Ester 9:28
og at disse dagene skulle huskes og holdes gjennom hver generasjon, hver familie, hver provins og hver by, og at disse Purim-dagene ikke skulle feile blant jødene, og at minnet om dem ikke skulle forsvinne fra deres etterkommere.
og at disse dagene skulle huskes og holdes gjennom hver generasjon, hver familie, hver provins og hver by, og at disse Purim-dagene ikke skulle feile blant jødene, og at minnet om dem ikke skulle forsvinne fra deres etterkommere.
Og at disse dagene skulle huskes og holdes i hver eneste generasjon, i hver familie, i hver provins og i hver by, og at disse Purim-dagene ikke skulle falle bort blant jødene, og at minnet om dem ikke skulle forsvinne fra deres etterkommere.
Disse dagene skulle minnes og holdes i hver generasjon og slekt, i hver provins og hver by. Disse Purim-dagene skulle ikke opphøre blant jødene, og minnet om dem skulle ikke bli utslettet blant deres etterkommere.
Disse dagene skal minnes og holdes i hver generasjon og slekt, i hver provins og by. Purimsdagene skal ikke falle bort fra jødene, og minnet om dem skal ikke opphøre hos deres etterkommere.
Disse dagene skulle huskes og feires i hver generasjon, i hver familie, i hver provins og i hver by. Disse dagene av Purim skal aldri gå ut av bruk blant jødene, og feiringen av dem skal ikke opphøre blant deres etterkommere.
og at disse dagene skulle bli husket og holdt i hver generasjon, i hver familie, i hver provins, og i hver by; og at disse Purim-dagene ikke skulle opphøre blant jødene, og at minnet om dem ikke skulle forsvinne fra deres etterkommere.
Og at disse dager skulle bli minnet og feiret i hver generasjon, hver familie, hver provins og hver by; og at disse Purim-dagene ikke skulle svikte blant jødene, og at minnet om dem ikke skulle gå tapt fra deres etterkommere.
Disse dagene skulle minnes og feires av kommende generasjoner i hver familie, hver provins og hver by, slik at Purimsdagene aldri skulle glemmes blant Jødene og deres etterkommere.
Disse dagene skulle huskes og holdes i hver generasjon og slekt, i hver provins og by, og disse Purimdager skulle ikke opphøre blant jødene, eller minnet om dem bli borte fra deres etterkommere.
Disse dagene skulle huskes og feires gjennom hver generasjon, i hver familie, i hver provins og i hver by. Disse Purim-dagene skulle ikke opphøre blant jødene, og minnet om dem skulle ikke slettes blant deres etterkommere.
og at disse dagene skal huskes og holdes levende i alle generasjoner, i hver familie, i hver provins og i hver by; at Purim-dagene aldri skal forsvinne blant jødene, og at deres minne aldri skal gå tapt fra deres etterkommere.
Disse dagene skulle huskes og feires gjennom hver generasjon, i hver familie, i hver provins og i hver by. Disse Purim-dagene skulle ikke opphøre blant jødene, og minnet om dem skulle ikke slettes blant deres etterkommere.
Disse dagene skulle feires og huskes i hver generasjon, i hver slekt, i hver provins og i hver by. Disse Purim-dagene skulle ikke opphøre blant jødene, og minnene om dem skulle ikke forsvinne blant deres etterkommere.
These days should be remembered and observed in every generation by every family, in every province, and in every city. And these days of Purim should never cease to be celebrated by the Jews, nor should their memory fade from their descendants.
Så disse dagene skulle huskes og feires i hver generasjon, i hver familie, i hver provins og i hver by, og disse dagene med purim skulle ikke oppheves blant jødene, og deres minne skulle ikke bli glemt blant deres etterkommere.
og at de Dage skulde blive ihukommede og holdte af alle og enhver Slægt, (af) ethvert Frændskab, hvert Landskab og hver Stad, og at de Purims Dage skulde ikke overtrædes iblandt Jøderne, og deres Ihukommelse skulde ikke ophøre fra deres Sæd.
And that the days should be remembered and kept throughout every generation, every family, every province, and every city; and that the days of Purim should not fail from among the Jews, nor the memorial of them perish from their seed.
at disse dagene skulle bli husket og holdt i hver generasjon, hver familie, hver provins, og hver by; og at dagene med Purim ikke skulle opphøre blant jødene, eller minnene om dem gå tapt blant deres etterkommere.
And that these days should be remembered and kept throughout every generation, every family, every province, and every city; that these days of Purim should not fail from among the Jews, nor the memory of them perish among their descendants.
