1 Samuelsbok 14:9
Hvis de sier til oss: Vent til vi kommer ned til dere; da vil vi stå stille på vår plass og ikke gå opp til dem.
Hvis de sier til oss: Vent til vi kommer ned til dere; da vil vi stå stille på vår plass og ikke gå opp til dem.
Dersom de sier til oss: Vent til vi kommer bort til dere, så blir vi stående der vi er og går ikke opp til dem.
Sier de til oss: Stå stille til vi kommer bort til dere!, så blir vi stående der vi er og går ikke opp til dem.
Hvis de sier til oss: «Stå stille til vi kommer bort til dere», da blir vi stående hvor vi er og går ikke opp til dem.
Hvis de sier til oss: 'Stå stille til vi kommer til dere,' så skal vi stå stille på plass og ikke gå opp til dem.
Hvis de sier til oss: 'Vent til vi kommer til dere,' så skal vi stå stille på vår plass, og ikke gå opp til dem.
Hvis de sier til oss: "Vent til vi kommer til dere," da skal vi stå stille på vårt sted og ikke gå opp til dem.
Om de sier: 'Vent der til vi kommer til dere,' vil vi bli stående på stedet og ikke gå opp til dem.
Hvis de sier til oss: 'Vent til vi kommer til dere,' så blir vi stående og ikke gå opp til dem.
Hvis de sier til oss: Vent til vi kommer til dere, vil vi bli stående der vi er og ikke gå opp til dem.
Hvis de sier til oss: «Vent til vi kommer til dere», da vil vi bli stående der og ikke gå opp til dem.
Hvis de sier til oss: Vent til vi kommer til dere, vil vi bli stående der vi er og ikke gå opp til dem.
Hvis de sier til oss: 'Bli stående der til vi kommer opp til dere,' så blir vi stående der, og vi går ikke opp til dem.
If they say to us, 'Wait there until we come to you,' we will stay in our place and not go up to them.
Hvis de sier til oss: 'Vent til vi kommer til dere', så skal vi stå stille der vi er og ikke gå opp til dem.
Dersom de sige saaledes til os: Værer stille, indtil vi komme nær til eder, saa ville vi staae paa vort Sted og ikke gaae op til dem.
If they say thus unto us, Tarry until we come to you; then we will stand still in our place, and will not go up unto them.
Hvis de sier til oss: Vent til vi kommer til dere, da skal vi stå stille der vi er, og ikke gå opp til dem.
If they say to us, 'Wait until we come to you,' then we will stand still in our place and not go up to them.
If they say thus unto us, Tarry until we come to you; then we will stand still in our place, and will not go up unto them.
Sier de til oss: Vent til vi kommer til dere; da skal vi stå stille på stedet vårt og ikke gå opp til dem.
Om de sier til oss: 'Stans til vi kommer opp til dere,' så blir vi stående på stedet og går ikke opp til dem.
Hvis de sier til oss: Vent der til vi kommer ned til dere, så vil vi bli stående der vi er og ikke gå opp til dem.
yf they saye: stonde styll, tyll we come to you, then wyll we stonde styll in oure place, and not go vp to them.
If they say on this wise to vs, Tarie vntill we come to you, then we will stand still in our place, and not goe vp to them.
Yf they say on this wyse to vs, Tarie vntil we come to you: then we wil stand still in our place, & not go vp vnto them.
If they say thus unto us, Tarry until we come to you; then we will stand still in our place, and will not go up unto them.
If they say thus to us, Wait until we come to you; then we will stand still in our place, and will not go up to them.
if thus they say unto us, `Stand still till we have come unto you,' then we have stood in our place, and do not go up unto them;
If they say thus unto us, Tarry until we come to you; then we will stand still in our place, and will not go up unto them.
If they say to us, Keep quiet where you are till we come to you; then we will keep our places and not go up to them.
