2 Mosebok 1:21
Og fordi jordmødrene fryktet Gud, ga han dem familier.
Og fordi jordmødrene fryktet Gud, ga han dem familier.
Og fordi jordmødrene fryktet Gud, lot han dem få familier.
Og fordi jordmødrene fryktet Gud, ga han dem familier.
Og fordi jordmødrene fryktet Gud, ga han dem familier.
Fordi jordmødrene fryktet Gud, velsignet Han dem med familie.
Og fordi jordmødrene fryktet Gud, ga Han dem familier.
Og det skjedde, fordi jordmødrene fryktet Gud, at Gud ga dem hus.
Fordi jordmødrene fryktet Gud, lot han dem få egne familier.
Fordi jordmødrene fryktet Gud, ga han dem familier.
Og fordi jordmødrene fryktet Gud, ga han dem familier.
Og det skjedde at fordi jordemødrene fryktet Gud, velsignet han deres familier.
Og fordi jordmødrene fryktet Gud, ga han dem familier.
Og fordi jordmødrene fryktet Gud, lot han dem få hjem.
And because the midwives feared God, he gave them families of their own.
Og fordi jordmødrene fryktet Gud, ga han dem familier.
Og det skede, efterdi Jordemødrene frygtede Gud, da byggede han dem Huse.
And it came to pass, because the midwives feared God, that he made them houses.
Fordi jordmødrene fryktet Gud, ga han dem familier.
And it came to pass, because the midwives feared God, that he gave them families.
And it came to pass, because the midwives feared God, that he made them houses.
Det skjedde, fordi jordmødrene fryktet Gud, at han ga dem familier.
Og fordi jordmødrene fryktet Gud, ga han dem familier.
Og fordi jordmødrene fryktet Gud, ga han dem familier.
And it came to pass, because the midwives{H3205} feared{H3372} God,{H430} that he made{H6213} them households.{H1004}
And it came to pass, because the midwives{H3205}{(H8764)} feared{H3372}{(H8804)} God{H430}, that he made{H6213}{(H8799)} them houses{H1004}.
And because the mydwiues feared God, he made them houses.
And for so moch as the mydwyues feared God, he made them houses.
And because ye midwiues feared God, therefore he made them houses.
And it came to passe, that because the midwifes feared God, he made them houses.
And it came to pass, because the midwives feared God, that he made them houses.
It happened, because the midwives feared God, that he gave them families.
and it cometh to pass, because the midwives have feared God, that He maketh for them households;
And it came to pass, because the midwives feared God, that he made them households.
And because the women who took care of the Hebrew mothers had the fear of God, he gave them families.
It happened, because the midwives feared God, that he gave them families.
And because the midwives feared God, he made households for them.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
15 Kongen i Egypt talte til hebraiske jordmødre, hvorav den ene hette Sjifra og den andre Pua.
16 Han sa: Når dere hjelper de hebraiske kvinnene med å føde og ser på fødestolen, er det en gutt, skal dere drepe ham, men er det en jente, skal hun få leve.
17 Men jordmødrene fryktet Gud og gjorde ikke som kongen i Egypt befalte dem, men lot guttene leve.
18 Da kalte kongen i Egypt jordmødrene til seg og sa: Hvorfor har dere gjort dette og latt guttene leve?
19 Jordmødrene svarte farao: Hebraiske kvinner er ikke som egyptiske kvinner; de er livlige og føder før jordmoren kommer til dem.
20 Gud gjorde vel mot jordmødrene, og folket økte i antall og ble svært sterkt.
22 Farao ga hele folket denne befaling: Hver sønn som fødes skal kastes i elven, men hver datter skal få leve.
20 Den blant faraos tjenere som fryktet Jehovas ord, beforet sine tjenere og sin buskap til husene.
15 Og faraos høvdinger så henne og roste henne for farao, og kvinnen ble hentet til faraos hus.
23 Ved tro ble Moses, da han ble født, gjemt i tre måneder av foreldrene, fordi de så han var et vakkert barn, og de fryktet ikke kongens påbud.
2 Kvinnen ble gravid og fødte en sønn. Da hun så at han var et vakkert barn, skjulte hun ham i tre måneder.
10 La oss være kloke og hindre dem i å vokse, ellers kommer de til å bli så mange at de vil hjelpe våre fiender i krig og forlate landet.
11 Derfor satte de slavefogder over dem for å pine dem med tunge byrder. De bygde for farao forrådsbyene Pitom og Ramses.