And that these days should be remembered and kept throughout every generation, every family, every province, and every city; and that these days of Purim should not fail from among the Jews, nor the memorial of them perish from their seed.
og at disse dagene skulle huskes og holdes gjennom hver generasjon, hver familie, hver provins, og hver by; og at disse dagene av Purim ikke skulle svikte blant jødene, og minnet om dem ikke gå tapt fra deres etterkommere.
Og disse dagene skal huskes og holdes fra kjønn til kjønn, fra slekt til slekt, fra provins til provins, og fra by til by, og disse Purim-dagene skal ikke forsvinne blant jødene, og deres minne skal ikke ta slutt blant deres etterkommere.
Og at disse dagene skulle bli husket i hver generasjon og i hver familie, i hver del av riket og i hver by, slik at det aldri skulle være en tid hvor disse Purim-dagene ikke ble holdt blant jødene, eller hvor minnet om dem ble glemt fra deres etterkommere.
and that these days{H3117} should be remembered{H2142} and kept{H6213} throughout{H1755} every generation,{H1755} every family,{H4940} every province,{H4082} and every city;{H5892} and that these days{H3117} of Purim{H6332} should not fail{H5674} from among{H8432} the Jews,{H3064} nor the remembrance{H2143} of them perish{H5486} from their seed.{H2233}
And that these days{H3117} should be remembered{H2142}{(H8737)} and kept{H6213}{(H8737)} throughout{H1755} every generation{H1755}, every family{H4940}, every province{H4082}, and every city{H5892}; and that these days{H3117} of Purim{H6332} should not fail{H5674}{(H8799)} from among{H8432} the Jews{H3064}, nor the memorial{H2143} of them perish{H5486}{(H8799)} from their seed{H2233}.
how yt these dayes are not to be forgotten, but to be kepte of childers children amoge all kynreds in all londes and cities. They are the dayes of Purim, which are not to be ouerslipte amonge the Iewes, and the memoriall of them oughte not to perishe from their sede.
And that these dayes shoulde be remembred, and kept throughout euery generation and euery familie, and euery prouince, and euery citie: euen these daies of Purim should not faile among the Iewes, and the memoriall of them should not perish from their seede.
And that these dayes are to be remembred and to be kept of childers children among al kinredes in all landes and cities: In these dayes of Phurim which are not to be ouerslipt among ye Iewes, and the memoriall of them ought not to perishe from their seede.
And [that] these days [should be] remembered and kept throughout every generation, every family, every province, and every city; and [that] these days of Purim should not fail from among the Jews, nor the memorial of them perish from their seed.
and that these days should be remembered and kept throughout every generation, every family, every province, and every city; and that these days of Purim should not fail from among the Jews, nor the memory of them perish from their seed.
and these days are remembered and kept in every generation and generation, family and family, province and province, and city and city, and these days of Purim do not pass away from the midst of the Jews, and their memorial is not ended from their seed.
and that these days should be remembered and kept throughout every generation, every family, every province, and every city; and that these days of Purim should not fail from among the Jews, nor the remembrance of them [ perish from their seed.
And that those days were to be kept in memory through every generation and every family, in every division of the kingdom and every town, that there might never be a time when these days of Purim would not be kept among the Jews, or when the memory of them would go from the minds of their seed.
and that these days should be remembered and kept throughout every generation, every family, every province, and every city; and that these days of Purim should not fail from among the Jews, nor the memory of them perish from their seed.
These days were to be remembered and to be celebrated in every generation and in every family, every province, and every city. The Jews were not to fail to observe these days of Purim; the remembrance of them was not to cease among their descendants.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
17 Dette skjedde på den trettende dagen i måneden Adar; og på den fjortende dagen i den samme hvilte de, og gjorde det til en festdag med glede.
18 Men jødene som var i Susan samlet seg på den trettende dagen i den, og på den fjortende dagen i den; og på den femtende dagen i den samme hvilte de, og gjorde det til en festdag med glede.
19 Derfor gjør jødene i landsbyene, som bor i ubevoktet byer, den fjortende dagen i måneden Adar til en festdag med glede, og til en god dag med å sende porsjoner til hverandre.
20 Og Mordekai skrev disse ting og sendte brev til alle jødene i alle provinsene til kong Ahasverus, både nær og fjern,
21 for å befale dem at de skulle holde den fjortende dagen i måneden Adar og den femtende dagen i den samme, hvert år,
22 som dagene da jødene fikk hvile fra sine fiender, og måneden som ble vendt for dem fra sorg til glede, og fra klage til en god dag; at de skulle gjøre dem til festdager med glede, og med å sende porsjoner til hverandre, og gaver til de fattige.
