1 Mosebok 18:2
Han løftet blikket og så at tre menn sto foran ham. Da han så dem, løp han fra teltdøren for å møte dem og bøyde seg til jorden.
Han løftet blikket og så at tre menn sto foran ham. Da han så dem, løp han fra teltdøren for å møte dem og bøyde seg til jorden.
Han løftet blikket og så opp, og se, tre menn sto foran ham. Da han så dem, løp han fra teltdøren for å møte dem og bøyde seg til jorden.
Han løftet blikket og så, og se, tre menn stod foran ham. Da han fikk se dem, sprang han dem i møte fra teltåpningen og bøyde seg til jorden.
Han løftet blikket og så: Se, tre menn sto foran ham. Da han så dem, sprang han dem i møte fra teltåpningen og bøyde seg til jorden.
Da han så opp, fikk han øye på tre menn som stod foran ham. Han løp mot dem fra inngangen til teltet og bøyde seg til jorden for dem.
Han løftet sine øyne og så, og se, tre menn sto foran ham. Da han så dem, løp han for å møte dem fra teltets inngang og bøyde seg ned mot jorden.
Og han løftet blikket og så tre menn stå der; og da han så dem, løp han for å møte dem fra teltåpningen og bøyde seg ned mot jorden.
Han løftet blikket og så tre menn som sto foran ham; da han så dem, løp han fra teltdøren for å møte dem og bøyde seg til jorden.
Han løftet blikket og så tre menn som sto foran ham. Da han så dem, løp han for å møte dem fra teltets inngang og bøyde seg mot jorden.
Da løftet han blikket opp og så, og se, tre menn sto der foran ham. Da han så dem, løp han for å møte dem fra teltinngangen og bøyde seg til jorden.
Han løftet opp blikket og så, og se, tre menn sto der ved ham. Da han så dem, løp han ut fra teltets dør for å møte dem og bøyde seg ned mot jorden.
Da løftet han blikket opp og så, og se, tre menn sto der foran ham. Da han så dem, løp han for å møte dem fra teltinngangen og bøyde seg til jorden.
Da han løftet blikket, så han tre menn stå der. Da han så dem, løp han fra teltets åpning for å møte dem og bøyde seg til jorden.
Looking up, he saw three men standing nearby. When he saw them, he ran from the entrance of the tent to meet them and bowed down to the ground.
Han løftet blikket og så tre menn som sto foran ham. Da han så dem, løp han fra teltåpningen for å møte dem og bøyde seg til jorden.
Og han opløftede sine Øine og saae, og see, tre Mænd stode for ham; og der han saae dem, løb han mod dem fra (sit) Pauluns Dør, og bøiede sig til Jorden.
And he lift up his eyes and looked, and, lo, three men stood by him: and when he saw them, he ran to meet them from the tent door, and bowed himself toward the ground,
Han løftet blikket og så, og se, tre menn sto foran ham. Da han så dem, løp han fra teltdøren for å møte dem og bøyde seg mot bakken.
And he lifted up his eyes and looked, and behold, three men stood by him; and when he saw them, he ran to meet them from the tent door, and bowed himself to the ground,
And he lift up his eyes and looked, and, lo, three men stood by him: and when he saw them, he ran to meet them from the tent door, and bowed himself toward the ground,
Han løftet blikket, så opp og så tre menn stå foran seg. Da han så dem, løp han fra teltåpningen for å møte dem og bøyde seg til jorden.
Han løftet blikket og så tre menn stå i nærheten av ham. Han så, løp for å møte dem fra teltåpningen, og bøyde seg til jorden.
Da han løftet opp blikket, så han tre menn foran seg. Da han så dem, skyndte han seg til dem fra døråpningen og bøyde seg til jorden.
And he lyfte vp his eyes and looked: ad lo thre men stode not farr from hym. And whe he sawe them he ran agenst them from the tent dore and fell to the ground
And as he lift vp his eyes, and loked, beholde, there stode thre men ouer agaynst him. And whan he sawe them, he ranne to mete them from his tent dore, and bowed him self downe vpon the grounde,
And he lift vp his eyes, and looked: and lo, three men stoode by him, and when he sawe them, he ranne to meete them from the tent doore, and bowed himselfe to the grounde.
And he lift vp his eyes and loked, and loe, three men stoode by hym: And when he sawe them, he ranne to meete them from the tent doore, and bowed hym selfe towarde the grounde,
And he lift up his eyes and looked, and, lo, three men stood by him: and when he saw [them], he ran to meet them from the tent door, and bowed himself toward the ground,
He lifted up his eyes and looked, and saw that three men stood opposite him. When he saw them, he ran to meet them from the tent door, and bowed himself to the earth,
and he lifteth up his eyes and looketh, and lo, three men standing by him, and he seeth, and runneth to meet them from the opening of the tent, and boweth himself towards the earth,
and he lifted up his eyes and looked, and, lo, three men stood over against him: and when he saw them, he ran to meet them from the tent door, and bowed himself to the earth,
And lifting up his eyes, he saw three men before him; and seeing them, he went quickly to them from the door of the tent, and went down on his face to the earth;
He lifted up his eyes and looked, and saw that three men stood opposite him. When he saw them, he ran to meet them from the tent door, and bowed himself to the earth,
Abraham looked up and saw three men standing across from him. When he saw them he ran from the entrance of the tent to meet them and bowed low to the ground.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Og Herren viste seg for ham ved Mamres lunder da han satt i teltdøren i dagens hete.
3Og han sa: Herre, hvis jeg nå har funnet nåde i dine øyne, så gå ikke forbi din tjener.
4La litt vann bli hentet så dere kan vaske føttene deres og hvile under treet.
