Esekiel 37:2

Norsk oversettelse av ASV1901

Han lot meg gå rundt omkring dem, og se, det var svært mange i den åpne dalen, og de var veldig tørre.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Sal 141:7 : 7 Som når en pløyer og spalter jorden, er våre knokler spredt ved dødsrikets munn.
  • Esek 37:11 : 11 Da sa han til meg: Menneskesønn, disse beina er hele Israels hus. Se, de sier: Våre bein er tørket opp, og vårt håp er borte; vi er helt avskåret.
  • 5 Mos 11:30 : 30 Er de ikke bortenfor Jordan, bak veien som går ned til solnedgangen, i Kanaans land, der kanaaneerne bor i Arabah, rett overfor Gilgal, ved eikene ved Moreh?

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 1Herrens hånd var over meg, og han førte meg ut i Herrens Ånd og satte meg midt i dalen, som var full av bein.

  • 82%

    3Han sa til meg: Menneskesønn, kan disse beina bli levende? Jeg svarte: Å, Herre Gud, du vet det.

    4Da sa han til meg: Profeter over disse beina og si til dem: Dere tørre bein, hør Herrens ord!

    5Så sier Herren Gud til disse beina: Se, jeg vil ånde pust i dere, og dere skal bli levende.

    6Jeg vil legge sener på dere, la kjøtt vokse på dere og dekke dere med hud. Jeg vil gi dere pust, og dere skal leve. Dere skal kjenne at jeg er Herren.

    7Så profeterte jeg som jeg var blitt befalt. Og mens jeg profeterte, var det en lyd, og se, et jordskjelv, og beina kom sammen, bein til bein.

    8Og jeg så, og se, det var sener på dem, og kjøtt vokste opp, og hud dekket dem, men det var ingen pust i dem.

    9Da sa han til meg: Profeter til vinden, profeter, menneskesønn, og si til vinden: Så sier Herren Gud: Kom fra de fire vindene, du pust, og blås på disse drepte, så de kan bli levende.

    10Så profeterte jeg som han hadde befalt meg, og ånden kom inn i dem, og de ble levende og sto opp på føttene, en meget stor hær.

    11Da sa han til meg: Menneskesønn, disse beina er hele Israels hus. Se, de sier: Våre bein er tørket opp, og vårt håp er borte; vi er helt avskåret.

    12Derfor, profeter og si til dem: Så sier Herren Gud: Se, jeg vil åpne deres graver og føre dere opp av gravene, mitt folk; og jeg vil bringe dere til Israels land.

  • 76%

    6Han sa til meg: Menneskesønn, har du sett dette? Så førte han meg tilbake til bredden av elven.

    7Da jeg kom tilbake, så jeg mange trær langs begge sidene av elvebredden.

  • 74%

    1I det femogtyvende året av vårt fangenskap, i begynnelsen av året, på den tiende dagen i måneden, i det fjortende året etter at byen var blitt ødelagt, på den samme dagen, var Herrens hånd over meg, og han førte meg dit.

    2I Guds visjoner førte han meg til Israels land, og satte meg på et svært høyt fjell, hvor det som så ut som omrisset av en by lå mot sør.

    3Han førte meg dit, og se, der var det en mann hvis utseende var som kobber, med en linje av lin i hånden og en målerør, og han sto ved porten.

    4Og mannen sa til meg: Menneskesønn, se med dine øyne og hør med dine ører, og gi akt på alt det jeg vil vise deg; for du er brakt hit for at jeg skal vise deg dette: forkynn alt du ser til Israels hus.

  • 74%

    14Jeg vil gi min Ånd i dere, og dere skal leve. Jeg vil sette dere i deres eget land, og dere skal forstå at jeg, Herren, har talt og utført det, sier Herren.

    15Herrens ord kom igjen til meg, og sa:

  • 22Og Jehovas hånd var der over meg; og han sa til meg: Stå opp, gå ut i dalen, så vil jeg der tale med deg.

  • 73%

    1Og han sa til meg: Menneskesønn, stå opp på føttene, så vil jeg tale med deg.

    2Og Ånden kom inn i meg da han talte til meg og reiste meg opp på føttene; og jeg hørte ham som talte til meg.

  • 15De som drar gjennom landet, skal dra gjennom, og når noen ser et menneskeben, skal de sette opp et merke ved det, til begraverne har begravd det i Hamon-Gog-dalen.

  • 1Og Herrens ord kom til meg, og sa:

  • 34Og landet som var øde skal bli dyrket, som det var en øde i alles øyne som gikk forbi.

  • 9Og da jeg så, se, en hånd rakk mot meg, og se, en bokrull var i den;

  • 4derfor, Israels fjell, hør Herrens ord: Så sier Herren Gud til fjellene og til haugene, til elvene og til dalene, til de øde markene og til de forlatte byene som har blitt til rov og hån for restene av folkene rundt omkring,

  • 71%

    1Og Herrens ord kom til meg og sa:

    2Menneskesønn, vend ansiktet ditt mot Jerusalem og tal mot helligdommene, og profeter mot Israels land.

  • 16Og det skjedde ved slutten av syv dager at Jehovas ord kom til meg, og sa:

  • 4Og han sa til meg: Menneskesønn, gå til Israels hus og tal mine ord til dem.

  • 2Og Herrens ord kom til meg og sa:

  • 1Herrens ord kom igjen til meg, og sa:

  • 71%

    1Og Herrens ord kom til meg, og sa:

    2Menneskesønn, vend ansiktet ditt mot Israels fjell og profeter mot dem.

  • 16Og han sa: Så sier Herren: Grav denne dalen full av grøfter.

  • 1Og Herrens ord kom til meg og sa:

  • 21Og Herrens ord kom til meg, og sa:

  • 14Herrens ord kom til meg, og sa:

  • 1Herrens ord kom til meg, og sa:

  • 17Og Herrens ord kom til meg, og sa:

  • 9Han sa til meg: Gå inn og se de onde vederværdighetene de gjør her.

  • 17Og Herrens ord kom til meg, og sa:

  • 7Og han førte meg til døren til forgården; og da jeg så, var det et hull i veggen.

  • 70%

    11Og gå, gå til de bortførte, til ditt folks barn, og tal til dem, og si til dem: Så sier Herren Jehova; enten de vil høre, eller ikke.

    12Så løftet Ånden meg opp, og jeg hørte bak meg en kraftig lyd som sa: Velsignet være Jehovas herlighet fra hans sted.

  • 1Det skjedde i det ellevte året, i den tredje måneden, på den første dagen i måneden, at Jehovas ord kom til meg og sa:

  • 1Herrens ord kom til meg og sa:

  • 4Og se, der var Israels Guds herlighet, som det synet jeg hadde sett på sletten.

  • 1Og Herrens ord kom også til meg, og sa: