1 Mosebok 48:20
Og han velsignet dem den dag og sa: Ved deg skal Israel velsigne, og si: Gud gjøre deg som Efraim og som Manasse. Og han satte Efraim foran Manasse.
Og han velsignet dem den dag og sa: Ved deg skal Israel velsigne, og si: Gud gjøre deg som Efraim og som Manasse. Og han satte Efraim foran Manasse.
Han velsignet dem den dagen og sa: Med deg skal Israel velsigne og si: Må Gud gjøre deg som Efraim og som Manasse. Slik satte han Efraim foran Manasse.
Han velsignet dem den dagen og sa: «Ved deg skal Israel velsigne og si: Må Gud gjøre deg som Efraim og som Manasse.» Slik satte han Efraim foran Manasse.
Han velsignet dem den dagen og sa: «Ved dere skal Israel velsigne og si: Må Gud gjøre deg som Efraim og som Manasse.» Slik satte han Efraim foran Manasse.
Så velsignet han dem den dagen og sa: "Med deg skal Israel velsigne og si: 'Må Gud gjøre deg som Efraim og Manasse.'" Så plasserte han Efraim foran Manasse.
Han velsignet dem den dagen og sa: «I deg skal Israel velsigne, og si: 'Gud gjøre deg som Efraim og Manasse.'» Og han satte Efraim foran Manasse.
Og han velsignet dem den dagen og sa: Ved deg skal Israel velsigne og si: Må Gud gjøre deg som Efraim og Manasse. Og han satte Efraim foran Manasse.
Han velsignet dem den dagen og sa: "Ved deg skal Israel velsigne og si: 'Gud gjøre deg som Efraim og Manasse.'" Og han satte Efraim foran Manasse.
Den dagen velsignet han dem og sa: "Med deg skal Israel velsigne og si: 'Gud gjøre deg som Efraim og Manasse.'" Så satte han Efraim foran Manasse.
Den dagen velsignet han dem og sa: I deg skal Israel velsigne og si: Gud gjør deg som Efraim og som Manasse. Og han satte Efraim foran Manasse.
Den dagen velsignet han dem og sa: 'Israel skal si: Må Gud gjøre dere som Efraim og som Manasse,' og han plasserte Efraim foran Manasse.
Den dagen velsignet han dem og sa: I deg skal Israel velsigne og si: Gud gjør deg som Efraim og som Manasse. Og han satte Efraim foran Manasse.
Den dagen velsignet han dem og sa: 'Ved deg skal Israel velsigne og si: Gud gjøre deg som Efraim og som Manasse.' Så satte han Efraim foran Manasse.
On that day, he blessed them and said, 'By you, Israel will pronounce this blessing: May God make you like Ephraim and Manasseh.' So he placed Ephraim ahead of Manasseh.
Så velsignet han dem den dagen og sa: 'Ved dere skal Israel velsigne, siende: Gud gjøre deg som Efraim og Manasse.' Så satte han Efraim foran Manasse.
Saa velsignede han dem paa den samme Dag og sagde: Ved dig skal Israel velsigne og sige: Gud sætte dig som Ephraim og som Manasse; og han satte Ephraim for Manasse.
And he blessed them that day, saying, In thee shall Israel bless, saying, God make thee as Ephraim and as Manasseh: and he set Ephraim before Manasseh.
Og han velsignet dem den dagen, idet han sa: I deg skal Israel velsigne, idet de sier: Gud gjøre deg som Efraim og som Manasse. Og han satte Efraim foran Manasse.
And he blessed them that day, saying, In you shall Israel bless, saying, God make you as Ephraim and as Manasseh: and he set Ephraim before Manasseh.
And he blessed them that day, saying, In thee shall Israel bless, saying, God make thee as Ephraim and as Manasseh: and he set Ephraim before Manasseh.
Han velsignet dem den dagen, og sa: "Med deg skal Israel velsigne og si: 'Gud gjøre deg som Efraim og som Manasse.'" Han satte Efraim foran Manasse.
Han velsignet dem den dagen og sa: 'Ved deg skal Israel velsigne og si: Gud gjøre deg som Efraim og som Manasse.' Og han satte Efraim foran Manasse.