If they say thus to us, 'Wait until we come to you!' then we will stand still in our place, and will not go up to them.
If they say to us,‘Stay put until we approach you,’ we will stay right there and not go up to them.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
10Men hvis de sier: Kom opp til oss; da vil vi gå opp, for Herren har gitt dem i vår hånd. Dette skal være tegnet for oss.
11Begge viste seg for filisternes garnison, som sa: Se, hebreerne kommer ut av hullene de har gjemt seg i.
12Mennene i garnisonen ropte til Jonatan og våpenbæreren hans og sa: Kom opp til oss, så skal vi lære dere en ting eller to. Jonatan sa til våpenbæreren: Kom opp etter meg, for Herren har gitt dem i Israels hånd.
13Jonatan klatret opp på hender og føtter, og våpenbæreren etter ham. De falt foran Jonatan, og våpenbæreren bak ham drepte dem.
6Jonatan sa til den unge mannen som bar våpnene hans: Kom, la oss gå over til garnisonen til disse uomskårne. Kanskje vil Herren handle for oss, for ingenting hindrer Herren fra å frelse, enten med mange eller få.
7Våpenbæreren hans sa til ham: Gjør alt som du har i ditt hjerte. Se, jeg er med deg etter ditt ønske.
8Jonatan sa: Se, vi vil gå over til mennene og vise oss for dem.
5og jeg, og alt folket som er med meg, vil nærme oss byen. Og det skal skje, når de kommer ut mot oss, som første gang, at vi vil flykte for dem;
6og de vil komme ut etter oss, til vi har trukket dem vekk fra byen; for de vil si, De flykter for oss, som første gang: så vi vil flykte for dem;
1En dag sa Jonatan, Sauls sønn, til den unge mannen som bar våpnene hans: Kom, la oss gå over til filisternes garnison på den andre siden. Men han sa det ikke til faren sin.
13Men hvis dere sier: Vi vil ikke bli i dette landet; slik at dere ikke lyder Herrens deres Guds røst,
14og sier: Nei, men vi vil gå til Egyptens land, hvor vi ikke skal se krig, eller høre lyden av trompeten, eller sulte etter brød; der vil vi bli:
31Da sa han: Forlat oss ikke, jeg ber deg, siden du vet hvordan vi skal slå leir i ørkenen, og du kan være som øyne for oss.
32Om du blir med oss, skal det skje at det gode Herren gjør mot oss, det samme skal vi gjøre mot deg.
17Saul sa til folket som var med ham: Tell nå, og se hvem som har forlatt oss. Da de hadde talt, var Jonatan og våpenbæreren hans borte.
9De svarte: Stå opp, la oss dra mot dem, for vi har sett landet, og se, det er meget godt. Hvorfor sitter dere stille? Vær ikke trege til å dra dit og ta landet i eie.
4Hvis vi sier: La oss gå inn i byen, så er det hungersnød i byen, og vi vil dø der; og hvis vi blir sittende her, vil vi også dø. Kom, la oss gå over til syrernes leir; hvis de sparer oss, får vi leve; hvis de dreper oss, vil vi bare dø.
3Jeg skal gå ut og stå ved siden av faren min på marken der du er. Jeg vil snakke med ham om deg, og hvis jeg får høre noe, skal jeg fortelle deg det."
3Men folket sa, Du skal ikke gå med, for om vi flykter, bryr de seg ikke om oss; heller ikke om halvparten av oss dør, vil de bry seg om oss; men du er verdt ti tusen av oss. Derfor er det bedre at du er klar til å hjelpe oss fra byen.
11Og våre eldste og alle innbyggerne i landet vårt sa til oss: Ta med proviant til reisen, gå for å møte dem og si: Vi er deres tjenere, inngå derfor en pakt med oss.
17men vi vil selv gjøre oss klare til krig for å gå foran Israels barn, inntil vi har ført dem til deres plass; og våre barn skal bo i de befestede byene på grunn av landets innbyggere.
