Apostlenes gjerninger 20:12
Og de førte den unge mannen levende tilbake, og de ble ikke lite oppmuntret.
Og de førte den unge mannen levende tilbake, og de ble ikke lite oppmuntret.
De førte den unge mannen med seg i live og ble sterkt trøstet.
De førte gutten bort i live, og de ble sterkt trøstet.
De førte gutten bort i live og ble svært trøstet.
Og de brakte gutten levende tilbake, og de ble ikke lite trøstet.
Og de førte gutten levende tilbake, hvilket ga dem stor oppmuntring.
De bragte ham tilbake, levende, og de var glade.
De tok med seg den unge mannen som var levende, og de var ikke lite oppmuntret.
Og de førte den unge mannen levende inn, og var ikke lite trøstet.
De tok den unge mannen hjem i live, og ble meget oppmuntret.
Gutten ble brakt levende, og de ble ikke lite oppmuntret.
De fant den unge mannen levende igjen, og det ga dem stor trøst.
De brakte den unge mannen levende bort, og var uimåtelig trøstet.
De brakte den unge mannen levende bort, og var uimåtelig trøstet.
De tok den unge mannen med seg levende, og de ble sterkt oppmuntret.
They took the young man home alive and were greatly comforted.
De tok den unge mannen med seg levende, og ble svært trøstet.
Men de bragte det unge Menneske levende (op) og vare ikke lidet trøstede.
And they brought the young man alive, and were not a little comforted.
De brakte den unge mannen levende, og de ble svært trøstet.
And they brought the young man alive, and were very comforted.
And they brought the young man alive, and were not a little comforted.
De førte gutten inn levende, og ble meget oppmuntret.
De førte den unge mannen hjem i live, og det var til stor trøst for dem alle.
Og de tok gutten med seg, i live, og ble sterkt oppmuntret.
And{G1161} they brought{G71} the lad{G3816} alive,{G2198} and{G2532} were{G3870} not{G3756} a little{G3357} comforted.{G3870}
And{G1161} they brought{G71}{(G5627)} the young man{G3816} alive{G2198}{(G5723)}, and{G2532} were{G3870} not{G3756} a little{G3357} comforted{G3870}{(G5681)}.
And they brought the youge man a lyve and were not alytell comforted.
As for the yoge man, they broughte him alyue, and were not a litle conforted.
And they brought the boye aliue, and they were not a litle comforted.
And they brought the young man alyue, and were not a litle comforted.
And they brought the young man alive, and were not a little comforted.
They brought the boy in alive, and were greatly comforted.
and they brought up the lad alive, and were comforted in no ordinary measure.
And they brought the lad alive, and were not a little comforted.
And they took the boy in, living, and were greatly comforted.
They brought the boy in alive, and were greatly comforted.
They took the boy home alive and were greatly comforted.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
4 Han fikk følge til Asia av Sopater fra Berøa, sønn av Pyrrhus; Aristarkus og Sekundus fra Tessalonika; Gaius fra Derbe, Timoteus, og Tykikus og Trofimus fra Asia.
5 Disse hadde reist i forveien og ventet på oss i Troas.
6 Vi seilte fra Filippi etter de usyrede brøds dager og kom til dem i Troas på fem dager, hvor vi ble i syv dager.
7 På den første dagen i uken var vi samlet for å bryte brødet, og Paulus talte til dem, siden han skulle dra dagen etter; og han fortsatte å tale til midnatt.
8 Det var mange lamper i det øvre rommet hvor vi var samlet.
9 En ung mann med navn Eutykus satt i vinduet, og da Paulus talte lenge, falt han i dyp søvn og falt ned fra tredje etasje og ble tatt opp død.
10 Paulus gikk ned, bøyde seg over ham, tok ham i favn og sa: Ikke vær bekymret, for han lever.
11 Så gikk han opp igjen, brøt brødet og spiste, og fortsatte å tale til daggry, før han dro.
13 Vi gikk foran til skipet og seilte til Assos for å ta Paulus om bord der, for han hadde bestemt seg for å gå dit til fots.
14 Da han møtte oss i Assos, tok vi ham om bord og kom til Mytilene.
15 Vi seilte derfra, kom dagen etter til Chios, passerte Samos neste dag, og ankom Miletus dagen etter.
37 De gråt alle sterkt, falt om halsen på Paulus og kysset ham,
38 sørget mest over hans ord om at de aldri mer skulle se hans ansikt. Så fulgte de ham til skipet.
36 Da fikk de alle mot og tok selv også til seg mat.
13 Derfor er vi blitt trøstet: Og i vår trøst gledet vi oss enda mer over Titus' glede, fordi hans ånd er blitt oppfrisket av dere alle.
