1 Mosebok 18:31
Han sa: Se nå, jeg har tatt på meg å tale til Herren: Hva om det finnes tjue der? Han sa: Jeg vil ikke ødelegge den for de tjues skyld.
Han sa: Se nå, jeg har tatt på meg å tale til Herren: Hva om det finnes tjue der? Han sa: Jeg vil ikke ødelegge den for de tjues skyld.
Han sa: Se nå, jeg har tatt meg den frihet å tale til Herren. Kanskje det finnes tjue der. Han sa: Jeg vil ikke ødelegge den for de tjues skyld.
Han sa: Se, jeg har tatt meg den friheten å tale til Herren. Kanskje det finnes tjue der. Han sa: Jeg vil ikke ødelegge den for de tjue skyld.
Han sa: Se, jeg har tatt meg den frihet å tale til Herren. Kanskje finnes det tjue der. Han sa: Jeg vil ikke ødelegge den for de tjues skyld.
Abraham sa: 'Se nå, jeg har dristet meg til å tale til Herren. Hva om det finnes tjue der?' Han sa: 'Jeg vil ikke ødelegge for de tjues skyld.'
Og han sa: Se nå, jeg har tatt på meg å tale til Herren: Forvent at det er tyve funnet der. Og han sa: Jeg vil ikke ødelegge den for tyves skyld.
Og han sa: Se nå, jeg har tatt på meg å tale med Herren: Kanskje det finnes tjue der. Og han sa: Jeg vil ikke ødelegge den for de tjues skyld.
Han sa: Nå har jeg våget å tale, Herre: Hva om det finnes tyve der? Og han svarte: Jeg vil ikke ødelegge byen for de tyves skyld.
Han sa da: 'Se nå, jeg har våget å tale til Herren: Kanskje finnes det tjue der?' Han svarte: 'Jeg vil ikke ødelegge den for de tjues skyld.'
Og han sa: Se nå, jeg har tatt på meg å tale til Herren. Kanskje finnes det tjue der. Og han sa: Jeg vil ikke ødelegge det for tjue skyld.
Og Abraham sa: «Se, nå tar jeg meg enda en gang til å tale: Hva om det finnes tjue der?» Og han sa: «Jeg vil ikke ødelegge den for tjues skyld.»
Og han sa: Se nå, jeg har tatt på meg å tale til Herren. Kanskje finnes det tjue der. Og han sa: Jeg vil ikke ødelegge det for tjue skyld.
Han sa: "Se, jeg har våget å tale til Herren. Kanskje finnes det tjue der." Han svarte: "Jeg vil ikke ødelegge den for de tju skyld."
Abraham said, 'Now that I have ventured to speak to the Lord, suppose twenty are found there.' He answered, 'For the sake of twenty, I will not destroy it.'
Så sa han: 'Se nå, jeg har tatt meg på å tale til Herren. Kanskje finnes det tjue der.' Han svarte: 'Jeg vil ikke ødelegge den for de tjues skyld.'
Og han sagde: See nu, jeg haver begyndt at tale til Herren: Der maatte maaskee findes tyve; og han sagde: Jeg vil ikke fordærve (den) for de Tyves Skyld.
And he said, Behold now, I have taken upon me to speak unto the Lord: Peradventure there shall be twenty found there. And he said, I will not destroy it for twenty's sake.
Så sa han: Se nå, jeg har tatt meg friheten til å tale til Herren: Hva om det finnes tjue der? Han sa: Jeg vil ikke ødelegge det for de tjue sin skyld.
And he said, Behold now, I have taken it upon myself to speak to the Lord; suppose twenty should be found there. And he said, I will not destroy it for the sake of twenty.
And he said, Behold now, I have taken upon me to speak unto the Lord: Peradventure there shall be twenty found there. And he said, I will not destroy it for twenty's sake.
Han sa: "Se nå, jeg har tatt på meg å tale til Herren. Om det finnes tjue der?" Han sa: "Jeg vil ikke ødelegge den for de tjues skyld."
Og han sa: 'Se, jeg har tatt meg til å tale til Herren: Kanskje finnes det tjue der?' Og han sa: 'Jeg vil ikke ødelegge den for de tjues skyld.'
