Apostlenes gjerninger 26:15
Og jeg sa: Hvem er du, Herre? Og Herren svarte: Jeg er Jesus, han som du forfølger.
Og jeg sa: Hvem er du, Herre? Og Herren svarte: Jeg er Jesus, han som du forfølger.
Jeg sa: Hvem er du, Herre? Og han sa: Jeg er Jesus, han som du forfølger.
Jeg sa: Hvem er du, Herre? Herren sa: Jeg er Jesus, han som du forfølger.
Jeg sa: «Hvem er du, Herre?» Han sa: «Jeg er Jesus, han som du forfølger.»
Og jeg sa: "Hvem er du, Herre?" Og han sa: "Jeg er Jesus, ham du forfølger."
Jeg svarte: "Hvem er du, Herre?" Og han sa: "Jeg er Jesus, som du forfølger."
Og jeg sa: "Hvem er du, Herre?" Og han sa: "Jeg er Jesus som du forfølger."
Jeg spurte: Herre, hvem er du? Han svarte: Jeg er Jesus, han som du forfølger.
Og jeg sa: Hvem er du, Herre? Og han sa: Jeg er Jesus som du forfølger.
Jeg spurte: 'Hvem er du, Herre?' Og Herren sa: 'Jeg er Jesus, han som du forfølger.
Og jeg sa: Hvem er du, Herre? Og han svarte: Jeg er Jesus, han som du forfølger.
Jeg spurte: «Hvem er du, Herre?» Og han svarte: «Jeg er Jesus, den du forfølger.»
Da sa jeg: 'Hvem er du, Herre?' Og han svarte: 'Jeg er Jesus som du forfølger.
Da sa jeg: 'Hvem er du, Herre?' Og han svarte: 'Jeg er Jesus som du forfølger.
Jeg sa: «Hvem er du, Herre?» Herren svarte: «Jeg er Jesus, som du forfølger.
I asked, 'Who are you, Lord?' And the Lord replied, 'I am Jesus, whom you are persecuting.'
Jeg sa: 'Hvem er du, Herre?' Herren svarte: 'Jeg er Jesus, han som du forfølger.
Men jeg sagde: Herre, hvo er du? men han sagde: Jeg er Jesus, hvem du forfølger.
And I said, Who art thou, Lord? And he said, I am Jesus whom thou persecutest.
Jeg spurte: Hvem er du, Herre? Og han sa: Jeg er Jesus, han du forfølger.
And I said, Who are you, Lord? And he said, I am Jesus whom you persecute.
And I said, Who art thou, Lord? And he said, I am Jesus whom thou persecutest.
Jeg spurte: 'Hvem er du, Herre?' Han svarte: 'Jeg er Jesus, som du forfølger.
Jeg sa: Hvem er du, Herre? Han svarte: Jeg er Jesus, han som du forfølger.
Jeg spurte: Hvem er du, Herre? Og Herren svarte: Jeg er Jesus, han du forfølger.
And I sayde: Who arte thou LORde? And he sayde I am Iesus whom thou persecutest.
But I sayde: LORDE, who art thou? He sayde: I am Iesus, whom thou persecutest.
Then I sayd, Who art thou, Lord? And he sayd, I am Iesus whom thou persecutest.
And I sayde: Who art thou Lorde? And he sayde: I am Iesus whom thou persecutest.
And I said, Who art thou, Lord? And he said, ‹I am Jesus whom thou persecutest.›
"I said, 'Who are you, Lord?' "He said, 'I am Jesus, whom you are persecuting.
`And I said, Who art thou, Lord? and he said, I am Jesus whom thou dost persecute;
And I said, Who art thou, Lord? And the Lord said, I am Jesus whom thou persecutest.
And I said, Who are you, Lord? And the Lord said, I am Jesus, whom you are attacking.
"I said, 'Who are you, Lord?' "He said, 'I am Jesus, whom you are persecuting.
So I said,‘Who are you, Lord?’ And the Lord replied,‘I am Jesus whom you are persecuting.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
6Og det skjedde, at mens jeg var på vei og nærmet meg Damaskus, skinte plutselig et sterkt lys fra himmelen omkring meg midt på dagen.
7Og jeg falt til jorden og hørte en røst som sa til meg: Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg?
8Og jeg svarte: Hvem er du, Herre? Og han sa til meg: Jeg er Jesus fra Nasaret, han som du forfølger.
9Og de som var med meg så lyset, men hørte ikke røsten til ham som talte til meg.
10Og jeg sa: Hva skal jeg gjøre, Herre? Og Herren sa til meg: Stå opp og gå inn i Damaskus, der skal det bli fortalt deg alt det du har fått i oppdrag å gjøre.
11Og siden jeg ikke kunne se på grunn av det strålende lyset, ble jeg ledet av hånden til de som var med meg, og kom til Damaskus.
1Men Saulus, som fortsatt truet med å drepe Herrens disipler, gikk til ypperstepresten.
2Han ba om brev til synagogene i Damaskus, slik at hvis han fant noen som fulgte Veien, enten menn eller kvinner, kunne han føre dem bundet til Jerusalem.
3Mens han var på reisen, nærmet han seg Damaskus, da plutselig et lys fra himmelen strålte omkring ham.
