Galaterbrevet 3:16
Løftene ble gitt til Abraham og til hans ætt. Det står ikke 'til ætter' som om mange, men som én: og 'til din ætt', det vil si Kristus.
Løftene ble gitt til Abraham og til hans ætt. Det står ikke 'til ætter' som om mange, men som én: og 'til din ætt', det vil si Kristus.
Løftene ble gitt til Abraham og hans ætt. Han sier ikke: 'og til etterkommere', som om det gjaldt mange, men som om én: 'og til din ætt', som er Kristus.
Løftene ble sagt til Abraham og til hans ætt. Det står ikke: «og til dine ætter», som om det gjaldt mange, men som om det gjaldt én: «og til din ætt»—og det er Kristus.
Løftene ble gitt til Abraham og til hans ætt. Det står ikke: «og til ættene», som om det gjaldt mange, men som om det gjaldt én: «og til din ætt»—og denne er Kristus.
Nå er løftene gitt til Abraham og hans etterkommere. Han sier ikke: «Og til etterkommerne,» som om det var flere, men som om det var én: «Og til ditt avkom,» som er Kristus.
Men til Abraham ble løftene gitt, og til hans etterkommere. Det står ikke: 'Og til etterkommerne,' som om det gjelder mange; men det står: 'Og til ditt etterkomme,' som er Kristus.
Nå ble løftene gitt til Abraham og hans avkom. Han sier ikke: 'Og til avkom', som om det var mange, men som med ett: 'Og til ditt avkom', som er Kristus.
Men løftene ble gitt til Abraham og hans ætt; det sies ikke: og til ættene, som om mange, men som én: og til din ætt, som er Kristus.
Nå ble løftene gitt til Abraham og hans ætt. Han sier ikke, og til ættene, som om mange, men som én, og til din ætt, som er Kristus.
Men løftene ble gitt til Abraham og hans ætt. Det står ikke «og til dine ættlinger», som om det var mange, men som om det var én: Og til din ætt, som er Kristus.
Nå ble løftene gitt til Abraham og hans ætt. Det står ikke: Og til ættene, som om det gjelder mange, men som én: Og til din ætt, som er Kristus.
Løftene ble gitt til Abraham og hans ætt. Han sier ikke: 'Og til etterslekt, som er mange', men som om det kun var én: 'Og til din ætt, som er Kristus.'
Nå ble løftene gitt til Abraham og hans ætt. Han sier ikke «til ætter», som om det gjaldt mange; men til én, «Til din ætt», og dette er Kristus.
Nå ble løftene gitt til Abraham og hans ætt. Han sier ikke «til ætter», som om det gjaldt mange; men til én, «Til din ætt», og dette er Kristus.
Løftene ble gitt til Abraham og hans ætt. Det sier ikke: 'og til ættene,' som om det var mange, men som til én: 'og til din ætt,' som er Kristus.
Now to Abraham the promises were spoken, and to his seed. It does not say, 'and to seeds,' as if referring to many, but, 'and to your seed,' meaning one, who is Christ.
Løftene ble gitt til Abraham og til hans ætt. Det står ikke: 'og til dine ætter', som om det handlet om mange, men: 'og til din ætt', som er Kristus.
Men Forjættelserne ere tilsagte Abraham og hans Afkom; der siges ikke: og Afkommene, som om Mange, men som om Een: og din Afkom, hvilken er Christus.
Now to Abraham and his seed were the promises made. He saith not, And to seeds, as of many; but as of one, And to thy seed, which is Christ.
Løftene ble gitt til Abraham og hans ætt. Han sier ikke: Og til ættene, som om det var mange, men som om én: Og til din ætt, som er Kristus.
Now to Abraham and his seed were the promises made. He does not say, 'And to seeds,' as of many, but as of one, 'And to your seed,' which is Christ.
Now to Abraham and his seed were the promises made. He saith not, And to seeds, as of many; but as of one, And to thy seed, which is Christ.
Løftene ble gitt til Abraham og hans ætt. Det står ikke "og ættene," som om det var mange, men som om det var én: "og din ætt," som er Kristus.
Løftene ble uttalt til Abraham og til hans ætt. Det står ikke «og til ættene», som om mange, men som av én: «Og til din ætt,» som er Kristus.
Løftene ble gitt Abraham og hans ætt. Det står ikke 'og til dine ættlinger', som om mange, men som én: 'og til din ætt', som er Kristus.
