1 Mosebok 35:17
Mens hun hadde sterke fødselsveer, sa jordmoren til henne: "Vær ikke redd, for nå får du enda en sønn."
Mens hun hadde sterke fødselsveer, sa jordmoren til henne: "Vær ikke redd, for nå får du enda en sønn."
Mens hun hadde vanskelige veer, sa jordmoren til henne: Frykt ikke, også denne gangen får du en sønn.
Mens hun slet i fødselen, sa jordmoren til henne: Frykt ikke! Du får en sønn til.
Mens hun slet i fødselen, sa jordmoren til henne: Frykt ikke! Også denne gangen får du en sønn.
Og da hun slet tungt med fødselsveene, sa jordmoren til henne: 'Vær ikke redd, for også denne gangen har du fått en sønn.'
Under de vanskelige fødslene sa jordmoren til henne: "Vær ikke redd, for du skal få en sønn."
Og det skjedde, da hun hadde det i hardt arbeid, at jordmoren sa til henne: Frykt ikke; du skal også få denne sønnen.
Mens hun hadde det vondt under fødselen, sa jordmoren til henne: Vær ikke redd, for du har fått en sønn til.
Da fødselen var vanskelig, sa jordmoren til henne: «Vær ikke redd, du har en sønn til.»
Mens hun hadde vanskelige veer, sa jordmoren til henne: "Frykt ikke, også denne gangen får du en sønn."
I hennes smerte sa jordmoren til henne: «Frykt ikke, du skal også få denne sønnen.»
Mens hun hadde vanskelige veer, sa jordmoren til henne: "Frykt ikke, også denne gangen får du en sønn."
I hennes harde fødselsveer sa jordmoren til henne: 'Frykt ikke, for også denne gangen har du en sønn.'
During her hard labor, the midwife said to her, "Don’t be afraid, for you have another son!"
Mens hun hadde vanskeligheter med fødselen, sa jordmoren til henne: 'Frykt ikke, for du har en sønn til.'
Og det skede, der det gik hende haardeligen, da hun fødte, at Jordemoderen sagde til hende: Frygt ikke; thi denne Søn skal du ogsaa have.
And it came to pass, when she was in hard labour, that the midwife said unto her, Fear not; thou shalt have this son also.
Mens hun hadde store fødselsveer, sa jordmoren til henne: Frykt ikke, du skal også få denne sønnen.
And it came to pass, when she was in hard labor, that the midwife said to her, Do not fear; you shall have this son also.
And it came to pass, when she was in hard labour, that the midwife said unto her, Fear not; thou shalt have this son also.
Det skjedde mens hun hadde hard fødsel, at jordmoren sa til henne: "Frykt ikke, for nå har du enda en sønn."
Mens hun led under fødselen, sa jordmoren til henne: "Frykt ikke, for du har enda en sønn."
Og da smertene var som verst, sa jordmoren til henne: «Vær ikke redd, for du har enda en sønn.»
And it came to pass, when she was in hard{H7185} labor,{H3205} that the midwife{H3205} said{H559} unto her, Fear{H3372} not; for now thou shalt have another son.{H1121}
And it came to pass, when she was in hard{H7185}{(H8687)} labour{H3205}{(H8800)}, that the midwife{H3205}{(H8764)} said{H559}{(H8799)} unto her, Fear{H3372}{(H8799)} not; thou shalt have this son{H1121} also.
And as she was in paynes of hir laboure the mydwyfe sayde vnto her: feare not for thou shalt haue this sonne also.
But whan she had soch payne in trauelynge, ye mydwife sayde vnto her: feare not, for thou shalt haue this sonne also.
And whe she was in paines of her labour, the midwife saide vnto her, Feare not: for thou shalt haue this sonne also.
And as she was in paynes of her labour, the midwife saide vnto her: feare not, for this sonne is thyne also.
And it came to pass, when she was in hard labour, that the midwife said unto her, Fear not; thou shalt have this son also.
It happened that, when she was in hard labor, that the midwife said to her, "Don't be afraid, for now you will have another son."
and it cometh to pass, in her being sharply pained in her bearing, that the midwife saith to her, `Fear not, for this also `is' a son for thee.'
And it came to pass, when she was in hard labor, that the midwife said unto her, Fear not; for now thou shalt have another son.
And when her pain was very great, the woman who was helping her said, Have no fear; for now you will have another son.
When she was in hard labor, the midwife said to her, "Don't be afraid, for now you will have another son."
When her labor was at its hardest, the midwife said to her,“Don’t be afraid, for you are having another son.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
18 Og mens hennes liv ebbet ut (for hun døde), kalte hun gutten Ben-Oni, men hans far kalte ham Benjamin.
19 Rakel døde og ble gravlagt på veien til Efrat, som også kalles Betlehem.
16 De dro fra Betel, og enda var det et stykke vei til Efrat da Rakel skulle føde, og hun hadde harde veer.
27 Da tiden for fødselen kom, viste det seg at hun hadde tvillinger i magen.
28 Mens hun fødte, rakte den ene ut en hånd; jordmoren tok og bandt en skarlagenssnor rundt hånden og sa: Denne kom først.
21 Deretter fødte hun en datter og kalte henne Dina.
22 Gud husket Rakel, og Gud hørte henne, og åpnet hennes livmor.
23 Hun ble gravid og fødte en sønn, og sa: «Gud har tatt bort min vanære.»
24 Hun kalte ham Josef og sa: «Må Herren gi meg enda en sønn.»
25 Da Rakel hadde født Josef, sa Jakob til Laban: «La meg fare, så jeg kan dra til mine egne steder og til mitt land.»
20 Omtrent ved hennes død sa kvinnene som sto ved henne: "Frykt ikke, for du har født en sønn." Men hun svarte ikke og tok det ikke til seg.
5 Bilha ble gravid og fødte Jakob en sønn.
6 Rakel sa: «Gud har dømt meg og hørt min stemme, og han har gitt meg en sønn.» Derfor kalte hun ham Dan.
7 Bilha, Rakels tjenestekvinne, ble gravid igjen og fødte Jakob en annen sønn.
8 Rakel sa: «Med store kamper har jeg kjempet med min søster og vunnet.» Og hun kalte ham Naftali.
24 Rakels sønner: Josef og Benjamin,
19 Sønnene til Rakel, Jakobs kone, var Josef og Benjamin.
1 Da Rakel så at hun ikke fødte Jakob noen barn, ble hun misunnelig på sin søster. Hun sa til Jakob: «Gi meg barn, ellers dør jeg.»
2 Jakob ble vred på Rakel og sa: «Er jeg i Guds sted, som har holdt livmorens frukt tilbake fra deg?»
3 Da sa hun: «Se, min tjenestekvinne Bilha. Gå inn til henne, så hun kan føde på mine knær, og jeg også kan få barn ved henne.»
31 Da Herren så at Lea var oversett, åpnet han hennes morsliv, men Rakel var barnløs.
32 Lea ble gravid og fødte en sønn, og hun kalte ham Ruben. For hun sa: Herren har sett min lidelse, nå vil min mann elske meg.
33 Hun ble gravid igjen og fødte en sønn. Hun sa: Fordi Herren har hørt at jeg er hatet, har han også gitt meg denne sønnen. Og hun kalte ham Simeon.
34 Hun ble gravid igjen og fødte en sønn, og hun sa: Nå vil min mann holde seg til meg, for jeg har født ham tre sønner. Derfor kalte hun ham Levi.
35 Hun ble igjen gravid og fødte en sønn, og hun sa: Denne gangen vil jeg prise Herren. Derfor kalte hun ham Juda. Så sluttet hun å føde barn.
24 Da hennes tid var kommet for å føde, se, det var tvillinger i hennes liv.
17 Gud hørte Lea, og hun ble gravid og fødte Jakob en femte sønn.
19 Lea ble gravid igjen og fødte Jakob en sjette sønn.
10 Silpa, Leas tjenestekvinne, fødte Jakob en sønn.
7 Og da jeg kom fra Paddan, døde Rakel ved meg i Kanaans land, på veien, da vi ennå hadde et stykke igjen å gå til Efrat; og jeg begravde henne der på veien til Efrat (det er Betlehem).
12 Silpa, Leas tjenestekvinne, fødte Jakob en annen sønn.
16 Han sa: Når dere hjelper de hebraiske kvinnene med å føde og ser på fødestolen, er det en gutt, skal dere drepe ham, men er det en jente, skal hun få leve.
22 Barna kjempet i hennes liv. Hun sa: «Hvis det er slik, hvorfor skjer dette meg?» Hun gikk for å spørre Herren.
17 Men hun ble gravid og fødte en sønn på samme tid året etter, slik Elisja hadde sagt til henne.
21 Når en kvinne føder, har hun sorg fordi hennes time er kommet; men når hun har født barnet, husker hun ikke mer smerten, for glede over at et menneske er født til verden.