettersom det var kaldt. Peter stod også med dem og varmet seg.
  • 3 Mos 19:34 : 34 Den fremmede som bor hos dere, skal behandles som en innfødt blant dere, og du skal elske ham som deg selv. Dere har selv vært fremmede i Egypts land. Jeg er Herren deres Gud.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 1Og da vi hadde flyktet, fikk vi vite at øya het Melita.

  • 77%

    3Mens Paulus samlet en bunt med kvister og la dem på bålet, kom en hoggorm ut på grunn av varmen og bet seg fast i hånden hans.

    4Da øyboerne så det giftige dyret henge fra hånden hans, sa de til hverandre: Uten tvil er denne mannen en morder, for selv om han har unnsluppet havet, har rettferdigheten ikke latt ham leve.

    5Men han ristet dyret av seg inn i ilden og ble ikke skadet.

    6De forventet at han skulle svulme opp eller plutselig falle død om; men etter å ha ventet lenge og sett at ingenting skjedde med ham, forandret de mening og sa at han var en gud.

    7I nærheten av dette stedet var det landområder som tilhørte øyas overhode, Publius, som tok imot oss og viste oss vennlighet i tre dager.

  • 70%

    9Etter dette kom også de andre som var syke på øya til ham, og ble helbredet.

    10De hedret oss med mange æresbevisninger, og da vi seilte, ga de oss alt vi trengte.

    11Etter tre måneder satte vi seil i et skip fra Alexandria som hadde overvintret på øya, med Tvillingene som merke.

    12Da vi kom til Syrakus, ble vi der i tre dager.

  • 68%

    26Men vi må strande på en eller annen øy.

    27Da den fjortende natten kom, mens vi ble drevet rundt i Adriaterhavet, antok sjømennene ved midnatt at land nærmet seg.

  • 68%

    14Der fant vi brødre og ble bedt om å bli hos dem i syv dager, og slik kom vi til Roma.

    15Brødrene der, da de hørte om oss, kom for å møte oss så langt som Forum Appius og De tre vertshusene; da Paulus så dem, takket han Gud og fikk mot.

  • 67%

    14Men kort etter slo en voldsom vind fra nordøst, kalt Euraquilo, ned på oss.

    15Da skipet ble tatt av vinden og ikke kunne holde kursen, gav vi etter og ble drevet av gårde.

    16Vi kom i le av en liten øy kalt Kauda, og med nød og neppe klarte vi å sikre livbåten.

    17Etter å ha heist den opp, brukte de tauverk for å sikre skipet og fryktet for å bli drevet mot Syrteskjeret, senket de seilet, og slik ble vi drevet av gårde.

    18Da stormen raste voldsomt, begynte de neste dag å kaste lasten over bord.

    19Og den tredje dagen kastet de med egne hender skipets redskap ut i sjøen.

    20Da hverken sol eller stjerner hadde vist seg på flere dager, og stormen fortsatte, hadde vi til slutt mistet alt håp om å bli reddet.

    21Da det hadde vært lenge uten mat, sto Paulus fram blant dem og sa: Menn, dere burde ha lyttet til meg og ikke seilet fra Kreta, så dere hadde unngått denne skaden og tapet.

  • 12Og fordi havnen ikke var egnet til å overvintre i, var rådslaget at de skulle seile videre og forsøke å nå Føniks, en havn på Kreta som vender mot nordøst og sørøst, for å overvintre der.

  • 66%

    43Men centurionen, som ville redde Paulus, hindret dem i å gjøre det og befalte at de som kunne svømme, skulle kaste seg først i sjøen og komme seg til land.

    44De andre skulle følge, noen på planker og noen på flytende deler av skipet. Og slik ble det at alle berget seg trygt i land.

  • 17Da vi kom til Jerusalem, ble vi vel mottatt av brødrene.

  • 65%

    6Der fant centurionen et skip fra Alexandria som skulle til Italia og satte oss om bord.

    7Vi seilte langsomt i mange dager, og med vanskeligheter nådde vi Knidus; siden vinden ikke tillot oss å fortsette, seilte vi under Kreta, ved Salmone.

    8Med stor anstrengelse kom vi til et sted som het God Havn, nær byen Lasea.

  • 18Og med disse ordene klarte de med nød og neppe å hindre folket fra å ofre til dem.

  • 41Men de støtte på et sted der to hav strømmet sammen, og de kjørte skipet på grunn. Forskibet satt fast og kunne ikke beveges, mens akterskipet brøt opp under bølgenes vold.

  • 7De ligger hele natten nakne uten klær, og har ingen dekke i kulden.

  • 64%

    3Dagen etter la vi til ved Sidon, og Julius behandlet Paulus velvillig og ga ham lov til å gå til vennene sine for å få omsorg.

    4Derfra seilte vi videre langs Kypros, fordi vindene var imot oss.

  • 14Da han møtte oss i Assos, tok vi ham om bord og kom til Mytilene.

  • 64%

    15Men mennene har vært meget gode mot oss, vi har ikke blitt skadet, og vi har ikke manglet noe så lenge vi var sammen med dem ute i markene.

    16De var som en mur omkring oss både dag og natt, så lenge vi var sammen med dem og gjette sauene.

  • 64%

    29I frykt for å bli kastet på klippene slapp de fire ankre fra hekken og ønsket at det skulle bli dag.

    30Mens sjømennene forsøkte å rømme fra skipet og hadde firet livbåten ned i sjøen under påskudd av å skulle slippe ankre fra forstavnen,

  • 37Men Paulus sa til dem: De har offentlig pisket oss, ufordømte, menn som er romerske borgere, og kastet oss i fengsel. Og nå vil de sende oss bort i hemmelighet? Nei, la dem komme selv og ta oss ut.

  • 13Mennene rodde likevel hardt for å komme tilbake til land, men de klarte det ikke, for havet ble mer og mer stormfullt mot dem.

  • 21De sa til ham: Vi har verken mottatt brev fra Judea angående deg, eller har noen av brødrene kommet og rapportert eller sagt noe ondt om deg.

  • 11Da folkemengden så hva Paulus hadde gjort, ropte de på lykaonsk: Gudene har stigit ned til oss i menneskeskikkelse.

  • 12Og de førte den unge mannen levende tilbake, og de ble ikke lite oppmuntret.

  • 39Da det ble dag, kjente de ikke igjen landet, men de så en bukt med en strand, og de planla å sette skipet på land der om mulig.

  • 7Han var hos prokonsul Sergius Paulus, en forstandig mann. Han kalte til seg Barnabas og Saulus og ønsket å høre Guds ord.

  • 14Men da apostlene Barnabas og Paulus hørte dette, rev de klærne av seg og sprang ut blant folket og ropte:

  • 12Da ble hele forsamlingen stille, og de lyttet mens Barnabas og Paulus fortalte om de tegn og under Gud hadde utført blant hedningene gjennom dem.

  • 7Da vi hadde fullført seilasen fra Tyros, kom vi til Ptolemais; vi hilste på brødrene og ble hos dem en dag.

  • 38Når så vi deg som fremmed og tok imot deg, eller naken og kledde deg?