4 Mosebok 10:31

Norsk oversettelse av ASV1901

Da sa han: Forlat oss ikke, jeg ber deg, siden du vet hvordan vi skal slå leir i ørkenen, og du kan være som øyne for oss.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Job 29:15 : 15 Jeg var øyne for de blinde, og føtter var jeg for de halte.
  • Sal 32:8 : 8 Jeg vil lære deg og vise deg den vei du skal gå; jeg vil gi deg råd med mitt øye på deg.
  • 1 Kor 12:14-21 : 14 For kroppen er ikke én lem, men mange. 15 Om foten sier: Fordi jeg ikke er hånden, hører jeg ikke med til kroppen, så er den likevel en del av kroppen. 16 Og om øret sier: Fordi jeg ikke er øyet, hører jeg ikke med til kroppen, så er det likevel en del av kroppen. 17 Om hele kroppen var øye, hvor ble det da av hørselen? Hvis hele var hørsel, hvor ble det da av luktesansen? 18 Men nå har Gud plassert lemmene, hver enkelt av dem, i kroppen slik som han ville. 19 Hvis alle var én lem, hvor ble det da av kroppen? 20 Men nå er det mange lemmer, men én kropp. 21 Øyet kan ikke si til hånden: Jeg trenger deg ikke. Eller hodet til føttene: Jeg trenger dere ikke.
  • Gal 6:2 : 2 Bær hverandres byrder, og oppfyll slik Kristi lov.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 32Om du blir med oss, skal det skje at det gode Herren gjør mot oss, det samme skal vi gjøre mot deg.

  • 78%

    29Moses sa til Hobab, sønn av Reuel, midjanitten, svigerfaren til Moses: Vi er på reise til det stedet Herren har sagt at han vil gi oss. Kom med oss, så vil vi gjøre deg godt; for Herren har talt godt om Israel.

    30Men han svarte ham: Jeg vil ikke gå; jeg vil dra tilbake til mitt eget land og min slekt.

  • 78%

    13Så jeg ber deg, hvis jeg har funnet nåde for dine øyne, vis meg dine veier, så jeg kan kjenne deg og fortsette å finne nåde for dine øyne. Tenk også på at dette folket er ditt folk.

    14Og han sa: Mitt nærvær skal gå med deg, og jeg vil gi deg hvile.

    15Da sa han til ham: Hvis ditt nærvær ikke går med oss, så før oss ikke opp herfra.

    16For hvordan skal det bli kjent at jeg har funnet nåde i dine øyne, jeg og ditt folk? Er det ikke ved at du går med oss, slik at vi skilles ut, jeg og ditt folk, fra alle folkene på jorden?

  • 12Esau sa, La oss dra videre sammen, så skal jeg lede veien for deg.

  • 17La oss få gå gjennom ditt land. Vi skal ikke gå gjennom åker eller vingård, og vi skal ikke drikke vannet fra brønnen. Vi skal gå langs kongens vei; vi skal ikke vende oss til høyre eller venstre, til vi har passert grensen din.»

  • 57Måtte Herren vår Gud være med oss, som han var med våre fedre; la ham ikke forlate oss eller svikte oss,

  • 15Og se, jeg er med deg, og vil bevare deg overalt hvor du går, og vil føre deg tilbake til dette landet. Jeg vil ikke forlate deg før jeg har gjort det jeg har lovet deg.

  • 10Og han sa til dem: Måtte Herren være med dere, slik jeg lar dere gå med de små. Se dere til, det er fare foran dere.

  • 74%

    17Da sa han til ham: Hvis jeg har funnet nåde i dine øyne, så gi meg et tegn på at det er du som taler med meg.

    18Dra ikke herfra før jeg kommer tilbake til deg og tar med min gave og legger den foran deg. Og han svarte: Jeg skal bli til du kommer tilbake.

  • 26Våre dyr skal også gå med oss, ikke en klauv skal bli igjen, for av dem må vi ta til å tjene Herren vår Gud, og vi vet ikke hva vi skal ofre til Herren før vi kommer dit.

  • 33som gikk foran dere på veien, for å se etter et sted å sette opp teltene deres, om natten i ild for å vise dere veien dere skulle gå, og i skyen om dagen.

  • 3Og han sa: Herre, hvis jeg nå har funnet nåde i dine øyne, så gå ikke forbi din tjener.

  • 73%

    14La min herre derfor dra foran sin tjener, så vil jeg lede flokken langsomt, etter farten til buskapen og barna, til jeg når min herre i Seir.

    15Esau sa, La meg da etterlate noen av mine folk hos deg. Jakob svarte, Hvorfor skulle det være nødvendig? La meg finne nåde i din øyne, min herre.

  • 9Er ikke hele landet foran deg? Skill deg fra meg, om du vil gå til venstre, vil jeg gå til høyre, eller om du vil gå til høyre, vil jeg gå til venstre.

