5 Mosebok 11:24
Hvert sted deres fot trår, skal bli deres: Fra ørkenen, til Libanon, fra elven, Eufratelven, til det ytterste havet skal være deres grense.
Hvert sted deres fot trår, skal bli deres: Fra ørkenen, til Libanon, fra elven, Eufratelven, til det ytterste havet skal være deres grense.
Hvert sted der fotsålene deres trår, skal være deres. Fra ørkenen og til Libanon, fra elven, Eufrat, og helt til det ytterste havet skal deres grense gå.
Hvert sted dere setter foten, skal være deres. Fra ørkenen og Libanon, fra elven, Eufrat, og til havet i vest skal dette være grensene deres.
Hvert sted der fotsålen deres trår, skal være deres. Fra ørkenen og Libanon, fra elven, Eufrat, og til havet i vest skal dette være grensen deres.
Hvert sted der dere setter foten, skal tilhøre dere: Fra ørkenen til Libanon og fra Eufrat-elven til vesthavet skal landområdet deres være.
Hvert sted hvor fotsålene deres trår, skal være deres. Fra ørkenen og Libanon, fra elven, elven Eufrat, til det ytterste havet, skal deres grense være.
Hver plass hvor føttene deres vil treffe, skal være deres: fra ørkenen og Libanon, fra elven, elven Eufrat, til det ytterste hav skal deres grense være.
Hvert sted hvor foten deres trår, skal tilhøre dere, fra ørkenen til Libanon, fra elven Eufrat til Vesthavet skal deres land være.
Hvert sted deres fot trår, skal bli deres. Deres grense skal være fra ørkenen til Libanon, fra elven, elven Eufrat, til det ytterste havet.
Alle steder hvor deres fotsåler trår, skal være deres: Fra ørkenen og Libanon, fra elven, elven Eufrat, til det ytterste havet skal deres grenser strekke seg.
Hver sted der føttene dine trår, skal være din; fra ørkenen og Libanon, fra Eufrat-elven og helt ut til det ytterste hav, skal din grense strekke seg.
Alle steder hvor deres fotsåler trår, skal være deres: Fra ørkenen og Libanon, fra elven, elven Eufrat, til det ytterste havet skal deres grenser strekke seg.
Hver sted fotsålen deres trår, skal bli deres. Deres land skal strekke seg fra ørkenen til Libanon, fra Storelven, Eufrat, og til Vesthavet.
Every place where you set your foot will be yours: Your territory will extend from the wilderness to Lebanon, and from the Euphrates River to the Mediterranean Sea.
Hvert sted hvor deres fottrinn trår, skal være deres eiendom. Deres grenser skal gå fra ørkenen til Libanon og fra elven, Den store Floden Eufrat, til Vesthavet.
Hvert det Sted, som eders Fodsaale skal træde paa, skal høre eder til; fra Ørken og Libanon, fra Floden, den Flod Phrat, og indtil det yderste Hav skal eders Landemærke være.
Every place whereon the soles of your feet shall tread shall be yours: from the wilrness and Lebanon, from the river, the river Euphrates, even unto the uttermost sea shall your coast be.
Hvert sted hvor deres fot trår, skal bli deres: fra ørkenen til Libanon, fra elven, elven Eufrat, helt til havets yttergrense, skal være deres land.
Every place where the soles of your feet shall tread shall be yours: from the wilderness and Lebanon, from the river, the river Euphrates, even unto the uttermost sea shall be your territory.
Every place whereon the soles of your feet shall tread shall be yours: from the wilderness and Lebanon, from the river, the river Euphrates, even unto the uttermost sea shall your coast be.
Hvert sted der deres fotsåle trår, skal være deres: fra ørkenen og Libanon, fra elven, elven Eufrat, til havet i vest skal være deres grense.
Hvert sted hvor dere setter foten, skal tilhøre dere; fra ørkenen og Libanon, fra elven, floden Eufrat, til ytterste hav skal være deres grense.
Hvert sted du setter foten, skal være ditt: Fra ørkenen og Libanon, fra elven, Eufrat-elven, til Det store hav, skal være grensene for ditt land.
Every place whereon the sole of your foot shall tread shall be yours: from the wilderness, and Lebanon, from the river, the river Euphrates, even unto the hinder sea shall be your border.
All the places where on the soles of youre fete shall treade, shalbe youres: euen from the wildernesse and from Libanon and from the ryuer Ephrates, euen vnto the vttermost see shall youre costes be.
All the places that the soles of youre fete treade vpon, shalbe yours, from the wyldernes, and fro mount Libanus, and from the water Euphrates vnto ye vttemost see shal youre coastes be.
