1 Mosebok 44:32
For din tjener ble sikkerhet for gutten overfor min far, sa jeg: Hvis jeg ikke fører ham tilbake til deg, skal jeg bære skylden for min far for alltid.
For din tjener ble sikkerhet for gutten overfor min far, sa jeg: Hvis jeg ikke fører ham tilbake til deg, skal jeg bære skylden for min far for alltid.
For din tjener gikk i borgen for gutten overfor min far og sa: Hvis jeg ikke bringer ham tilbake til deg, skal jeg bære skylden for min far for alltid.
For din tjener gikk i borgen for gutten overfor min far og sa: Hvis jeg ikke bringer ham tilbake til deg, skal jeg bære skylden for min far alle mine dager.
For din tjener gikk i borgen for gutten overfor min far og sa: Hvis jeg ikke fører ham tilbake til deg, skal jeg være skyldig for min far alle dager.
For din tjener garanterte gutten overfor min far og sa: ‘Hvis jeg ikke bringer ham tilbake til deg, skal jeg bære skylden overfor min far alle mine dager.’
For din tjener ble garantist for gutten hos min far, og sa: Dersom jeg ikke bringer ham til deg, skal jeg bære skylden til min far for alltid.
For din tjener satte seg i stedet for gutten overfor min far og sa: Hvis jeg ikke bringer ham til deg, vil jeg bære skylden for min far for alltid.
Din tjener garanterte for gutten ved å si til min far: Hvis jeg ikke bringer ham tilbake til deg igjen, skal jeg bære skylden for deg resten av livet.
For din tjener har gått i rette for gutten hos min far og sagt: 'Hvis jeg ikke bringer ham tilbake til deg, vil jeg bære skylden for min far for alltid.
For din tjener ble hos min far som en garantist for gutten, og sa: Hvis jeg ikke bringer ham til deg, skal jeg bære skylden foran min far for alltid.
For din tjener ble pant for gutten overfor vår far, da jeg sa: 'Om jeg ikke fører ham til deg, skal jeg for alltid bære skylden overfor vår far.'
For din tjener ble hos min far som en garantist for gutten, og sa: Hvis jeg ikke bringer ham til deg, skal jeg bære skylden foran min far for alltid.
For din tjener ble ansvarlig for gutten hos min far, og sa: Hvis jeg ikke bringer ham tilbake til deg, vil jeg bære skylden for synd mot min far alle dager.
For your servant took responsibility for the boy before my father, saying, 'If I do not bring him back to you, then I shall bear the blame before my father all my life.'
For din tjener ga faren sin garanti for gutten og sa: Hvis jeg ikke fører ham tilbake til deg, vil jeg bære skylden for deg alle mine dager.
Thi jeg, din Tjener, blev ansvarlig for Drengen, at (han) ikke (skulde blive tilbage) hos min Fader, og sagde: Dersom jeg ikke fører ham til dig (igjen), da vil jeg bære Skyld for min Fader alle Dage.
For thy servant became surety for the lad unto my father, saying, If I bring him not unto thee, then I shall bear the blame to my father for ever.
For din tjener ble garantist for gutten overfor min far, og sa: Hvis jeg ikke bringer ham tilbake til deg, skal jeg bære skylden for alltid.
For your servant became a guarantee for the lad to my father, saying, If I do not bring him back to you, then I shall bear the blame to my father forever.
For thy servant became surety for the lad unto my father, saying, If I bring him not unto thee, then I shall bear the blame to my father for ever.
For din tjener har gått i borgen for gutten overfor min far og sagt: 'Hvis jeg ikke bringer ham til deg, skal jeg bære skylden for min far for alltid.'
For din tjener garanterte for gutten hos min far og sa: Hvis jeg ikke bringer ham til deg, vil jeg bære skylden for min far for alltid.
For jeg tok ansvar for gutten overfor min far, idet jeg sa: Hvis jeg ikke gir ham trygt tilbake til deg, må jeg bære skylden for alltid.
