1 Mosebok 50:21
Så frykt ikke, jeg vil sørge for dere og deres barn. Han trøstet dem og talte vennlig til dem.
Så frykt ikke, jeg vil sørge for dere og deres barn. Han trøstet dem og talte vennlig til dem.
Vær derfor ikke redde. Jeg vil sørge for dere og barna deres. Han trøstet dem og talte vennlig til dem.
Så vær ikke redde! Jeg vil sørge for dere og barna deres. Han trøstet dem og talte vennlig til dem.
Så vær nå ikke redde! Jeg vil sørge for dere og barna deres. Han trøstet dem og talte vennlig til dem.
Så frykt nå ikke! Jeg vil sørge for dere og deres små barn." Slik trøstet han dem og talte vennlig til dem.
Så vær nå ikke redde; jeg vil sørge for dere og deres små barn." Han trøstet dem og talte vennlig til dem.
Frykt derfor ikke; jeg vil ta vare på dere og deres små. Og han trøstet dem og talte vennlig til dem.
Så frykt ikke, jeg vil sørge for dere og deres barn.' Han trøstet dem og talte vennlig til dem.
Frykt derfor ikke! Jeg vil sørge for dere og deres barn. Og han trøstet dem og talte vennlig til dem.
Derfor, frykt ikke; jeg vil forsørge dere og deres små. Han trøstet dem og talte med varme til dem.
Frykt derfor ikke! Jeg vil sørge for dere og deres barn. Og han trøstet dem og talte vennlig til dem.
Frykt derfor ikke! Jeg vil sørge for dere og deres småbarn.» Slik trøstet han dem og talte vennlig til dem.
'So do not be afraid. I will provide for you and your children.' And he comforted them and spoke kindly to them.
Frykt derfor ikke; jeg vil forsørge dere og deres små barn.' Og han trøstet dem og talte vennlig til dem.
Saa frygter nu ikke, jeg, jeg vil opholde eder og eders smaae Børn; saa trøstede han dem og talede kjærligen med dem.
Now therefore fear ye not: I will nourish you, and your little ones. And he comforted them, and spake kindly unto them.
Så frykt nå ikke: Jeg vil sørge for dere og barna deres.» Han trøstet dem og talte vennlig til dem.
Now therefore fear not, I will nourish you, and your little ones. And he comforted them, and spoke kindly unto them.
Now therefore fear ye not: I will nourish you, and your little ones. And he comforted them, and spake kindly unto them.
Frykt derfor ikke. Jeg vil sørge for dere og deres små." Så trøstet han dem og talte vennlig til dem.
Så frykt ikke. Jeg vil forsørge dere og deres barn.' Og han trøstet dem og talte vennlige ord til dem.
Så nå, vær ikke redd. Jeg vil ta meg av dere og deres små. Slik trøstet han dem med vennlige ord.
Now therefore fear{H3372} ye not: I will nourish{H3557} you, and your little ones.{H2945} And he comforted{H5162} them, and spake{H1696} kindly{H3820} unto them.
Now therefore fear{H3372}{(H8799)} ye not: I will nourish{H3557}{(H8770)} you, and your little ones{H2945}. And he comforted{H5162}{(H8762)} them, and spake{H1696}{(H8762)} kindly{H3820} unto them.
feare not therfore for I will care for you and for youre childern and he spake kyndly vnto them.
Therfore be not ye now afrayed, I wyl care for you and youre children. And he comforted them, and spake louyngly vnto them.
Feare not nowe therefore, I will nourish you, and your children: and hee comforted them, and spake kindly vnto them.
Feare not therefore, nowe I wyll noryshe you and your chyldren. And he comforted them, and spake kyndly vnto them.
Now therefore fear ye not: I will nourish you, and your little ones. And he comforted them, and spake kindly unto them.
Now therefore don't be afraid. I will nourish you and your little ones." He comforted them, and spoke kindly to them.
and now, fear not: I do nourish you and your infants;' and he comforteth them, and speaketh unto their heart.
Now therefore fear ye not: I will nourish you, and your little ones. And he comforted them, and spake kindly unto them.
