Ester 4:1
Da Mordekai fikk vite alt som var skjedd, rev han klærne sine og kledde seg i sekk og aske. Han gikk ut midt i byen og ropte med høy og bitter røst.
Da Mordekai fikk vite alt som var skjedd, rev han klærne sine og kledde seg i sekk og aske. Han gikk ut midt i byen og ropte med høy og bitter røst.
Da Mordekai skjønte alt som var skjedd, flengte han klærne sine, kledde seg i sekkestrie og aske, gikk ut midt i byen og ropte høyt i bitter klage.
Da Mordekai fikk vite alt som var skjedd, rev han klærne sine i stykker, kledde seg i sekk og aske, gikk ut i byen og ropte høyt og bittert.
Da Mordekai fikk vite alt som var gjort, rev han klærne sine i stykker, kledde seg i sekk og aske, gikk ut midt i byen og ropte et høyt og bittert rop.
Da Mordekai fikk vite om alt som var blitt gjort, rev han klærne sine og tok på seg sekkestrie og aske. Han gikk ut midt i byen og ropte høyt, med en bitter klage.
Da Mordekai fikk vite alt som hadde skjedd, rev han i stykker klærne sine, kledde seg i sekkestrie og aske, og gikk ut midt i byen og ropte høyt og bittert.
Da Mordekai oppfattet alt som var blitt gjort, rev han klærne sine, iførte seg sekkeklær og aske, og gikk ut midt i byen og ropte med et bittert og høyt rop.
Da Mordekai fikk vite alt som hadde skjedd, rev han i stykker klærne sine, kledde seg i sekk og aske, gikk ut i byen og ropte høyt og bittert.
Mordekai fikk vite om alt som hadde skjedd, og han rev klærne sine. Han kledde seg i sekk og aske, gikk ut i byen, og ropte med høy og bitter røst.
Da Mordekai oppfattet alt som var gjort, rev han klærne sine, tok på seg sekkestrie med aske, gikk ut midt i byen og ropte høyt og bittert.
Da Mordekai forsto alt som var blitt gjort, rev han sine klær og tok på seg sekkeklær med aske, og gikk ut midt i byen mens han ropte med en høy og bitter klagesang.
Da Mordekai oppfattet alt som var gjort, rev han klærne sine, tok på seg sekkestrie med aske, gikk ut midt i byen og ropte høyt og bittert.
Da Mordekai fikk høre om alt som hadde skjedd, rev han i stykker klærne sine, kledde seg i sekkestrie og aske og gikk ut i byen og ropte høyt og bittert.
When Mordecai learned about everything that had happened, he tore his clothes, put on sackcloth and ashes, and went out into the middle of the city, wailing loudly and bitterly.
Mordekai fikk vite om alt som hadde skjedd, og han rev i stykker klærne sine, kledde seg i sekkestrie og aske, gikk ut blant byens gater og ropte høyt og bittert.
Der Mardochæus fik at vide alt det, som skeet var, da sønderrev Mardochæus sine Klæder og førte sig i Sæk og Aske, og gik ud midt i Staden og raabte med stort og bittert Skrig.
When Mordecai perceived all that was done, Mordecai rent his cloth, and put on sackcloth with ash, and went out into the midst of the city, and cried with a loud and a bitter cry;
Da Mordekai forsto alt som var skjedd, rev han sine klær, tok på seg sekkestrie og aske, gikk ut midt i byen og gråt høyt og bittert.
When Mordecai perceived all that was done, he tore his clothes, put on sackcloth with ashes, and went out into the midst of the city, and cried with a loud and bitter cry;
When Mordecai perceived all that was done, Mordecai rent his clothes, and put on sackcloth with ashes, and went out into the midst of the city, and cried with a loud and a bitter cry;
Da Mordekai fikk vite alt som var skjedd, rev han klærne sine, kledde seg i sekkestrie med aske, gikk ut midt i byen og ropte med høy og bitter røst.
Mordekai fikk vite om alt som hadde skjedd, og han rev i stykker klærne sine, kledde seg i sekkestrie og aske, og gikk ut midt i byen mens han ropte høyt og bittert.
Da Mordekai så hva som skjedde, rev han av seg kappen, tok på seg sekkestrie og strødde aske på hodet. Han gikk ut midt i byen og ropte med høy og bitter stemme.
