Esra 10:19
De ga sitt håndløfte om å sende bort sine koner, og for deres skyld ble det ofret en vær fra flokken som treskveldoffer.
De ga sitt håndløfte om å sende bort sine koner, og for deres skyld ble det ofret en vær fra flokken som treskveldoffer.
De ga sin hånd på at de skulle skille seg fra sine hustruer, og fordi de var skyldige, bar de fram en vær av småfeet som skyldoffer.
De ga sitt løfte på å sende fra seg konene sine, og for sin skyld bar de fram en vær av småfeet som skyldoffer.
De gav sitt håndslag på å sende bort konene sine, og fordi de var skyldige, bar de fram en vær av småfeet som skyldoffer for sin skyld.
De avgav sitt løfte om å sende bort sine koner, og etter å ha syndet, brakte de en vær som skyldoffer.
De lovet med håndslag at de ville sende bort sine hustruer, og for deres skyld måtte de ofre en vær av småfeet som skyldoffer.
Og de gav hånd til å skille seg fra konene sine; og som skyldnere ofret de en vær fra flokken for sin synd.
De ga sitt løfte om å sende bort konene sine og ofret en vær av flokken som skyldoffer for deres skyld.
De gav sitt løfte om å sende bort kvinnene sine, og fordi de var skyldige, ofret de en vær fra buskapen.
Og de ga sitt løfte om å skille seg fra sine kvinner; og som skyldige bar de fram en vær fra flokken som skyldoffer.
De avla eden om å kvitte seg med sine hustruer, og som bot for sin synd ofret de et værslam fra flokken.
Og de ga sitt løfte om å skille seg fra sine kvinner; og som skyldige bar de fram en vær fra flokken som skyldoffer.
De lovte å sende bort sine kvinner, og som skyldoffer for sin skyld bar de fram en vær fra buskapen.
They gave their hands in pledge to put away their wives, and for their guilt they offered a ram from the flock as a guilt offering.
De lovet å sende bort sine koner, og de skyldige ofret en vær fra småfeet som skyldoffer.
Og de gave deres Haand, at de vilde lade deres Hustruer udgaae, og de gave en Væder af Qvæget til Skyldoffer for deres Skyld.
And they gave their hands that they would put away their wives; and being guilty, they offered a ram of the flock for their trespass.
De ga sitt løfte om å sende bort sine hustruer, og som skyldige frembar de en vær fra flokken for sin overtredelse.
They gave their promise that they would put away their wives. Being guilty, they presented a ram of the flock for their guilt offering.
And they gave their hands that they would put away their wives; and being guilty, they offered a ram of the flock for their trespass.
De gav sitt løfte om å sende bort sine hustruer; og for deres skyld [ofret de] en vær som skyldoffer.
De ga løfte om å sende bort sine koner, og som skyldoffer ga de en vær fra flokken.
Og de ga sitt løfte om at de ville sende bort sine hustruer; og for deres synd ga de et vær av småfeet som skyldoffer.
And they gaue their hades there vpon, that they wolde put awaye their wyues: & for their trespace offerynge to geue a rame for their trespace.
And they gaue their hads, that they would put away their wiues, & they that had trespassed, gaue a ramme for their trespasse.
And they gaue their handes that they woulde put away their wiues: and they that had trespassed, gaue a ramme for their trespasse.
And they gave their hands that they would put away their wives; and [being] guilty, [they offered] a ram of the flock for their trespass.
They gave their hand that they would put away their wives; and being guilty, [they offered] a ram of the flock for their guilt.
and they give their hand to send out their wives, and, being guilty, a ram of the flock, for their guilt.
And they gave their hand that they would put away their wives; and being guilty, [they offered] a ram of the flock for their guilt.
And they gave their word that they would put away their wives; and for their sin, they gave an offering of a male sheep of the flock.
They gave their hand that they would put away their wives; and being guilty, [they offered] a ram of the flock for their guilt.
(They gave their word to send away their wives; their guilt offering was a ram from the flock for their guilt.)
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
16Fangene handlet slik, og Esra, presten, sammen med utvalgte overhoder av fedrehusene, etter deres fedrehus, alle med navn, ble satt til å undersøke saken. De begynte undersøkelsen den første dagen i den tiende måneden.