12 Men jo mer de plaget dem, jo mer vokste de og spredte seg. Egypterne ble engstelige på grunn av Israels barn.
18 For Herren hadde lukket alle morsliv i Abimeleks hus på grunn av Sara, Abrahams kone.
7 Israels barn var fruktbare, de formerte seg, ble veldig mange, og landet ble fylt av dem.
21 Da han ble satt ut, tok faraos datter ham opp og pleide ham som sin egen sønn.
31 Og da Israel så det store verket som Herren hadde gjort mot egypterne, fryktet folket Herren, og de trodde på Herren og hans tjener Moses.
18 På den tredje dagen sa Josef til dem: Gjør dette, så skal dere leve, for jeg frykter Gud.
21 og de sa til dem: Måtte Herren se på dere og dømme, for dere har gjort oss avskyelige i faraos og hans tjeneres øyne, og gitt dem et sverd i hånden til å drepe oss.
9 Han sa til dem: Jeg er en hebreer, og jeg frykter Herren, himmelens Gud, som har skapt havet og det tørre land.
10 Da ble mennene svært redde og sa til ham: Hva er det du har gjort? For mennene visste at han flyktet bort fra Herrens åsyn, fordi han hadde fortalt dem det.
15 og det skjedde, da Farao nektet å la oss gå, at Herren drepte alle førstefødte i Egypt, både blant mennesker og dyr, derfor ofrer jeg til Herren alt som åpner mors liv, av hannkjønn; men alle førstefødte av mine sønner løser jeg.
9 Han gjør den ufruktbare kvinne til husfrue, til en glad mor med barn. Lovpris Herren.
10 og reddet ham fra alle hans plager. Han ga ham nåde og visdom foran Farao, kongen av Egypt, som gjorde ham til hersker over Egypt og hele hans hus.
5 Fra den tiden han satte ham over sitt hus og alt han eide, velsignet Herren den egyptiske husets skyld for Josefs skyld. Herrens velsignelse var over alt han hadde, både i huset og på marken.
9 Deres hus er fri for frykt, Guds ris rammer dem ikke.
4 Ja, slik skal mannen bli velsignet som frykter Herren.
3 Og Herren gav folket velvilje i egypternes øyne. Moses ble også ansett som en stor mann i Egypt, både av faraos tjenere og folket.
38 Egypt gledet seg da de dro av sted; For frykt for dem hadde falt over dem.
11 Abraham sa: «Fordi jeg tenkte: Sannelig, gudsfrykt finnes ikke på dette stedet, og de vil drepe meg for min kones skyld.
24 Gud hørte deres klagerop, og han mintes sin pakt med Abraham, Isak og Jakob.
25 Gud så Israels barn, og Gud brydde seg om dem.
28 Og hele Israel hørte om dommen som kongen hadde avsagt, og de fryktet kongen, for de så at Guds visdom var i ham til å utføre rettferdighet.
16 Da fryktet mennene Herren meget, og de ofret et offer til Herren og gjorde løfter.
40 så de kan frykte deg alle deres dager mens de bor i det land du ga til våre fedre.
18 De dro fra Midjan og kom til Paran; de tok med seg menn fra Paran og dro til Egypt, til Farao, kongen av Egypt, som ga ham husly og forsynte ham med mat, og ga ham land.
17 Den ene kvinnen sa: Å, herre, jeg og denne kvinnen bor i samme hus, og jeg fødte et barn hos henne i huset.
18 Og det skjedde på den tredje dagen etter at jeg fødte, at denne kvinnen også fødte; og vi var sammen, det var ingen fremmed sammen med oss i huset, bare vi to i huset.
15 Da farao hørte om saken, søkte han å drepe Moses. Men Moses flyktet fra farao og slo seg ned i landet Midian, hvor han satte seg ved en brønn.
6 Dine hus, og alle dine tjeneres hus, og alle egypternes hus skal fylles, slik som verken dine fedre eller dine fedres fedre har sett fra den dag de kom på jorden til denne dag. Og han vendte om og gikk ut fra farao.
29 Og det skjedde ved midnatt at Herren slo alle førstefødte i Egypt, fra faraos førstefødte som satt på hans trone til førstefødte av fangene i fangehullet; og alle førstefødte av buskapen.
19 Han behandlet vårt folk slu og undertrykte våre fedre ved å tvinge dem til å kaste ut sine spedbarn, slik at de ikke skulle leve.