2 Kongebok 7:9
Men så sa de til hverandre: Vi gjør ikke rett; denne dagen er en dag med gode nyheter, men vi tier. Hvis vi venter til morgengryet, vil straff komme over oss; derfor, kom, la oss gå og fortelle kongens hus det.
Men så sa de til hverandre: Vi gjør ikke rett; denne dagen er en dag med gode nyheter, men vi tier. Hvis vi venter til morgengryet, vil straff komme over oss; derfor, kom, la oss gå og fortelle kongens hus det.
Da sa de til hverandre: «Det vi gjør, er ikke rett. Denne dagen er en dag med gode nyheter, og likevel tier vi. Venter vi til morgengry, vil straff ramme oss. Kom nå, la oss gå og fortelle det til kongens hus.»
Da sa de til hverandre: «Det vi gjør, er ikke rett. Denne dagen er en dag med gode nyheter, og vi tier. Venter vi til morgengry, pådrar vi oss skyld. Kom, la oss gå og melde dette i kongens hus.»
Men de sa til hverandre: Det vi gjør, er ikke rett. Denne dagen er en dag med gode nyheter, og vi tier. Venter vi til morgengry, kommer skyld over oss. Kom, la oss gå og melde det i kongens hus.
Så sa de til hverandre: 'Vi gjør ikke rett; i dag er en dag med gode nyheter, og vi tier stille! Hvis vi venter til morgengry, vil vi få straff for vår taushet. La oss gå og melde det til kongepalasset.'
Da sa de til hverandre: Vi gjør ikke rett; denne dagen er en dag med gode nyheter, og vi forblir stille. Om vi venter til morgenlyset, vil det komme over oss en ulykke. Nå, la oss gå og fortelle det til kongens hus.
Da sa de til hverandre: Vi handler galt; denne dagen er en dag med gode nyheter, og vi kan ikke holde oss stille; hvis vi venter til morgenlyset, vil noe ondt komme over oss; nå derfor, la oss gå og fortelle kongen.
Så sa de til hverandre: Vi gjør ikke rett; dette er en dag med gode nyheter, og vi tier. Hvis vi venter til det blir lyse morgen, vil vi pådra oss skyld. Så kom, la oss gå og fortelle det til kongens hus.
Så sa de til hverandre: Det vi gjør er ikke riktig. I dag er en dag med gode nyheter, men vi tier. Venter vi til morgenen, fører det skyld over oss. Kom, la oss gå og fortelle det ved kongens hus.
Deretter sa de til hverandre: Vi gjør ikke rett: denne dagen er en dag med gode nyheter, og vi tier. Hvis vi får nyhetene først i morgen, vil vi bli funnet skyldige. La oss derfor gå og fortelle kongens hus om det.
Da sa de til hverandre: Dette ordner det ikke for oss. I dag bringer vi gode nyheter og holder på å tie stille; om vi venter til morgengryet, kan noe uheldig skje med oss. Kom nå, la oss gå og fortelle det til kongens husholdning.
Deretter sa de til hverandre: Vi gjør ikke rett: denne dagen er en dag med gode nyheter, og vi tier. Hvis vi får nyhetene først i morgen, vil vi bli funnet skyldige. La oss derfor gå og fortelle kongens hus om det.
Da sa de til hverandre: Vi gjør ikke rett. Denne dagen er en dag med gode nyheter, og vi tier stille. Hvis vi venter til morgengry, vil straffen finne oss. Så kom, la oss gå og fortelle det til kongens hus.
Then they said to each other, "What we’re doing is not right. This is a day of good news, and we are keeping it to ourselves. If we wait until daylight, punishment will overtake us. Let’s go and report this at the royal palace."
Så sa de til hverandre: Det vi gjør nå, er ikke riktig. Dette er en dag med gode nyheter, og vi tier stille. Hvis vi venter til morgenen blir lys, vil det komme straff over oss. La oss nå gå og fortelle det til kongens hus.
Da sagde de, den Ene til den Anden: Vi gjøre ikke ret, denne Dag er et godt Budskabs Dag, og skulde vi tie? dersom vi bie, indtil det bliver lys Morgen, da rammer vor Misgjerning os; saa gaaer nu, og lader os komme og give det tilkjende for Kongens Huus.
