Salmene 99:7
Han talte til dem i skystøtten; de holdt hans vitnesbyrd og loven han ga dem.
Han talte til dem i skystøtten; de holdt hans vitnesbyrd og loven han ga dem.
Han talte til dem fra skystøtten; de holdt hans vitnesbyrd og den forskriften han ga dem.
I en skystøtte talte han til dem; de holdt hans lovbud og den forskrift han ga dem.
I en skysøyle talte han til dem; de holdt hans vitnesbyrd og det påbudet han ga dem.
Han talte til dem fra skyen; de bevarte hans bud og de lover han ga dem.
Han talte til dem i skyens søyle; de holdt hans vitnesbyrd og den lov han gav dem.
Han talte til dem i skyens søyle; de holdt fast på hans vitnesbyrd og de forskriftene han ga dem.
Han talte til dem fra skystøtten; de holdt hans bud og forskriften han gav dem.
I skystøtten talte han til dem; de holdt hans forskrifter og loven han ga dem.
Han talte til dem i den søyle av sky; de holdt hans vitnesbyrd og forskriften han ga dem.
Han talte til dem gjennom den skyerike søylen; de holdt fast ved hans vitnesbyrd og de forskrifter han gav dem.
Han talte til dem i den søyle av sky; de holdt hans vitnesbyrd og forskriften han ga dem.
Han talte til dem fra skyens søyle; de holdt hans vitnesbyrd og de lovene han ga dem.
He spoke to them in a pillar of cloud; they kept His testimonies and the statutes He gave them.
I en skystøtte talte han til dem; de holdt hans vitnesbyrd og loven han ga dem.
Han talede til dem udi en Skystøtte; de holdt hans Vidnesbyrd og den Skik, som han gav dem.
He spake unto them in the cloudy pillar: they kept his testimonies, and the ordinance that he gave them.
Han talte til dem fra skyens søyle; de holdt hans vitnesbyrd og forskriften han gav dem.
He spoke to them in the cloudy pillar: they kept his testimonies, and the ordinance that he gave them.
He spake unto them in the cloudy pillar: they kept his testimonies, and the ordinance that he gave them.
Han talte til dem i skystøtten. De holdt hans vitnesbyrd, loven han ga dem.
I en skystøtte talte Han til dem, de holdt Hans vitnesbyrd, og de budene Han ga dem.
Hans røst kom til dem fra skystøtten; de holdt hans vitnesbyrd og loven han ga dem.
He spake{H1696} unto them in the pillar{H5982} of cloud:{H6051} They kept{H8104} his testimonies,{H5713} And the statute{H2706} that he gave{H5414} them.
He spake{H1696}{(H8762)} unto them in the cloudy{H6051} pillar{H5982}: they kept{H8104}{(H8804)} his testimonies{H5713}, and the ordinance{H2706} that he gave{H5414}{(H8804)} them.
He spake vnto the out of the cloudy piler, for they kepte his testimonies, & the lawe that he gaue them.
Hee spake vnto them in the cloudie pillar: they kept his testimonies, and the Lawe that he gaue them.
He spake vnto them out of the cloudy pyller: for they kept his testimonies, and the lawe that he gaue them.
He spake unto them in the cloudy pillar: they kept his testimonies, and the ordinance [that] he gave them.
He spoke to them in the pillar of cloud. They kept his testimonies, The statute that he gave them.
In a pillar of cloud He speaketh unto them, They have kept His testimonies, And the statute He hath given to them.
He spake unto them in the pillar of cloud: They kept his testimonies, And the statute that he gave them.
His voice came to them from the pillar of cloud; they kept his witness, and the law which he gave them.
He spoke to them in the pillar of cloud. They kept his testimonies, the statute that he gave them.
He spoke to them from a pillar of cloud; they obeyed his regulations and the ordinance he gave them.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
12 Du ledet dem med en skystøtte om dagen og en ildstøtte om natten for å gi dem lys på veien de skulle gå.
13 Du steg ned på Sinai fjell, talte med dem fra himmelen og ga dem rette bestemmelser og sanne lover, gode forskrifter og bud.
14 Du gjorde din hellige sabbat kjent for dem og ga dem bud, forskrifter og en lov ved Moses din tjener.
15 Du ga dem brød fra himmelen når de var sultne, og vann fra klippen når de var tørste, og sa at de skulle dra inn og ta landet som du hadde sverget å gi dem.
6 Moses og Aron blant hans prester, og Samuel blant dem som påkalte hans navn. De ropte til Herren, og han svarte dem.
8 Du svarte dem, Herre vår Gud; du var en Gud som tilgav dem, selv om du tok hevn over deres gjerninger.
19 forlot du dem likevel ikke i ørkenen. Skystøtten vek ikke fra dem om dagen for å lede dem på veien, og ildstøtten om natten for å lyse for dem, slik at de kunne gå på veien de skulle gå.
20 Du ga dem også din gode ånd til å lære dem, og du holdt ikke mannat unna munnen deres, og du ga dem vann for deres tørst.