19 Men det kom jøder fra Antiokia og Ikonium, og etter å ha overtalt folkemengden, steinet de Paulus og dro ham ut av byen, fordi de trodde han var død.
20 Men mens disiplene sto omkring ham, reiste han seg opp og gikk inn i byen; og dagen etter dro han ut med Barnabas til Derbe.
21 Da de hadde forkynt evangeliet i den byen og gjort mange til disipler, vendte de tilbake til Lystra, Ikonium og Antiokia.
11 Neste natt sto Herren ved ham og sa: Vær ved godt mot, for slik som du har vitnet om meg i Jerusalem, må du også vitne i Roma.
20 Da hverken sol eller stjerner hadde vist seg på flere dager, og stormen fortsatte, hadde vi til slutt mistet alt håp om å bli reddet.
21 Da det hadde vært lenge uten mat, sto Paulus fram blant dem og sa: Menn, dere burde ha lyttet til meg og ikke seilet fra Kreta, så dere hadde unngått denne skaden og tapet.
22 Men nå oppmuntrer jeg dere til å ta mot til dere, for ingen av dere skal miste livet, bare skipet skal gå tapt.
14 Der fant vi brødre og ble bedt om å bli hos dem i syv dager, og slik kom vi til Roma.
15 Brødrene der, da de hørte om oss, kom for å møte oss så langt som Forum Appius og De tre vertshusene; da Paulus så dem, takket han Gud og fikk mot.
1 Da uroen hadde stilnet, kalte Paulus disiplene sammen, oppmuntret dem, tok farvel og dro til Makedonia.
2 Han reiste gjennom områdene der, talte mye oppmuntrende til folk før han kom til Hellas.
31 Da de hadde lest det, gledet de seg over den trøst de fikk.
44 De andre skulle følge, noen på planker og noen på flytende deler av skipet. Og slik ble det at alle berget seg trygt i land.
24 og sa: Frykt ikke, Paulus; du må stå foran keiseren, og se, Gud har gitt deg alle dem som seiler med deg.
25 Derfor, menn, ta mot til dere, for jeg tror Gud, at det skal gå slik som det ble sagt meg.
17 Da vi kom til Jerusalem, ble vi vel mottatt av brødrene.
17 Paulus kalte til seg en av offiserene og sa: Ta denne unge mannen til kommandanten, for han har noe å fortelle ham.
18 Så tok han ham, førte ham til kommandanten og sa: Fangen Paulus kalte meg til seg og ba meg føre denne unge mannen til deg, for han har noe å si deg.
40 De gikk ut av fengselet og gikk inn til Lydia, og da de hadde sett brødrene, oppmuntret de dem og dro videre.
27 Da de kom dit, samlet de menigheten og fortalte alt Gud hadde gjort med dem, og hvordan han hadde åpnet troens dør for hedningene.
28 Og de ble værende der ikke en liten tid med disiplene.
4 Vi fant disiplene og ble der i syv dager. Disse sa til Paulus gjennom Ånden at han ikke skulle sette foten i Jerusalem.
5 Da vi hadde tilbrakt disse dagene, dro vi videre på vår reise; alle sammen, med koner og barn, fulgte oss til vi var ute av byen. Vi knelte ned på stranden, ba og tok farvel med hverandre.
6 Så gikk vi om bord på skipet, og de vendte tilbake til hjemmene sine.
7 Da vi hadde fullført seilasen fra Tyros, kom vi til Ptolemais; vi hilste på brødrene og ble hos dem en dag.
18 Trøst derfor hverandre med disse ordene.
7 Det var til sammen omkring tolv menn.
6 Likevel trøstet Gud, som trøster de ydmyke, oss ved at Titus kom;
7 og ikke bare ved at han kom, men også ved den trøst han fikk hos dere, da han fortalte oss om deres lengsel, sorg og iver for meg; så jeg gledet meg enda mer.
18 Da de kom til ham, sa han: Dere vet selv hvordan jeg har vært hos dere hele tiden, fra den første dagen jeg satte fot i Asia,
7 Derfor, brødre, ble vi oppmuntret over dere i all vår nød og trengsel, på grunn av deres tro;
1 Da vi hadde skilt lag med dem og satt seil, seilte vi rett til Kos, og dagen etter til Rhodos, og derfra til Patara.
3 Menigheten sørget for at de ble sendt avsted, og de reiste gjennom både Fønikia og Samaria og fortalte om hedningenes omvendelse, noe som brakte stor glede til alle brødrene.
1 Og da vi hadde flyktet, fikk vi vite at øya het Melita.
23 og da de ikke fant hans kropp, kom de tilbake med opplysning om at de også hadde sett et syn av engler som sa at han lever.