Then they said one to another, We do not well: this day is a day of good tidings, and we hold our peace: if we tarry till the morning light, some mischief will come upon us: now therefore come, that we may go and tell the king's household.
Da sa de til hverandre: Dette er ikke riktig. Denne dagen er en dag med gode nyheter, og vi holder dem for oss selv. Hvis vi venter til morgenlyset, vil noe ondt komme over oss. Så nå, la oss gå og fortelle kongens hus.
Then they said one to another, We do not do well: this day is a day of good tidings, and we hold our peace: if we wait until the morning light, some mischief will come upon us: now therefore come, that we may go and tell the king's household.
Then they said one to another, We do not well: this day is a day of good tidings, and we hold our peace: if we tarry till the morning light, some mischief will come upon us: now therefore come, that we may go and tell the king's household.
Så sa de til hverandre: Vi handler ikke rett. Denne dagen er en dag med gode nyheter, og vi tier. Hvis vi venter til morgengryet, vil straff komme over oss. Kom nå, la oss gå og fortelle kongens hus.
Så sa de til hverandre: 'Det vi gjør er ikke rett. Dette er en dag med gode nyheter, og vi tier stille. Hvis vi venter til morgengry, vil vi bli straffet. La oss derfor gå og fortelle dette til kongens hus.'
Da sa de til hverandre: Vi gjør ikke rett. I dag er en dag med gode nyheter, og vi tier stille: hvis vi venter til morgenen, vil straff komme over oss. La oss gå og fortelle det til kongens hus.
Then they said{H559} one{H376} to another,{H7453} We do{H6213} not well; this day{H3117} is a day{H3117} of good tidings,{H1309} and we hold our peace:{H2814} if we tarry{H2442} till the morning{H1242} light,{H216} punishment{H5771} will overtake{H4672} us; now therefore come,{H4672} let us go{H3212} and tell{H5046} the king's{H4428} household.{H1004}
Then they said{H559}{(H8799)} one{H376} to another{H7453}, We do{H6213}{(H8802)} not well: this day{H3117} is a day{H3117} of good tidings{H1309}, and we hold our peace{H2814}{(H8688)}: if we tarry{H2442}{(H8765)} till the morning{H1242} light{H216}, some mischief{H5771} will come{H4672}{(H8804)} upon us: now therefore come{H3212}{(H8798)}, that we may go{H935}{(H8799)} and tell{H5046}{(H8686)} the king's{H4428} household{H1004}.
But one of them saide vnto another: Let vs not do thus, this daye is a daye of good tidynges. Yf we kepe this secrete and byde tyll the lighte mornynge, oure trespace wyl be founde out. Let vs go now therfore, that we maye come, & tell the kynges house.
Then saide one to another, We doe not well: this day is a day of good tidings, and we holde our peace. If we tary till day light, some mischiefe will come vpon vs. Nowe therefore, come, let vs goe, and tell the Kings housholde.
Then sayde one to another: We do not well this day, forasmuche as it is a day to bring good tydinges, and we holde our peace. If we tarie till the day light, some mischiefe wil come vpon vs: Now therfore come, that we may go and tell the kinges housholde.
Then they said one to another, We do not well: this day [is] a day of good tidings, and we hold our peace: if we tarry till the morning light, some mischief will come upon us: now therefore come, that we may go and tell the king's household.
Then they said one to another, We aren't doing right. This day is a day of good news, and we hold our peace: if we wait until the morning light, punishment will overtake us; now therefore come, let us go and tell the king's household.
And they say one unto another, `We are not doing right this day; a day of tidings it `is', and we are keeping silent; and -- we have waited till the light of the morning, then hath punishment found us; and now, come and we go in and declare to the house of the king.'
Then they said one to another, We do not well; this day is a day of good tidings, and we hold our peace: if we tarry till the morning light, punishment will overtake us; now therefore come, let us go and tell the king's household.
Then they said to one another, We are not doing right. Today is a day of good news, and we say nothing: if we go on waiting here till the morning, punishment will come to us. So let us go and give the news to those of the king's house.
Then they said one to another, "We aren't doing right. This day is a day of good news, and we keep silent. If we wait until the morning light, punishment will overtake us. Now therefore come, let us go and tell the king's household."
