1 Samuelsbok 25:15
Men mennene har vært meget gode mot oss, vi har ikke blitt skadet, og vi har ikke manglet noe så lenge vi var sammen med dem ute i markene.
Men mennene har vært meget gode mot oss, vi har ikke blitt skadet, og vi har ikke manglet noe så lenge vi var sammen med dem ute i markene.
Likevel var mennene svært gode mot oss, og vi ble ikke skadet, og vi mistet ikke noe så lenge vi hadde med dem å gjøre, mens vi var ute på markene.
Likevel var disse mennene svært gode mot oss; de krenket oss ikke, og vi savnet ikke noe som helst hele den tiden vi gikk sammen med dem ute på marken.
Mennene har vært svært gode mot oss. De krenket oss ikke, og vi manglet ingenting hele tiden vi gikk omkring sammen med dem ute på marken.
Mennene var svært gode mot oss. Vi ble ikke skadet, og vi manglet ingenting så lenge vi var sammen med dem i markene.
Men mennene var svært gode mot oss, og vi ble ikke skadet, og vi savnet ingenting alle dagene vi gikk med dem når vi var på markene.
Men mennene var veldig gode mot oss, og vi ble ikke skadet; vi manglet ikke noe så lenge vi var med dem i markene.
De mennene har vært veldig gode mot oss, vi har ikke blitt vanæret, og ingenting ble stjålet fra oss mens vi var med dem på markene.
Disse mennene var meget gode mot oss. Vi ble aldri skadet, og vi mistet ingenting så lenge vi var sammen med dem mens vi var på markene.
Men mennene var svært gode mot oss, vi ble ikke skadet, og vi manglet ingenting så lenge vi var sammen med dem mens vi var på markene.
«Disse mennene var gode mot oss, og vi ble ikke skadet – intet manglet dem – mens vi var sammen med dem ute på markene.»
Men mennene var svært gode mot oss, vi ble ikke skadet, og vi manglet ingenting så lenge vi var sammen med dem mens vi var på markene.
Disse mennene var veldig gode mot oss. De gjorde oss ingen skade, og ingenting manglet hos oss så lenge vi var i markene sammen med dem.
These men were very good to us. They didn’t harm us, nor did we lose anything during all the time we were with them in the fields.
Men mennene var veldig bra mot oss. Vi ble ikke plaget, og vi manglet ingenting så lenge vi var i markene sammen med dem.
Og de Mænd have været os saare gode, og vi bleve ikke forhaanede, og vi savnede ikke Noget alle de Dage, vi vandrede hos dem, naar vi vare paa Marken.
But the men were very good unto us, and we were not hurt, neither missed we any thing, as long as we were conversant with them, when we were in the fields:
Men mennene var meget gode mot oss; vi ble ikke skadet, og vi mistet ingenting så lenge vi vandret med dem da vi var på marken.
But the men were very good to us, and we were not harmed, nor did we miss anything, as long as we were associating with them, when we were in the fields.
But the men were very good unto us, and we were not hurt, neither missed we any thing, as long as we were conversant with them, when we were in the fields:
Men mennene var meget gode mot oss, vi ble ikke skadet, ikke savnet vi noe, så lenge vi var med dem mens vi var på markene.
Mennene har behandlet oss svært godt. De skammet oss ikke, og vi savnet ingenting alle de dagene vi var med dem ute på marken.
Men disse mennene har vært meget gode mot oss. De gjorde oss ikke noe vondt, og vi mistet ingenting mens vi var med dem ute på markene.
But the men were very good unto us, and we were not hurt, neither missed we any thing, as long as we were conversant with them, when we were in the fields:
and yet haue they bene very profitable men vnto vs, and haue done vs no dishonoure, and we wanted none of the nombre as loge as we walked with them, whan we were in the felde:
Notwithstanding the men were very good vnto vs, and we had no displeasure, neither missed we any thing as long as we were conuersant with them, when we were in the fieldes.
And yet the men were very good vnto vs, and dyd vs no displeasure, neither missed we any thyng as long as we were conuersaunt with them when we were in the fieldes.
