1 Samuel 6:9
Og se om den går oppover langs sin egen grense til Bet-Semes. Da har han gjort denne store ondskapen mot oss. Men hvis ikke, så skal vi vite at det ikke var hans hånd som slo oss, men det hendte ved en tilfeldighet.
Og se om den går oppover langs sin egen grense til Bet-Semes. Da har han gjort denne store ondskapen mot oss. Men hvis ikke, så skal vi vite at det ikke var hans hånd som slo oss, men det hendte ved en tilfeldighet.
Se så etter: Går den opp mot sitt eget område, til Bet-Sjemesj, da er det han som har gjort oss dette store onde. Men hvis ikke, skal vi vite at det ikke var hans hånd som slo oss; det var en tilfeldighet som rammet oss.
Se etter: Dersom den tar veien opp til sitt område, til Bet-Sjemesj, er det han som har gjort oss denne store ulykken. Men hvis ikke, skal vi vite at det ikke var hans hånd som rørte ved oss; det har hendt oss ved en tilfeldighet.
Se etter: Går den veien til sitt eget område, opp til Bet-Sjemesj, da er det han som har gjort oss denne store ulykken. Men hvis ikke, skal vi vite at det ikke var hans hånd som slo oss; da var det bare en tilfeldighet som rammet oss.
Følg nøye med: Hvis den går oppover langs veien til Bet-Semes, da er det Herren som har påført oss denne store ondskapen. Men hvis ikke, da skal vi vite at det ikke er hans hånd som har rammet oss, men at det skjedde ved en tilfeldighet.
Og se, hvis den går opp langs sin egen vei til Bet-Semes, da er det han som har gjort denne store ondskap mot oss. Men hvis ikke, da skal vi vite at det ikke var hans hånd som rammet oss; det skjedde av en tilfeldighet.
Og se, hvis den går opp langs sin egen kyst til Bet-Sjemesj, da har han gjort oss denne store uretten; men hvis ikke, da skal vi vite at det ikke var hans hånd som rammet oss; det var bare en tilfeldighet.
Følg med: Dersom vognen tar veien mot Bet-Sjemes, har han utført dette store onde mot oss. Hvis ikke, da vet vi at det ikke var hans hånd som rammet oss, men at det var en tilfeldighet.
Følg nøye med. Dersom den tar veien opp til Bet-Semes, mot sin egen grense, har han forårsaket denne store ulykken for oss. Hvis ikke, skal vi vite at det ikke var hans hånd som rammet oss, men at det skjedde ved en tilfeldighet.
Hold øye med om den drar opp til sitt eget område til Bet-Sjema; da var det han som har påført oss denne store ulykken. Men hvis ikke, vil vi vite at det ikke var hans hånd som rammet oss, men at det var en tilfeldighet.
Se om den beveger seg langs sin kystvei mot Bet-Semes. Hvis den gjør det, har han påført oss dette store onde; men hvis ikke, vet vi at det ikke var hans hånd som slo oss, men at vi ble rammet ved en tilfeldighet.
Hold øye med om den drar opp til sitt eget område til Bet-Sjema; da var det han som har påført oss denne store ulykken. Men hvis ikke, vil vi vite at det ikke var hans hånd som rammet oss, men at det var en tilfeldighet.
Se hvor den tar veien: Hvis den går opp på veien mot Bet-Shemesh, da er det han som har gjort oss denne store ulykken. Hvis ikke, så vet vi at det ikke var hans hånd som rammet oss; det var en tilfeldighet.
Watch to see: if it goes up along the road to its own territory, toward Beth Shemesh, then it is the LORD who has brought this great disaster upon us. But if it does not, then we will know it was not his hand that struck us; it happened by chance.
Se etter: Hvis den går opp mot Bet Shemesh etter den veien til grensen, har han gjort oss denne store ondskap. Hvis ikke, vil vi vite at det ikke var hans hånd som rammet oss, men at det skjedde ved en tilfeldighet.
Og I skulle see til: Dersom den farer op paa sit Landemærkes Vei imod Beth-Semes, da har han, han gjort os dette store Onde, og hvis ikke, da vide vi, at hans Haand har ikke rørt os, det har været os en Hændelse.