9 Og når Moses gikk inn i teltet, steg skystøtten ned og sto ved inngangen til teltet, og Herren talte med Moses.
10 Og hele folket så skystøtten stå ved inngangen til teltet, og hele folket reiste seg og tilba, hver ved inngangen til sitt telt.
15 Og på den dagen teltet ble reist, dekket skyen teltet, altså vitnesbyrdets telt: og om kvelden var det som ild på teltet, til morgenen.
16 Slik var det alltid: skyen dekket det, og som ild om natten.
17 Og hver gang skyen ble løftet fra teltet, dro Israels barn videre; og der skyen ble, der slo Israels barn leir.
18 Etter Herrens befaling dro Israels barn videre, og etter Herrens befaling slo de leir: så lenge skyen hvilte over teltet, ble de værende i leiren.
19 Og når skyen var mange dager over teltet, holdt Israels barn Herrens befaling og dro ikke videre.
20 Og noen ganger var skyen bare noen få dager over teltet; etter Herrens befaling ble de værende, og etter Herrens befaling dro de videre.
14 Om dagen ledet han dem med en sky, og hele natten med lys av ild.
15 Og Herren viste seg i hallen i en skystøtte, og skystøtten sto ved inngangen til hallen.
14 Og de vil si det til innbyggerne i dette landet. De har hørt at du, Herre, er midt iblant dette folket; for du, Herre, har vist deg ansikt til ansikt, og din sky står over dem, og du går foran dem i en skystøtte om dagen og i en ildstøtte om natten.
9 Og Herren sa til Moses: Se, jeg kommer til deg i en tett sky, slik at folket kan høre når jeg taler med deg og for alltid tro på deg. Og Moses fortalte Herrens ord til folket.
21 Og Herren gikk foran dem om dagen i en skystøtte, for å lede dem på veien, og om natten i en ildstøtte for å gi dem lys, så de kunne gå både dag og natt:
22 skystøtten vek ikke fra folket om dagen, og ildstøtten ikke om natten.
33 som gikk foran dere på veien, for å se etter et sted å sette opp teltene deres, om natten i ild for å vise dere veien dere skulle gå, og i skyen om dagen.
23 Etter Herrens befaling slo de leir, og etter Herrens befaling dro de videre: de fulgte Herrens befaling etter Herrens befaling gjennom Moses.
16 Herrens herlighet hvilte på Sinai-fjellet, og skyen dekket det i seks dager. Og på den syvende dagen ropte han til Moses fra skyen.
39 Han bredte ut en sky til deksel, Og ild til å gi lys om natten.
10 Og da Aron talte til hele menigheten av Israels barn, vendte de seg mot ørkenen, og se, Herrens herlighet viste seg i skyen.
11 Og Herren talte til Moses og sa:
89 Når Moses gikk inn i møteteltet for å tale med ham, hørte han stemmen som talte til ham ovenfra nådestolen på paktens ark, fra mellom de to kjerubene; og han talte til ham.
13 Og han kunngjorde sin pakt for dere, som han befalte dere å oppfylle, de ti bud; og han skrev dem på to steintavler.
7 Og Herren talte til Moses og sa,
37 men hvis skyen ikke løftet seg, dro de ikke videre før den dagen den løftet seg.
38 For Herrens sky var over tabernaklet om dagen, og det var ild i den om natten, for alle Israels barns øyne, under alle deres reiser.
38 Dette er han som var i menigheten i ørkenen sammen med engelen som talte til ham på Sinai-fjellet, og sammen med våre fedre, og han mottok levende ord for å gi til oss.
1 Og Herren talte til Moses og sa:
34 Herrens sky var over dem om dagen når de dro fram fra leiren.
7 Moses kom og kalte til seg folkets eldste og la fram for dem alle disse ordene som Herren hadde befalt ham.
5 Og de brakte det som Moses hadde befalt foran møteteltet, og hele menigheten nærmet seg og sto foran Herren.
4 Og Herren talte til Moses og sa,
5 Da steg Herren ned i skyen, og han stilte seg der med ham og forkynte Herrens navn.
17 Og Herren sa til meg: De har talt godt i det de sa.
5 For han opprettet en lov i Jakob og en ordning i Israel, som han befalte våre fedre å gjøre kjent for sine barn;
7 Han gjorde sine veier kjent for Moses, sine gjerninger for Israels barn.
1 Og Herren talte til Moses og sa,
31 Da Moses så dette, undret han seg over synet, og mens han nærmet seg for å se nærmere, hørtes Herrens røst:
34 Da dekket skyen møteteltet, og Herrens herlighet fylte tabernaklet.
17 Og Herren talte til Moses og sa:
2 Skyer og mørke omgir ham; rettferdighet og rett er grunnvollen for hans trone.
11 Da mintes han fordums dager, Moses og hans folk: Hvor er han som førte dem opp fra havet, sammen med sin flokks hyrder? Hvor er han som satte sin hellige Ånd midt iblant dem?