Salmenes bok 99:7
Han talte til dem i skystøtten; de holdt hans vitnesbyrd og loven han ga dem.
Han talte til dem i skystøtten; de holdt hans vitnesbyrd og loven han ga dem.
Han talte til dem fra skystøtten; de holdt hans vitnesbyrd og den forskriften han ga dem.
I en skystøtte talte han til dem; de holdt hans lovbud og den forskrift han ga dem.
I en skysøyle talte han til dem; de holdt hans vitnesbyrd og det påbudet han ga dem.
Han talte til dem fra skyen; de bevarte hans bud og de lover han ga dem.
Han talte til dem i skyens søyle; de holdt hans vitnesbyrd og den lov han gav dem.
Han talte til dem i skyens søyle; de holdt fast på hans vitnesbyrd og de forskriftene han ga dem.
Han talte til dem fra skystøtten; de holdt hans bud og forskriften han gav dem.
I skystøtten talte han til dem; de holdt hans forskrifter og loven han ga dem.
Han talte til dem i den søyle av sky; de holdt hans vitnesbyrd og forskriften han ga dem.
Han talte til dem gjennom den skyerike søylen; de holdt fast ved hans vitnesbyrd og de forskrifter han gav dem.
Han talte til dem i den søyle av sky; de holdt hans vitnesbyrd og forskriften han ga dem.
Han talte til dem fra skyens søyle; de holdt hans vitnesbyrd og de lovene han ga dem.
He spoke to them in a pillar of cloud; they kept His testimonies and the statutes He gave them.
I en skystøtte talte han til dem; de holdt hans vitnesbyrd og loven han ga dem.
Han talede til dem udi en Skystøtte; de holdt hans Vidnesbyrd og den Skik, som han gav dem.
He spake unto them in the cloudy pillar: they kept his testimonies, and the ordinance that he gave them.
Han talte til dem fra skyens søyle; de holdt hans vitnesbyrd og forskriften han gav dem.
He spoke to them in the cloudy pillar: they kept his testimonies, and the ordinance that he gave them.
He spake unto them in the cloudy pillar: they kept his testimonies, and the ordinance that he gave them.
Han talte til dem i skystøtten. De holdt hans vitnesbyrd, loven han ga dem.
I en skystøtte talte Han til dem, de holdt Hans vitnesbyrd, og de budene Han ga dem.
Hans røst kom til dem fra skystøtten; de holdt hans vitnesbyrd og loven han ga dem.
He spake unto them in the pillar of cloud: They kept his testimonies, And the statute that he gave them.
He spake unto them in the cloudy pillar: they kept his testimonies, and the ordinance that he gave them.
He spake vnto the out of the cloudy piler, for they kepte his testimonies, & the lawe that he gaue them.
Hee spake vnto them in the cloudie pillar: they kept his testimonies, and the Lawe that he gaue them.
He spake vnto them out of the cloudy pyller: for they kept his testimonies, and the lawe that he gaue them.
He spake unto them in the cloudy pillar: they kept his testimonies, and the ordinance [that] he gave them.
He spoke to them in the pillar of cloud. They kept his testimonies, The statute that he gave them.
In a pillar of cloud He speaketh unto them, They have kept His testimonies, And the statute He hath given to them.
He spake unto them in the pillar of cloud: They kept his testimonies, And the statute that he gave them.
His voice came to them from the pillar of cloud; they kept his witness, and the law which he gave them.
He spoke to them in the pillar of cloud. They kept his testimonies, the statute that he gave them.
He spoke to them from a pillar of cloud; they obeyed his regulations and the ordinance he gave them.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
12Du ledet dem med en skystøtte om dagen og en ildstøtte om natten for å gi dem lys på veien de skulle gå.
13Du steg ned på Sinai fjell, talte med dem fra himmelen og ga dem rette bestemmelser og sanne lover, gode forskrifter og bud.
14Du gjorde din hellige sabbat kjent for dem og ga dem bud, forskrifter og en lov ved Moses din tjener.
15Du ga dem brød fra himmelen når de var sultne, og vann fra klippen når de var tørste, og sa at de skulle dra inn og ta landet som du hadde sverget å gi dem.
6Moses og Aron blant hans prester, og Samuel blant dem som påkalte hans navn. De ropte til Herren, og han svarte dem.
8Du svarte dem, Herre vår Gud; du var en Gud som tilgav dem, selv om du tok hevn over deres gjerninger.
19forlot du dem likevel ikke i ørkenen. Skystøtten vek ikke fra dem om dagen for å lede dem på veien, og ildstøtten om natten for å lyse for dem, slik at de kunne gå på veien de skulle gå.
20Du ga dem også din gode ånd til å lære dem, og du holdt ikke mannat unna munnen deres, og du ga dem vann for deres tørst.