Og han sa: Se, jeg har våget å tale til Herren: Hva om det finnes tjue der? Han sa: Jeg vil ikke ødelegge den for de tjues skyld.
And be sayde: Oh se I haue begonne to speake vnto my LORde what yf there be.xx. founde there? And he sayde: I will not distroy the for tweties sake.
And he sayde: O se, I haue taken vpon me to speake vnto my LORDE.Peradueture there might be twetie founde therin. He answered: I wyll not destroye them for those twentyes sake.
Moreouer he said, Behold, now I haue begonne to speake vnto my Lord, What if twentie be founde there? And he answered, I will not destroy it for twenties sake.
He sayde agayne: O see I haue taken vppon me to speake nowe also vnto my Lord: What if there shalbe twentie founde there? He aunswered, I wyll not destroy them for twenties sake.
And he said, Behold now, I have taken upon me to speak unto the Lord: Peradventure there shall be twenty found there. And he said, I will not destroy [it] for twenty's sake.
He said, "See now, I have taken it on myself to speak to the Lord. What if there are twenty found there?" He said, "I will not destroy it for the twenty's sake."
And he saith, `Lo, I pray thee, I have willed to speak unto the Lord: peradventure there are found there twenty?' and He saith, `I do not destroy `it', because of the twenty.'
And he said, Behold now, I have taken upon me to speak unto the Lord: peradventure there shall be twenty found there. And he said, I will not destroy it for the twenty's sake.
And he said, See now, I have undertaken to put my thoughts before the Lord: what if there are twenty there? And he said, I will have mercy because of the twenty.
He said, "See now, I have taken it on myself to speak to the Lord. What if there are twenty found there?" He said, "I will not destroy it for the twenty's sake."
Abraham said,“Since I have undertaken to speak to the Lord, what if only twenty are found there?” He replied,“I will not destroy it for the sake of the twenty.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
19For jeg har kjent ham, slik at han kan befale sine barn og sitt hus etter seg å holde Herrens vei, å gjøre rettferdighet og rett, slik at Herren kan gi Abraham det han har sagt om ham.
20Herren sa: Fordi ropet fra Sodoma og Gomorra er stort, og fordi deres synd er meget alvorlig,
21vil jeg nå gå ned og se om de har handlet i samsvar med det ropet jeg har hørt; og hvis ikke, vil jeg finne det ut.
22Så vendte mennene seg derfra og dro mot Sodoma, men Abraham ble stående foran Herren.
23Og Abraham trådte nærmere og sa: Vil du virkelig ødelegge de rettferdige sammen med de onde?
24Hva om det finnes femti rettferdige i byen? Vil du virkelig ødelegge stedet og ikke spare det for de femti rettferdiges skyld?
25Det være langt fra deg å gjøre slik, å drepe de rettferdige sammen med de onde, så det blir som om de rettferdige er som de onde; det være langt fra deg: Skal ikke hele jordens dommer gjøre rett?
26Herren sa: Hvis jeg finner femti rettferdige i Sodoma, da vil jeg spare hele stedet for deres skyld.
27Abraham svarte og sa: Se nå, jeg har tatt på meg å tale til Herren, jeg som er støv og aske.
28Hva om det mangler fem av de femti rettferdige? Vil du ødelegge hele byen for de fems skyld? Han sa: Jeg vil ikke ødelegge den hvis jeg finner førtifem der.
29Han talte til ham igjen og sa: Hva om det finnes førti der? Han sa: Jeg vil ikke gjøre det for de førtis skyld.
30Han sa: La ikke Herren bli sint, men jeg vil tale: Hva om det finnes tretti der? Han sa: Jeg vil ikke gjøre det hvis jeg finner tretti der.
32Han sa: La ikke Herren bli sint, men jeg vil tale bare denne ene gangen: Hva om det finnes ti der? Han sa: Jeg vil ikke ødelegge den for de tis skyld.
33Og Herren gikk sin vei, så snart han hadde avsluttet samtalen med Abraham; og Abraham vendte tilbake til sitt sted.
17Og da de hadde ført dem utenfor, sa han: Flykt for livet ditt, se ikke bak deg, og stans ikke i hele sletten. Flykt til fjellet, for at du ikke skal omkomme.
