1 Mosebok 48:12
Og Josef tok dem ut fra mellom sine knær og bøyde seg med ansiktet mot jorden.
Og Josef tok dem ut fra mellom sine knær og bøyde seg med ansiktet mot jorden.
Da tok Josef dem bort fra hans knær, og Josef bøyde seg med ansiktet til jorden.
Da tok Josef dem bort fra knærne hans, og han bøyde seg til jorden med ansiktet.
Så tok Josef dem bort fra knærne hans, og han kastet seg til jorden med ansiktet mot jorden.
Josef tok dem bort fra sine knær og bøyde seg til jorden med ansiktet.
Josef førte dem bort fra mellom sine knær, og han bøyde seg med ansiktet mot jorden.
Og Josef tok dem ut fra mellom kneene sine og bøyde seg med ansiktet mot jorden.
Josef tok dem bort fra Israels knær og bøyde seg til jorden.
Josef tok dem bort fra sine knær og bøyde seg med ansiktet ned mot jorden.
Josef tok dem bort fra mellom knærne sine, og han bøyde seg med ansiktet mot jorden.
Josef tok dem ut fra mellom sine knær og bøyde seg med ansiktet mot jorden.
Josef tok dem bort fra mellom knærne sine, og han bøyde seg med ansiktet mot jorden.
Josef tok dem bort fra sine knær og bøyde seg med ansiktet mot jorden.
Joseph removed the boys from Israel’s knees and bowed down with his face to the ground.
Josef fjernet dem fra knærne sine og bøyde seg med ansiktet til jorden.
Og Joseph førte dem bort fra hans Knæ og bøiede sig med sit Ansigt til Jorden.
And Joseph brought them out from between his knees, and he bowed himself with his face to the earth.
Og Josef tok dem ut fra mellom sine knær, og han bøyde seg med ansiktet mot jorden.
And Joseph brought them out from between his knees, and he bowed himself with his face to the earth.
And Joseph brought them out from between his knees, and he bowed himself with his face to the earth.
Josef førte dem bort fra mellom knærne sine, og bøyde seg med ansiktet mot jorden.
Josef tok dem vekk fra knærne sine og bøyde seg til jorden.
Så tok Josef dem fra sin fars kne, og bøyde seg ned med ansiktet mot jorden.
And Joseph{H3130} brought them out{H3318} from between{H5973} his knees;{H1290} and he bowed{H7812} himself with his face{H639} to the earth.{H776}
And Joseph{H3130} brought them out{H3318}{(H8686)} from between{H5973} his knees{H1290}, and he bowed{H7812}{(H8691)} himself with his face{H639} to the earth{H776}.
And Ioseph toke them awaye from his lappe and they fell on the grounde before him.
And Ioseph toke them from his lappe, and they fell downe to the grounde vpon their face.
And Ioseph tooke them away from his knees, & did reuerence downe to the ground.
And Ioseph toke them away fro his lappe, and he bowed hym selfe with his face towarde the earth.
And Joseph brought them out from between his knees, and he bowed himself with his face to the earth.
Joseph brought them out from between his knees, and he bowed himself with his face to the earth.
And Joseph bringeth them out from between his knees, and boweth himself on his face to the earth;
And Joseph brought them out from between his knees; and he bowed himself with his face to the earth.
Then Joseph took them from between his knees, and went down on his face to the earth.
Joseph brought them out from between his knees, and he bowed himself with his face to the earth.
So Joseph moved them from Israel’s knees and bowed down with his face to the ground.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
13 Og Josef tok dem begge, Efraim i sin høyre hånd mot Israels venstre hånd, og Manasse i sin venstre hånd mot Israels høyre hånd, og førte dem nær til ham.
14 Og Israel strakte ut sin høyre hånd og la den på Efraims hode, som var den yngste, og sin venstre hånd på Manasses hode, og styrte sine hender bevisst, for Manasse var den førstefødte.
15 Og han velsignet Josef og sa: Den Gud for hvem mine fedre Abraham og Isak vandret, den Gud som har fødd meg hele mitt liv til denne dag,
26 Da Josef kom hjem, brakte de gaven som var i hånden sin inn i huset til ham, og de bøyde seg til jorden for ham.
8 Og Israel så Josefs sønner og sa: Hvem er disse?
9 Og Josef sa til sin far: Det er mine sønner, som Gud har gitt meg her. Og han sa: Før dem hit til meg, jeg ber deg, så jeg kan velsigne dem.
10 Nå var Israels øyne svake av alderdom, så han kunne ikke se. Og han førte dem nær til ham, og han kysset dem og omfavnet dem.