Now{G1161} to Abraham{G11} were{G4483} the promises{G1860} spoken,{G4483} and{G2532} to his{G846} seed.{G4690} He saith{G3004} not,{G3756} And{G2532} to seeds,{G4690} as{G5613} of{G1909} many;{G4183} but{G235} as{G5613} of{G1909} one,{G1520} And{G2532} to{G4690} thy{G4675} seed,{G4690} which{G3739} is{G2076} Christ.{G5547}
Now{G1161} to Abraham{G11} and{G2532} his{G846} seed{G4690} were{G4483} the promises{G1860} made{G4483}{(G5681)}. He saith{G3004}{(G5719)} not{G3756}, And{G2532} to seeds{G4690}, as{G5613} of{G1909} many{G4183}; but{G235} as{G5613} of{G1909} one{G1520}, And{G2532} to thy{G4675} seed{G4690}, which{G3739} is{G2076}{(G5748)} Christ{G5547}.
To Abraham and his seed were the promises made. He sayth not in the seedes as in many: but in thy sede as in one which is Christ.
To Abraham and his sede were the promyses made. He sayeth not: In the sedes, as in many, but in thy sede, as in one, which is Christ.
Nowe to Abraham and his seede were the promises made. Hee saith not, And to the seedes, as speaking of many: but, And to thy seede, as of one, which is Christ.
To Abraham and his seede were the promises made. He sayth not to the seedes, as of many: but to thy seede, as of one, which is Christe.
Now to Abraham and his seed were the promises made. He saith not, And to seeds, as of many; but as of one, And to thy seed, which is Christ.
Now the promises were spoken to Abraham and to his seed. He doesn't say, "To seeds," as of many, but as of one, "To your seed," which is Christ.
and to Abraham were the promises spoken, and to his seed; He doth not say, `And to seeds,' as of many, but as of one, `And to thy seed,' which is Christ;
Now to Abraham were the promises spoken, and to his seed. He saith not, And to seeds, as of many; but as of one, And to thy seed, which is Christ.
Now to Abraham were the undertakings given, and to his seed. He says not, And to seeds, as of a great number; but as of one, he says, And to your seed, which is Christ.
Now the promises were spoken to Abraham and to his seed. He doesn't say, "To seeds," as of many, but as of one, "To your seed," which is Christ.
Now the promises were spoken to Abraham and to his descendant. Scripture does not say,“and to the descendants,” referring to many, but“and to your descendant,” referring to one, who is Christ.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
29 Og hvis dere hører Kristus til, så er dere Abrahams ætt, arvinger etter løftet.
14 For at Abrahams velsignelse kunne komme til hedningene i Kristus Jesus, for at vi skulle kunne motta Åndens løfte ved tro.
15 Brødre, jeg taler som mennesker pleier: Selv om det er en menneskelig pakt, når den er bekreftet, kan ingen gjøre den ugyldig eller legge noe til den.
25 Dere er profetenes barn og barn av den pakt som Gud gjorde med deres fedre, da han sa til Abraham: I din ætt skal alle jordens slekter velsignes.
16 Derfor er det av tro, for at det skal være av nåde, slik at løftet kan stå fast for all ætten, ikke bare den som er av loven, men også den som er av Abrahams tro, som er alles vår far.
17 Dette sier jeg: En pakt som allerede er bekreftet av Gud, kan ikke loven, som kom fire hundre og tretti år etter, gjøre ugyldig slik at løftet blir til intet.
18 For hvis arven kommer av loven, kommer den ikke av løfte. Men Gud har gitt den til Abraham ved løfte.
19 Hva så med loven? Den ble lagt til på grunn av overtredelser, inntil ætten skulle komme som løftet var til, gitt gjennom engler ved en mellommanns hånd.
18 han som det var sagt om: 'I Isak skal din ætt kalles.'
13 For ikke ved loven ble løftet gitt til Abraham eller hans ætt om at han skulle arve verden, men ved troens rettferdighet.
7 og ikke alle er barn fordi de er Abrahams ætt, men: I Isak skal din ætt kalles.
8 Det vil si, det er ikke kjødelige barn som er Guds barn, men løftets barn regnes som ætt.
9 For dette er et ord av løfte: Til denne tid vil jeg komme, og Sara skal ha en sønn.
17 Derfor vil jeg velsigne deg rikelig og gjøre dine etterkommere tallrike som stjernene på himmelen og som sanden ved havets bredd. Dine etterkommere skal innta sine fienders porter.