Han velsignet dem den dagen og sa: Du skal være tegnet på en velsignelse i Israel, for de vil si: Må Gud gjøre deg som Efraim og Manasse; og han satte Efraim foran Manasse.
And he blessed them sainge. At the ensample of these the Israelites shall blesse and saye: God make the as Ephraim and as Manasses. Thus sett he Ephraim before Manasses.
So he blessed them the same daye & saide: In ye shal Israel blesse, so yt it shal be sayde: God set the as Ephraim & Manasses. And so he set Ephraim aboue Manasses.
So he blessed them that day, and sayde, In thee Israel shall blesse, and say, God make thee as Ephraim and as Manasseh; he set Ephraim before Manasseh.
And he blessed them that day, & saide: In thee let Israel blesse & saye, God make thee as Ephraim, & as Manasses. And he set Ephraim before Manasses.
And he blessed them that day, saying, In thee shall Israel bless, saying, God make thee as Ephraim and as Manasseh: and he set Ephraim before Manasseh.
He blessed them that day, saying, "In you will Israel bless, saying, 'God make you as Ephraim and as Manasseh'" He set Ephraim before Manasseh.
and he blesseth them in that day, saying, `By thee doth Israel bless, saying, God set thee as Ephraim and as Manasseh;' and he setteth Ephraim before Manasseh.
And he blessed them that day, saying, In thee will Israel bless, saying, God make thee as Ephraim and as Manasseh: and he set Ephraim before Manasseh.
So he gave them his blessing that day, saying, You will be the sign of blessing in Israel, for they will say, May God make you like Ephraim and Manasseh; and he put Ephraim before Manasseh.
He blessed them that day, saying, "In you will Israel bless, saying, 'God make you as Ephraim and as Manasseh'" He set Ephraim before Manasseh.
So he blessed them that day, saying,“By you will Israel bless, saying,‘May God make you like Ephraim and Manasseh.’”So he put Ephraim before Manasseh.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
8Og Israel så Josefs sønner og sa: Hvem er disse?
9Og Josef sa til sin far: Det er mine sønner, som Gud har gitt meg her. Og han sa: Før dem hit til meg, jeg ber deg, så jeg kan velsigne dem.
10Nå var Israels øyne svake av alderdom, så han kunne ikke se. Og han førte dem nær til ham, og han kysset dem og omfavnet dem.
11Og Israel sa til Josef: Jeg trodde ikke jeg skulle få se ditt ansikt, men se, Gud har også latt meg få se ditt avkom.
12Og Josef tok dem ut fra mellom sine knær og bøyde seg med ansiktet mot jorden.
13Og Josef tok dem begge, Efraim i sin høyre hånd mot Israels venstre hånd, og Manasse i sin venstre hånd mot Israels høyre hånd, og førte dem nær til ham.
14Og Israel strakte ut sin høyre hånd og la den på Efraims hode, som var den yngste, og sin venstre hånd på Manasses hode, og styrte sine hender bevisst, for Manasse var den førstefødte.
15Og han velsignet Josef og sa: Den Gud for hvem mine fedre Abraham og Isak vandret, den Gud som har fødd meg hele mitt liv til denne dag,
16engelen som har forløst meg fra alt ondt, velsigne guttene; og la mitt navn nevnes over dem, og mine fedres navn, Abraham og Isak; og la dem vokse til en mengde i jorden.
17Da Josef så at hans far la sin høyre hånd på Efraims hode, mislikte han det, og han tok sin fars hånd for å flytte den fra Efraims hode til Manasses hode.
18Og Josef sa til sin far: Ikke slik, min far, for dette er den førstefødte; legg din høyre hånd på hans hode.
19Men hans far nektet og sa: Jeg vet det, min sønn, jeg vet det. Også han skal bli et folk, og han skal også bli stor; men hans yngre bror skal bli større enn han, og hans avkom skal bli til en mengde nasjoner.
21Og Israel sa til Josef: Se, jeg dør, men Gud vil være med dere og føre dere tilbake til deres fedres land.
