1 Mosebok 42:22
Og Ruben svarte dem og sa: Sa jeg ikke til dere: Syng ikke mot gutten, men dere ville ikke høre? Derfor kreves hans blod.
Og Ruben svarte dem og sa: Sa jeg ikke til dere: Syng ikke mot gutten, men dere ville ikke høre? Derfor kreves hans blod.
Ruben svarte dem: Sa jeg ikke til dere: Synd ikke mot gutten! Men dere ville ikke høre. Se, nå blir hans blod krevd av oss.
Ruben svarte dem: Sa jeg ikke til dere: Synd ikke mot gutten! Men dere ville ikke høre. Og nå kreves hans blod.
Da svarte Ruben dem: Sa jeg ikke til dere: Synd ikke mot gutten! Men dere ville ikke høre. Nå blir hans blod krevd av oss.
Ruben svarte dem: 'Sa jeg ikke til dere: Synd ikke mot gutten? Men dere lot ikke være. Nå kreves hans blod av oss.'
Reuben svarte dem: Sa jeg ikke til dere, synd ikke mot gutten; men dere ville ikke høre? Se, derfor kreves hans blod.
Og Ruben svarte dem: Sa jeg ikke til dere: Ikke synd mot gutten; men dere ville ikke høre? Derfor, se, også hans blod kreves.
Og Ruben svarte dem: "Sa jeg ikke til dere at dere ikke skulle synde mot gutten? Men dere ville ikke lytte. Nå blir det krevd oss til betaling for hans blod."
22 Ruben svarte dem og sa: Sa jeg ikke til dere, 'ikke synd mot gutten'? Men dere ville ikke høre, og nå blir hans blod krevet av oss.
Reuben svarte dem og sa: Talte jeg ikke til dere og sa: Synd ikke mot gutten! Men dere ville ikke høre. Nå blir også hans blod krevd av oss.
Reuben svarte dem og sa: Talte jeg ikke til dere og sa: Synd ikke mot gutten! Men dere ville ikke høre. Nå blir også hans blod krevd av oss.
Ruben svarte dem: Sa jeg ikke til dere: Gjør ikke synd mot gutten? Men dere ville ikke høre. Så nå kreves hans blod av oss.
Reuben replied to them, 'Didn't I tell you not to sin against the boy, but you wouldn't listen? Now his blood is being demanded from us.'
Ruben svarte dem: Sa jeg ikke til dere, synd ikke mot gutten? Men dere ville ikke høre. Se, nå kreves hans blod.
Og Ruben svarede dem og sagde: Talede jeg det ikke til eder, der jeg sagde: Synder ikke mod Drengen, og I hørte ikke? og see, hans Blod udkræves ogsaa.
And Reuben answered them, saying, Spake I not unto you, saying, Do not sin against the child; and ye would not hear? therefore, behold, also his blood is required.
Ruben svarte dem og sa: Sa jeg ikke til dere at dere ikke måtte synde mot barnet? Men dere ville ikke høre, og se, nå kreves hans blod.
And Reuben answered them, saying, Did I not speak to you, saying, Do not sin against the child; and you would not listen? therefore, behold, his blood is now required.
And Reuben answered them, saying, Spake I not unto you, saying, Do not sin against the child; and ye would not hear? therefore, behold, also his blood is required.
Ruben svarte dem og sa: "Sa jeg ikke til dere: 'Synd ikke mot barnet'? Men dere ville ikke høre. Derfor kreves hans blod nå."
Og Ruben svarer dem og sier: «Sa jeg ikke til dere: Synd ikke mot gutten, men dere hørte ikke, og nå kreves hans blod av oss.»
Og Ruben sa til dem: Sa jeg ikke til dere at dere ikke skulle gjøre noe ondt mot gutten? Men dere hørte ikke; derfor har straffen kommet over oss for hans blod.
And Reuben{H7205} answered{H6030} them, saying,{H559} Spake I{H559} not unto you, saying,{H559} Do not sin{H2398} against the child;{H3206} and ye would not hear?{H8085} therefore also, behold, his blood{H1818} is required.{H1875}
And Reuben{H7205} answered{H6030}{(H8799)} them, saying{H559}{(H8800)}, Spake I{H559}{(H8804)} not unto you, saying{H559}{(H8800)}, Do not sin{H2398}{(H8799)} against the child{H3206}; and ye would not hear{H8085}{(H8804)}? therefore, behold, also his blood{H1818} is required{H1875}{(H8738)}.
Ruben answered the saynge: sayde I not vnto you that ye shulde not synne agaynst the lad? but ye wolde not heare And now verely see his bloude is requyred.
Ruben answered them, and saide: Tolde not I you ye same, whan I sayde: O synne not agaynst ye lad, but ye wolde not heare. Now is his bloude requyred.
And Reuben answered them, saying, Warned I not you, saying, Sinne not against the childe, and ye would not heare? and lo, his blood is now required.
And Ruben aunswered them, saying: sayd I not vnto you, that you shoulde not sinne against the lad, and ye would not heare? and see, nowe his blood is required.
And Reuben answered them, saying, Spake I not unto you, saying, Do not sin against the child; and ye would not hear? therefore, behold, also his blood is required.
Reuben answered them, saying, "Didn't I tell you, saying, 'Don't sin against the child,' and you wouldn't listen? Therefore also, behold, his blood is required."
And Reuben answereth them, saying, `Spake I not unto you, saying, Sin not against the lad? and ye hearkened not; and his blood also, lo, it is required.'
And Reuben answered them, saying, Spake I not unto you, saying, Do not sin against the child; and ye would not hear? therefore also, behold, his blood is required.
And Reuben said to them, Did I not say to you, Do the child no wrong? but you gave no attention; so now, punishment has come on us for his blood.
Reuben answered them, saying, "Didn't I tell you, saying, 'Don't sin against the child,' and you wouldn't listen? Therefore also, behold, his blood is required."
Reuben said to them,“Didn’t I say to you,‘Don’t sin against the boy,’ but you wouldn’t listen? So now we must pay for shedding his blood!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
20 Og bring deres yngste bror til meg, så skal deres ord verifiseres, og dere skal ikke dø. Og dette gjorde de.
21 Og de sa til hverandre: Vi er skyldige med tanke på vår bror, for vi så hans sjels nød da han bønnfalt oss, men vi ville ikke høre. Derfor har denne nøden kommet over oss.
36 Og Jakob deres far sa til dem: Dere har gjort meg barnløs: Josef er ikke mer, Simeon er ikke mer, og nå vil dere ta Benjamin. Alt dette er imot meg.
37 Og Ruben sa til sin far: Drep mine to sønner hvis jeg ikke bringer ham tilbake til deg. Overgi ham i min hånd, så skal jeg føre ham tilbake til deg.
38 Men han sa: Min sønn skal ikke dra ned med dere, for hans bror er død, og han alene er igjen. Om det skjer ham en ulykke på den veien dere går, vil dere føre mine grå hår med sorg ned til dødsriket.
20 Kom nå, la oss drepe ham og kaste ham i en av brønnene, og vi vil si at et villdyr har fortært ham, og vi skal se hva som blir av drømmene hans.
21 Reuben hørte det og reddet ham fra deres hånd og sa: La oss ikke ta hans liv.
22 Reuben sa til dem: Utøs ikke blod; kast ham i denne brønnen i ørkenen, men legg ikke hånd på ham — for å redde ham fra deres hånd og bringe ham tilbake til sin far.
23 Men de visste ikke at Josef forstod dem, for det var en tolk mellom dem.
24 Og han vendte seg fra dem og gråt; og han kom tilbake til dem igjen og snakket med dem, og tok Simeon fra dem og bandt ham for deres øyne.
26 Juda sa til sine brødre: Hva tjener det til å drepe vår bror og skjule hans blod?
27 Kom, la oss selge ham til ismaelittene, og ikke legg hånd på ham; for han er vår bror, vårt kjøtt og blod. Og hans brødre lyttet til ham.
29 Da Reuben kom tilbake til brønnen, så han at Josef ikke var der, og han rev sine klær.
30 Han vendte tilbake til sine brødre og sa: Gutten er borte, og hvor skal jeg gå?
31 De tok Josefs kappe, drepte en geitebukk og dyppet kappen i blodet.
32 De sendte den fargerike kappen og brakte den til deres far og sa: Dette har vi funnet; se om det er din sønns kappe eller ikke.
17 Så skal dere si til Josef: Tilgi dine brøders overtredelse og synd, for det onde de har gjort mot deg. Vi ber deg nå om å tilgi dine fars Guds tjenere. Da de talte til ham, gråt Josef.
15 Da Josefs brødre så at deres far var død, sa de: Kanskje Josef hater oss nå og vil gi oss igjen alt det onde vi har gjort mot ham.
32 For din tjener ble sikkerhet for gutten overfor min far, sa jeg: Hvis jeg ikke fører ham tilbake til deg, skal jeg bære skylden for min far for alltid.
4 Han sa: Jeg har syndet, for jeg har forrådt uskyldig blod. Men de sa: Hva angår det oss? Det er din sak.
14 Da sa Josef til dem: Det er som jeg har sagt til dere: Dere er spioner.
6 Israel sa: Hvorfor gjorde dere så vondt mot meg ved å fortelle mannen at dere hadde en bror?
7 De svarte: Mannen spurte nøye om oss og vårt folk og sa: Lever deres far fortsatt? Har dere en bror? Vi svarte etter hva han spurte om. Hvordan kunne vi vite at han ville si: Ta med deres bror ned hit?
7 De sa til ham: Hvorfor sier min herre slike ord? Det er langt fra dine tjenere å gjøre slikt.
15 Josef sa til dem: Hva er dette dere har gjort? Vet dere ikke at en mann som jeg kan spå?
10 Og han sa: Hva har du gjort? Din brors blod roper til meg fra jorden.
3 Da sa Juda til ham: Mannen advarte oss sterkt og sa: Dere skal ikke få se mitt ansikt hvis ikke deres bror er med.
29 Da de kom tilbake til Jakob deres far i Kanaans land, fortalte de ham alt som hadde hendt dem, og sa:
9 Jeg skal stå for hans sikkerhet; av min hånd kan du kreve ham. Hvis jeg ikke bringer ham tilbake til deg og stiller ham fram for deg, skal jeg bære skylden for alltid.