23 Og jødene påtok seg å gjøre som de hadde begynt, og som Mordekai hadde skrevet til dem.
24 Fordi Haman, sønn av Hammedata, agagitten og fiende av alle jøder, hadde planlagt mot jødene å ødelegge dem, og hadde kastet pur, det vil si loddet, for å gjøre ende på dem og å ødelegge dem.
25 Men da saken kom fram for kongen, befalte han i brev at hans onde plan, som han hadde planlagt mot jødene, skulle komme over hans eget hode, og at han og hans sønner skulle henges på galgen.
26 Derfor kalte de disse dagene Purim, etter navnet Pur. Derfor på grunn av alle ordene i dette brevet, og av det de hadde sett angående denne saken, og det som hadde kommet til dem,
27 ordnet og påtok jødene seg selv, og deres etterkommere, og alle som sluttet seg til dem, at de ikke skulle unngå å holde disse to dagene i henhold til det skriftlige, og etter den bestemte tiden, hvert år,
29 Da skrev dronning Ester, Abihails datter, og Mordekai jøden med all myndighet for å bekrefte dette andre brevet om Purim.
30 Og han sendte brev til alle jødene i de hundre og tjuesju provinsene i Ahasverus' rike, med ord om fred og sannhet,
31 for å bekrefte disse Purim-dagene til deres bestemte tider, som Mordekai jøden og dronning Ester hadde befalt dem, og som de hadde ordnet for seg selv og deres etterkommere, når det gjaldt fastene og deres rop.
32 Og kommandoen til Ester bekreftet disse saker om Purim; og det ble skrevet i boken.
12 Kongens skrivere ble kalt sammen i den første måneden, på den trettende dagen i måneden, og det ble skrevet i samsvar med alt Haman befalte til kongens satraper og til guvernørene over hver provins, og til lederne for hvert folk, til hver provins i deres skrift, og til hvert folk etter deres språk. I kong Ahasverus' navn ble det skrevet, og det ble forseglet med kongens ring.
13 Brev ble sendt gjennom kurerene til alle kongens provinser, for å ødelegge, drepe og utslette alle jødene, både unge og gamle, små barn og kvinner, på én dag, den trettende dagen i den tolvte måneden, som er måneden adar, og ta deres eiendeler som bytte.
14 En kopi av brevet med dekretet som skulle gis ut i hver provins, ble kunngjort for alle folkene, slik at de kunne være klare til den dagen.
11 I dem ga kongen jødene i hver by rett til å samles og forsvare seg, til å utslette, drepe og ødelegge hele styrken til folket og provinsene som ville angripe dem, og deres små og kvinner, og ta byttet fra dem som et rov,
12 på en dag i alle kong Ahasverus' provinser, det vil si på den trettende dagen i den tolvte måneden, som er måneden Adar.
13 En avskrift av skrivet, som skulle gis ut i hver provins, ble publisert til alle folkene så jødene skulle være klare til den dagen å ta hevn på sine fiender.
1 Nå, i den tolvte måneden, som er måneden Adar, på den trettende dagen i den samme, da kongens befaling og hans dekret ble nær for å bli satt i verk, den dagen jødenes fiender håpet å få makt over dem, men det ble omvendt, så jødene fikk makt over dem som hatet dem.
2 Jødene samlet seg i sine byer i alle provinsene til kong Ahasverus for å legge hånd på dem som forsøkte å skade dem, og ingen kunne stå imot dem, for frykten for dem var falt over alle folkene.
3 Og alle fyrstene i provinsene, satrapene, guvernørene og de som gjorde kongens arbeid, hjalp jødene, fordi frykten for Mordekai var falt over dem.
4 For Mordekai var stor i kongens hus, og hans ry spredte seg i alle provinsene; for mannen Mordekai ble stadig større.
6 Men han syntes det var for ringe å legge hånd på Mordekai alene; for de hadde fortalt ham om Mordekais folk. Derfor søkte Haman å utrydde alle jødene i Ahasverus' rike, Mordekais folk.
7 I den første måneden, som er måneden nisan, i det tolvte året av kong Ahasverus' regjering, kastet de pur – det vil si loddet – foran Haman fra dag til dag, og fra måned til måned, helt til den tolvte måneden, som er måneden adar.