But the men [were] very good unto us, and we were not hurt, neither missed we any thing, as long as we were conversant with them, when we were in the fields:
But the men were very good to us, and we were not hurt, neither missed we anything, as long as we went with them, when we were in the fields:
and the men `are' very good to us, and have not put us to shame, and we have not looked after anything all the days we have gone up and down with them, in our being in the field;
But the men were very good unto us, and we were not hurt, neither missed we anything, as long as we went with them, when we were in the fields:
But these men have been very good to us; they did us no wrong and nothing of ours was touched while we were with them in the fields:
But the men were very good to us, and we were not hurt, neither missed we anything, as long as we went with them, when we were in the fields.
These men were very good to us. They did not insult us, nor did we sustain any loss during the entire time we were together in the field.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
16De var som en mur omkring oss både dag og natt, så lenge vi var sammen med dem og gjette sauene.
4David fikk høre i ørkenen at Nabal klippet sine sauer.
5Da sendte David ti unge menn av sted og sa til dem: Gå opp til Nabal i Karmel og hils ham fra meg.
6Dere skal si til ham: 'Fred være med deg, fred være med ditt hus, og fred være med alt du har.
7Nå har jeg hørt at du har saueklippere. Dine gjetere har vært med oss, og vi har ikke gjort dem noe vondt, og ikke noe har manglet dem så lenge de var i Karmel.
8Spør dine tjenere, så vil de fortelle det. Måtte de unge mennene finne velvilje i dine øyne, for vi har kommet på en høytidsdag. Gi vennligst hva du måtte ha for hånden til dine tjenere og til din sønn David.
9Da Davids unge menn kom fram, sa de alt dette til Nabal i Davids navn, og de ventet.
28De svarte: Vi har tydelig sett at Herren er med deg, derfor sa vi: La det være en edsfest mellom oss, mellom oss og deg, og la oss inngå en pakt med deg,
29at du ikke skal gjøre oss noe ondt, slik vi ikke har rørt deg og bare gjort godt mot deg og sendt deg bort i fred. Nå er du velsignet av Herren.
14Men en av de unge mennene fortalte det til Abigail, Nabals kone, og sa: Se, David har sendt bud fra ørkenen for å hilse vår herre, men han svarte dem hardt.
20Mens hun red på eselet og kom ned under dekket av fjellet, se, da kom David og hans menn imot henne, og hun møtte dem.
21David hadde sagt: Det var forgjeves at jeg voktet alt det denne mannen hadde i ørkenen, så ingenting av det han eide ble borte. Han har gjengjeldt meg ondt for godt.
21Da David kom til de to hundre mennene som var for svake til å følge ham og som ble igjen ved Besor-bekken, gikk de ut for å møte David og folket som var med ham. Da David nærmet seg folket, hilste han dem vennlig.
22Da svarte alle de onde og udugelige mennene som hadde fulgt David og sa: "Siden de ikke dro med oss, vil vi ikke gi dem noe av byttet vi har tatt, bortsett fra hver manns kone og barn, slik at de kan ta dem med seg og dra sin vei."
23Men David sa: "Dere skal ikke gjøre slik, mine brødre, med det som Herren har gitt oss. Han har bevart oss og overgitt den troppen som kom mot oss i vår hånd.
11Skulle jeg ta mitt brød og mitt vann og det kjøttet jeg har slaktet for mine saueklippere, og gi det til folk jeg ikke vet hvor kommer fra?
12Så vendte Davids unge menn om, gikk tilbake og fortalte ham alt dette.
19Jeg har både halm og fôr til våre esler, og det er brød og vin for meg og din tjenestepike og den unge mannen som er med dine tjenere. Vi mangler ingenting.
20Den gamle mannen sa: Fred være med deg. La alle dine behov være på meg, bare ikke overnatt i gaten.
21Så tok han dem inn i sitt hus, og ga eslene fôr; de vasket føttene sine og spiste og drakk.
22Mens de gjorde hjertene sine glade, kom byens menn, noen usle mennesker, omsirklet huset, hamret på døren, og sa til husbonden, den gamle mannen: Bring ut mannen som kom til ditt hus, så vi kan få kjenne ham.
32David sa til Abigail: Velsignet være Herren, Israels Gud, som i dag har sendt deg for å møte meg,
33og velsignet være din dom og velsignet være du som i dag har hindret meg fra blodskyld og fra å hevne meg med min egen hånd.