17De avsluttet med alle mennene som hadde giftet seg med fremmede kvinner innen den første dagen i den første måneden.
18Og blant sønnene til prestene ble det funnet dem som hadde giftet seg med fremmede kvinner: blant Jesuas sønner, sønn av Josadak, og hans brødre, var Masseja, Elieser, Jarib og Gedalja.
1Mens Esra ba og bekjente, gråtende og kastet seg ned foran Guds hus, samlet det seg en stor forsamling av menn, kvinner og barn fra Israel til ham; for folket gråt sterkt.
2Og Sjechanja, sønn av Jehiel, en av Elams sønner, svarte og sa til Esra: Vi har syndet mot vår Gud, og har giftet oss med fremmede kvinner fra landets folkeslag. Men nå er det håp for Israel i denne saken.
3La oss nå inngå en pakt med vår Gud om å sende bort alle konene og barna som er født med dem, etter råd fra min herre og de som skjelver ved vår Guds bud; og la det gjøres etter loven.
9Så samlet alle mennene fra Juda og Benjamin seg i Jerusalem innen tre dager, det var den niende måneden, den tjuende dagen i måneden. Alle folkene satte seg på torget foran Guds hus og skalv på grunn av denne saken og det store regnet.
10Esra, presten, sto opp og sa til dem: Dere har syndet og giftet dere med fremmede kvinner, og økt Israels skyld.
11Derfor, gjør nå bot for Herren, deres fedres Gud, og gjør hans vilje; skil dere fra landets folk og de fremmede kvinnenes følge.
28Og resten av folket, prestene, levittene, portvaktene, sangerne, netinimene og alle som hadde skilt seg fra folkeslagene i landene for å følge Guds lov, deres hustruer, deres sønner og deres døtre, alle som hadde forstand og innsikt;
29De sluttet seg til sine brødre, sine fornemme, og inngikk en ed og en pakt om å leve etter Guds lov, som ble gitt ved Moses, Guds tjener, og følge alle Herrens bud, våre Guds, og hans forskrifter og lover;
30og at vi ikke ville gi våre døtre til folkeslagene i landet, ei heller ta deres døtre til våre sønner;
13Men folket er mange, og det er en tid med mye regn, og vi kan ikke stå ute. Dette er heller ikke en sak for en dag eller to, for vi har kraftig overtrådt i denne saken.
14La derfor våre ledere handle på vegne av hele forsamlingen, og la alle i våre byer som har giftet seg med fremmede kvinner, komme ved bestemte tider, sammen med byens eldste og dommere, til Guds voldsomme vrede er vendt bort fra oss i denne saken.
1Når dette var gjort, kom lederne til meg og sa: Israels folk, prestene og levittene har ikke skilt seg fra folkene i landene, men fulgt deres avskyelige skikker, som kanaaneerne, hetittene, perisittene, jebusittene, ammonittene, moabittene, egypterne og amorittene.
2For de har tatt deres døtre til koner for seg selv og sine sønner, slik at det hellige ætter er blandet med landenes folk; ja, lederne og høvdingene har vært de første i denne overtredelsen.
23De brakte geitebukkene fram som et syndoffer foran kongen og forsamlingen, og de la hendene på dem.
27Skal vi da adlyde dere for å gjøre alt dette store onde, å være troløse mot vår Gud ved å gifte oss med fremmede kvinner?
44Alle disse hadde tatt fremmede koner; noen av dem hadde kvinner med hvilken de hadde fått barn.
21Han skal bringe et skyldoffer til Herren, til åpenbaringsteltets inngang, en vær for skyldofferet.
22Presten skal gjøre soning for ham med væren for skyldofferet framfor Herren. Så skal hans synd bli tilgitt.
25Jeg klandret dem, forbannet dem, slo noen av dem og rev av dem håret, og fikk dem til å sverge ved Gud: Dere skal ikke gi deres døtre til deres sønner, og ikke ta deres døtre for deres sønner eller dere selv.
23På den tiden så jeg også jødene som hadde giftet seg med kvinner fra Asdod, Ammon og Moab.
