1 Mosebok 25:22
Barna kjempet i hennes liv. Hun sa: «Hvis det er slik, hvorfor skjer dette meg?» Hun gikk for å spørre Herren.
Barna kjempet i hennes liv. Hun sa: «Hvis det er slik, hvorfor skjer dette meg?» Hun gikk for å spørre Herren.
Barna kjempet med hverandre i hennes liv, og hun sa: Hvis det er slik, hvorfor er det da slik med meg? Og hun gikk for å spørre Herren.
Barna støtte mot hverandre i hennes liv. Hun sa: Hvis det er slik, hvorfor skjer dette meg? Og hun gikk for å spørre Herren.
Men barna støtte hverandre i hennes morsliv. Da sa hun: «Hvis det er slik, hvorfor er jeg til?» Og hun gikk for å spørre Herren.
Barna sparket i henne, og hun sa: "Hvis det er slik, hvorfor skjer dette med meg?" Så gikk hun for å spørre Herren.
Barna stred mot hverandre i hennes liv, og hun sa: Hvis det er slik, hvorfor skjer dette med meg? Og hun gikk for å spørre Herren.
Barna kjempet inni henne; og hun sa: "Hvis det er slik, hvorfor går jeg gjennom dette?" Hun spurte Herren.
Barna stred inni henne, og hun sa: Hvis det er slik, hvorfor skjer dette med meg? Så gikk hun for å spørre Herren.
Men barna slet i hennes liv, og hun sa: "Hvis det er slik, hvorfor er jeg da i live?" Og hun gikk for å spørre Herren.
Og barna kjempet inne i henne, og hun sa: Hvis det er slik, hvorfor skjer dette meg? Hun gikk for å spørre Herren.
Mens barna stridte inni henne, sa hun: «Hvis dette er slik, hvorfor skjer det med meg?» Og hun gikk for å spørre Herren.
Og barna kjempet inne i henne, og hun sa: Hvis det er slik, hvorfor skjer dette meg? Hun gikk for å spørre Herren.
Barna i hennes mage begynte å støte mot hverandre, og hun sa: "Hvis det er slik, hvorfor er jeg til?" Så hun gikk for å spørre Herren.
The children inside her struggled with each other, and she said, 'If it is like this, why is this happening to me?' So she went to inquire of the LORD.
22 Barna kjempet inni henne, og hun sa: "Hvis det skal være slik, hvorfor skjer dette med meg?" Så gikk hun for å spørre HERREN.
Og Børnene stødtes tilhobe i hende, og hun sagde: Dersom det er saaledes, hvorfor (fornemmer) jeg dette? og hun gik at adspørge Herren.
And the children struggled tother within her; and she said, If it be so, why am I thus? And she went to inquire of the LORD.
Barna kjempet inne i henne, og hun sa: "Hvis det skal være slik, hvorfor skjer dette meg?" Og hun spurte Herren.
And the children struggled together within her; and she said, If it is so, why am I this way? So she went to inquire of the LORD.
And the children struggled together within her; and she said, If it be so, why am I thus? And she went to enquire of the LORD.
Barna stred inni henne. Hun sa: "Om det er slik, hvorfor lever jeg?" Og hun gikk for å spørre Herren.
Barna kjempet inni henne, og hun sa: "Hvis det er slik, hvorfor skjer dette meg?" Så gikk hun for å spørre Herren.
Barna kjempet sammen i hennes liv, og hun sa: Hvis det er slik, hvorfor er jeg da slik? Så gikk hun for å spørre Herren.
And the children{H1121} struggled together{H7533} within her;{H7130} and she said,{H559} If it be so, wherefore do I live?{H2088} And she went{H3212} to inquire{H1875} of Jehovah.{H3068}
And the children{H1121} struggled together{H7533}{(H8704)} within her{H7130}; and she said{H559}{(H8799)}, If it be so, why am I thus{H2088}? And she went{H3212}{(H8799)} to enquire{H1875}{(H8800)} of the LORD{H3068}.
and ye childern stroue together withi her, the she sayde: yf it shulde goo so to passe what helpeth it yt I am with childe? And she went and axed ye LORde.
And the children stroue totogether in her wombe. Then sayde she: Yf it shulde go so with me, why am I then wt childe? And she wente for to axe the LORDE.
But the children stroue together within her: therefore shee sayde, Seeing it is so, why am I thus? wherefore she went to aske the Lord.
And the childre stroue together within her wombe: therfore she said, if it be so, why am I thus? wherefore she went to aske the Lorde.
And the children struggled together within her; and she said, If [it be] so, why [am] I thus? And she went to enquire of the LORD.
The children struggled together within her. She said, "If it be so, why do I live?" She went to inquire of Yahweh.
and the children struggle together within her, and she saith, `If `it is' right -- why `am' I thus?' and she goeth to seek Jehovah.
And the children struggled together within her; and she said, If it be so, wherefore do I live? And she went to inquire of Jehovah.
And the children were fighting together inside her, and she said, If it is to be so, why am I like this? So she went to put her question to the Lord.
The children struggled together within her. She said, "If it be so, why do I live?" She went to inquire of Yahweh.
But the children struggled inside her, and she said,“Why is this happening to me?” So she asked the LORD,
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
23 Herren sa til henne: «To folkeslag er i ditt liv; to folk skal skilles fra ditt morsliv. Det ene skal være sterkere enn det andre; den eldste skal tjene den yngste.»
24 Da hennes tid var kommet for å føde, se, det var tvillinger i hennes liv.
21 Isak ba til Herren for sin hustru, for hun var barnløs. Herren bønnhørte ham, og Rebekka, hans hustru, ble gravid.
27 Da tiden for fødselen kom, viste det seg at hun hadde tvillinger i magen.
1 Da Rakel så at hun ikke fødte Jakob noen barn, ble hun misunnelig på sin søster. Hun sa til Jakob: «Gi meg barn, ellers dør jeg.»
2 Jakob ble vred på Rakel og sa: «Er jeg i Guds sted, som har holdt livmorens frukt tilbake fra deg?»
3 Da sa hun: «Se, min tjenestekvinne Bilha. Gå inn til henne, så hun kan føde på mine knær, og jeg også kan få barn ved henne.»
10 Og ikke bare det, men også Rebekka fikk barn ved vår far Isak.
35 De var en hjertesorg for Isak og Rebekka.
2 Sarai sa da til Abram: Se, Herren har hindret meg fra å få barn. Gå inn til min tjenestepike; kanskje jeg kan få barn ved henne. Og Abram hørte på Sarai.
27 For dette barnet ba jeg, og Herren har gitt meg min bønn som jeg bad ham om.
31 Da Herren så at Lea var oversett, åpnet han hennes morsliv, men Rakel var barnløs.
32 Lea ble gravid og fødte en sønn, og hun kalte ham Ruben. For hun sa: Herren har sett min lidelse, nå vil min mann elske meg.
12 ble det sagt til henne: Den eldste skal tjene den yngste.
46 Rebekka sa til Isak: Jeg er trett av livet mitt på grunn av Hetitt-døtrene. Hvis Jakob tar seg en kone av Hetitt-døtrene, som disse, av landets døtre, hva godt vil livet være for meg?
22 Gud husket Rakel, og Gud hørte henne, og åpnet hennes livmor.
23 Hun ble gravid og fødte en sønn, og sa: «Gud har tatt bort min vanære.»
51 Se, Rebekka står foran deg. Ta henne, og dra, og la henne bli hustruen til din herres sønn, slik Herren har sagt.
13 Herren sa til Abraham: Hvorfor lo Sara og sa: Skal jeg virkelig føde barn nå som jeg er gammel?
7 Og hun sa: Hvem ville ha sagt til Abraham at Sara skulle gi barn die? For jeg har født en sønn til ham i hans alderdom.
26 Så kom hans bror ut, og hans hånd holdt fast i Esaus hæl. Han ble kalt Jakob. Isak var seksti år gammel da hun fødte dem.
19 Dette er Isaks slektshistorie, Abrahams sønn. Abraham fikk Isak.
34 Hun ble gravid igjen og fødte en sønn, og hun sa: Nå vil min mann holde seg til meg, for jeg har født ham tre sønner. Derfor kalte hun ham Levi.
57 De sa: Vi vil kalle på den unge kvinnen og spørre henne.
27 For det står skrevet: Gled deg, du ufruktbare som ikke føder; bryt ut i jubel, du som ikke kjenner fødselsveer; for den ensommes barn er flere enn den som har en mann.
12 Og Gud sa til Abraham: La det ikke være tungt for deg på grunn av gutten og på grunn av din tjenestekvinne. Hør på alt det Sara sier til deg, for i Isak skal din slekt bli nevnt.
17 Mens hun hadde sterke fødselsveer, sa jordmoren til henne: "Vær ikke redd, for nå får du enda en sønn."
3 I mors liv tok han sin bror i hælen; og som voksen kjempet han med Gud.
13 Hun kalte Herrens navn som hadde talt til henne: Du er en Gud som ser, for hun sa: Har jeg virkelig fått se han som ser meg?
15 Før han var ferdig med å snakke, kom Rebekka ut. Hun var datter av Bethuel, sønnen til Milka, hustruen til Abraham bror Nahor, og hun hadde krukken på skulderen.
45 Før jeg var ferdig med å snakke i mitt hjerte, se, da kom Rebekka fram med krukken på skulderen sin. Hun gikk ned til kilden og hentet vann. Jeg sa til henne: La meg få drikke, vær så snill.
17 Gud hørte Lea, og hun ble gravid og fødte Jakob en femte sønn.
2 Og Sara ble gravid og fødte Abraham en sønn i hans alderdom, på det tidspunkt Gud hadde sagt til ham.
14 Da svarte Rakel og Lea og sa til ham: Har vi ennå noen del eller arv i vår fars hus?
34 Abraham fikk Isak. Isaks sønner: Esau og Israel.