34For sannelig, lik Herren, Israels Gud, lever, han som har holdt meg tilbake fra å skade deg, hadde du ikke skyndt deg og kommet meg i møte, hadde det ikke vært én mann igjen til morgenen av Nabals hus.
14Mennene sa til henne: Vårt liv for deres, hvis dere ikke røper vår sak. Og når Herren gir oss landet, vil vi handle vennlig og trofast mot deg.
30Mannen, landets herre, snakket hardt med oss og tok oss for å være spioner i landet.
31Og vi sa til ham: Vi er ærlige menn; vi er ikke spioner.
3Men Davids menn sa til ham: «Se, her i Juda er vi redde; hvor mye mer om vi drar til Ke'ila mot filisternes hærer?»
32Om du blir med oss, skal det skje at det gode Herren gjør mot oss, det samme skal vi gjøre mot deg.
29og honning, smør, sauer og oster fra buskapen, til David og folket som var med ham, for å spise. For de sa: Folket er sultne, trette og tørste i ørkenen.
6Da kalte Akisj David til seg og sa til ham: Så sant Herren lever, du har vært rettskaffen, og din opptreden med meg i hæren har vært god i mine øyne; for jeg har ikke funnet noe ondt hos deg fra dagen du kom til meg til denne dag, men filisternes herrer er ikke fornøyd med deg.
17David gikk ut for å møte dem og sa til dem: "Hvis dere har kommet fredelig til meg for å hjelpe meg, skal mitt hjerte bli knyttet til dere. Men hvis dere har kommet for å forråde meg til mine motstandere, selv om det ikke er noe ondt i min hånd, må vår fedres Gud se det og irettesette det."
2Det var en mann i Maon som hadde eiendom i Karmel; han var svært rik og hadde tre tusen sauer og tusen geiter. Han holdt på å klippe sauene sine i Karmel.
31og til dem som er i Hebron, og til alle stedene hvor David og mennene hans pleide å oppholde seg."
5Og David dro ut hvor enn Saul sendte ham, og han oppførte seg klokt. Og Saul satte ham over krigsfolkene, og det var godt i alles øyne, også i Sauls tjeneres øyne.
9Hvis de sier til oss: Vent til vi kommer ned til dere; da vil vi stå stille på vår plass og ikke gå opp til dem.
21De sa til ham: Vi har verken mottatt brev fra Judea angående deg, eller har noen av brødrene kommet og rapportert eller sagt noe ondt om deg.
2De hadde tatt med seg kvinnene og alle som var der, både små og store; de drepte ingen, men tok dem med seg og dro sin vei.
25De tok med seg frukten fra landet i hendene og brakte den ned til oss, og de brakte bud tilbake og sa: Det er et godt land som Herren vår Gud gir oss.
18Og du har vist i dag at du har gjort godt mot meg, for når Herren hadde overgitt meg i din hånd, drepte du meg ikke.
26Nå, min herre, sverger ved Herren og ved ditt eget liv, at Herren har holdt deg tilbake fra blodskyld og hevn ved din egen hånd, la nå dine fiender og de som ønsker deg ondt, minst være som Nabal.
27Nå, denne gaven som din tjenestekvinne har bragt til min herre, skal gis til de unge mennene som følger min herre.
9Men så sa de til hverandre: Vi gjør ikke rett; denne dagen er en dag med gode nyheter, men vi tier. Hvis vi venter til morgengryet, vil straff komme over oss; derfor, kom, la oss gå og fortelle kongens hus det.
14Når våre okser er godt lastet; når det ikke er innbrudd, og ingen utrykning, og ingen klager i våre gater.
4Og de sa: Du har ikke bedratt oss, ikke undertrykt oss, heller ikke tatt noe fra noens hånd.
20vandret de fra folk til folk, fra det ene riket til det andre.
15Saul svarte: De har ført dem fra amalekittene; for folket sparte det beste av sauene og oksene for å ofre til Herren din Gud, men resten har vi utryddet.
14Vi hadde søt samtale sammen; vi vandret i Guds hus blant mengden.
14Og David oppførte seg klokt i alle sine veier; og Herren var med ham.
9David la landet under seg og lot verken mann eller kvinne bli i live. Han tok med seg sauer, okser, esler, kameler og klær, og vendte tilbake til Akisj.