All the places whereon the soles of your feete shal tread, shalbe yours: your coast shalbe fro the wildernes & from Lebanon, & from the Riuer, euen the riuer Perath, vnto ye vttermost Sea.
All the places whereon the soles of your feete shall treade, shalbe yours: euen from the wyldernesse, and from Libanon, and fro the riuer Euphrates, euen vnto the vttermost sea shal your coast be.
Every place whereon the soles of your feet shall tread shall be yours: from the wilderness and Lebanon, from the river, the river Euphrates, even unto the uttermost sea shall your coast be.
Every place whereon the sole of your foot shall tread shall be yours: from the wilderness, and Lebanon, from the river, the river Euphrates, even to the hinder sea shall be your border.
every place on which the sole of your foot treadeth is yours; from the wilderness, and Lebanon, from the river, the river Phrat, even unto the farther sea is your border;
Every place whereon the sole of your foot shall tread shall be yours: from the wilderness, and Lebanon, from the river, the river Euphrates, even unto the hinder sea shall be your border.
Every place where you put your foot will be yours: from the waste land and Lebanon, from the river, the river Euphrates as far as the Great Sea, will be the limits of your land.
Every place whereon the sole of your foot shall tread shall be yours: from the wilderness, and Lebanon, from the river, the river Euphrates, even to the hinder sea shall be your border.
Every place you set your foot will be yours; your border will extend from the desert to Lebanon and from the River(that is, the Euphrates) as far as the Mediterranean Sea.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
3Hvert sted dere setter deres fot, har jeg gitt dere, som jeg lovet Moses.
4Fra ørkenen og Libanon til den store elven, Eufratelven, hele hetittenes land, og til det store hav mot vest skal deres grense være.
25Ingen skal kunne stå seg mot dere: Herren deres Gud skal legge frykt og redsel for dere over hele det landet dere trår på, slik som han har lovet dere.
23da vil Herren drive bort alle disse nasjonene for dere, og dere skal ta land i eie som er større og mektigere enn dere selv.
31Og jeg vil sette din grense fra Rødehavet til filisternes hav, og fra ørkenen til elven; for jeg vil gi innbyggerne i landet i dine hender, og dere skal drive dem ut foran dere.
31For dere skal gå over Jordan for å gå inn og ta landet som Herren deres Gud gir dere i eie, og dere skal ta det i eie og bo der.
7Vend om og dra videre, til amorittenes fjellområder og til alle nærliggende steder i Araba, i fjellområdet, i lavlandet, i sør og ved kysten, til kanaanittenes land og Libanon, helt til den store elven, Eufrat.
8Se, jeg har lagt landet foran dere: Gå inn og ta det i besittelse, det landet som Herren sverget til deres fedre — Abraham, Isak og Jakob — at han ville gi dem og deres etterkommere.
2og hele Naftali, og Efraims og Manasses land, og hele Judas land, til havet i vest,
12og grensen skal gå ned til Jordan, og utgangen av den skal være ved Dødehavet. Dette skal være deres land etter grensene omkring.
4Se, jeg har tildelt dere disse nasjonene som gjenstår, som en arv for deres stammer, fra Jordan og med alle de nasjonene jeg har utryddet, helt til det store havet i vest.
5Herren deres Gud vil drive dem ut for dere og jage dem vekk for øynene deres, og dere skal ta deres land i eie, slik som Herren deres Gud har lovet dere.
22De besatte hele amorittenes område, fra Arnon til Jabbok, og fra ørkenen til Jordan.
23Så nå har Herren, Israels Gud, drevet ut amorittene foran sitt folk, Israel, og du skulle ta dem i eie?
24Vil ikke du eie det som Kemosj, din gud, gir deg å eie? Så hvem som helst vår Gud, Herren, har drevet ut foran oss, dem vil vi eie.
14Deres koner, barn og buskap skal bli i landet Moses ga dere på den andre siden av Jordan, men dere, alle våpenføre menn, skal dra over foran deres brødre, godt rustet, og hjelpe dem;
15inntil Herren gir deres brødre ro, slik han har gitt dere, og også de har inntatt det landet som Herren deres Gud gir dem. Deretter skal dere vende tilbake til deres eget landsdel og nyte det, som Moses, Herrens tjener, ga dere på den andre siden av Jordan, mot øst.
2Gi Israels barn befaling, og si til dem: Når dere kommer til Kanaans land (dette er landet dere skal få til arv, nemlig Kanaans land etter grensene),
8Derfor skal dere holde alle budene som jeg gir dere i dag, for at dere skal bli sterke og gå inn og ta landet i eie som dere drar over for å ta i eie.
