Nehemja 9:19

Norsk oversettelse av ASV1901

forlot du dem likevel ikke i ørkenen. Skystøtten vek ikke fra dem om dagen for å lede dem på veien, og ildstøtten om natten for å lyse for dem, slik at de kunne gå på veien de skulle gå.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

  • Norsk KJV Aug 2025

    likevel, i din store barmhjertighet, forlot du dem ikke i ørkenen. Skystøtten vek ikke fra dem om dagen for å lede dem på veien, og ildstøtten ikke om natten for å lyse for dem og vise dem veien de skulle gå.

  • Norsk lingvistic Aug 2025

    forlot du dem ikke i ørkenen i din store barmhjertighet. Skystøtten vek ikke fra dem om dagen for å lede dem på veien, og ildstøtten om natten for å lyse for dem og vise veien de skulle gå.

  • Norsk lingvistic Aug 2025 (lang sys-tekst)

    forlot du dem ikke i ørkenen i din store barmhjertighet. Skystøtten vek ikke fra dem om dagen for å lede dem på veien, og ildstøtten om natten for å lyse for dem på veien de skulle gå.

  • GT, oversatt fra Hebraisk

    Du forlot dem likevel ikke i ørkenen i din store barmhjertighet. Skystøtten vek ikke fra dem om dagen, men ledet dem på veien, og ildstøtten vek ikke fra dem om natten, men lyste for dem på veien de skulle gå.

  • Moderne oversettelse av Bibelen fra 1611 KJV med hebraisk kontekst

    I din store barmhjertighet forlot du dem likevel ikke i ørkenen. Skystøtten vendte ikke bort fra dem om dagen for å lede dem på veien, heller ikke ildstøtten om natten for å lyse opp veien de skulle gå.

  • Norsk King James

    Likevel forlot du dem ikke i din store barmhjertighet i ørkenen; sky-søylen forlot dem ikke om dagen for å lede dem på veien; heller ikke ildsøylene om natten for å lyse for dem og vise dem veien de skulle gå.

  • Modernisert Norsk Bibel 1866

    Du forlot dem ikke i ørkenen på grunn av din store barmhjertighet. Skystøtten forlot dem ikke om dagen for å lede dem på veien, og ildstøtten ikke om natten for å lyse for dem på veien de skulle gå.

  • Oversettelse av hebraiske Bibeltekster til moderne norsk bokmål

    forlot du dem ikke i ørkenen, i din store barmhjertighet. Skystøtten vegret seg ikke fra å lede dem om dagen, og ildstøtten om natten for å opplyse dem på veien de skulle vandre.

  • Bibelen: En Moderne Oversettelse av King James Version 1611

    forlot du dem likevel ikke i ørkenen i din store nåde: skysøylen vek ikke fra dem om dagen for å lede dem på veien, og heller ikke ildsøylen om natten for å gi dem lys og veien de skulle gå.

  • o3-mini KJV Norsk

    Likevel, på grunn av din mange barmhjertighet forlot du dem ikke i ørkenen; skyens søyle forlot dem ikke om dagen for å lede dem, og ildsøylens lys forlot dem ikke om natten, slik at de kunne se hvilken vei de skulle gå.

  • En Moderne Oversettelse av King James Version 1611 (mar 2025)

    forlot du dem likevel ikke i ørkenen i din store nåde: skysøylen vek ikke fra dem om dagen for å lede dem på veien, og heller ikke ildsøylen om natten for å gi dem lys og veien de skulle gå.

  • Lingvistisk bibeloversettelse fra grunntekst

    overga du dem ikke i ørkenen på grunn av din store barmhjertighet. Skystøtten vek ikke fra dem om dagen for å lede dem på veien, og ildstøtten var om natten for å lyse dem veien de skulle ta.

  • Linguistic Bible Translation from Source Texts

    You, in Your great mercy, did not abandon them in the wilderness. During the day, the pillar of cloud did not depart to guide them on their way, nor did the pillar of fire by night to give them light for the path they should take.

  • GT, oversatt fra hebraisk Aug2024

    Likevel forlot du dem ikke i ørkenen, på grunn av din store barmhjertighet. Skystøtten vek ikke fra dem om dagen for å lede dem på veien, og ildstøtten om natten for å lyse opp for dem den veien de skulle gå.

  • Original Norsk Bibel 1866

    Og du, du forlod dem ikke i Ørken efter dine mange Barmhjertigheder; den Skystøtte veg ikke fra dem om Dagen at lede dem paa Veien, eller Ildstøtten om Natten at lyse for dem paa Veien, som de skulde gaae paa.

