5 Mosebok 11:6
Og hva han gjorde mot Datan og Abiram, sønner av Eliab, Rubens sønn; hvordan jorden åpnet seg og slukte dem med sine husfolk, sine telt og alle levende vesener som fulgte dem, midt blant hele Israel.
Og hva han gjorde mot Datan og Abiram, sønner av Eliab, Rubens sønn; hvordan jorden åpnet seg og slukte dem med sine husfolk, sine telt og alle levende vesener som fulgte dem, midt blant hele Israel.
og hva han gjorde med Datan og Abiram, sønnene til Eliab, sønn av Ruben: hvordan jorden åpnet sin munn og slukte dem og husfolket deres og teltene deres og alt som var i deres eie, midt blant hele Israel.
og det han gjorde med Datan og Abiram, sønnene til Eliab, sønn av Ruben – hvordan jorden åpnet sin munn og slukte dem og husene deres, teltene deres og alt levende som hørte dem til, midt i hele Israel.
og hva han gjorde med Datan og Abiram, sønnene til Eliab, sønn av Ruben, da jorden åpnet sin munn og slukte dem, sammen med husene deres, teltene deres og alt som hørte dem til, midt blant hele Israel.
Hva han gjorde med Datan og Abiram, sønnene av Eliab, Rubens sønn, da jorden åpnet sin munn og slukte dem og deres familier, telt og alt det som levde blant hele Israel.
Og hva han gjorde med Datan og Abiram, sønnene til Eliab, Rubens sønn, hvordan jorden åpnet seg og slukte dem opp med deres husstander, telt, og hele deres eiendom som var iblant dere, midt i hele Israel.
og hva han gjorde mot Datan og Abiram, sønnene til Eliab, som er Reubens sønn: hvordan jorden åpnet sin munn og oppslukte dem, deres hus og teltene deres, og alt som var i deres eie, midt i hele Israel;
og hva han gjorde med Datan og Abiram, Eliabs sønner, fra Rubens stamme, da jorden åpnet seg og slukte dem og deres hus og telt og alle som fulgte dem midt blant Israels folk.
Og hva han gjorde med Datan og Abiram, sønnene av Eliab, Rubens sønn, hvordan jorden åpnet seg og slukte dem, deres hus, telt, og alt som tilhørte dem, midt blant hele Israel.
og hva han gjorde mot Datan og Abiram, sønner av Eliab, sønn av Ruben: hvordan jorden åpnet seg og slukte dem, deres husstander, deres telt, og alt livsgrunnlag de hadde, midt i hele Israel:
Og hva han gjorde mot Dathan og Abiram, sønnene til Eliab, Reubens sønn: hvordan jorden åpnet sin munn og svelget dem, deres familier, telt og alt de eide midt blant hele Israel.
og hva han gjorde mot Datan og Abiram, sønner av Eliab, sønn av Ruben: hvordan jorden åpnet seg og slukte dem, deres husstander, deres telt, og alt livsgrunnlag de hadde, midt i hele Israel:
Og hva han gjorde med Datan og Abiram, sønner av Eliab, Rubens sønn, da jorden åpnet seg og slukte dem sammen med deres hus, telt og all deres eiendom midt blant hele Israel.
And what He did to Dathan and Abiram, sons of Eliab, son of Reuben, when the earth opened its mouth and swallowed them, their households, tents, and everything that followed them, in the midst of all Israel.
Og hva han gjorde med Datan og Abiram, sønner av Eliab, Rubens sønn, hvordan jorden åpnet sin munn og slukte dem sammen med deres husstander, telt og alt liv som tilhørte dem midt iblant hele Israel.
og hvad han gjorde ved Dathan og Abiram, Eliabs Sønner, som var Rubens Søn, at Jorden oplod sin Mund og opslugte dem og deres Huse og deres Pauluner og alt levende Væsen, som var i Følge med dem, midt iblandt det ganske Israel.
And what he did unto Dathan and Abiram, the sons of Eliab, the son of Reuben: how the earth opened her mouth, and swallowed them up, and their households, and their tents, and all the substance that was in their possession, in the midst of all Israel:
og hva han gjorde med Datan og Abiram, sønnene til Eliab, sønnen til Ruben: hvordan jorden åpnet seg og slukte dem, deres husfolk, deres telt og alt de eide, midt blant hele Israel;
And what He did to Dathan and Abiram, the sons of Eliab, the son of Reuben: how the earth opened its mouth, and swallowed them up, their households, their tents, and all the possessions that were among them, in the midst of all Israel:
And what he did unto Dathan and Abiram, the sons of Eliab, the son of Reuben: how the earth opened her mouth, and swallowed them up, and their households, and their tents, and all the substance that was in their possession, in the midst of all Israel:
og hva han gjorde mot Datan og Abiram, sønnene til Eliab, sønn av Ruben; hvordan jorden åpnet seg og slukte dem og deres familier, deres telt og alt levende som fulgte dem, midt iblant hele Israel;
og hva han gjorde med Datan og Abiram, sønner av Eliab, Rubens sønn, da jorden åpnet sitt gap og slukte dem, deres husstander, telt og alt levende som var hos dem, midt i hele Israel.