Then they said to one another,“It’s not right what we’re doing! This is a day to celebrate, but we haven’t told anyone. If we wait until dawn, we’ll be punished. So come on, let’s go and inform the royal palace.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
10 Så de kom og ropte til portvokteren i byen; de fortalte dem og sa: Vi kom til syrernes leir, og se, der var ingen, ingen stemme av mennesker, men hestene var bundet og eslene bundet, og teltene stod der som de var.
11 Og han kalte på portvokterne, og de fortalte det til kongens hus innenfor.
12 Og kongen sto opp om natten og sa til sine tjenere: Jeg vil nå vise dere hva syrerne har gjort mot oss. De vet at vi er sultne; derfor har de gått ut av leiren for å gjemme seg på marken, og de sier: Når de går ut av byen, skal vi ta dem levende, og komme oss inn i byen.
13 Så sa en av hans tjenere: La noen ta, jeg ber deg, fem av de hestene som er igjen i byen (se, de er som hele folkemengden av Israel som er igjen; se, de er som hele folkemengden av Israel som er blitt fortært), og la oss sende dem for å se.
3 Nå var det fire spedalske menn ved inngangen til porten, og de sa til hverandre: Hvorfor sitter vi her til vi dør?
4 Hvis vi sier: La oss gå inn i byen, så er det hungersnød i byen, og vi vil dø der; og hvis vi blir sittende her, vil vi også dø. Kom, la oss gå over til syrernes leir; hvis de sparer oss, får vi leve; hvis de dreper oss, vil vi bare dø.
5 Og de sto opp i skumringen for å gå til syrernes leir; men da de kom til den ytterste delen av leiren, var det ingen der.
6 For Herren hadde fått syrernes hær til å høre lyden av vogner og lyden av hester, lyden av en stor hær; og de sa til hverandre: Se, Israels konge har leid hetittkongene og kongene av Egypt mot oss for å komme over oss.
7 Så de sto opp og flyktet i skumringen, og de forlot teltene, hestene og eslene, akkurat som leiren var, og de flyktet for livet.
8 Og da de spedalske kom til den ytterste delen av leiren, gikk de inn i ett telt og spiste og drakk, og de tok derfra sølv, gull og klær, og gikk bort og gjemte det; så kom de tilbake, gikk inn i et annet telt og tok også derfra og gjemte det.
8 Jonatan sa: Se, vi vil gå over til mennene og vise oss for dem.
9 Hvis de sier til oss: Vent til vi kommer ned til dere; da vil vi stå stille på vår plass og ikke gå opp til dem.
10 Men hvis de sier: Kom opp til oss; da vil vi gå opp, for Herren har gitt dem i vår hånd. Dette skal være tegnet for oss.
7 Reis deg nå, gå ut og tal vennlig til dine tjenere, for jeg sverger ved Herren, hvis du ikke går ut, vil ikke en mann bli hos deg denne natten, og det vil være verre for deg enn alt det onde som har kommet over deg fra din ungdom til nå.
9 De sa til budbringerne som kom: Dette skal dere si til mennene i Jabesj i Gilead: I morgen, når solen er het, skal dere få frelse. Budbringerne gikk og fortalte dette til mennene i Jabesj, og de ble glade.
10 Mennene i Jabesj sa: I morgen skal vi komme ut til dere, så skal dere gjøre med oss hva dere synes er godt.
15 Vi ventet på fred, men ingen godt kom; og for en tid av helbredelse, og se, redsel!
15 Men mennene har vært meget gode mot oss, vi har ikke blitt skadet, og vi har ikke manglet noe så lenge vi var sammen med dem ute i markene.
16 De var som en mur omkring oss både dag og natt, så lenge vi var sammen med dem og gjette sauene.
23 Men David sa: "Dere skal ikke gjøre slik, mine brødre, med det som Herren har gitt oss. Han har bevart oss og overgitt den troppen som kom mot oss i vår hånd.
7 Saul sa til tjeneren sin: Men hva skal vi ta med til mannen? Vi har ikke mer brød i våre sekker, og vi har ingen gave å gi Guds mann. Hva har vi?
14 Nå, fordi vi nyter godt av palassets goder, og det ikke er passende for oss å se kongens vanære, har vi derfor sendt beskjed til kongen;
1 En dag sa Jonatan, Sauls sønn, til den unge mannen som bar våpnene hans: Kom, la oss gå over til filisternes garnison på den andre siden. Men han sa det ikke til faren sin.