  • King James Version 1769 (Standard Version)

    Yet thou in thy manifold mercies forsookest them not in the wilderss: the pillar of the cloud departed not from them by day, to lead them in the way; ither the pillar of fire by night, to shew them light, and the way wherein they should go.

  • KJV 1769 norsk

    forlot du dem likevel ikke i ørkenen i din store miskunn. Skyssøylen vek ikke fra dem om dagen for å lede dem på veien, ei heller ildsøylen om natten for å gi dem lys og vise dem veien de skulle gå.

  • KJV1611 – Modern English

    Yet in Your overwhelming mercies, You did not forsake them in the wilderness; the pillar of cloud did not depart from them by day to lead them on the way, nor the pillar of fire by night to show them light and the way they should go.

  • King James Version 1611 (Original)

    Yet thou in thy manifold mercies forsookest them not in the wilderness: the pillar of the cloud departed not from them by day, to lead them in the way; neither the pillar of fire by night, to shew them light, and the way wherein they should go.

  • Norsk oversettelse av Webster

    Likevel i din store barmhjertighet forlot du dem ikke i ørkenen. Skystøtten vegret seg ikke å lede dem om dagen, ei heller ildstøtten om natten, for å lyse opp veien de skulle gå.

  • Norsk oversettelse av Youngs Literal Translation

    forlot Du dem ikke i ørkenen i Din store barmhjertighet. Skystøtten vek ikke fra dem om dagen for å lede dem på veien, heller ikke ildstøtten om natten for å lyse for dem på veien de skulle gå.

  • Norsk oversettelse av BBE

    forlot du dem ikke i din store barmhjertighet, selv i ørkenen. Skystøtten sviktet ikke, men ledet dem om dagen, og ildstøtten om natten, for å gi dem lys og vise veien de skulle gå.

  • American Standard Version with Strong's Numbers

    yet thou in thy manifold mercies forsookest them not in the wilderness: the pillar of cloud departed not from over them by day, to lead them in the way; neither the pillar of fire by night, to show them light, and the way wherein they should go.

  • King James Version with Strong's Numbers

    Yet thou in thy manifold mercies forsookest them not in the wilderness: the pillar of the cloud departed not from them by day, to lead them in the way; neither the pillar of fire by night, to shew them light, and the way wherein they should go.

  • Coverdale Bible (1535)

    yet forsokest thou them not in the wyldernes, acordinge to thy greate mercy. And ye cloudy piler departed not from them on ye dayetyme to lede them the waye, nether the piler of fyre in the night season, to shewe them lighte in the waye that they wente.

  • Geneva Bible (1560)

    Yet thou for thy great mercies forsookest them not in the wildernesse: the pillar of the cloude departed not from them by day to leade them the way, neither the pillar of fire by night, to shew them light, and the way whereby they should goe.

  • Bishops' Bible (1568)

    Yet forsookest thou them not in the wildernesse, according to thy great mercies: And the cloudy piller departed not from them on the day time to leade the the way, neither the piller of fire in the night season, to shewe them light in the way by which they should go.

  • Authorized King James Version (1611)

    Yet thou in thy manifold mercies forsookest them not in the wilderness: the pillar of the cloud departed not from them by day, to lead them in the way; neither the pillar of fire by night, to shew them light, and the way wherein they should go.

  • Webster's Bible (1833)

    yet you in your manifold mercies didn't forsake them in the wilderness: the pillar of cloud didn't depart from over them by day, to lead them in the way; neither the pillar of fire by night, to show them light, and the way in which they should go.

  • Young's Literal Translation (1862/1898)

    and Thou, in Thine abundant mercies, hast not forsaken them in the wilderness -- the pillar of the cloud hath not turned aside from off them by day, to lead them in the way, and the pillar of the fire by night, to give light to them and the way in which they go.

  • American Standard Version (1901)

    yet thou in thy manifold mercies forsookest them not in the wilderness: the pillar of cloud departed not from over them by day, to lead them in the way; neither the pillar of fire by night, to show them light, and the way wherein they should go.

  • Bible in Basic English (1941)

    Even then, in your great mercy, you did not give them up in the waste land: the pillar of cloud still went before them by day, guiding them on their way, and the pillar of fire by night, to give them light, and make clear the way they were to go.

  • World English Bible (2000)

    yet you in your manifold mercies didn't forsake them in the wilderness: the pillar of cloud didn't depart from over them by day, to lead them in the way; neither the pillar of fire by night, to show them light, and the way in which they should go.

