1 Mosebok 46:30
Israel sa til Josef: «Nå kan jeg dø, siden jeg har sett ansiktet ditt og vet at du fortsatt lever.»
Israel sa til Josef: «Nå kan jeg dø, siden jeg har sett ansiktet ditt og vet at du fortsatt lever.»
Da sa Israel til Josef: Nå kan jeg dø, siden jeg har sett ansiktet ditt, for du er ennå i live.
Israel sa til Josef: Nå kan jeg dø, etter at jeg har sett ansiktet ditt, for du er ennå i live.
Israel sa til Josef: «Nå kan jeg dø, etter at jeg har sett ansiktet ditt og vet at du ennå lever.»
Israel sa til Josef: «Nå kan jeg dø, for nå har jeg sett ansiktet ditt, og du er fremdeles i live.»
Og Israel sa til Josef: «Nå kan jeg dø, siden jeg har sett ditt ansikt og vet at du fortsatt lever.»
Og Israel sa til Josef: Nå kan jeg dø, siden jeg har sett ansiktet ditt, fordi du fortsatt lever.
Israel sa til Josef: Nå kan jeg dø, siden jeg har sett ansiktet ditt og vet at du lever.
Israel sa til Josef: 'Nå kan jeg dø, siden jeg har sett ansiktet ditt og vet at du lever enda.'
Israel sa til Josef: "Nå kan jeg dø, siden jeg har sett ansiktet ditt og vet at du fortsatt lever."
Israel sa til Josef: «La meg dø, for jeg har fått se ditt ansikt nå som du fremdeles lever.»
Israel sa til Josef: "Nå kan jeg dø, siden jeg har sett ansiktet ditt og vet at du fortsatt lever."
Israel sa til Josef: "Nå kan jeg dø, for nå har jeg sett ditt ansikt og vet at du ennå lever."
Then Israel said to Joseph, 'Now I am ready to die, since I have seen your face and know you are still alive.'
Så sa Israel til Josef: 'Nå kan jeg dø, siden jeg har sett ditt ansikt og vet at du lever.'
Da sagde Israel til Joseph: Jeg vil nu (gjerne) døe, efterat jeg haver seet dit Ansigt, at du er endnu levende.
And Israel said unto Joseph, Now let me die, since I have seen thy face, because thou art yet alive.
Israel sa til Josef: «Nå kan jeg dø, siden jeg har sett ditt ansikt og vet at du ennå lever.»
And Israel said to Joseph, Now let me die, since I have seen your face, because you are still alive.
And Israel said unto Joseph, Now let me die, since I have seen thy face, because thou art yet alive.
Israel sa til Josef: "Nå kan jeg dø, siden jeg har sett ansiktet ditt og du fortsatt er i live."
Og Israel sa til Josef: 'Nå kan jeg dø, etter å ha sett ditt ansikt, for du er fortsatt i live.'
Israel sa til Josef: Nå som jeg har sett at du lever, kan jeg dø.
And Israel{H3478} said{H559} unto Joseph,{H3130} Now{H6471} let me die,{H4191} since{H310} I have seen{H7200} thy face,{H6440} that thou art yet{H5750} alive.{H2416}
And Israel{H3478} said{H559}{(H8799)} unto Joseph{H3130}, Now{H6471} let me die{H4191}{(H8799)}, since{H310} I have seen{H7200}{(H8800)} thy face{H6440}, because thou art yet{H5750} alive{H2416}.
And Israel sayd vnto Ioseph: Now I am cotet to dye in somoch I haue sene the that thou art yet alyue.
Then sayde Israel vnto Ioseph: Now am I content to dye, for so moch as I haue sene thy face, that thou art yet alyue.
And Israel sayde vnto Ioseph, Now let me die, since I haue seene thy face, and that thou art yet aliue.
And Israel sayd vnto Ioseph: nowe am I content to dye, insomuche as I haue seene thy face, and because thou art yet aliue.
And Israel said unto Joseph, Now let me die, since I have seen thy face, because thou [art] yet alive.
Israel said to Joseph, "Now let me die, since I have seen your face, that you are still alive."
and Israel saith unto Joseph, `Let me die this time, after my seeing thy face, for thou `art' yet alive.'
And Israel said unto Joseph, Now let me die, since I have seen thy face, that thou art yet alive.
And Israel said to Joseph, Now that I have seen you living again, I am ready for death.
Israel said to Joseph, "Now let me die, since I have seen your face, that you are still alive."
Israel said to Joseph,“Now let me die since I have seen your face and know that you are still alive.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
26 De fortalte ham: Josef lever ennå, og han er hersker over hele Egypt. Men hjertet hans sviktet, for han trodde dem ikke.
27 De fortalte ham alt Josef hadde sagt til dem, og da han så vognene Josef hadde sendt for å hente ham, våknet hans far Jakobs ånd.