9Og når Moses gikk inn i teltet, steg skystøtten ned og sto ved inngangen til teltet, og Herren talte med Moses.
10Og hele folket så skystøtten stå ved inngangen til teltet, og hele folket reiste seg og tilba, hver ved inngangen til sitt telt.
15Og på den dagen teltet ble reist, dekket skyen teltet, altså vitnesbyrdets telt: og om kvelden var det som ild på teltet, til morgenen.
16Slik var det alltid: skyen dekket det, og som ild om natten.
17Og hver gang skyen ble løftet fra teltet, dro Israels barn videre; og der skyen ble, der slo Israels barn leir.
18Etter Herrens befaling dro Israels barn videre, og etter Herrens befaling slo de leir: så lenge skyen hvilte over teltet, ble de værende i leiren.
19Og når skyen var mange dager over teltet, holdt Israels barn Herrens befaling og dro ikke videre.
20Og noen ganger var skyen bare noen få dager over teltet; etter Herrens befaling ble de værende, og etter Herrens befaling dro de videre.
14Om dagen ledet han dem med en sky, og hele natten med lys av ild.
15Og Herren viste seg i hallen i en skystøtte, og skystøtten sto ved inngangen til hallen.
14Og de vil si det til innbyggerne i dette landet. De har hørt at du, Herre, er midt iblant dette folket; for du, Herre, har vist deg ansikt til ansikt, og din sky står over dem, og du går foran dem i en skystøtte om dagen og i en ildstøtte om natten.
9Og Herren sa til Moses: Se, jeg kommer til deg i en tett sky, slik at folket kan høre når jeg taler med deg og for alltid tro på deg. Og Moses fortalte Herrens ord til folket.
21Og Herren gikk foran dem om dagen i en skystøtte, for å lede dem på veien, og om natten i en ildstøtte for å gi dem lys, så de kunne gå både dag og natt:
22skystøtten vek ikke fra folket om dagen, og ildstøtten ikke om natten.
33som gikk foran dere på veien, for å se etter et sted å sette opp teltene deres, om natten i ild for å vise dere veien dere skulle gå, og i skyen om dagen.
23Etter Herrens befaling slo de leir, og etter Herrens befaling dro de videre: de fulgte Herrens befaling etter Herrens befaling gjennom Moses.
16Herrens herlighet hvilte på Sinai-fjellet, og skyen dekket det i seks dager. Og på den syvende dagen ropte han til Moses fra skyen.
39Han bredte ut en sky til deksel, Og ild til å gi lys om natten.
10Og da Aron talte til hele menigheten av Israels barn, vendte de seg mot ørkenen, og se, Herrens herlighet viste seg i skyen.
11Og Herren talte til Moses og sa:
89Når Moses gikk inn i møteteltet for å tale med ham, hørte han stemmen som talte til ham ovenfra nådestolen på paktens ark, fra mellom de to kjerubene; og han talte til ham.
13Og han kunngjorde sin pakt for dere, som han befalte dere å oppfylle, de ti bud; og han skrev dem på to steintavler.
7Og Herren talte til Moses og sa,
37men hvis skyen ikke løftet seg, dro de ikke videre før den dagen den løftet seg.
38For Herrens sky var over tabernaklet om dagen, og det var ild i den om natten, for alle Israels barns øyne, under alle deres reiser.
38Dette er han som var i menigheten i ørkenen sammen med engelen som talte til ham på Sinai-fjellet, og sammen med våre fedre, og han mottok levende ord for å gi til oss.
1Og Herren talte til Moses og sa:
34Herrens sky var over dem om dagen når de dro fram fra leiren.
7Moses kom og kalte til seg folkets eldste og la fram for dem alle disse ordene som Herren hadde befalt ham.
5Og de brakte det som Moses hadde befalt foran møteteltet, og hele menigheten nærmet seg og sto foran Herren.
4Og Herren talte til Moses og sa,
5Da steg Herren ned i skyen, og han stilte seg der med ham og forkynte Herrens navn.
17Og Herren sa til meg: De har talt godt i det de sa.
5For han opprettet en lov i Jakob og en ordning i Israel, som han befalte våre fedre å gjøre kjent for sine barn;
7Han gjorde sine veier kjent for Moses, sine gjerninger for Israels barn.
1Og Herren talte til Moses og sa,
31Da Moses så dette, undret han seg over synet, og mens han nærmet seg for å se nærmere, hørtes Herrens røst:
34Da dekket skyen møteteltet, og Herrens herlighet fylte tabernaklet.
17Og Herren talte til Moses og sa:
2Skyer og mørke omgir ham; rettferdighet og rett er grunnvollen for hans trone.
11Da mintes han fordums dager, Moses og hans folk: Hvor er han som førte dem opp fra havet, sammen med sin flokks hyrder? Hvor er han som satte sin hellige Ånd midt iblant dem?