18 Og i din ætt skal alle jordens folk velsignes, fordi du har adlydt min røst.
7 Så vit da at det er de som har tro, som er Abrahams barn.
8 Og Skriften, som forutså at Gud ville rettferdiggjøre hedningene ved tro, forkynte evangeliet på forhånd til Abraham: I deg skal alle folkeslag bli velsignet.
9 Så blir de som har tro, velsignet sammen med den trofaste Abraham.
6 Jeg vil gjøre deg overmåte fruktbar, gjøre folkeslag av deg, og konger skal utgå fra deg.
7 Jeg vil opprette min pakt mellom meg og deg og din ætt etter deg, fra slekt til slekt, til en evig pakt, for å være Gud for deg og din ætt etter deg.
8 Jeg vil gi deg og din ætt etter deg det land du nå bor i, hele Kanaans land, til evig eiendom, og jeg vil være deres Gud.
9 Gud sa til Abraham: Du skal holde min pakt, du og din ætt etter deg, fra slekt til slekt.
10 Dette er min pakt som dere skal holde, mellom meg og dere og din ætt etter deg: Alle menn hos dere skal omskjæres.
3 Bo som fremmed i dette landet, så vil jeg være med deg og velsigne deg. For til deg og din ætt vil jeg gi alle disse landene, og jeg vil oppfylle eden jeg sverget til din far Abraham.
4 Jeg vil gjøre din ætt tallrik som stjernene på himmelen og gi din ætt alle disse landene. Og i din ætt skal alle jordens folk velsignes.
55 slik han talte til våre fedre, mot Abraham og hans ætt for evig.
15 For hele det landet du ser, vil jeg gi deg og din ætt for alltid.
16 Jeg vil gjøre din ætt som jordens støv, slik at om noen kan telle jordens støv, så kan også din ætt telles.
3 Og Abram sa: Se, du har ikke gitt meg etterkommere, og en som er født i mitt hus, blir min arving.
4 Da kom Herrens ord til ham: Han skal ikke være din arving; men den som skal komme fra deg selv, skal være din arving.
5 Så førte han ham utenfor og sa: Se opp mot himmelen og tell stjernene, hvis du er i stand til å telle dem. Og Han sa: Så mange skal dine etterkommere være.
28 Nå, brødre, som Isak var, er vi løftets barn.
19 Gud sa: Nei, men din hustru Sara skal føde deg en sønn, og du skal kalle ham Isak. Jeg vil opprette min pakt med ham som en evig pakt for hans ætt etter ham.
12 Og Gud sa til Abraham: La det ikke være tungt for deg på grunn av gutten og på grunn av din tjenestekvinne. Hør på alt det Sara sier til deg, for i Isak skal din slekt bli nevnt.
13 Og også av tjenestekvinnens sønn vil jeg gjøre et folk, for han er din slekt.
4 Og han gi deg Abrahams velsignelse, til deg og dine etterkommere med deg, så du kan arve landet der du er en fremmed, som Gud ga til Abraham.
16 pakten han gjorde med Abraham og sin ed til Isak,
23 Av hans ætt har Gud etter sitt løfte brakt Israel en frelser, Jesus,
14 Og dine etterkommere skal bli som støvet på jorden, og du skal bre deg ut mot vest og øst, nord og sør. I deg og dine etterkommere skal alle jordens slekter velsignes.
13 For da Gud ga løftet til Abraham, kunne han ikke sverge ved noen større, og sverget ved seg selv,
14 og sa: Sannelig, jeg vil velsigne deg rikelig og mangedoble deg stort.
18 Han trodde håpløst på håpet om at han skulle bli en far til mange folkeslag, i samsvar med det som var sagt, «Så tallrik skal din ætt bli.»
22 For det står skrevet at Abraham hadde to sønner, en med trellkvinnen og en med den frie kvinnen.
23 Men han som ble født av trellkvinnen, var født etter kjødet, men han av den frie kvinnen var født ved løftet.
6 Men han, som ikke regnes blant dem, har tatt tiende fra Abraham og velsignet ham som hadde løftene.
18 siden Abraham visselig skal bli en stor og mektig nasjon, og alle jordens folk skal velsignes i ham?
4 Se, min pakt er med deg, og du skal bli far til mange folkeslag.
12 Det landet jeg ga til Abraham og Isak, gir jeg til deg, og dine etterkommere etter deg vil jeg gi dette landet."
26 For dere er alle Guds barn ved troen i Kristus Jesus.
73 den ed han sverget til Abraham, vår far,