For thy servant{H5650} became surety{H6148} for the lad{H5288} unto{H5973} my father,{H1} saying,{H559} If I bring{H935} him not unto thee, then shall I bear the blame{H2398} to my father{H1} for ever.{H3117}
For thy servant{H5650} became surety{H6148}{(H8804)} for the lad{H5288} unto{H5973} my father{H1}, saying{H559}{(H8800)}, If I bring{H935}{(H8686)} him not unto thee, then I shall bear the blame{H2398}{(H8804)} to my father{H1} for ever{H3117}.
For I thy servaunt became suertie for the lad vnto my father and sayde: yf I bringe him not vnto the agayne. I will bere the blame all my life loge.
For I thy seruaunt became suertye for the lad vnto my father, and sayde: yf I brynge him not agayne, I will beare the blame all my lyfe longe.
Doubtlesse thy seruant became suertie for the childe to my father, and said, If I bring him not vnto thee againe, then I will beare the blame vnto my father for euer.
For I thy seruaunt became suretie for the lad before my father, and saide: If I bryng hym not vnto thee agayne, I shal beare the blame vnto my father all my lyfe long.
For thy servant became surety for the lad unto my father, saying, If I bring him not unto thee, then I shall bear the blame to my father for ever.
For your servant became collateral for the boy to my father, saying, 'If I don't bring him to you, then I will bear the blame to my father forever.'
for thy servant obtained the youth by surety from my father, saying, If I bring him not in unto thee -- then I have sinned against my father all the days.
For thy servant became surety for the lad unto my father, saying, If I bring him not unto thee, then shall I bear the blame to my father for ever.
For I made myself responsible for the boy to my father, saying, If I do not give him safely back to you, let mine be the sin for ever.
For your servant became collateral for the boy to my father, saying, 'If I don't bring him to you, then I will bear the blame to my father forever.'
Indeed, your servant pledged security for the boy with my father, saying,‘If I do not bring him back to you, then I will bear the blame before my father all my life.’
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
33 La nå, kjære min herre, din tjener bli igjen i stedet for gutten som tjener for min herre; og la gutten dra opp med sine brødre.
34 For hvordan kan jeg dra opp til min far hvis gutten ikke er med meg? Jeg kan ikke bære å se den ulykke som vil ramme min far.
7 De svarte: Mannen spurte nøye om oss og vårt folk og sa: Lever deres far fortsatt? Har dere en bror? Vi svarte etter hva han spurte om. Hvordan kunne vi vite at han ville si: Ta med deres bror ned hit?
8 Juda sa til sin far Israel: Send gutten med meg, så vi kan dra av sted og leve og ikke dø, både vi, du og våre små barn.
9 Jeg skal stå for hans sikkerhet; av min hånd kan du kreve ham. Hvis jeg ikke bringer ham tilbake til deg og stiller ham fram for deg, skal jeg bære skylden for alltid.
16 Juda sa: Hva skal vi si til min herre? Hvordan kan vi forsvare oss? Gud har avslørt dine tjeneres misgjerning. Se, vi er min herres tjenere, både vi og han det ble funnet hos.
17 Han sa: Det er langt fra meg å gjøre slikt: mannen som koppen ble funnet hos, han skal være min tjener; men dere andre kan dra hjem i fred til deres far.
18 Så trådte Juda frem og sa: Å, min herre, la din tjener få tale et ord til min herre, og la ikke din vrede være tent mot din tjener; for du er som farao.
19 Min herre spurte sine tjenere og sa: Har dere en far eller en bror?
20 Og vi sa til min herre: Vi har en gammel far og en sønn av hans alderdom, en liten en; og hans bror er død, og han alene er igjen av sin mor; og hans far elsker ham.
21 Da sa du til dine tjenere: Bring ham hit til meg, så jeg kan få se ham.
22 Og vi sa til min herre: Gutten kan ikke forlate sin far; for hvis han forlater sin far, vil hans far dø.
23 Og du sa til dine tjenere: Hvis deres yngste bror ikke kommer ned med dere, skal dere ikke se mitt ansikt igjen.
24 Da vi kom til din tjener, vår far, fortalte vi ham det min herre hadde sagt.
25 Vår far sa: Gå igjen, kjøp oss litt mat.
26 Og vi svarte: Vi kan ikke dra ned; hvis vår yngste bror er med oss, vil vi dra ned; for vi kan ikke se mannens ansikt uten at vår yngste bror er med oss.