15 Og de fulgte etter dem til Jordan, og se, hele veien var full av klær og redskaper som syrerne hadde kastet fra seg i hast. Og budbringerne vendte tilbake og fortalte det til kongen.
29 at du ikke skal gjøre oss noe ondt, slik vi ikke har rørt deg og bare gjort godt mot deg og sendt deg bort i fred. Nå er du velsignet av Herren.
7 Nå har jeg hørt at du har saueklippere. Dine gjetere har vært med oss, og vi har ikke gjort dem noe vondt, og ikke noe har manglet dem så lenge de var i Karmel.
14 Derfor har Herren våket over ulykken og brakt den over oss; for Herren vår Gud er rettferdig i alle sine gjerninger som han har gjort, og vi har ikke lyttet til hans røst.
3 Jeg sa til dem: La ikke portene i Jerusalem åpnes før solen har varmet opp dagen, og mens folkene fortsatt står på vakt, skal de stenge dørene og bolte dem: og sett vakthold blant Jerusalems innbyggere, hver på sin vakt, hver overfor sitt hus.
7 Siden våre forfedres dager har vi vært skyldige inntil denne dag; og for våre misgjerninger er vi, våre konger og våre prester, blitt overgitt i hendene på landenes konger, til sverdet, til fangenskap, til plyndring og til skam, slik det er i dag.
13 De sa til dem: «Dere skal ikke føre fangene hit, for dere planlegger det som vil bringe overtredelse mot Herren over oss, legge til våre synder og overtredelser, for vår skyld er stor, og det er brennende vrede mot Israel.»
36 Og da solen gikk ned, lød det et rop gjennom hele hæren: "Hver mann til sin by og hver mann til sitt land!"
6 De svarte: En mann kom opp for å møte oss og sa til oss: Gå tilbake til kongen som sendte dere, og si til ham: Så sier Herren: Er det fordi det ikke finnes noen Gud i Israel at du sender for å spørre Ba'al-Sebub, guden i Ekron? Derfor skal du ikke stige ned fra den sengen du har gått opp til, men du skal dø.
9 De svarte: Stå opp, la oss dra mot dem, for vi har sett landet, og se, det er meget godt. Hvorfor sitter dere stille? Vær ikke trege til å dra dit og ta landet i eie.
3 De eldste i Jabesj sa til ham: Gi oss sju dagers frist, så vi kan sende budbringere til alle Israels grenser. Hvis ingen kommer for å redde oss, skal vi overgi oss til deg.
4 Budbringerne kom til Gibea, der Saul bodde, og sa disse ordene til folket. Da løftet hele folket sin røst og gråt.
11 Og levittene roet hele folket og sa: Vær stille, for dagen er hellig; ikke sørg.
14 Ved kveldstid, se, redsel; og før morgenen, de er borte. Dette er deres lodd som plyndrer oss, og deres del som røver oss.
7 De sa til ham: Hvorfor sier min herre slike ord? Det er langt fra dine tjenere å gjøre slikt.
25 Vaktmannen ropte og meldte det til kongen. Kongen sa, Hvis han er alene, bærer han budskap. Og han nærmet seg raskt.
26 Vaktmannen så en annen mann løpe og ropte til portvokteren og sa, Se, en annen mann løper alene. Kongen sa, Han bærer også budskap.
7 Din skjebne er kommet over deg, du som bor i landet: tiden er kommet, dagen er nær, en dag med oppstyr, og ikke gledeshyll på fjellene.
16 Og det skjedde, da de hadde hørt alle ordene, vendte de seg i frykt mot hverandre og sa til Baruk: Vi må fortelle kongen om alle disse ordene.
11 Og våre eldste og alle innbyggerne i landet vårt sa til oss: Ta med proviant til reisen, gå for å møte dem og si: Vi er deres tjenere, inngå derfor en pakt med oss.
19 Og folket sa til meg: Vil du ikke fortelle oss hva dette betyr for oss, hva du gjør dette for?
9 Om morgenen gikk han ut og sto og sa til folket: Dere er rettferdige. Se, jeg har konspirert mot min herre og drept ham; men hvem har drept alle disse?
36 Saul sa: La oss gå ned etter filisterne om natten, ta bytte blant dem til morgengryet inntrer, og la oss ikke etterlate en eneste blant dem. De sa: Gjør alt som synes godt for deg. Presten sa: La oss komme nær til Gud.