28 Og Israel sa: Det er nok; Josef, min sønn, lever ennå; jeg vil dra ned og se ham før jeg dør.
21 Og Israel sa til Josef: Se, jeg dør, men Gud vil være med dere og føre dere tilbake til deres fedres land.
8 Og Israel så Josefs sønner og sa: Hvem er disse?
9 Og Josef sa til sin far: Det er mine sønner, som Gud har gitt meg her. Og han sa: Før dem hit til meg, jeg ber deg, så jeg kan velsigne dem.
10 Nå var Israels øyne svake av alderdom, så han kunne ikke se. Og han førte dem nær til ham, og han kysset dem og omfavnet dem.
11 Og Israel sa til Josef: Jeg trodde ikke jeg skulle få se ditt ansikt, men se, Gud har også latt meg få se ditt avkom.
12 Og Josef tok dem ut fra mellom sine knær og bøyde seg med ansiktet mot jorden.
28 Han sendte Juda i forveien til Josef for å føre veien til Gosjen, og de kom til landet Gosjen.
29 Josef gjorde sin vogn klar og reiste for å møte sin far Israel i Gosjen. Da han traff ham, falt han om halsen hans og gråt lenge.
29 Da tiden nærmet seg for Israel til å dø, kalte han til seg sin sønn Josef og sa til ham: Hvis jeg har funnet nåde i dine øyne, legg din hånd under mitt lår, og gjør mot meg noe godt og sant; begrav meg ikke i Egypt.
30 Men når jeg hviler med mine fedre, skal du føre meg ut av Egypt og begrave meg i deres grav. Og han svarte: Jeg skal gjøre som du har sagt.
24 Josef sa til sine brødre: Jeg dør, men Gud vil visselig besøke dere og føre dere ut av dette landet til det land som han lovet Abraham, Isak og Jakob.
25 Josef fikk Israels barn til å sverge og sa: Gud vil visselig besøke dere, og dere skal føre mine ben opp herfra.
26 Så døde Josef, hundre og ti år gammel. De balsamerte ham, og han ble lagt i en kiste i Egypt.
1 Josef kastet seg over farens ansikt, gråt over ham og kysset ham.
31 Josef sa til brødrene sine og til hele sin fars hus: «Jeg vil dra opp og fortelle farao og si til ham: ‘Mine brødre og min fars hus, som var i Kanaans land, er kommet til meg.
4 Da dagene med sorg var over, talte Josef til Faraos hus og sa: Hvis jeg har funnet nåde i deres øyne, så bring dette videre til Farao:
5 Min far fikk meg til å sverge og sa: Se, jeg skal dø. I graven som jeg har gravd for meg i Kanaans land, der skal du begrave meg. La meg nå dra opp og begrave min far, så vil jeg komme tilbake.
1 Og det skjedde etter disse hendelsene at noen sa til Josef: Din far er syk. Han tok da med seg sine to sønner, Manasse og Efraim.
2 Og noen fortalte Jakob og sa: Se, din sønn Josef kommer til deg. Da styrket Israel seg og satte seg opp i sengen.
3 Josef sa til brødrene sine: Jeg er Josef; lever faren min ennå? Men brødrene hans kunne ikke svare ham, for de ble forskrekket over hans nærvær.
4 Josef sa til brødrene sine: Kom nærmere til meg, jeg ber dere. Så kom de nærmere. Og han sa: Jeg er Josef, broren deres, som dere solgte til Egypt.
4 Jeg vil gå med deg til Egypt og jeg vil også bringe deg tilbake igjen, og Josef skal lukke dine øyne.»
16 De sendte bud til Josef og sa: Din far gav ord før han døde, og sa:
22 Josef bodde i Egypt, han og hans fars hus, og Josef levde i hundre og ti år.
15 Og han velsignet Josef og sa: Den Gud for hvem mine fedre Abraham og Isak vandret, den Gud som har fødd meg hele mitt liv til denne dag,
9 Skynd dere og dra opp til faren min, og si til ham: Slik sier sønnen din Josef: Gud har gjort meg til herre over hele Egypt; kom ned til meg, nøl ikke.
7 Josef førte Jakob, sin far, inn og stilte ham foran farao, og Jakob velsignet farao.
30 Jakob kalte stedet Pniel, for han sa: Jeg har sett Gud ansikt til ansikt, og ennå har jeg beholdt livet.
14 Etter å ha begravet sin far vendte Josef tilbake til Egypt, han og hans brødre og alle som hadde dratt opp med ham for å begrave hans far.
27 Han spurte dem om deres velvære og sa: Er deres far, den gamle mannen dere snakket om, frisk? Lever han fortsatt?
21 Da sa du til dine tjenere: Bring ham hit til meg, så jeg kan få se ham.