1 Mosebok 48:1

Norsk oversettelse av ASV1901

Og det skjedde etter disse hendelsene at noen sa til Josef: Din far er syk. Han tok da med seg sine to sønner, Manasse og Efraim.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 1 Mos 41:50-52 : 50 Og til Josef ble det født to sønner før hungersnødens år kom, som Asenat, datteren av Poti-Fera, presten i On, fødte ham. 51 Og Josef kalte den førstefødte Manasse: For, sa han, Gud har latt meg glemme all min møye og hele min fars hus. 52 Og den andre kalte han Efraim: For Gud har gjort meg fruktbar i det landet hvor jeg har lidd.
  • 1 Mos 46:20 : 20 I Egypt ble Manasse og Efraim født til Josef, som Asenat, datteren til Poti-Fera, presten i On, fødte til ham.
  • 1 Mos 50:23 : 23 Josef så Efraims barn til tredje ledd. Også Makirs, Manasses sønn, barn ble født på Josefs knær.
  • Job 42:16 : 16 Etter dette levde Job i hundre og førti år og så sine barn og barnebarn, fire generasjoner.
  • Sal 128:6 : 6 Ja, må du se dine barnebarn. Fred være over Israel.
  • Joh 11:3 : 3 Søstrene sendte bud til ham og sa: Herre, han som du elsker, er syk.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 2Og noen fortalte Jakob og sa: Se, din sønn Josef kommer til deg. Da styrket Israel seg og satte seg opp i sengen.

  • 80%

    8Og Israel så Josefs sønner og sa: Hvem er disse?

    9Og Josef sa til sin far: Det er mine sønner, som Gud har gitt meg her. Og han sa: Før dem hit til meg, jeg ber deg, så jeg kan velsigne dem.

    10Nå var Israels øyne svake av alderdom, så han kunne ikke se. Og han førte dem nær til ham, og han kysset dem og omfavnet dem.

    11Og Israel sa til Josef: Jeg trodde ikke jeg skulle få se ditt ansikt, men se, Gud har også latt meg få se ditt avkom.

    12Og Josef tok dem ut fra mellom sine knær og bøyde seg med ansiktet mot jorden.

    13Og Josef tok dem begge, Efraim i sin høyre hånd mot Israels venstre hånd, og Manasse i sin venstre hånd mot Israels høyre hånd, og førte dem nær til ham.

    14Og Israel strakte ut sin høyre hånd og la den på Efraims hode, som var den yngste, og sin venstre hånd på Manasses hode, og styrte sine hender bevisst, for Manasse var den førstefødte.

    15Og han velsignet Josef og sa: Den Gud for hvem mine fedre Abraham og Isak vandret, den Gud som har fødd meg hele mitt liv til denne dag,

  • 78%

    20Og han velsignet dem den dag og sa: Ved deg skal Israel velsigne, og si: Gud gjøre deg som Efraim og som Manasse. Og han satte Efraim foran Manasse.

    21Og Israel sa til Josef: Se, jeg dør, men Gud vil være med dere og føre dere tilbake til deres fedres land.

  • 77%

    17Da Josef så at hans far la sin høyre hånd på Efraims hode, mislikte han det, og han tok sin fars hånd for å flytte den fra Efraims hode til Manasses hode.

    18Og Josef sa til sin far: Ikke slik, min far, for dette er den førstefødte; legg din høyre hånd på hans hode.

  • 28Josefs sønner etter deres ætter: Manasse og Efraim.

  • 5Farao sa til Josef: Din far og dine brødre er kommet til deg.

  • 76%

    28Han sendte Juda i forveien til Josef for å føre veien til Gosjen, og de kom til landet Gosjen.

    29Josef gjorde sin vogn klar og reiste for å møte sin far Israel i Gosjen. Da han traff ham, falt han om halsen hans og gråt lenge.

    30Israel sa til Josef: «Nå kan jeg dø, siden jeg har sett ansiktet ditt og vet at du fortsatt lever.»

    31Josef sa til brødrene sine og til hele sin fars hus: «Jeg vil dra opp og fortelle farao og si til ham: ‘Mine brødre og min fars hus, som var i Kanaans land, er kommet til meg.

  • 23Josef så Efraims barn til tredje ledd. Også Makirs, Manasses sønn, barn ble født på Josefs knær.

  • 5Og nå, de to sønnene dine, som ble født til deg i Egypt før jeg kom til deg i Egypt, er mine; Efraim og Manasse, skal være mine, like mye som Ruben og Simeon.

  • 76%

    1Josef kastet seg over farens ansikt, gråt over ham og kysset ham.

    2Josef befalte sine tjenere, legene, å balsamere hans far, og legene balsamerte Israel.

  • 14Etter å ha begravet sin far vendte Josef tilbake til Egypt, han og hans brødre og alle som hadde dratt opp med ham for å begrave hans far.

  • 16De sendte bud til Josef og sa: Din far gav ord før han døde, og sa:

  • 25De dro opp fra Egypt og kom til Kanaans land, til Jakob, sin far.

  • 7Josef førte Jakob, sin far, inn og stilte ham foran farao, og Jakob velsignet farao.

  • 75%

    27De fortalte ham alt Josef hadde sagt til dem, og da han så vognene Josef hadde sendt for å hente ham, våknet hans far Jakobs ånd.

    28Og Israel sa: Det er nok; Josef, min sønn, lever ennå; jeg vil dra ned og se ham før jeg dør.

  • 9Skynd dere og dra opp til faren min, og si til ham: Slik sier sønnen din Josef: Gud har gjort meg til herre over hele Egypt; kom ned til meg, nøl ikke.

  • 29Da de kom tilbake til Jakob deres far i Kanaans land, fortalte de ham alt som hadde hendt dem, og sa:

  • 1Da gikk Josef inn og fortalte farao, og sa: Min far og mine brødre, og deres buskap, og alt de eier, er kommet fra Kanaans land; og de er nå i landet Gosen.

  • 7Så dro Josef opp for å begrave sin far, og med ham dro alle Faraos tjenere, de eldste i hans hus og alle de eldste i Egypts land,

  • 51Og Josef kalte den førstefødte Manasse: For, sa han, Gud har latt meg glemme all min møye og hele min fars hus.

  • 4Josef sa til brødrene sine: Kom nærmere til meg, jeg ber dere. Så kom de nærmere. Og han sa: Jeg er Josef, broren deres, som dere solgte til Egypt.

  • 36Og Jakob deres far sa til dem: Dere har gjort meg barnløs: Josef er ikke mer, Simeon er ikke mer, og nå vil dere ta Benjamin. Alt dette er imot meg.