1 Mosebok 44:16
Juda sa: Hva skal vi si til min herre? Hvordan kan vi forsvare oss? Gud har avslørt dine tjeneres misgjerning. Se, vi er min herres tjenere, både vi og han det ble funnet hos.
Juda sa: Hva skal vi si til min herre? Hvordan kan vi forsvare oss? Gud har avslørt dine tjeneres misgjerning. Se, vi er min herres tjenere, både vi og han det ble funnet hos.
Da sa Juda: Hva skal vi si til min herre? Hva skal vi tale? Hvordan kan vi renvaske oss? Gud har avslørt dine tjeneres skyld. Se, vi er min herres slaver, både vi og også han som begeret ble funnet hos.
Da sa Juda: Hva skal vi si til min herre? Hva skal vi tale? Hvordan kan vi fri oss fra skyld? Gud har avslørt dine tjeneres skyld. Se, vi er slaver for min herre, både vi og han som begeret ble funnet hos.
Juda svarte: «Hva skal vi si til min herre? Hva skal vi tale? Hvordan kan vi gjøre oss rettferdige? Gud har avslørt dine tjeneres skyld. Se, vi er min herres slaver, både vi og den som begeret ble funnet hos.»
Juda svarte: «Hva skal vi si til min herre? Hva kan vi tale? Hvordan kan vi rettferdiggjøre oss? Gud har avdekket dine tjeneres skyld. Se, vi er min herres slaver, både vi og han som begeret ble funnet hos.»
Og Juda sa: Hva skal vi si til min herre? Hva skal vi tale? Eller hvordan skal vi gjøre oss skyldfrie? Gud har funnet ut din tjeneres urett: se, vi er min herres tjenere, både vi og han som begeret ble funnet hos.
Og Juda sa: Hva skal vi si til min herre? Hva kan vi si, eller hvordan skal vi renvaske oss? Gud har avslørt synden til dine tjenere: se, vi er min herres tjenere, både vi, og han som koppen er funnet hos.
Juda svarte: Hva skal vi si til min herre? Hva kan vi si? Hvordan kan vi rettferdiggjøre oss? Gud har oppdaget dine tjeneres synd. Vi er alle min herres slaver nå, både vi og han som koppen ble funnet hos.
Da sa Juda: 'Hva skal vi si til herren min? Hva kan vi si? Hvordan kan vi bevise vår uskyld? Gud har funnet fram skylden til dine tjenere. Her er vi, som slaver til herren min, både vi og han som ble funnet med begere.'
Og Juda sa: Hva skal vi si til min herre? Hva skal vi tale? Eller hvordan kan vi rettferdiggjøre oss? Gud har funnet ut din tjeners misgjerning: Se, vi er din herres tjenere, både vi og han som koppen ble funnet hos.
Da svarte Juda: 'Hva skal vi si til vår herre? Hva kan vi forklare for å gjøre oss fri for skyld? Gud har avslørt umoralen til dine tjenere; se, vi er din herres tjenere, både vi og han hos hvem koppen er funnet.'
Og Juda sa: Hva skal vi si til min herre? Hva skal vi tale? Eller hvordan kan vi rettferdiggjøre oss? Gud har funnet ut din tjeners misgjerning: Se, vi er din herres tjenere, både vi og han som koppen ble funnet hos.
Da sa Juda: Hva skal vi si til min herre? Hva skal vi tale, og hvordan skal vi rettferdiggjøre oss? Gud har funnet skylden til tjenerne dine. Se, vi er mine herres slaver, både vi og han som koppen ble funnet hos.
Judah replied, "What can we say to my lord? How can we speak or justify ourselves? God has uncovered the guilt of your servants. Here we are, my lord's slaves, both we and the one in whose possession the cup was found."
Juda svarte: Hva skal vi si til min herre? Hva skal vi tale, og hvordan skal vi rettferdiggjøre oss? Gud har funnet urett hos dine tjenere. Se, vi er min herres slaver, både vi og han som begeret ble funnet hos.
Og Juda sagde: Hvad skulle vi sige til min Herre? hvad skulle vi tale? og hvormed ville vi retfærdiggjøre os? Gud haver fundet dine Tjeneres Misgjerning; see, vi ere min Herres Tjenere, baade vi, saa og den, som Skaalen er funden hos.
And Judah said, What shall we say unto my lord? what shall we speak? or how shall we clear ourselves? God hath found out the iniquity of thy servants: behold, we are my lord's servants, both we, and he also with whom the cup is found.
Og Juda sa: Hva skal vi si til min herre? Hva skal vi snakke, eller hvordan skal vi rettferdiggjøre oss? Gud har avdekket din tjeneres skyld; vi er min herres tjenere, både vi og han koppen ble funnet hos.
And Judah said, What shall we say to my lord? what shall we speak? or how shall we clear ourselves? God has found out the iniquity of your servants: behold, we are my lord's servants, both we, and also he with whom the cup is found.
And Judah said, What shall we say unto my lord? what shall we speak? or how shall we clear ourselves? God hath found out the iniquity of thy servants: behold, we are my lord's servants, both we, and he also with whom the cup is found.
Juda sa: "Hva skal vi si til min herre? Hva kan vi tale? Hvordan kan vi rettferdiggjøre oss? Gud har funnet ut dine tjeneres misgjerning. Se, vi er min herres treller, både vi og han som begeret er funnet hos."
Juda sa: 'Hva skal vi si til vår herre? Hvordan kan vi forsvare oss? Gud har avdekket dine tjeneres skyld. Nå er vi dine tjenere, både vi og den som hadde koppen i hånden.'