27 Da sa din tjener, vår far, til oss: Dere vet at min kone fødte meg to sønner;
28 og den ene dro bort fra meg, og jeg sa: Sannelig er han revet i stykker; og jeg har ikke sett ham siden.
29 Hvis dere nå tar denne også bort, og ulykke hender ham, vil dere bringe min grå hår med sorg ned til dødsriket.
30 Når jeg nå kommer til din tjener, min far, og gutten ikke er med oss - siden hans liv er knyttet til guttens liv;
31 vil det skje, når han ser at gutten ikke er med oss, at hans liv vil bli tatt av sorg, og dine tjenere vil bringe ned hans grå hår med sorg til dødsriket.
37 Og Ruben sa til sin far: Drep mine to sønner hvis jeg ikke bringer ham tilbake til deg. Overgi ham i min hånd, så skal jeg føre ham tilbake til deg.
38 Men han sa: Min sønn skal ikke dra ned med dere, for hans bror er død, og han alene er igjen. Om det skjer ham en ulykke på den veien dere går, vil dere føre mine grå hår med sorg ned til dødsriket.
7 De sa til ham: Hvorfor sier min herre slike ord? Det er langt fra dine tjenere å gjøre slikt.
8 Se, pengene som vi fant i munningen av sekkene våre, brakte vi tilbake til deg fra Kanaans land. Hvordan kunne vi da stjele sølv eller gull fra din herres hus?
9 For den av oss dine tjenere som det finnes hos, la ham dø, og vi også vil bli min herres tjenere.
10 Han svarte: La det være som dere har sagt: Den som det finnes hos, skal bli min tjener, og dere andre skal være skyldfri.
6 Og dere vet at jeg har tjent deres far med all min kraft.
20 Og bring deres yngste bror til meg, så skal deres ord verifiseres, og dere skal ikke dø. Og dette gjorde de.
21 Og de sa til hverandre: Vi er skyldige med tanke på vår bror, for vi så hans sjels nød da han bønnfalt oss, men vi ville ikke høre. Derfor har denne nøden kommet over oss.
5 Min far fikk meg til å sverge og sa: Se, jeg skal dø. I graven som jeg har gravd for meg i Kanaans land, der skal du begrave meg. La meg nå dra opp og begrave min far, så vil jeg komme tilbake.
33 Og mannen, landets herre, sa til oss: Ved dette skal jeg vite at dere er ærlige menn: La én av deres brødre bli hos meg, og ta korn til hungersnøden i deres hjem og dra av sted.
34 Og bring deres yngste bror til meg, så skal jeg vite at dere ikke er spioner, men ærlige menn. Så vil jeg gi dere broren deres tilbake, og dere kan ferdes i landet.
29 Jakob sa til ham: «Du vet hvordan jeg har tjent deg, og hvordan det har gått med din buskap hos meg.»
20 Og dere skal si: Se, din tjener Jakob er bak oss. For han sa: Jeg vil formilde ham med gaven som går foran meg, og deretter vil jeg se ham ansikt til ansikt; kanskje vil han akseptere meg.
3 Da sa Juda til ham: Mannen advarte oss sterkt og sa: Dere skal ikke få se mitt ansikt hvis ikke deres bror er med.
4 Hvis du lar vår bror dra med oss, skal vi gå ned og kjøpe mat til deg.
14 Må Gud, Den Allmektige, gi dere barmhjertighet foran mannen, så han lar deres andre bror og Benjamin få dra. Hvis jeg må miste barna mine, så får jeg miste dem.
8 Og hvis kvinnen ikke vil følge deg, da er du fri fra denne min ed. Bare ikke før sønnen min tilbake dit.
45 Til din brors vrede vender seg fra deg, og han glemmer hva du har gjort mot ham. Da vil jeg sende etter deg og hente deg derfra. Hvorfor skulle jeg miste dere begge på én dag?
5 Tjeneren sa til ham: Kanskje kvinnen ikke vil følge meg til dette landet. Må jeg da føre sønnen din tilbake til landet du kom fra?
41 Da skal du være løst fra min ed når du kommer til min slekt. Hvis de ikke gir henne til deg, er du fri fra min ed.