And see, if it goeth up by the way of his own coast to Beth-shemesh, then he hath done us this great evil: but if not, then we shall know that it is not his hand that smote us; it was a chance that happened to us.
Se hva som skjer: Hvis den tar veien opp til sitt eget område, til Bet-Sjemesj, da er det han som har gjort oss denne store ulykken, men hvis ikke, skal vi vite at det ikke var han som slo oss, men at det skjedde ved en tilfeldighet.
And watch, if it goes up the road to its own territory, to Beth Shemesh, then He has done us this great evil; but if not, then we shall know that it was not His hand that struck us, but it happened to us by chance.
And see, if it goeth up by the way of his own coast to Bethshemesh, then he hath done us this great evil: but if not, then we shall know that it is not his hand that smote us: it was a chance that happened to us.
Se etter om den tar veien mot sitt eget land til Bet-Semes. Da har han gjort oss dette store onde. Men hvis ikke, vet vi at det ikke var hans hånd som rammet oss; det var en tilfeldighet som skjedde med oss."
Vokt på om den tar veien mot sin grense til Bet-Semes – da er det Han som har gjort denne store ulykken mot oss; hvis ikke, vil vi vite at det ikke var Hans hånd som har rammet oss, men at det var et uhell.
Dersom den drar mot Israel, til Bet-Semes, er det et tegn på at denne store ulykken var hans verk; men hvis ikke, vil vi vite at det ikke var hans gjerning, men bare tilfeldig.
And see;{H7200} if it goeth up{H5927} by the way{H1870} of its own border{H1366} to Beth-shemesh,{H1053} then he hath done{H6213} us this great{H1419} evil:{H7451} but if not, then we shall know{H3045} that it is not his hand{H3027} that smote{H5060} us; it was a chance{H4745} that happened to us.{H1961}
And see{H7200}{(H8804)}, if it goeth up{H5927}{(H8799)} by the way{H1870} of his own coast{H1366} to Bethshemesh{H1053}, then he hath done{H6213}{(H8804)} us this great{H1419} evil{H7451}: but if not, then we shall know{H3045}{(H8804)} that it is not his hand{H3027} that smote{H5060}{(H8804)} us: it was a chance{H4745} that happened to us{H1961}{(H8804)}.
And loke well: yf it go the waie of hir awne coaste BethSemes, the hath he done vs all this greate euell: Yf no, then shal ye knowe that his hande hath not touched vs, but yt it is happened vnto vs by chauce.
And take heede, if it goe vp by the way of his owne coast to Beth-shemesh, it is he that did vs this great euill: but if not, we shall know then, that it is not his hand that smote vs, but it was a chance that happened vs.
And if ye see that he go vp by the way of his owne coaste to Bethsames, then it is he that did vs this great euill: If no. we shall knowe then that it is not his hand that smote vs, but it was a chaunce that happened vs.
And see, if it goeth up by the way of his own coast to Bethshemesh, [then] he hath done us this great evil: but if not, then we shall know that [it is] not his hand [that] smote us: it [was] a chance [that] happened to us.
Behold; if it goes up by the way of its own border to Beth-shemesh, then he has done us this great evil: but if not, then we shall know that it is not his hand that struck us; it was a chance that happened to us."
and ye have seen, if the way of its own border it goeth up to Beth-Shemesh -- He hath done to us this great evil; and if not, then we have known that His hand hath not come against us; an accident it hath been to us.'
And see; if it goeth up by the way of its own border to Beth-shemesh, then he hath done us this great evil: but if not, then we shall know that it is not his hand that smote us; it was a chance that happened to us.
If it goes by the land of Israel to Beth-shemesh, then this great evil is his work; but if not, then we may be certain that the evil was not his doing, but was the working of chance.
Behold; if it goes up by the way of its own border to Beth Shemesh, then he has done us this great evil: but if not, then we shall know that it is not his hand that struck us; it was a chance that happened to us."