9Og for at dere skal leve lenge i landet som Herren har sverget å gi fedrene deres og deres etterkommere, et land som flyter med melk og honning.
10For landet dere går inn for å ta i eie er ikke som Egyptens land, som dere dro ut fra, der dere sådde deres sæd og vannet det med foten som en urtehage.
11Men landet som dere skal gå inn for å ta i eie, er et land med høyder og daler, og det drikker vann av himmelens regn,
9Og Moses sverget den dagen og sa: Absolutt, landet der din fot har trådd, skal være en arv for deg og dine barn for alltid, fordi du helhjertet har fulgt Herren, min Gud.
21Se, Herren din Gud har lagt landet foran deg: Gå opp, ta det i besittelse, slik som Herren, dine fedres Gud, har sagt. Frykt ikke og bli ikke motløs.
24Så gikk barna inn og tok landet i eie, og du undertrykte foran dem landets innbyggere, kanaaneerne, og ga dem i deres hender, med deres konger og folkene i landet, slik at de kunne gjøre med dem som de ønsket.
13Jeg ga dere et land dere ikke har slitt for, og byer dere ikke har bygd, og dere bor i dem; og dere spiser av vingårder og olivenhager dere ikke har plantet.
53Dere skal ta landet i eie og bo der, for jeg har gitt dere landet til eie.
17Arabaen også, og Jordan og dens grense, fra Kinneret til Araba-sjøen, Saltsjøen, under Pisgas skråninger østover.
18Den dagen gjorde Herren en pakt med Abram og sa: Til din ætt gir jeg dette landet, fra elven i Egypt til den store elven, elven Eufrat:
8Og hvis Herren din Gud utvider dine grenser, slik som han sverget til dine fedre, og gir deg hele det landet han lovet å gi dine fedre;
39Dessuten skal barna deres, som dere sa skulle bli et bytte, og deres barn, som i dag ikke kjenner forskjell på godt og ondt, de skal også gå inn der, og dem vil jeg gi det, og de skal ta det i besittelse.
6Vær modig og sterk, for du skal føre dette folket inn i landet som jeg lovet deres fedre å gi dem.
38For å drive ut folkeslag større og mektigere enn deg for ditt ansikt, for å bringe deg inn og gi deg deres land som arv, slik det er i dag.
22og landet blir underlagt Herren; da skal dere etterpå vende tilbake og være uten skyld overfor Herren og Israel, og dette landet skal være deres eiendom for Herren.
6Den store sjøen med kysten der skal være deres vestgrense.
10Når dere drar, kommer dere til et folk som er trygge, og landet er romslig, for Gud har gitt det i deres hånd, et sted hvor det ikke mangler noe av det som finnes på jorden.
24Men jeg har sagt til dere: Dere skal arve deres land, og jeg vil gi det til dere som eiendom, et land som flyter med melk og honning. Jeg er Herren deres Gud, som har skilt dere fra folkene.
21Så skal dere dele dette landet mellom dere etter Israels stammer.
29Når Herren deres Gud kutter ut nasjonene foran dere, hvor dere går inn for å overta dem, og dere tar dem i eie og bor i deres land,
11Han sa, Til deg vil jeg gi Kanaans land, Deres arv.
11Og Herren skal gjøre deg rik på det gode, av ditt kropps frukt, din buskaps frukt, og din marks frukt, i landet som Herren sverget til dine fedre å gi deg.
14Og dere skal arve det likt, for jeg sverget å gi det til deres fedre; og dette landet skal falle til dere som arv.
1Hør, Israel: Du skal i dag krysse Jordan for å innta land fra nasjoner større og mektigere enn deg selv, byer store og befestede helt opp til himmelen.
20til Herren gir ro til deres brødre som han har gjort til dere, og de også tar landeiendom som Herren deres Gud gir dem bortenfor Jordan. Da skal dere vende tilbake til deres eiendomsland, det jeg har gitt dere.
27og i dalen, Bet-Haram, Bet-Nimra, Sukkot, Safon, resten av riket til Sihon, kongen i Hesjbon, med Jordanelven som grense, til enden av Kinneretsjøen på østsiden av Jordan.
10Men når dere går over Jordan og bor i det landet Herren deres Gud gir dere å eie, og han gir dere hvile fra alle fiendene rundt omkring slik at dere bor trygt,
22Du ga dem også riker og folkeslag som du fordelte mellom dem, slik at de tok Sihons land, kongen av Heshbons land, og Ogs land, kongen av Basan.