Og Juda sa: Hva skal vi si til min herre? Hvordan kan vi rettferdiggjøre oss for deg? Gud har gjort våre tjeneres synd tydelig: Nå er vi i dine hender, vi og mannen i hvis sekk begeret ble funnet.
Then sayde Iuda: what shall we saye vnto my LORde what shall we speake or what excuse can we make? God hath founde out ye wekednesse of thy seruauntes. Beholde both we and he with whom the cuppe is founde are thy seruauntes.
Iuda sayde: What shall we saye vnto my lorde? or how shal we speake? and what excuse shal we make? God hath founde out ye wickednesse of thy seruauntes. Beholde, we and he, by whom the cuppe is founde, are my lordes seruauntes.
Then sayd Iudah, What shall we say vnto my lord? what shall we speake? and howe can we iustifie our selues? God hath found out the wickednesse of thy seruants: beholde, we are seruants to my Lorde, both wee, and he, with whome the cuppe is founde.
Then saide Iuda: what shall we say vnto my lorde? What shall we speake? or howe shall we cleare our selues? God hath founde out the wickednes of thy seruauntes: beholde, we are my lordes seruauntes, both we, yea, and he also with whom the cup is founde.
And Judah said, What shall we say unto my lord? what shall we speak? or how shall we clear ourselves? God hath found out the iniquity of thy servants: behold, we [are] my lord's servants, both we, and [he] also with whom the cup is found.
Judah said, "What will we tell my lord? What will we speak? Or how will we clear ourselves? God has found out the iniquity of your servants. Behold, we are my lord's bondservants, both we, and he also in whose hand the cup is found."
And Judah saith, `What do we say to my lord? what do we speak? and what -- do we justify ourselves? God hath found out the iniquity of thy servants; lo, we `are' servants to my lord, both we, and he in whose hand the cup hath been found;'
And Judah said, What shall we say unto my lord? what shall we speak? or how shall we clear ourselves? God hath found out the iniquity of thy servants: behold, we are my lord's bondmen, both we, and he also in whose hand the cup is found.
And Judah said, What are we to say to my lord? how may we put ourselves right in his eyes? God has made clear the sin of your servants: now we are in your hands, we and the man in whose bag your cup was seen.
Judah said, "What will we tell my lord? What will we speak? Or how will we clear ourselves? God has found out the iniquity of your servants. Behold, we are my lord's bondservants, both we, and he also in whose hand the cup is found."
Judah replied,“What can we say to my lord? What can we speak? How can we clear ourselves? God has exposed the sin of your servants! We are now my lord’s slaves, we and the one in whose possession the cup was found.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
17Han sa: Det er langt fra meg å gjøre slikt: mannen som koppen ble funnet hos, han skal være min tjener; men dere andre kan dra hjem i fred til deres far.
18Så trådte Juda frem og sa: Å, min herre, la din tjener få tale et ord til min herre, og la ikke din vrede være tent mot din tjener; for du er som farao.
19Min herre spurte sine tjenere og sa: Har dere en far eller en bror?
7De sa til ham: Hvorfor sier min herre slike ord? Det er langt fra dine tjenere å gjøre slikt.
8Se, pengene som vi fant i munningen av sekkene våre, brakte vi tilbake til deg fra Kanaans land. Hvordan kunne vi da stjele sølv eller gull fra din herres hus?
9For den av oss dine tjenere som det finnes hos, la ham dø, og vi også vil bli min herres tjenere.
10Han svarte: La det være som dere har sagt: Den som det finnes hos, skal bli min tjener, og dere andre skal være skyldfri.
14Juda og hans brødre kom til Josefs hus mens han ennå var der; og de falt ned foran ham på jorden.
15Josef sa til dem: Hva er dette dere har gjort? Vet dere ikke at en mann som jeg kan spå?
17Så skal dere si til Josef: Tilgi dine brøders overtredelse og synd, for det onde de har gjort mot deg. Vi ber deg nå om å tilgi dine fars Guds tjenere. Da de talte til ham, gråt Josef.
18Hans brødre gikk også selv til ham, kastet seg ned foran ham og sa: Se, vi er dine tjenere.
5Er ikke dette koppen som min herre drikker av, og som han spår med? Dere har gjort galt i det dere har gjort.
21Og de sa til hverandre: Vi er skyldige med tanke på vår bror, for vi så hans sjels nød da han bønnfalt oss, men vi ville ikke høre. Derfor har denne nøden kommet over oss.
32For din tjener ble sikkerhet for gutten overfor min far, sa jeg: Hvis jeg ikke fører ham tilbake til deg, skal jeg bære skylden for min far for alltid.
33La nå, kjære min herre, din tjener bli igjen i stedet for gutten som tjener for min herre; og la gutten dra opp med sine brødre.
25De sa: Du har reddet våre liv; la oss finne nåde for din herre, så skal vi være faraos tjenere.
26Juda sa til sine brødre: Hva tjener det til å drepe vår bror og skjule hans blod?
7De svarte: Mannen spurte nøye om oss og vårt folk og sa: Lever deres far fortsatt? Har dere en bror? Vi svarte etter hva han spurte om. Hvordan kunne vi vite at han ville si: Ta med deres bror ned hit?
2Og legg min kopp, sølvkopp, i munningen av den yngstes sekk, sammen med pengene hans for kornet. Og forvalteren gjorde som Josef hadde sagt.
10De sa til ham: Nei, herre, dine tjenere er kommet for å kjøpe mat.
24Da vi kom til din tjener, vår far, fortalte vi ham det min herre hadde sagt.
18Da det året var omme, kom de til ham neste år og sa: Vi vil ikke skjule for vår herre at både pengene våre og vår herres buskap er borte; alt vi har igjen er våre kropper og våre marker.