2 Mosebok 1:22
Farao ga hele folket denne befaling: Hver sønn som fødes skal kastes i elven, men hver datter skal få leve.
Farao ga hele folket denne befaling: Hver sønn som fødes skal kastes i elven, men hver datter skal få leve.
Da gav Farao hele folket sitt denne orden: Hver sønn som blir født, skal dere kaste i elven, men hver datter skal dere la leve.
Da gav farao denne ordren til hele folket sitt: Hver sønn som blir født, skal dere kaste i Nilen, men hver datter skal dere la leve.
Da befalte farao hele folket sitt: Alle guttebarn som blir født, skal dere kaste i Nilen, men alle jentebarn skal dere la leve.
Da befalte farao til hele sitt folk: «Kast alle guttebarn som blir født i Nilen, men la alle jentebarn leve!»
Da befalte farao hele sitt folk og sa: Hver sønn som blir født skal dere kaste i elven, men hver datter skal dere la leve.
Og Farao befalte hele sitt folk og sa: Hver sønn som fødes, skal dere kaste i elven, men hver datter skal dere la leve.
Farao befalte hele sitt folk: Hver gutt som blir født skal kastes i elven, men døtrene kan få leve.
Da befalte farao sitt folk: Hver nyfødt sønn skal dere kaste i elven, men la hver datter leve.
Da ga farao ordre til hele sitt folk: Hver gutt som blir født, skal dere kaste i elven, men hver jente skal få leve.
Farao befalte alt sitt folk: 'Hver gutt som blir født, skal kastes i elven, men hver jente skal la leve.'
Da ga farao ordre til hele sitt folk: Hver gutt som blir født, skal dere kaste i elven, men hver jente skal få leve.
Da bød farao hele sitt folk: «Hver sønn som blir født, skal dere kaste i Nilen, men hver datter skal dere la leve.»
Then Pharaoh commanded all his people, "Every boy that is born you must throw into the Nile, but let every girl live.
Da befalte farao hele sitt folk og sa: 'Alle guttebarn som fødes, skal dere kaste i Nilen, men alle jentebarn skal dere la leve.'
Saa bød Pharao alt sit Folk og sagde: Hver den Søn, som fødes, kaster den i Floden, og lader alle Døttre leve.
And Pharaoh charged all his people, saying, Every son that is born ye shall cast into the river, and every daughter ye shall save alive.
Da befalte farao hele sitt folk: Alle gutter som blir født, skal dere kaste i elven, men alle jenter skal få leve.
And Pharaoh charged all his people, saying, Every son that is born you shall cast into the river, and every daughter you shall save alive.
And Pharaoh charged all his people, saying, Every son that is born ye shall cast into the river, and every daughter ye shall save alive.
Farao befalte hele sitt folk og sa: «Alle guttebarn som blir født, skal dere kaste i elven, men alle pikebarn skal dere la leve.»
Da ga farao hele sitt folk denne befaling: 'Enhver sønn som blir født, skal dere kaste i elven, men alle døtrene skal dere la leve.'
Og Farao ga ordre til hele sitt folk: Hver sønn som blir født, skal kastes i elven, men hver datter kan leve videre.
Than Pharao charged all his pepple sayng All the menchildern that are borne, cast in to the ryuer and save the maydchildern a lyue.
Then Pharao commauded all his people and sayde: All the sonnes that are borne, cast in to the water, but let all the doughters lyue.
Then Pharaoh charged all his people, saying, Euery man childe that is borne, cast yee into the riuer, but reserue euery maide childe aliue.
And Pharao charged all his people, saying: All the men chyldren that are borne, cast into the ryuer, and saue the mayde chyldren alyue.
And Pharaoh charged all his people, saying, Every son that is born ye shall cast into the river, and every daughter ye shall save alive.
Pharaoh charged all his people, saying, "You shall cast every son who is born into the river, and every daughter you shall save alive."
and Pharaoh layeth a charge on all his people, saying, `Every son who is born -- into the River ye do cast him, and every daughter ye do keep alive.'
And Pharaoh charged all his people, saying, Every son that is born ye shall cast into the river, and every daughter ye shall save alive.
And Pharaoh gave orders to all his people, saying, Every son who comes to birth is to be put into the river, but every daughter may go on living.
Pharaoh commanded all his people, saying, "You shall cast every son who is born into the river, and every daughter you shall save alive."
Then Pharaoh commanded all his people,“All sons that are born you must throw into the river, but all daughters you may let live.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
15Kongen i Egypt talte til hebraiske jordmødre, hvorav den ene hette Sjifra og den andre Pua.
16Han sa: Når dere hjelper de hebraiske kvinnene med å føde og ser på fødestolen, er det en gutt, skal dere drepe ham, men er det en jente, skal hun få leve.