Og hva han gjorde med Datan og Abiram, sønnene til Eliab, Rubens sønn, da jorden åpnet seg og slukte dem sammen med deres familier, telt og alt levende som tilhørte dem, for hele Israels øyne.
ad what he dyd vnto Dathan and Abiram the sonnes of Eliab the sonne of Ruben, how the erth opened hir mouth ad swalowed the with their housholdes and their tentes, ad all their substace that was in their possessio, in the myddes of Israel.
what he dyd vnto Dathan and Abiram the children of Eliab the sonne of Ruben, how the earth opened hir mouth and swalowed them with their housholdes & tetes all their good that they had in the myddes amonge all Israel.
And what he did vnto Dathan & Abiram the sonnes of Eliab ye sonne of Reuben, when the earth opened her mouth, & swallowed them with their housholds and their tents, and all their substance that they had in the middes of al Israel.
And what he dyd vnto Dathan and Abiram the sonnes of Eliab the sonne of Ruben: howe the earth opened her mouth and swalowed them, with their housholdes & their tentes, and all their substaunce that was in their possession, in the middes of Israel.
And what he did unto Dathan and Abiram, the sons of Eliab, the son of Reuben: how the earth opened her mouth, and swallowed them up, and their households, and their tents, and all the substance that [was] in their possession, in the midst of all Israel:
and what he did to Dathan and Abiram, the sons of Eliab, the son of Reuben; how the earth opened its mouth, and swallowed them up, and their households, and their tents, and every living thing that followed them, in the midst of all Israel:
and that which He hath done to Dathan, and to Abiram, sons of Eliab, sons of Reuben, when the earth hath opened her mouth and swalloweth them, and their houses, and their tents, and all that liveth, which is at their feet, in the midst of all Israel:
and what he did unto Dathan and Abiram, the sons of Eliab, the son of Reuben; how the earth opened its mouth, and swallowed them up, and their households, and their tents, and every living thing that followed them, in the midst of all Israel:
And what he did to Dathan and Abiram, the sons of Eliab, the son of Reuben; when they went down into the open mouth of the earth, with their families and their tents and every living thing which was theirs, before the eyes of all Israel:
and what he did to Dathan and Abiram, the sons of Eliab, the son of Reuben; how the earth opened its mouth, and swallowed them up, and their households, and their tents, and every living thing that followed them, in the midst of all Israel:
or what he did to Dathan and Abiram, sons of Eliab the Reubenite, when the earth opened its mouth in the middle of the Israelite camp and swallowed them, their families, their tents, and all the property they brought with them.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
16De misunte Moses i leiren, og Aaron, Herrens hellige.
17Jorden åpnet seg og slukte Datan, og dekket Abirams flokk.
18En ild brøt ut i deres krets, flammen fortærte de ugudelige.
30Men hvis Herren gjør noe nytt, og jorden åpner seg og sluker dem opp sammen med alt som tilhører dem, og de går ned levende i dødsriket, da skal dere forstå at disse mennene har foraktet Herren.
31Akkurat idet han hadde sagt alle disse ordene, revnet jorden under dem.
32Jorden åpnet seg og slukte dem og deres husstander, og alle som tilhørte Korah, og alle eiendelene deres.
33Så gikk de og alt som tilhørte dem, levende ned i dødsriket. Jorden lukket seg over dem, og de forsvant fra menigheten.
34Alle israelittene som stod rundt dem, flyktet ved skrikene deres og sa: La oss komme vekk, så ikke jorden sluker oss også.
9Og Eliabs sønner: Nemuel, Datan og Abiram. Dette er den Datan og Abiram, som ble kalt av menigheten, og som kjempet mot Moses og mot Aron sammen med Korahs følge da de utfordret Herren,
10og jorden åpnet munnen og slukte dem sammen med Korah, da deres følge døde, mens ilden fortærte to hundre og femti menn, og de ble et tegn.
11Men Korahs sønner døde ikke.
3og hans tegn og gjerninger, som han gjorde midt i Egypt mot farao, kongen i Egypt, og mot hele landet hans.