4Han falt til jorden og hørte en stemme som sa til ham: «Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg?»
5Han spurte: «Hvem er du, Herre?» Og han sa: «Jeg er Jesus, han som du forfølger.
6Men reis deg og gå inn i byen, så skal du få vite hva du må gjøre.»
7Mennene som fulgte ham, sto målløse, for de hørte stemmen, men så ingen.
12Da jeg var på reise til Damaskus med myndighet og oppdrag fra yppersteprestene,
13så jeg ved middagstid, konge, et lys fra himmelen, klarere enn solen, som lyste rundt meg og følget mitt.
14Og da vi alle falt til jorden, hørte jeg en røst som talte til meg på hebraisk: Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg? Det er hardt for deg å sparke mot brodden.
16Men reis deg og stå på føttene, for jeg har vist meg for deg nettopp for å gjøre deg til en tjener og et vitne både om det du har sett og det jeg vil vise deg;
17jeg vil utfri deg fra folket og fra hedningene, som jeg sender deg til,
10I Damaskus var det en disippel ved navn Ananias. Herren sa til ham i et syn: «Ananias!» Han svarte: «Her er jeg, Herre.»
11Herren sa: «Stå opp og gå til gaten som kalles Den rette gaten, og spør etter Judas' hus etter en mann fra Tarsus ved navn Saul; for se, han ber.
19Og jeg sa: Herre, de vet selv at jeg fengslet og slo i synagogene dem som trodde på deg.
13Men Ananias svarte: «Herre, jeg har hørt fra mange om denne mann, hvor mye ondt han har gjort mot dine hellige i Jerusalem.
14Og her har han fullmakt fra yppersteprestene til å binde alle som påkaller ditt navn.»
15Men Herren sa til ham: «Gå, for han er et utvalgt redskap for meg, til å bære mitt navn fram for hedningene og konger og Israels barn.
16For jeg vil vise ham hvor mye han må lide for mitt navns skyld.»
17Ananias gikk da bort, og når han kom inn i huset, la han hendene på ham og sa: «Broder Saul, Herren Jesus, som åpenbarte seg for deg på veien hit, har sendt meg for at du skal få synet igjen og bli fylt med Den Hellige Ånd.»
21Alle som hørte ham, ble forundret og sa: «Er det ikke han som i Jerusalem ødela dem som påkalte dette navnet? Og var han ikke kommet hit for å føre dem bundet til yppersteprestene?»
13kom til meg, sto ved min side og sa til meg: Broder Saul, få ditt syn igjen. Og i samme stund kunne jeg se ham.
14Og han sa: Våre fedres Gud har utvalgt deg til å kjenne hans vilje, og å se Den Rettferdige, og å høre røsten fra hans munn.
15For du skal være et vitne for ham overfor alle mennesker om det du har sett og hørt.
13For dere har hørt om min tidligere livsførsel i jødedommen, hvordan jeg i ekstrem grad forfulgte Guds menighet og forsøkte å ødelegge den.
9For jeg er den minste av apostlene, jeg som ikke er verdig til å kalles apostel, fordi jeg forfulgte Guds menighet.
5De svarte ham: Jesus fra Nasaret. Jesus sa til dem: Det er jeg. Judas, som forrådte ham, stod også med dem.
6Da han sa til dem: Det er jeg, rygget de tilbake og falt til jorden.
7Igjen spurte han dem: Hvem leter dere etter? De sa: Jesus fra Nasaret.
9Jeg tenkte selv at jeg måtte gjøre mange ting mot Jesu navn fra Nasaret.
10Og det gjorde jeg også i Jerusalem: mange av de hellige jeg fengslet med autoritet fra yppersteprestene, og når de ble dømt til døden, stemte jeg imot dem.
4Jeg forfulgte denne Veien til døden, og slo mennesker i lenker og kastet dem i fengsel, både menn og kvinner.
23De hadde bare hørt at han som en gang forfulgte oss, nå forkynner den tro han tidligere forsøkte å ødelegge;
36Han svarte: Hvem er han, Herre, så jeg kan tro på ham?
37Jesus sa til ham: Du har sett ham, og det er han som taler med deg.
15Men den onde ånden svarte dem: Jesus kjenner jeg, og Paulus vet jeg om, men hvem er dere?
15Han sa til dem: Men dere, hvem sier dere at jeg er?
8Han spurte meg: Hvem er du? Jeg svarte: Jeg er en amalekitt.
27Men Barnabas tok ham med seg til apostlene og fortalte dem hvordan han hadde sett Herren på veien, hvordan Han hadde talt til ham, og hvordan han med frimodighet hadde forkynt i Jesu navn i Damaskus.
21For denne grunnen grep jødene meg i tempelet og forsøkte å drepe meg.
21Og han sa til meg: Gå, for jeg skal sende deg langt av sted, til hedningene.
41Hva vil du at jeg skal gjøre for deg? Han svarte: Herre, la meg få mitt syn igjen.
17Og det skjedde, at da jeg var vendt tilbake til Jerusalem og ba i templet, falt jeg i trance,
26Jesus sa til henne: Det er jeg, jeg som snakker med deg.