Now when Mordecai{H4782} knew{H3045} all that was done,{H6213} Mordecai{H4782} rent{H7167} his clothes,{H899} and put on{H3847} sackcloth{H8242} with ashes,{H665} and went out{H3318} into the midst{H8432} of the city,{H5892} and cried{H2199} with a loud{H1419} and a bitter{H4751} cry;{H2201}
When Mordecai{H4782} perceived{H3045}{(H8804)} all that was done{H6213}{(H8738)}, Mordecai{H4782} rent{H7167}{(H8799)} his clothes{H899}, and put on{H3847}{(H8799)} sackcloth{H8242} with ashes{H665}, and went out{H3318}{(H8799)} into the midst{H8432} of the city{H5892}, and cried{H2199}{(H8799)} with a loud{H1419} and a bitter{H4751} cry{H2201};
Whan Mardocheus perceaued all that was done, he rete his clothes, and put on a sack cloth, & a?shes, & wente out in to the myddes of the cite, and cried loude and lamentably,
Now when Mordecai perceiued all that was done, Mordecai rent his clothes, and put on sackecloth and ashes, and went out into the middes of the citie, and cryed with a great crye, and a bitter.
When Mardocheus perceaued all that was done, he rent his clothes, and put on sackecloth with asshes, and went out into the middest of the citie, and cryed loude and lamentably,
¶ When Mordecai perceived all that was done, Mordecai rent his clothes, and put on sackcloth with ashes, and went out into the midst of the city, and cried with a loud and a bitter cry;
Now when Mordecai knew all that was done, Mordecai tore his clothes, and put on sackcloth with ashes, and went out into the midst of the city, and cried with a loud and a bitter cry;
And Mordecai hath known all that hath been done, and Mordecai rendeth his garments, and putteth on sackcloth and ashes, and goeth forth into the midst of the city and crieth -- a cry loud and bitter,
Now when Mordecai knew all that was done, Mordecai rent his clothes, and put on sackcloth with ashes, and went out into the midst of the city, and cried with a loud and a bitter cry;
Now when Mordecai saw what was done, pulling off his robe, he put on haircloth, with dust on his head, and went out into the middle of the town, crying out with a loud and bitter cry.
Now when Mordecai found out all that was done, Mordecai tore his clothes, and put on sackcloth with ashes, and went out into the midst of the city, and wailed loudly and a bitterly.
Esther Decides to Risk Everything in order to Help Her People Now when Mordecai became aware of all that had been done, he tore his garments and put on sackcloth and ashes. He went out into the city, crying out in a loud and bitter voice.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
2 Han kom helt til kongens port, for ingen kunne gå inn i kongens port kledd i sekk.
3 I hver provins, hvor enn kongens befaling og dekret kom, var det stor sorg blant jødene, med faste, gråt og klage; mange lå i sekk og aske.
4 Esters terner og kammerherrer kom og fortalte dette til henne, og dronningen ble dypt bekymret. Hun sendte klær for å kle Mordekai og for å ta sekken fra ham, men han ville ikke ta imot dem.
5 Da kalte Ester på Hataak, en av kongens kammerherrer som var satt til å tjene henne, og hun befalte ham å gå til Mordekai for å finne ut hva dette betydde, og hvorfor det var slik.
6 Så gikk Hataak ut til Mordekai på den åpne plassen i byen, foran kongens port.
7 Mordekai fortalte ham alt som hadde hendt med ham, og det nøyaktige beløp av pengene som Haman hadde lovet å betale i kongens skattkammer for å få ødelagt jødene.
10 Så sa kongen til Haman: «Skynd deg, ta klærne og hesten, slik som du har sagt, og gjør det for Mordekai, jøden, som sitter ved kongens port; la ikke noe av det du har sagt bli utelatt.»
11 Så tok Haman klærne og hesten, og han kledde Mordekai og lot ham ride gjennom byens gate, mens han proklamerte foran ham: «Slik skal det gjøres med den mannen som kongen ønsker å hedre.»
12 Mordekai vendte tilbake til kongens port, men Haman skyndte seg til sitt hus, sørgende og med tildekket hode.
15 Mordekai gikk ut fra kongens nærvær i kongelige klær av blått og hvitt, med en stor krone av gull og en kappe av fint lin og purpur. Og byen Susan jublet og gledet seg.
1 Da kong Hizkia hørte dette, rev han klærne sine, kledde seg i sekkestrie og gikk inn i Herrens hus.
1 Da kong Hiskia hørte dette, flerret han klærne sine, kledde seg i sekkestrie og gikk inn i Herrens hus.
19 Da kongen hørte ordene i loven, rev han sine klær.
15 Da ba Ester dem gi dette svaret til Mordekai:
16 Gå og samle alle jødene som finnes i Susan, og hold faste for meg; spis ikke og drikk ikke i tre dager, verken natt eller dag. Jeg og mine terner vil også faste på samme måte, og så vil jeg gå inn til kongen, selv om det er mot loven. Hvis jeg omkommer, så omkommer jeg.