  • NET Bible® (New English Translation)

    “Due to your great compassion you did not abandon them in the wilderness. The pillar of cloud did not stop guiding them in the path by day, nor did the pillar of fire stop illuminating for them by night the path on which they should travel.

Henviste vers

  • Neh 9:12 : 12 Du ledet dem med en skystøtte om dagen og en ildstøtte om natten for å gi dem lys på veien de skulle gå.
  • Neh 9:27 : 27 Derfor overga du dem i hendene på fiendene deres, som plaget dem. Men i nødens tid, når de ropte til deg, hørte du dem fra himmelen og ifølge din store barmhjertighet ga du dem frelsere som frelste dem fra fiendenes hånd.
  • Sal 106:45 : 45 Han husket sin pakt med dem og angret etter sin store miskunn.
  • Jes 4:5-6 : 5 Og Herren vil skape over hele Sions fjell og over forsamlingene der, en sky og røyk om dagen, og strålingen fra en flammende ild om natten; for over all herligheten skal det være en beskyttelse. 6 Og det skal være et telt som gir skygge på dagen mot heten, og som skal være en tilflukt og et ly mot storm og regn.
  • Jes 44:21 : 21 Husk disse ting, Jakob, og Israel; for du er min tjener. Jeg har formet deg; du er min tjener. Israel, du skal ikke bli glemt av meg.
  • Klag 3:22 : 22 Det er på grunn av Herrens miskunnhet at vi ikke er fortært, fordi hans medfølelse tar aldri slutt.
  • Esek 20:14 : 14 Men jeg handlet for mitt navns skyld, for at det ikke skulle bli vanhelliget i hedningenes øyne, i hvis øyne jeg hadde ført dem ut.
  • Esek 20:22 : 22 Likevel grep jeg inn og holdt tilbake min hånd, og jeg handlet for mitt navns skyld, for at det ikke skulle bli vanhelliget i hedningenes øyne, i hvis øyne jeg hadde ført dem ut.
  • Dan 9:9 : 9 Hos Herren vår Gud finnes barmhjertighet og tilgivelse; for vi har gjort opprør mot ham.
  • Dan 9:18 : 18 Å, min Gud, vend ditt øre mot oss og hør; åpne dine øyne og se våre ødeleggelser og byen som er kalt ved ditt navn: for vi fremfører ikke våre bønnfallinger for vår rettferdighets skyld, men for din store barmhjertighets skyld.
  • Mal 3:6 : 6 For jeg, Herren, forandrer meg ikke, og derfor har dere, Jakobs barn, ikke blitt fortært.
  • 1 Kor 10:1-2 : 1 For jeg vil ikke, brødre, at dere skal være uvitende om at alle våre fedre var under skyen, og alle gikk gjennom havet; 2 og alle ble døpt til Moses i skyen og i havet;
  • Neh 9:31 : 31 Men i din store barmhjertighet gjorde du ikke fullstendig ende på dem, og du forlot dem ikke, for du er en nådig og barmhjertig Gud.
  • Sal 106:7-8 : 7 Våre fedre skjønte ikke dine under i Egypt; de husket ikke din store miskunn, men gjorde opprør ved havet, ved Rødehavet. 8 Likevel reddet han dem for sitt navns skyld, for å gjøre sin mektige kraft kjent.
  • 2 Mos 13:21-22 : 21 Og Herren gikk foran dem om dagen i en skystøtte, for å lede dem på veien, og om natten i en ildstøtte for å gi dem lys, så de kunne gå både dag og natt: 22 skystøtten vek ikke fra folket om dagen, og ildstøtten ikke om natten.
  • 2 Mos 40:38 : 38 For Herrens sky var over tabernaklet om dagen, og det var ild i den om natten, for alle Israels barns øyne, under alle deres reiser.
  • 4 Mos 9:15-22 : 15 Og på den dagen teltet ble reist, dekket skyen teltet, altså vitnesbyrdets telt: og om kvelden var det som ild på teltet, til morgenen. 16 Slik var det alltid: skyen dekket det, og som ild om natten. 17 Og hver gang skyen ble løftet fra teltet, dro Israels barn videre; og der skyen ble, der slo Israels barn leir. 18 Etter Herrens befaling dro Israels barn videre, og etter Herrens befaling slo de leir: så lenge skyen hvilte over teltet, ble de værende i leiren. 19 Og når skyen var mange dager over teltet, holdt Israels barn Herrens befaling og dro ikke videre. 20 Og noen ganger var skyen bare noen få dager over teltet; etter Herrens befaling ble de værende, og etter Herrens befaling dro de videre. 21 Og noen ganger var skyen der fra kveld til morgen; og når skyen ble løftet om morgenen, dro de videre: eller om den ble værende dag og natt, når skyen ble løftet, dro de videre. 22 Enten det var to dager, en måned eller et år, så lenge skyen hvilte over teltet, og den ble der, ble Israels barn værende i leiren, og dro ikke videre; men når den ble løftet, dro de videre.
  • 4 Mos 14:14 : 14 Og de vil si det til innbyggerne i dette landet. De har hørt at du, Herre, er midt iblant dette folket; for du, Herre, har vist deg ansikt til ansikt, og din sky står over dem, og du går foran dem i en skystøtte om dagen og i en ildstøtte om natten.
  • 1 Sam 12:22 : 22 For Herren vil ikke forlate sitt folk for sitt store navns skyld, fordi det har behaget Herren å gjøre dere til sitt folk.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 87%