4Og det han gjorde mot Egypts hær, mot deres hester og vogner, hvordan han lot vannet i Rødehavet renne over dem mens de forfulgte dere, og hvordan Herren ødela dem den dag i dag.
5Og hva han gjorde mot dere i ørkenen, inntil dere kom til dette stedet.
23Herren talte til Moses og sa:
24Si til menigheten: Gå bort fra leiren til Korah, Datan og Abiram.
25Moses reiste seg og gikk til Datan og Abiram, og Israels eldste fulgte ham.
26Han talte til menigheten: Vær så snill å trekk dere bort fra teltene til disse onde mennene, og rør ikke noe av det som tilhører dem, så dere ikke blir tilintetgjort for alle deres synder.
27Så trakk de seg bort fra leiren til Korah, Datan og Abiram, på alle kanter. Datan og Abiram kom ut og stod ved inngangen til teltene sine, med sine koner, sønner og små barn.
1Korah, sønn av Jitsar, sønn av Kohat, sønn av Levi, sammen med Datan og Abiram, sønner av Eliab, og On, sønn av Pelet, alle fra Rubens slekt, samlet folk:
7Men deres øyne har sett alle de store gjerningene Herren gjorde.
12Du rakte ut din høyre hånd, jorden slukte dem.
11Derfor har du og hele flokken din samlet dere mot Herren. Og Aron, hva er han at dere klager mot ham?
12Moses sendte bud etter Datan og Abiram, Eliabs sønner, men de sa: Vi kommer ikke.
13Er det en liten ting at du har ført oss opp fra et land som fløt av melk og honning, for å drepe oss i ørkenen, men vil du også gjøre deg til hersker over oss?
19Korah samlet hele menigheten mot dem ved inngangen til møteteltet, og Herrens herlighet viste seg for hele menigheten.
20Herren talte til Moses og Aron og sa:
21Skil dere ut fra denne menigheten, så vil jeg tilintetgjøre dem på et øyeblikk.
33Mens kjøttet ennå var mellom tennene deres, før det ble tygget, flammet Jehovas vrede opp mot folket, og Jehova slo folket med en svært stor plage.
2Det kom ild fra Herren og fortærte dem, og de døde for Herrens ansikt.
3Vår far døde i ørkenen, og han var ikke blant dem som samlet seg mot Herren i Korahs opprør; han døde for sin egen synd, og han hadde ingen sønner.
1Folket klaget og talte ondt for Jehovas ører. Da Jehova hørte det, ble han vred, og hans ild brant blant dem og fortærte den ytterste del av leiren.
12La oss sluke dem levende som dødsriket selv, hele, som de som går ned i graven;
16Moses sa til Korah: Vær du og hele flokken din foran Herren i morgen, du og de og Aron.
16Se, disse fikk ved Bileams råd Israels barn til å trosse Herren i Peor-saken, og det ble en plage blant menigheten til Herren.
20Har ikke Akan, sønn av Serah, begått synd med det som var viet til å ødelegges, og vreden falt over hele Israels menighet? Og den mann forlot ikke dette livet alene i sin misgjerning.
6Moses, Herrens tjener, og israelittene beseiret dem. Og Moses, Herrens tjener, ga landet til Rubens stamme, Gads stamme og halve Manasse stamme som eiendom.
8Og Moses sa til Korah: Hør nå, dere Levi-sønner.
17Da vil Herrens vrede blusse opp mot dere, og han vil lukke himmelen, så det ikke blir noe regn, og jorden ikke gir sin grøde, og dere vil raskt gå til grunne i det gode landet som Herren gir dere.
10Men hele menigheten truet med å steine dem. Da viste Herrens herlighet seg i sammenkomstens telt for alle Israels barn.
34Og Herren hørte ordene deres, ble vred og sverget:
22Og ved Tabera, og ved Massa, og ved Kibrot-Hattava gjorde dere Herren sint.
6Gjør dette: Ta røkelseskåler, Korah og hele flokken din,
41Men dagen etter begynte hele Israels barn å klage mot Moses og Aron, og sa: Dere har drept Herrens folk.
3da ville de ha slukt oss levende, da deres vrede flammet mot oss;
37selv de menn som brakte dårlig tale om landet, døde av pesten for Herren.
23og at hele landet er svovel, salt og brenning, at det er ikke sådd, bærer ikke frukt, og ikke noe gress vokser der, som ved ødeleggelsen av Sodoma og Gomorra, Adma og Seboim, som Herren ødela i sin vrede og i sin harme:
35Og de fortærte enhver urt i deres land, Og de åt opp frukten på deres marker.
27Og dere knurret i teltene deres og sa: Fordi Herren hater oss, har han ført oss ut av Egyptens land, for å gi oss i amorittenes hender og ødelegge oss.