11 Og Israel sa til Josef: Jeg trodde ikke jeg skulle få se ditt ansikt, men se, Gud har også latt meg få se ditt avkom.
6 Tjenestepikene nærmet seg med sine barn og bøyde seg.
7 Lea og hennes barn gikk også frem og bøyde seg, deretter Josef og Rakel, og de bøyde seg.
23 Josef så Efraims barn til tredje ledd. Også Makirs, Manasses sønn, barn ble født på Josefs knær.
24 Josef sa til sine brødre: Jeg dør, men Gud vil visselig besøke dere og føre dere ut av dette landet til det land som han lovet Abraham, Isak og Jakob.
25 Josef fikk Israels barn til å sverge og sa: Gud vil visselig besøke dere, og dere skal føre mine ben opp herfra.
6 Og Josef var herskeren over landet; han solgte korn til alle folkene i landet. Og Josefs brødre kom og bøyde seg for ham med ansiktet mot jorden.
1 Josef kastet seg over farens ansikt, gråt over ham og kysset ham.
17 Da Josef så at hans far la sin høyre hånd på Efraims hode, mislikte han det, og han tok sin fars hånd for å flytte den fra Efraims hode til Manasses hode.
18 Og Josef sa til sin far: Ikke slik, min far, for dette er den førstefødte; legg din høyre hånd på hans hode.
3 Han gikk selv foran dem og bøyde seg mot jorden sju ganger, til han kom nær sin bror.
14 Juda og hans brødre kom til Josefs hus mens han ennå var der; og de falt ned foran ham på jorden.
1 Og det skjedde etter disse hendelsene at noen sa til Josef: Din far er syk. Han tok da med seg sine to sønner, Manasse og Efraim.
2 Og noen fortalte Jakob og sa: Se, din sønn Josef kommer til deg. Da styrket Israel seg og satte seg opp i sengen.
20 Og han velsignet dem den dag og sa: Ved deg skal Israel velsigne, og si: Gud gjøre deg som Efraim og som Manasse. Og han satte Efraim foran Manasse.
21 Og Israel sa til Josef: Se, jeg dør, men Gud vil være med dere og føre dere tilbake til deres fedres land.
28 Han sendte Juda i forveien til Josef for å føre veien til Gosjen, og de kom til landet Gosjen.
29 Josef gjorde sin vogn klar og reiste for å møte sin far Israel i Gosjen. Da han traff ham, falt han om halsen hans og gråt lenge.
30 Israel sa til Josef: «Nå kan jeg dø, siden jeg har sett ansiktet ditt og vet at du fortsatt lever.»
31 Josef sa til brødrene sine og til hele sin fars hus: «Jeg vil dra opp og fortelle farao og si til ham: ‘Mine brødre og min fars hus, som var i Kanaans land, er kommet til meg.
17 Så skal dere si til Josef: Tilgi dine brøders overtredelse og synd, for det onde de har gjort mot deg. Vi ber deg nå om å tilgi dine fars Guds tjenere. Da de talte til ham, gråt Josef.
18 Hans brødre gikk også selv til ham, kastet seg ned foran ham og sa: Se, vi er dine tjenere.
7 Josef førte Jakob, sin far, inn og stilte ham foran farao, og Jakob velsignet farao.
15 Mennene tok gaven, tok dobbelt så mye penger i hånden og Benjamin, reiste seg og dro ned til Egypt og sto framfor Josef.
29 Da tiden nærmet seg for Israel til å dø, kalte han til seg sin sønn Josef og sa til ham: Hvis jeg har funnet nåde i dine øyne, legg din hånd under mitt lår, og gjør mot meg noe godt og sant; begrav meg ikke i Egypt.
4 Jeg vil gå med deg til Egypt og jeg vil også bringe deg tilbake igjen, og Josef skal lukke dine øyne.»
14 Etter å ha begravet sin far vendte Josef tilbake til Egypt, han og hans brødre og alle som hadde dratt opp med ham for å begrave hans far.
12 Josef forsørget sin far, sine brødre og hele sin fars husstand med brød, etter deres behov.
26 Din fars velsignelser har seiret over mine forfedres velsignelser, til den ytterste grense av de evige fjell: de skal være på hodet til Josef, og på kronen av hodet til han som ble atskilt fra sine brødre.
4 Josef sa til brødrene sine: Kom nærmere til meg, jeg ber dere. Så kom de nærmere. Og han sa: Jeg er Josef, broren deres, som dere solgte til Egypt.
7 Så dro Josef opp for å begrave sin far, og med ham dro alle Faraos tjenere, de eldste i hans hus og alle de eldste i Egypts land,
8 hele Josefs hus, hans brødre og hans fars hus. Bare barna, småfeet og storfeet lot de bli igjen i landet Gosen.