    11Du delte havet foran dem, så de gikk gjennom sjøens midte på tørr grunn; og de som forfulgte dem kastet du i dypet som en stein i de veldige vannene.

    12Du ledet dem med en skystøtte om dagen og en ildstøtte om natten for å gi dem lys på veien de skulle gå.

  • 82%

    20Du ga dem også din gode ånd til å lære dem, og du holdt ikke mannat unna munnen deres, og du ga dem vann for deres tørst.

    21I førti år oppholdt du dem i ørkenen, og de manglet ingenting; klærne deres ble ikke utslitt, og føttene deres hovnet ikke.

  • 81%

    21Og Herren gikk foran dem om dagen i en skystøtte, for å lede dem på veien, og om natten i en ildstøtte for å gi dem lys, så de kunne gå både dag og natt:

    22skystøtten vek ikke fra folket om dagen, og ildstøtten ikke om natten.

  • 79%

    15Du ga dem brød fra himmelen når de var sultne, og vann fra klippen når de var tørste, og sa at de skulle dra inn og ta landet som du hadde sverget å gi dem.

    16Men de og våre fedre handlet hovmodig, gjorde seg harde i nakken og ville ikke høre på dine bud.

    17De nektet å adlyde, og de husket ikke de undrene du gjorde blant dem. De gjorde seg harde i nakken og utpekte en leder for å vende tilbake til trelldommen. Men du er en Gud som er klar til å tilgi, nådig og barmhjertig, sent til vrede og rik på kjærlighet, og forlot dem ikke.

    18Ja, selv da de hadde laget seg en støpt kalv og sa: Dette er din Gud som førte deg opp fra Egypt, og de gjorde store provokasjoner,

  • 79%

    31og i ørkenen, hvor du så at Herren din Gud bar deg, som en mann bærer sin sønn, på hele den veien dere gikk, til dere kom til dette stedet.

    32Likevel trodde dere ikke på Herren deres Gud,

    33som gikk foran dere på veien, for å se etter et sted å sette opp teltene deres, om natten i ild for å vise dere veien dere skulle gå, og i skyen om dagen.

  • 14Om dagen ledet han dem med en sky, og hele natten med lys av ild.

  • 77%

    30Likevel holdt du ut med dem i mange år og vitnet mot dem ved din ånd gjennom dine profeter, men de ville ikke høre, så du ga dem i hendene på folkeslagene.

    31Men i din store barmhjertighet gjorde du ikke fullstendig ende på dem, og du forlot dem ikke, for du er en nådig og barmhjertig Gud.

  • 76%

    15Og på den dagen teltet ble reist, dekket skyen teltet, altså vitnesbyrdets telt: og om kvelden var det som ild på teltet, til morgenen.

    16Slik var det alltid: skyen dekket det, og som ild om natten.

    17Og hver gang skyen ble løftet fra teltet, dro Israels barn videre; og der skyen ble, der slo Israels barn leir.

    18Etter Herrens befaling dro Israels barn videre, og etter Herrens befaling slo de leir: så lenge skyen hvilte over teltet, ble de værende i leiren.

    19Og når skyen var mange dager over teltet, holdt Israels barn Herrens befaling og dro ikke videre.

    20Og noen ganger var skyen bare noen få dager over teltet; etter Herrens befaling ble de værende, og etter Herrens befaling dro de videre.

    21Og noen ganger var skyen der fra kveld til morgen; og når skyen ble løftet om morgenen, dro de videre: eller om den ble værende dag og natt, når skyen ble løftet, dro de videre.