22Dessuten har jeg gitt deg en del mer enn dine brødre, som jeg tok fra amorittene med mitt sverd og min bue.
3Og Jakob sa til Josef: Gud, Den Allmektige, viste seg for meg i Lus i Kanaans land og velsignet meg,
4og sa til meg: Se, jeg vil gjøre deg fruktbar og mangfoldig, og jeg vil gjøre deg til en mengde folk, og jeg vil gi dette landet til ditt avkom etter deg som en evig eiendom.
5Og nå, de to sønnene dine, som ble født til deg i Egypt før jeg kom til deg i Egypt, er mine; Efraim og Manasse, skal være mine, like mye som Ruben og Simeon.
6Og de barna du får etter dem, skal være dine; de skal kalles etter navnet til sine brødre i deres arv.
25Selv ved din fars Gud, som skal hjelpe deg, og ved Den Allmektige, som skal velsigne deg, med velsignelser fra himmelen ovenfor, velsignelser fra dypet som hviler nedenfor, velsignelser fra brystene og fra livmoren.
26Din fars velsignelser har seiret over mine forfedres velsignelser, til den ytterste grense av de evige fjell: de skal være på hodet til Josef, og på kronen av hodet til han som ble atskilt fra sine brødre.
28Josefs sønner etter deres ætter: Manasse og Efraim.
1Og det skjedde etter disse hendelsene at noen sa til Josef: Din far er syk. Han tok da med seg sine to sønner, Manasse og Efraim.
23Josef så Efraims barn til tredje ledd. Også Makirs, Manasses sønn, barn ble født på Josefs knær.
28Alle disse er Israels tolv stammer, og dette er hva deres far talte til dem og velsignet dem; og hver etter sin velsignelse velsignet han dem.
51Og Josef kalte den førstefødte Manasse: For, sa han, Gud har latt meg glemme all min møye og hele min fars hus.
52Og den andre kalte han Efraim: For Gud har gjort meg fruktbar i det landet hvor jeg har lidd.
7Josef førte Jakob, sin far, inn og stilte ham foran farao, og Jakob velsignet farao.
5Ved grensen til Manasse, fra østsiden til vestsiden, Efraim, én del.
20I Egypt ble Manasse og Efraim født til Josef, som Asenat, datteren til Poti-Fera, presten i On, fødte til ham.
3Og Gud, den Allmektige, velsigne deg, gjør deg fruktbar og mangfoldig, så du blir en skare av folk.
4Og han gi deg Abrahams velsignelse, til deg og dine etterkommere med deg, så du kan arve landet der du er en fremmed, som Gud ga til Abraham.
29Folkeslag skal tjene deg, nasjoner bøye seg for deg. Vær herre over dine brødre, og la din mors sønner bøye seg for deg. Forbannet er den som forbanner deg, og velsignet er den som velsigner deg.
16og med jordens dyrebare gaver og fylden derav, og den gode viljen fra Ham som bodde i busken. La velsignelsen komme over Josefs hode, over pannen til ham som ble adskilt fra sine brødre.
20Ved tro velsignet Isak Jakob og Esau med tanke på det som skulle komme.
17Og Josva talte til Josefs hus, til både Efraim og Manasse, og sa: Du er et stort folk, og har stor styrke. Du skal ikke ha bare en lodd;
25for Herren, hærskarenes Gud, har velsignet dem og sagt: Velsignet er Egypt, mitt folk, og Assyria, mine henders verk, og Israel, min arv.
1Dette er velsignelsen som Moses, Guds mann, ga Israels barn før sin død.
12Disse skal stå på fjellet Gerisim for å velsigne folket når dere har gått over Jordan: Simeon, Levi, Juda, Issakar, Josef, og Benjamin.
21Manasse spiser Efraim, og Efraim Manasse, og sammen vender de seg mot Juda. For alt dette har hans vrede ikke vendt seg bort, men hans hånd er fortsatt utstrakt.
4Og Josefs etterkommere, Manasse og Efraim, tok deres arv.
13Om Josef sa han: Velsignet av Herren være hans land, med himmelens herlige gaver, med dugg, og med de dype vannene som ligger under,