5Og jeg vil hente et stykke brød så dere kan styrke hjertene deres; deretter kan dere dra videre, siden dere har kommet til deres tjener. Og de sa: Gjør som du har sagt.
1Og de to englene kom til Sodoma om kvelden, og Lot satt ved porten til Sodoma. Da Lot så dem, reiste han seg opp for å møte dem, og han bøyde seg med ansiktet mot jorden.
2Og han sa: Å, herrer, kom, jeg ber dere, inn i huset til deres tjener, og bli der hele natten, og vask deres føtter. Så kan dere stå opp tidlig og dra videre. Men de sa: Nei, vi vil bli på gaten hele natten.
3Og han presset dem inntrengende, så de bøyde av og gikk inn i huset hans. Han laget et festmåltid for dem og bakte usyret brød, og de spiste.
16Deretter reiste mennene seg derfra og så mot Sodoma, og Abraham fulgte dem for å følge dem på veien.
17Herren sa: Skal jeg skjule for Abraham det jeg gjør,
18siden Abraham visselig skal bli en stor og mektig nasjon, og alle jordens folk skal velsignes i ham?
7Deretter løp Abraham til buskapen og tok en ung, fin kalv og ga den til tjeneren, som skyndte seg å tilberede den.
8Og han tok smør og melk og kalven som var tilberedt og satte det framfor dem. Han sto ved dem under treet mens de spiste.
9De sa til ham: Hvor er Sara, din kone? Han svarte: Se, hun er i teltet.
22Så vendte mennene seg derfra og dro mot Sodoma, men Abraham ble stående foran Herren.
3Da falt Abram på sitt ansikt, og Gud talte til ham og sa:
7Abraham reiste seg og bøyde seg for folkene i landet, selv for hetittenes barn.
27Og Abraham sto tidlig opp om morgenen til stedet hvor han hadde stått fremfor Herren.
28Og han så mot Sodoma og Gomorra og mot hele landet i sletten og så, og se, røyken av landet steg opp som røyken av en ovn.
4På den tredje dagen løftet Abraham blikket og så stedet langt borte.
17Han løftet blikket og så den reisende mannen i byens gate, og den gamle mannen sa: Hvor drar du, og hvor kommer du fra?
12Abraham bøyde seg ned for folkene i landet.
52Da Abrahams tjener hørte ordene deres, bøyde han seg til jorden for Herren.
26Mannen bøyde hodet sitt og tilba Herren.
27Han sa: Lovet være Herren, min herre Abrahams Gud, som ikke har forlatt sin godhet og sin sannferdighet mot min herre. For meg har Herren ledet på veien til min herres brors hus.
3Han gikk selv foran dem og bøyde seg mot jorden sju ganger, til han kom nær sin bror.
12Og han sa: Å, Herren, min herre Abrahams Gud, gi meg nå framgang i dag, og vis min herre Abraham godhet.
3Han dro fra sted til sted, fra sørlandet til Betel, til stedet hvor hans telt hadde stått i begynnelsen, mellom Betel og Ai,
17Da sa han til ham: Hvis jeg har funnet nåde i dine øyne, så gi meg et tegn på at det er du som taler med meg.
32Mannen gikk inn i huset, og han løste kamelene. Han ga halm og fôr til kamelene, og vann til å vaske hans føtter og føttene til mennene som var med ham.
12Og han drømte. Og se, det sto en stige på jorden, og toppen nådde opp til himmelen. Og se, Guds engler steg opp og ned på den.
13Og se, Herren sto øverst og sa: Jeg er Herren, din far Abrahams Gud og Isaks Gud. Det landet du ligger på, vil jeg gi deg og dine etterkommere.
3Så skal du gå videre derfra til Tabors terebint, og der skal tre menn møte deg på vei opp til Gud i Betel. Den ene bærer tre kje, den andre tre brød og den tredje en skinnsekk med vin.
2Han svarte: Brødre og fedre, hør etter: Herlighetens Gud viste seg for vår far Abraham da han var i Mesopotamia, før han bosatte seg i Karan,
11Da ropte Herrens engel til ham fra himmelen og sa: Abraham, Abraham! Og han svarte: Her er jeg.
14Herren sa til Abram etter at Lot hadde skilt seg fra ham: Løft nå blikket og se fra det stedet hvor du er, mot nord og sør, øst og vest:
12Og Josef tok dem ut fra mellom sine knær og bøyde seg med ansiktet mot jorden.
4Da Herren så at han gikk nærmere for å se, ropte Gud til ham fra midten av busken og sa: Moses, Moses. Og han svarte: Her er jeg.
5Da Esau løftet blikket og så kvinnene og barna, spurte han, Hvem er disse med deg? Jakob svarte, Barna som Gud har gitt din tjener i nåde.
63Isak gikk ut for å meditere på marken ved kveldstid. Han løftet blikket og så at det kom kameler.
20Arauna så mot David og så kongen og hans tjenere komme mot ham, og Arauna gikk ut og bøyde seg for kongen med ansiktet mot jorden.
6Og han fortsatte: Jeg er din fars Gud, Abrahams Gud, Isaks Gud og Jakobs Gud. Da skjulte Moses ansiktet sitt, for han var redd for å se på Gud.
19se, din tjener har funnet nåde for dine øyne, og du har vist meg din store kjærlighet ved å redde mitt liv. Men jeg kan ikke flykte til fjellet, for at det onde ikke skal overta meg, og jeg dør.
24Herren viste seg for ham den samme natten og sa: Jeg er din far Abrahams Gud. Frykt ikke, for jeg er med deg. Jeg vil velsigne deg og gjøre din ætt tallrik for min tjener Abrahams skyld.