17 Så gikk Mordekai sin vei og gjorde nøyaktig som Ester hadde befalt ham.
11 Da kongen hørte ordene i lovboken, flerret han klærne sine.
3 Da jeg hørte dette, rev jeg i stykker klærne og kappen min, riftet av håret i hodet og skjegget, og satt målløs.
4 Da jeg hørte disse ordene, satte jeg meg ned og gråt. Jeg sørget i flere dager, og jeg fastet og ba for himmelens Gud.
27 Da Akab hørte disse ordene, rev han klærne sine, kledde seg i sekkestoff, fastet og lå i sekkestoff, og gikk stille rundt.
2 Alle kongens tjenere som var ved kongens port, bøyde seg og æret Haman, for slik hadde kongen befalt om ham. Men Mordekai bøyde seg ikke og viste ham ingen ære.
3 Da sa kongens tjenere som var ved kongens port til Mordekai: Hvorfor overtrer du kongens befaling?
4 Da de talte til ham dag etter dag, og han ikke hørte etter dem, fortalte de det til Haman, for å se om Mordekais sak ville stå seg; for han hadde sagt dem at han var jøde.
5 Da Haman så at Mordekai ikke bøyde seg eller viste ham ære, ble han fylt av vrede.
6 Men han syntes det var for ringe å legge hånd på Mordekai alene; for de hadde fortalt ham om Mordekais folk. Derfor søkte Haman å utrydde alle jødene i Ahasverus' rike, Mordekais folk.
9 Hataak kom tilbake og fortalte Ester Mordekais ord.
10 Så talte Ester til Hataak og sendte beskjed til Mordekai:
22 Dette ble kjent for Mordekai, som fortalte det til dronning Ester, og Ester nevnte det for kongen i Mordekais navn.
11 Og Mordekai vandret hver dag foran gården til kvinnenes hus for å få vite hvordan det sto til med Ester, og hva som ville skje med henne.
4 For Mordekai var stor i kongens hus, og hans ry spredte seg i alle provinsene; for mannen Mordekai ble stadig større.
31 Da reiste kongen seg og rev i stykker sine klær og la seg på bakken; og alle hans tjenere sto med klærne revet i stykker.
12 De fortalte Mordekai Esters ord.
20 Og Mordekai skrev disse ting og sendte brev til alle jødene i alle provinsene til kong Ahasverus, både nær og fjern,
9 Den dagen gikk Haman bort full av glede og godt mot. Men da Haman så Mordekai ved kongens port, og han verken reiste seg eller beveget seg for ham, ble han fylt av vrede mot Mordekai.
3 Kongen spurte: «Hvilken ære og heder er blitt Mordekai til del for dette?» Kongens tjenere som ventet på ham, svarte: «Det er ingenting blitt gjort for ham.»
4 Kongen spurte: «Hvem er i hoffet?» Haman hadde nettopp kommet inn på den ytre gården av kongens hus for å tale med kongen om å henge Mordekai på den galgen han hadde forberedt for ham.
19 Og da jomfruene ble samlet for andre gang, satt Mordekai ved kongens port.
1 På den tjuefjerde dagen i den måneden samlet Israels barn seg med faste, sekkeklær og jord på seg.
19 Og Tamar la aske på hodet sitt, rev i stykker sin flerfargede kjortel som hun hadde på seg; og hun la hånden på hodet og gikk bort, mens hun ropte høyt mens hun gikk.
6 Og nyheten nådde kongen i Ninive, og han reiste seg fra tronen, la av seg kappen, dekket seg med sekkestrie og satte seg i aske.
3 I gatene binder de seg med sekkestrie; på hustakene og på de åpne plassene jamrer alle, gråtende sorgfullt.
1 Den dagen ga kong Ahasverus huset til Haman, jødenes fiende, til dronning Ester. Og Mordekai kom fram for kongen, for Ester hadde fortalt hva han var for henne.
11 Da grep David tak i klærne sine og rev dem i stykker, og det gjorde også alle mennene som var med ham.
3 Ester talte igjen til kongen, falt ned foran hans føtter og tryglet ham med tårer om å oppheve det onde Haman fra Agag hadde planlagt mot jødene.
2 Alle hans mektige gjerninger og styrke, og hele beretningen om Mordekais storhet, som kongen opphøyde ham til, er de ikke skrevet i krønikene om Medias og Persias konger?