11Juda har handlet svikefullt, og en styggedom er blitt gjort i Israel og i Jerusalem; for Juda har vanhelliget Herrens hellighet, som han elsker, og har giftet seg med datteren til en fremmed gud.
12Da sa de: Vi vil gi dem tilbake, og vil ikke kreve noe mer av dem; slik skal vi gjøre som du sier. Så kalte jeg prestene og tok ed av dem at de skulle gjøre etter dette løftet.
5Da reiste Esra seg og fikk overprestene, levittene og hele Israel til å sverge at de ville gjøre etter dette ordet. Så sverget de.
2Og Israels ætt skilte seg fra alle fremmede og sto og bekjente sine synder og fedrenes misgjerninger.
6Og han skal bringe sitt skyldoffer til Herren, en vær uten lyte fra flokken, etter din vurdering, som skyldoffer, til presten:
29Husk dem, min Gud, fordi de har vanhelliget presteskapet og pakten med prestene og levittene.
30Jeg renset dem fra alle fremmede, og jeg satte ansvar for prestene og levittene, hver i sitt pliktarbeid.
24Da satte jeg til side tolv av presternes ledere, nemlig Sjerebja, Hasjabja, og ti av deres brødre med dem,
25og veide opp for dem sølvet, gullet og karene, som var en offergave for vår Guds hus, som kongen, hans rådgivere, hans fyrstedømme og hele Israel der tilstede hadde ofret.
18Han skal bringe en feilfri vær fra flokken, vurdert som skyldoffer, til presten; og presten skal gjøre soning for ham for det han uforvarende har gjort og ikke visste, og han skal bli tilgitt.
19Det er et skyldoffer: han er sikkert skyldig for Herren.
6De tok deres døtre til koner og ga sine egne døtre til deres sønner, og tjente deres guder.
21De tok med seg sju okser, sju værer, sju lam og sju geitebukker for et syndoffer for kongeriket, helligdommen og Juda. Han befalte prestene, Arons sønner, å ofre dem på Herrens alter.
18Og jeg vil gi dem som har brutt min pakt, de som ikke har holdt ordene i pakten de laget for mitt åsyn, da de skar kalven i to og gikk mellom dens deler,
17Og de ofret ved innvielsen av Guds hus hundre okser, to hundre værer, fire hundre lam; og som syndoffer for hele Israel, tolv geitebukker, etter antallet til Israels stammer.
7Hvordan skal vi skaffe koner til dem som er igjen, siden vi har sverget ved Herren å ikke gi dem noen av våre døtre til koner?
18Og han førte fram brennofferet, væreren; og Aron og hans sønner la sine hender på hodet til væreren.
19Ta den andre væren; Aron og sønnene hans skal legge hendene på værehodet.
6For våre fedre har falt fra, og gjort det som var ondt i Herrens, vår Guds øyne. De har forlatt ham og vendt ansiktet bort fra Herrens bolig og vendt ryggen til.
20Av Imers sønner: Hanani og Sebadja.
6Han skal bringe sitt skyldoffer til Herren for sin synd han har syndet, en hunn av småfeet, enten et lam eller en geit, som syndoffer; og presten skal gjøre soning for ham for hans synd.
16Og han skal gi erstatning for hva han har feilet i ved det hellige, og legge til en femtedel av det, og gi det til presten; og presten skal gjøre soning for ham med skyldofferets vær, og han skal bli tilgitt.
15Og presten skal ofre dem, den ene som syndoffer og den andre som brennoffer; og presten skal gjøre soning for ham foran Herren for hans utflod.
62Disse søkte sitt slektsregister blant dem som var innskrevet i stamtavlene, men de fant det ikke, derfor ble de utelukket fra prestedømmet som urene.
37For de har begått utroskap, og blod er i deres hender; med sine avguder har de begått utroskap; og de har også latt sine sønner, som de fødte til meg, gå gjennom ilden for dem og bli fortært.
38Likevel har vi på grunn av alt denne dag inngått en fast pakt og skrevet den ned; og våre fyrster, våre levitter og våre prester setter sitt segl på den.