17Men jordmødrene fryktet Gud og gjorde ikke som kongen i Egypt befalte dem, men lot guttene leve.
18Da kalte kongen i Egypt jordmødrene til seg og sa: Hvorfor har dere gjort dette og latt guttene leve?
19Jordmødrene svarte farao: Hebraiske kvinner er ikke som egyptiske kvinner; de er livlige og føder før jordmoren kommer til dem.
20Gud gjorde vel mot jordmødrene, og folket økte i antall og ble svært sterkt.
21Og fordi jordmødrene fryktet Gud, ga han dem familier.
19Han behandlet vårt folk slu og undertrykte våre fedre ved å tvinge dem til å kaste ut sine spedbarn, slik at de ikke skulle leve.
20På denne tiden ble Moses født, og han var en vakker gutt. Han ble tatt vare på i tre måneder i sin fars hus.
21Da han ble satt ut, tok faraos datter ham opp og pleide ham som sin egen sønn.
2Kvinnen ble gravid og fødte en sønn. Da hun så at han var et vakkert barn, skjulte hun ham i tre måneder.
3Men da hun ikke lenger kunne skjule ham, lagde hun en kurv av papyrus og smurte den med tjære og bek. Hun la barnet i den og satte den blant sivet ved elvebredden.
4Hans søster sto et stykke unna for å se hva som ville skje med ham.
5Faraos datter kom ned til elven for å bade, og hennes tjenestepiker gikk langs elvebredden. Hun så kurven blant sivet og sendte en tjenestepike for å hente den.
6Da hun åpnet den, så hun barnet. Og se, gutten gråt. Hun fikk medlidenhet med ham og sa: Dette er et av hebreernes barn.
7Barnets søster spurte da faraos datter: Skal jeg gå og hente en amme fra blant de hebraiske kvinnene som kan amme barnet for deg?
8Faraos datter sa til henne: Gå. Så gikk piken og hentet barnets mor.
9Faraos datter sa til henne: Ta med deg dette barnet og amme det for meg, så skal jeg gi deg din lønn. Kvinnen tok barnet og ammet det.
10Barnet vokste, og hun tok ham til faraos datter, og han ble hennes sønn. Hun ga ham navnet Moses, og sa: Fordi jeg har dratt ham opp av vannet.
15og det skjedde, da Farao nektet å la oss gå, at Herren drepte alle førstefødte i Egypt, både blant mennesker og dyr, derfor ofrer jeg til Herren alt som åpner mors liv, av hannkjønn; men alle førstefødte av mine sønner løser jeg.
6Samme dag ga farao ordre til oppsynsmennene over folket og deres ledere og sa:
5Og alle førstefødte i Egyptens land skal dø, fra faraos førstefødte som sitter på tronen, til den førstefødte av tjenestekvinnen bak kvernen, og alle førstefødte av buskapen.
22Da skal du si til farao: Så sier Herren: Israel er min sønn, min førstefødte.
23Jeg har sagt til deg: La min sønn dra, så han kan tjene meg. Men du har nektet å la ham gå. Se, jeg vil drepe din sønn, din førstefødte.
23Ved tro ble Moses, da han ble født, gjemt i tre måneder av foreldrene, fordi de så han var et vakkert barn, og de fryktet ikke kongens påbud.
29Og det skjedde ved midnatt at Herren slo alle førstefødte i Egypt, fra faraos førstefødte som satt på hans trone til førstefødte av fangene i fangehullet; og alle førstefødte av buskapen.
15Da farao hørte om saken, søkte han å drepe Moses. Men Moses flyktet fra farao og slo seg ned i landet Midian, hvor han satte seg ved en brønn.
21og de sa til dem: Måtte Herren se på dere og dømme, for dere har gjort oss avskyelige i faraos og hans tjeneres øyne, og gitt dem et sverd i hånden til å drepe oss.
20Den blant faraos tjenere som fryktet Jehovas ord, beforet sine tjenere og sin buskap til husene.
5Da kongen av Egypt fikk høre at folket hadde flyktet, forandret hjertet til Farao og hans tjenere seg mot folket, og de sa: «Hva er det vi har gjort, at vi har sluppet Israel bort fra vår tjeneste?»
15Og Moses sa til dem: Har dere latt alle kvinnene leve?
15Da kom lederne over Israels barn og ropte til farao og sa: Hvorfor handler du slik mot dine tjenere?
24Da kalte farao på Moses og sa: Gå, tjen Herren, bare la småfeet og storfeet bli; men la barna deres gå med dere.
4mens egypterne begravde alle sine førstefødte, som Herren hadde slått i hjel blant dem. Også over sine guder hadde Herren iverksatt dom.