But keep an eye on it. If it should go up by the way of its own border to Beth Shemesh, then he has brought this great calamity on us. But if that is not the case, then we will know that it was not his hand that struck us; rather, it just happened to us by accident.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
10 Mennene gjorde slik. De tok to melkekuer og bandt dem til vognen, og stengte kalvene deres hjemme.
11 De plasserte Herrens ark på vognen, sammen med esken med gullmusene og bildene av deres svulster.
12 Kyrne gikk rett frem på veien mot Bet-Semes. De fulgte landeveien, mens de rautet, uten å vike til høyre eller venstre. Filisternes fyrster fulgte etter dem helt til grensen av Bet-Semes.
13 Folket i Bet-Semes holdt på å høste korn i dalen. Da de så opp og så arken, gledet de seg over den.
14 Vognen kom inn på Josvas mark i Bet-Semes og stanset der, der det var en stor stein. De hogde opp vognen og ofret kyrne som brennoffer til Herren.
15 Levittene tok ned Herrens ark og esken med gulle objektene og satte dem på den store steinen. Mennene i Bet-Semes ofret brennoffer og slaktet slaktoffer til Herren den dagen.
16 Da de fem filisters fyrster så det, vendte de tilbake til Ekron den samme dagen.
6 Hvorfor forherder dere hjertene deres, slik egypterne og Farao gjorde? Da han utførte store tegn blant dem, lot de ikke folket gå, så de kunne dra?
7 Ta nå og gjør i stand en ny vogn og to melkekuer som det ikke har vært åk på. Bind kuene til vognen, men ta kalvene deres inn hjemmet fra dem.
8 Ta Herrens ark og legg den på vognen, og legg de gylne smykkene, som dere gir ham som botsoffer, i en eske ved siden av, og send den bort, så den kan dra.
1 Herrens ark var i filisternes land i sju måneder.
2 Og filistrene kalte til seg prestene og spåmennene og sa: Hva skal vi gjøre med Herrens ark? Vis oss hvordan vi skal sende den tilbake til sitt sted.
3 De svarte: Hvis dere sender bort Israels Guds ark, må dere ikke sende den tom, men gi ham for enhver pris et botsoffer. Da skal dere bli helbredet, og det skal bli kjent hvorfor hans hånd ikke har blitt fjernet fra dere.
4 De spurte da: Hva skal vi gi som botsoffer til ham? De svarte: Fem gullsvulster og fem gullmus, etter antallet av filisternes fyrster, for samme plage rammet dere alle og deres fyrster.
6 Men Jehovas hånd var tung over folkene i Asdod, og han slo dem med svulster, både Asdod og omegn.
7 Da mennene i Asdod så hva som skjedde, sa de: Guds ark for Israel skal ikke bli hos oss, for hans hånd er tung mot oss og vår gud Dagon.
8 De sendte derfor bud og samlet alle filisternes fyrster og sa: Hva skal vi gjøre med Guds ark for Israel? De svarte: La Guds ark for Israel flyttes til Gat. Og de flyttet Guds ark til Gat.
9 Men etter at de hadde flyttet den, var Jehovas hånd mot byen og forårsaket en stor forvirring. Han slo byens folk, både små og store, og svulster brøt ut på dem.
10 Så sendte de Guds ark til Ekron. Da Guds ark kom til Ekron, ropte ekronittene: De har flyttet Guds ark for Israel til oss for å drepe oss og vårt folk.
11 De sendte bud og samlet alle filisternes fyrster og sa: Send bort Guds ark for Israel, og la den vende tilbake til sitt sted, så den ikke dreper oss og vårt folk. For en dødbringende forvirring hadde omfavnet hele byen; Guds hånd var svært tung der.
18 Og de gylne musene, etter antallet av alle filisternes byer som tilhørte de fem fyrster, både befestede byer og landsbyer, helt til den store steinen hvor de satte ned Herrens ark, som fortsatt er der i dag på Josvas mark i Bet-Semes.
19 Og han slo ned noen av mennene i Bet-Semes fordi de hadde sett i Herrens ark; han slo ned sytti menn av folket; og folket sørget fordi Herren hadde slått folket med et stort slag.