8 Og Haman sa til kong Ahasverus: Det finnes ett folk spredt og atskilt blant folkene i alle provinsene i ditt rike; deres lover er annerledes enn alle andres, og de holder ikke kongens lover. Derfor er det ikke gunstig for kongen å la dem være.
5 Hun sa: Hvis det behager kongen, og hvis jeg har funnet nåde for hans øyne, og hvis dette synes rett for kongen, og jeg er til behag for ham, la det bli skrevet et påbud som opphever brevene som Haman, sønn av Hammedata fra Agag, skrev for å ødelegge jødene i alle kongens provinser.
6 For hvordan kan jeg holde ut å se den ulykke som skal ramme mitt folk? Eller hvordan kan jeg utholde ødeleggelsen av mine slektninger?
7 Da sa kong Ahasverus til dronning Ester og til jøden Mordekai: Se, jeg har gitt Ester huset til Haman, og de har hengt ham i galgen fordi han la hånd på jødene.
8 Skriv også dere til jødene som dere finner det for best i kongens navn, og forsegl det med kongens signetring; for det som er skrevet i kongens navn og forseglet med kongens ring, kan ingen oppheve.
9 Da ble kongens skrivere innkalt på den tiden, i den tredje måneden, det er måneden Sivan, på den tjuetredje dagen derav; og det ble skrevet alt som Mordekai bød, til jødene og til satrapene og stattholderne og fyrster over provinsene fra India til Etiopia, 127 provinser, til hver provins i dens egen skrift og til hvert folk på deres språk, og til jødene i deres skrift og på deres språk.
12 De fortalte Mordekai Esters ord.
13 Da ba Mordekai dem gi Ester dette svaret: Tenk ikke med deg selv at du skal slippe unna i kongens hus mer enn alle de andre jødene.
14 For om du tier stille i denne tid, vil frihet og redning komme til jødene fra et annet sted, men du og din fars hus vil gå til grunne. Og hvem vet om du ikke er kommet til kongedømmet for en tid som denne?
15 Da ba Ester dem gi dette svaret til Mordekai:
16 Gå og samle alle jødene som finnes i Susan, og hold faste for meg; spis ikke og drikk ikke i tre dager, verken natt eller dag. Jeg og mine terner vil også faste på samme måte, og så vil jeg gå inn til kongen, selv om det er mot loven. Hvis jeg omkommer, så omkommer jeg.
2 Alle hans mektige gjerninger og styrke, og hele beretningen om Mordekais storhet, som kongen opphøyde ham til, er de ikke skrevet i krønikene om Medias og Persias konger?
3 For Mordekai jøden stod ved siden av kong Ahasverus, han var stor blant jødene og anerkjent av alle sine landsmenn; han søkte sitt folks beste og talte fred for hele sin ætt.
1 Den dagen ga kong Ahasverus huset til Haman, jødenes fiende, til dronning Ester. Og Mordekai kom fram for kongen, for Ester hadde fortalt hva han var for henne.
16 Jødene hadde lys og glede, fryd og ære.
17 Og i hver provins og i hver by, hvor enn kongens befaling og påbud kom, hadde jødene glede og fryd, en fest og en god dag. Og mange blant folkene i landet ble jøder, for frykten for jødene var falt på dem.
13 Da sa Ester: Hvis det behager kongen, la det bli gitt jødene i Susan å gjøre i morgen også etter dagens dekret, og la Hamans ti sønner bli hengt på galgen.
4 Da de talte til ham dag etter dag, og han ikke hørte etter dem, fortalte de det til Haman, for å se om Mordekais sak ville stå seg; for han hadde sagt dem at han var jøde.
10 Ester hadde ikke fortalt om sitt folk eller sin slekt; for Mordekai hadde instruert henne om ikke å gjøre det kjent.
7 Mordekai fortalte ham alt som hadde hendt med ham, og det nøyaktige beløp av pengene som Haman hadde lovet å betale i kongens skattkammer for å få ødelagt jødene.
8 Han ga ham også en kopi av skrivet til dekretet som var utstedt i Susan om å ødelegge dem, for å vise det til Ester og forklare det for henne, og be henne gå inn til kongen for å bønnfalle ham og be om nåde for sitt folk.
10 Så sa kongen til Haman: «Skynd deg, ta klærne og hesten, slik som du har sagt, og gjør det for Mordekai, jøden, som sitter ved kongens port; la ikke noe av det du har sagt bli utelatt.»
18 Og i dag vil Persias og Medias fyrstinner som har hørt om dronningens handling si det samme til alle kongens fyrster. Og det vil føre til mye forakt og vrede.