    22Enten det var to dager, en måned eller et år, så lenge skyen hvilte over teltet, og den ble der, ble Israels barn værende i leiren, og dro ikke videre; men når den ble løftet, dro de videre.

  • 14Og de vil si det til innbyggerne i dette landet. De har hørt at du, Herre, er midt iblant dette folket; for du, Herre, har vist deg ansikt til ansikt, og din sky står over dem, og du går foran dem i en skystøtte om dagen og i en ildstøtte om natten.

  • 75%

    19Og Guds engel, som gikk foran Israels leir, flyttet seg og gikk bak dem. Og skystøtten foran dem flyttet seg og stod bak dem,

    20og den kom mellom egypternes leir og Israels leir. Skyen var der med mørke, men ga lys om natten. Så den ene kom ikke nær den andre hele natten.

  • 74%

    36Og når skyen løftet seg fra tabernaklet, dro Israels barn videre på sine reiser;

    37men hvis skyen ikke løftet seg, dro de ikke videre før den dagen den løftet seg.

    38For Herrens sky var over tabernaklet om dagen, og det var ild i den om natten, for alle Israels barns øyne, under alle deres reiser.

  • 74%

    27Derfor overga du dem i hendene på fiendene deres, som plaget dem. Men i nødens tid, når de ropte til deg, hørte du dem fra himmelen og ifølge din store barmhjertighet ga du dem frelsere som frelste dem fra fiendenes hånd.

    28Men da de hadde fått ro, gjorde de igjen det som var ondt foran deg. Derfor overlot du dem i fiendenes hender, så de hersket over dem. Men når de vendte om og ropte til deg, hørte du dem fra himmelen og befridde dem mange ganger etter din barmhjertighet.

  • 6De sa heller ikke: Hvor er Herren, som førte oss ut av landet Egypt, som ledet oss gjennom ørkenen, gjennom et land av ødemarker og avgrunner, gjennom et land av tørke og dødsskygge, gjennom et land ingen reiste gjennom eller bodde i?

  • 39Han bredte ut en sky til deksel, Og ild til å gi lys om natten.

  • 13I din kjærlighet har du ledet folket du har frikjøpt: du har ledet dem med din styrke til din hellige bolig.

  • 34Herrens sky var over dem om dagen når de dro fram fra leiren.

  • 17Likevel sparte jeg dem, og jeg gjorde ikke ende på dem, og jeg gjorde ikke fullstendig brodd på dem i ørkenen.

  • 7Husk, og glem ikke, hvordan du har gjort Herren din Gud vred i ørkenen: Fra den dag du dro ut av Egyptens land til dere kom til dette stedet, har dere vært gjenstridige mot Herren.

  • 15Han som ledet deg gjennom den store og fryktelige ørkenen med ildslanger og skorpioner, et tørt land uten vann, som hentet vann for deg fra klippe som flint,

  • 28så landet hvorfra du førte oss ut ikke sier: 'Fordi Herren ikke var i stand til å føre dem inn i landet som han lovte dem, og fordi han hatet dem, har han ført dem ut for å drepe dem i ørkenen.'

  • 15For hvis dere vender dere bort fra ham, vil han igjen etterlate dem i ørkenen, og dere vil ødelegge hele dette folket.

  • 19Din vei var i havet, og dine stier i de store vann, og dine fotspor ble ikke kjent.

  • 17Og det skjedde, da Farao lot folket gå, at Gud ikke ledet dem gjennom filisternes land, selv om det var nært; for Gud sa, for at folket ikke skal angre når de ser krig, og vende tilbake til Egypt:

  • 31Da sa han: Forlat oss ikke, jeg ber deg, siden du vet hvordan vi skal slå leir i ørkenen, og du kan være som øyne for oss.

  • 5Og jeg har ledet dere i førti år i ørkenen: klærne deres ble ikke slitt av dere, og skoene ble ikke slitt på føttene.

  • 2Og du skal huske hele veien som Herren din Gud har ledet deg disse førti årene i ørkenen, for å ydmyke deg, prøve deg, for å vite hva som var i ditt hjerte, om du ville holde hans bud eller ikke.

  • 22Og ved Tabera, og ved Massa, og ved Kibrot-Hattava gjorde dere Herren sint.

  • 70%

    7Han talte til dem i skystøtten; de holdt hans vitnesbyrd og loven han ga dem.

    8Du svarte dem, Herre vår Gud; du var en Gud som tilgav dem, selv om du tok hevn over deres gjerninger.

  • 38Men han, som er barmhjertig, tilga deres skyld og ødela dem ikke; mange ganger vendte han bort sin vrede, og vekket ikke all sin harme.