20 Og mennene i Bet-Semes sa: Hvem kan stå fremfor Herren, denne hellige Gud? Og til hvem skal han dra opp fra oss?
21 Og de sendte budbringere til innbyggerne i Kirjat-Jearim og sa: Filistrene har brakt tilbake Herrens ark; kom ned og hent den opp til dere.
3 Da folket kom tilbake til leiren, sa Israels eldste: "Hvorfor har Herren slått oss i dag foran filisterne? La oss hente Herrens paktsark fra Sjilo, slik at den kan komme blant oss og redde oss fra fiendens hånd."
6 Da de kom til Nakons treskeplass, rakte Ussa ut hånden mot Guds ark og holdt fast i den, for oksene snublet.
9 Da de kom til Kidons treskeplass, rakte Ussa ut hånden for å støtte arken, for oksene snublet.
10 Da ble Herrens vrede opptent mot Ussa, og han slo ham fordi han hadde rakt ut hånden mot arken, og der døde han for Guds åsyn.
12 Da ble det fortalt kong David: Herren har velsignet Obed-Edoms hus og alt som tilhører ham på grunn av Guds ark. Da dro David og førte Guds ark opp fra Obed-Edoms hus til Davids by med glede.
13 Da de som bar Herrens ark hadde gått seks skritt, ofret han en okse og en gjøkalv.
32 Om du blir med oss, skal det skje at det gode Herren gjør mot oss, det samme skal vi gjøre mot deg.
3 La oss hente Guds ark tilbake til oss, for i Sauls dager søkte vi ikke den.»
2 David sto opp og dro med hele folket som var med ham, fra Baale-Juda, for å hente Guds ark derfra, som er kalt ved navnet, Herrens, hærskarenes Herre, som troner over kjerubene.
3 De satte Guds ark på en ny vogn og førte den ut fra Abinadabs hus som var på haugen. Ussa og Ahjo, Abinadabs sønner, kjørte den nye vognen.
4 De førte den ut av Abinadabs hus, som var på haugen, med Guds ark, og Ahjo gikk foran arken.
9 David ble redd for Herren den dagen og sa: Hvordan skal Herrens ark kunne komme til meg?
10 David ville ikke føre Herrens ark inn til seg i Davids by, men førte den i stedet til Obed-Edoms hus, gittitten.
9 Hvis de sier til oss: Vent til vi kommer ned til dere; da vil vi stå stille på vår plass og ikke gå opp til dem.
10 Men hvis de sier: Kom opp til oss; da vil vi gå opp, for Herren har gitt dem i vår hånd. Dette skal være tegnet for oss.
1 Filisterne hadde tatt Guds ark og brakt den fra Eben-Eser til Asdod.
2 Filisterne tok Guds ark og førte den inn i Dagons tempel og satte den ved siden av Dagon.
6 Da filisterne hørte jubelropet, spurte de: "Hva betyr denne store jubeltonen i hebreernes leir?" Og de fikk vite at Herrens ark var kommet til leiren.
7 Filisterne ble redde og sa: "Gud er kommet til leiren! Ve oss! For slike ting har aldri skjedd før.
8 Ve oss! Hvem skal redde oss fra disse mektige guders hånd? Dette er de gudene som slo egypterne med all slags plager i ørkenen.
7 De satte Guds ark på en ny vogn, og førte den ut fra Abinadabs hus. Ussa og Ahjo styrte vognen.
5 Da sa de til ham: Spør Gud for oss, slik at vi kan få vite om veien vi går på skal lykkes.
3 og de befalte folket: Når dere ser paktsarken til Herren deres Gud, båret av prestene, levittene, skal dere bryte opp fra deres sted og følge etter den.
9 Men nå er dette hva vi skal gjøre med Gibea: Vi skal gå opp mot den ved lodd.
23 Hvis vi har bygget oss et alter for å vende oss bort fra å følge Herren, eller for å gi brennoffer eller matoffer, eller for å gi fredsoffer på det, la Herren selv kreve det av oss.
26 Og da Gud hjalp levittene som bar Herrens paktsark, ofret de sju okser og sju værer.