18Og Lot sa til dem: Å nei, Herre,
19se, din tjener har funnet nåde for dine øyne, og du har vist meg din store kjærlighet ved å redde mitt liv. Men jeg kan ikke flykte til fjellet, for at det onde ikke skal overta meg, og jeg dør.
20Se nå, denne byen er nær nok til å flykte til, og den er liten. La meg flykte dit - er den ikke liten? - så skal min sjel få leve.
21Og han sa til ham: Se, jeg har også godtatt deg i denne saken, at jeg ikke vil omstyrte byen du nevner.
22Skynd deg, flykt dit, for jeg kan ikke gjøre noe før du er kommet dit. Derfor ble navnet på byen kalt Soar.
17Herren sa: Skal jeg skjule for Abraham det jeg gjør,
2Han løftet blikket og så at tre menn sto foran ham. Da han så dem, løp han fra teltdøren for å møte dem og bøyde seg til jorden.
3Og han sa: Herre, hvis jeg nå har funnet nåde i dine øyne, så gå ikke forbi din tjener.
28Og han så mot Sodoma og Gomorra og mot hele landet i sletten og så, og se, røyken av landet steg opp som røyken av en ovn.
29Og det skjedde, da Gud ødela byene i sletten, at Gud husket Abraham og sendte Lot ut midt i ødeleggelsen, da han ødela byene der Lot bodde.
30Og jeg søkte etter en mann blant dem, som kunne bygge opp muren, og stå i gapet foran meg for landet, slik at jeg ikke skulle ødelegge det; men jeg fant ingen.
7Og han sa: Jeg ber dere, mine brødre, gjør ikke så ondt.
8Se, jeg har to døtre som ikke har kjent noen mann. La meg, jeg ber dere, bringe dem ut til dere, og gjør med dem som det synes godt i deres øyne. Men disse mennene, gjør dem ikke noe, for de har kommet inn under skyggen av mitt tak.
17Da sa han til ham: Hvis jeg har funnet nåde i dine øyne, så gi meg et tegn på at det er du som taler med meg.
13For vi vil ødelegge dette stedet, fordi klageropet over dem har blitt stort for Herren, og Herren har sendt oss for å ødelegge det.
11Abraham sa: «Fordi jeg tenkte: Sannelig, gudsfrykt finnes ikke på dette stedet, og de vil drepe meg for min kones skyld.
12Og han sa: Å, Herren, min herre Abrahams Gud, gi meg nå framgang i dag, og vis min herre Abraham godhet.
25Så jeg falt ned for Herren de førti dager og de førti nettene som jeg lå der, fordi Herren hadde sagt han ville ødelegge dere.
20Og dere skal si: Se, din tjener Jakob er bak oss. For han sa: Jeg vil formilde ham med gaven som går foran meg, og deretter vil jeg se ham ansikt til ansikt; kanskje vil han akseptere meg.
9Hvem vet, kanskje Gud vil snu om og angre, og vende seg bort fra sin brennende vrede, så vi ikke omkommer?
49Hvis dere nå vil vise velvilje og sannhet mot min herre, fortell meg det. Og hvis ikke, fortell meg det, så jeg kan vende meg til høyre eller til venstre.
4Nå hadde ikke Abimelek kommet nær henne. Og han sa: «Herre, vil du virkelig drepe en rettferdig nasjon?
3Det kan hende de vil høre og vende seg bort fra sin onde vei, så jeg kan angre det onde jeg har tenkt å gjøre mot dem på grunn av deres onde gjerninger.
11Og skulle ikke jeg ha omsorg for Ninive, den store byen, hvor det er mer enn et hundre og tjue tusen mennesker som ikke kan skille mellom sin høyre hånd og venstre, og mange dyr også?
9Og det skal skje at hvis det blir igjen ti menn i ett hus, så skal de dø.
39Jeg sa til min herre: Kanskje kvinnen ikke vil følge meg.
14Og Herren angret på det onde han hadde sagt han ville gjøre mot sitt folk.
8hvis det folket jeg har talt om vender om fra sin ondskap, vil jeg angre på det onde jeg hadde tenkt å gjøre mot dem.
2Og han sa: Å, herrer, kom, jeg ber dere, inn i huset til deres tjener, og bli der hele natten, og vask deres føtter. Så kan dere stå opp tidlig og dra videre. Men de sa: Nei, vi vil bli på gaten hele natten.