18Vi vil ikke vende tilbake til våre hus før Israels barn har overtatt hver mann sin arv.
42Og Herren sa til meg: Si til dem, gå ikke opp og ikke kjemp, for jeg er ikke med dere, for da vil dere bli slått av fiendene deres.
9Bare gjør ikke opprør mot Herren og frykt ikke folkene i landet, for de er som brød for oss. Deres beskyttelse er tatt bort fra dem, og Herren er med oss. Frykt dem ikke.
14Mennene sa til henne: Vårt liv for deres, hvis dere ikke røper vår sak. Og når Herren gir oss landet, vil vi handle vennlig og trofast mot deg.
10Men hvis du er redd for å gå ned, ta med din tjener Pura og gå ned til leiren.
40Da sa han til hele Israel: Vær dere på den ene siden, og jeg og min sønn Jonatan vil være på den andre siden. Folket sa til Saul: Gjør det som synes godt for deg.
16De svarte Josva og sa: Alt du har befalt oss, vil vi gjøre, og hvor enn du sender oss, vil vi gå.
31Men mennene som hadde dratt opp sammen med ham sa: Vi kan ikke dra opp mot folket, for de er sterkere enn oss.
28Se, jeg vil vente ved vadestedene i ødemarken, til det kommer melding fra dere som kunngjør det for meg."
3Men Davids menn sa til ham: «Se, her i Juda er vi redde; hvor mye mer om vi drar til Ke'ila mot filisternes hærer?»
8Og Moses sa til dem: Vent her, så vil jeg høre hva Herren vil befale angående dere.
11Jonatan sa til David: Kom, la oss gå ut på marken. De gikk begge ut på marken.
9Hvis han kan kjempe mot meg og drepe meg, skal vi være deres tjenere, men hvis jeg seirer over ham og dreper ham, skal dere bli våre tjenere og tjene oss.
9Og se om den går oppover langs sin egen grense til Bet-Semes. Da har han gjort denne store ondskapen mot oss. Men hvis ikke, så skal vi vite at det ikke var hans hånd som slo oss, men det hendte ved en tilfeldighet.
44Men de stolte på seg selv og dro opp til fjelltoppen; men Herrens paktsark og Moses forlot ikke leiren.
12De sa til ham: Vi har kommet ned for å binde deg, så vi kan overlevere deg i filisternes hender. Og Samson sa til dem: Sverg for meg at dere ikke selv vil angripe meg.
8Da reiste hele folket seg som én mann og sa: Ingen av oss går til sine telt, og ingen av oss vender tilbake til sitt hus.
13Vær modige, la oss kjempe tappert for vårt folk og for våre Guds byer; og Herren gjøre hva som synes ham godt.
42Dra ikke opp, for Herren er ikke med dere, ellers vil dere bli nedslått foran deres fiender.
12Så skal vi komme over ham på et sted der han blir funnet, og vi vil gå til angrep som dugg faller på jorden; og av ham og av alle de mennene som er med ham, vil vi ikke etterlate oss så mye som én.
6Om det er godt eller ondt, vil vi lyde Herrens vår Guds røst, han som vi sender deg til; for at det må gå oss godt, når vi lyder Herrens vår Guds røst.
21Hebreerne som tidligere var med filisterne og hadde gått opp med dem til leiren, vendte også for å være med israelittene som var med Saul og Jonatan.
15Da sa han til ham: Hvis ditt nærvær ikke går med oss, så før oss ikke opp herfra.
9Men så sa de til hverandre: Vi gjør ikke rett; denne dagen er en dag med gode nyheter, men vi tier. Hvis vi venter til morgengryet, vil straff komme over oss; derfor, kom, la oss gå og fortelle kongens hus det.
20Hvor enn dere hører lyden av trompeten, der skal dere samle dere hos oss, vår Gud vil kjempe for oss.