  • 8Og Herren, det er han som går foran deg; han vil være med deg. Han vil ikke svikte deg eller forlate deg. Frykt ikke og bli ikke motløs.

  • 14Enda har du ikke ført oss til et land som flyter av melk og honning, eller gitt oss arv av marker og vingårder. Vil du rive ut øynene på disse mennene? Vi kommer ikke.

  • 3at Herren din Gud må vise oss veien vi skal gå, og hva vi skal gjøre.

  • 15For hvis dere vender dere bort fra ham, vil han igjen etterlate dem i ørkenen, og dere vil ødelegge hele dette folket.

  • 10Han fant ham i et ørkenland, og i det øde, hylende ødemark; han omsluttet ham, han tok vare på ham, han bevarte ham som sin øyesten.

  • 16(For dere vet hvordan vi bodde i landet Egypt, og hvordan vi gikk gjennom midten av nasjonene som dere har passert,

  • 31og i ørkenen, hvor du så at Herren din Gud bar deg, som en mann bærer sin sønn, på hele den veien dere gikk, til dere kom til dette stedet.

  • 27Han sa: Lovet være Herren, min herre Abrahams Gud, som ikke har forlatt sin godhet og sin sannferdighet mot min herre. For meg har Herren ledet på veien til min herres brors hus.

  • 9Han sa: Herre, om jeg har funnet nåde for dine øyne, så la Herren være midt iblant oss. For dette er et stivnakker folk; tilgi vår misgjerning og vår synd, og ta oss til din eiendom.

  • 72%

    28De svarte: Vi har tydelig sett at Herren er med deg, derfor sa vi: La det være en edsfest mellom oss, mellom oss og deg, og la oss inngå en pakt med deg,

    29at du ikke skal gjøre oss noe ondt, slik vi ikke har rørt deg og bare gjort godt mot deg og sendt deg bort i fred. Nå er du velsignet av Herren.

  • 19Så dro vi fra Horeb og gikk gjennom hele den store og fryktinngytende ørkenen som dere så, på vei til amorittenes fjellområde, slik Herren vår Gud befalte oss; og vi kom til Kadesj-Barnea.

  • 20Du kom jo bare i går, og i dag skal jeg få deg til å flakke omkring med oss? Når jeg selv må gå hvor jeg kan, vend tilbake og ta dine brødre med deg; måtte barmhjertighet og sannhet være med deg."

  • 28så landet hvorfra du førte oss ut ikke sier: 'Fordi Herren ikke var i stand til å føre dem inn i landet som han lovte dem, og fordi han hatet dem, har han ført dem ut for å drepe dem i ørkenen.'

  • 22Og vi sa til min herre: Gutten kan ikke forlate sin far; for hvis han forlater sin far, vil hans far dø.

  • 12«Var det ikke det vi sa til deg i Egypt, 'La oss være, så vi kan tjene egypterne'? For det hadde vært bedre for oss å tjene egypterne enn å dø i ødemarken.»

  • 5Da sa de til ham: Spør Gud for oss, slik at vi kan få vite om veien vi går på skal lykkes.

  • 5Ingen skal kunne stå imot deg alle dine levedager. Som jeg var med Moses, slik vil jeg være med deg; jeg svikter deg ikke og forlater deg ikke.

  • 9Hvorfor skulle du være som en forskrekket mann, som en helt som ikke kan redde? Likevel er du, Herre, midt iblant oss, og vi er kalt med ditt navn; forlat oss ikke.

  • 3Hvorfor fører Herren oss til dette landet for å dø for sverd? Våre koner og små barn vil bli bytte. Ville det ikke vært bedre for oss å vende tilbake til Egypt?

  • 9Hvis de sier til oss: Vent til vi kommer ned til dere; da vil vi stå stille på vår plass og ikke gå opp til dem.

  • 19forlot du dem likevel ikke i ørkenen. Skystøtten vek ikke fra dem om dagen for å lede dem på veien, og ildstøtten om natten for å lyse for dem, slik at de kunne gå på veien de skulle gå.

  • 5De sa: Hvis vi har funnet nåde for dine øyne, la dette landet bli gitt til dine tjenere til eiendom; før oss ikke over Jordan.

  • 22Dere kom alle til meg og sa: La oss sende menn foran oss, så de kan utforske landet for oss og bringe tilbake til oss ord om veien vi må gå opp, og om byene vi skal komme til.

  • 17for Herren vår Gud er den som førte oss og fedrene våre opp fra Egypt, fra trellehuset, og som gjorde de store tegnene for øynene våre, og bevarte oss på hele veien vi gikk, og blant alle folkene vi gikk forbi.

  • 27Vi vil gå tre dagsreiser ut i ørkenen og ofre til Herren vår Gud, som han befaler oss.

  • 27La meg passere gjennom landet ditt: Jeg vil gå langs hovedveien, jeg vil ikke svinge verken til høyre eller venstre.