So now, have no fear: for I will take care of you and your little ones. So he gave them comfort with kind words.
Now therefore don't be afraid. I will nourish you and your little ones." He comforted them, and spoke kindly to them.
So now, don’t be afraid. I will provide for you and your little children.” Then he consoled them and spoke kindly to them.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
19 Josef sa til dem: Frykt ikke, er jeg i Guds sted?
20 Dere tenkte det ondt mot meg, men Gud vendte det til det gode for å gjøre som det er i dag og la mange mennesker leve.
22 Josef bodde i Egypt, han og hans fars hus, og Josef levde i hundre og ti år.
23 Josef så Efraims barn til tredje ledd. Også Makirs, Manasses sønn, barn ble født på Josefs knær.
24 Josef sa til sine brødre: Jeg dør, men Gud vil visselig besøke dere og føre dere ut av dette landet til det land som han lovet Abraham, Isak og Jakob.
25 Josef fikk Israels barn til å sverge og sa: Gud vil visselig besøke dere, og dere skal føre mine ben opp herfra.
3 Josef sa til brødrene sine: Jeg er Josef; lever faren min ennå? Men brødrene hans kunne ikke svare ham, for de ble forskrekket over hans nærvær.
4 Josef sa til brødrene sine: Kom nærmere til meg, jeg ber dere. Så kom de nærmere. Og han sa: Jeg er Josef, broren deres, som dere solgte til Egypt.
5 Men nå må dere ikke sørge eller være sinte på dere selv for at dere solgte meg hit, for Gud sendte meg foran dere for å bevare liv.
7 Gud sendte meg foran dere for å bevare en rest på jorden og for å holde dere i live ved en stor redning.
8 Så nå var det ikke dere som sendte meg hit, men Gud; og han har gjort meg til en far for farao, og herre over hele hans hus og hersker over hele Egypt.
9 Skynd dere og dra opp til faren min, og si til ham: Slik sier sønnen din Josef: Gud har gjort meg til herre over hele Egypt; kom ned til meg, nøl ikke.
10 Du skal bo i landet Gosen, og du skal være nær meg, du og dine barn og dine barnebarn, dine flokker og dine hjorder og alt du har.
11 Der vil jeg sørge for deg, for det er ennå fem år med hungersnød, så du ikke skal lide nød, verken du, ditt hus eller alt du har.
12 Josef forsørget sin far, sine brødre og hele sin fars husstand med brød, etter deres behov.
14 Etter å ha begravet sin far vendte Josef tilbake til Egypt, han og hans brødre og alle som hadde dratt opp med ham for å begrave hans far.
15 Da Josefs brødre så at deres far var død, sa de: Kanskje Josef hater oss nå og vil gi oss igjen alt det onde vi har gjort mot ham.
16 De sendte bud til Josef og sa: Din far gav ord før han døde, og sa:
17 Så skal dere si til Josef: Tilgi dine brøders overtredelse og synd, for det onde de har gjort mot deg. Vi ber deg nå om å tilgi dine fars Guds tjenere. Da de talte til ham, gråt Josef.
21 Og Israel sa til Josef: Se, jeg dør, men Gud vil være med dere og føre dere tilbake til deres fedres land.
17 Farao sa til Josef: Si til dine brødre: Slik gjør dere: Laste dyrene deres og dra til Kanaans land.
18 Ta med dere faren deres og husstandene deres og kom til meg; så skal jeg gi dere det gode i Egypt, og dere skal nyte av landets overflod.
19 Nå blir dere pålagt, slik gjør dere: Ta med vogner fra Egypt for de små barna deres og deres koner, og ta med faren deres og kom.
20 Og ikke vær bekymret for eiendelene deres, for det beste av hele Egypt skal være deres.
8 hele Josefs hus, hans brødre og hans fars hus. Bare barna, småfeet og storfeet lot de bli igjen i landet Gosen.
23 Han sa: Fred være med dere, vær ikke redde. Deres Gud og deres fars Gud har gitt dere en skatt i deres sekker; jeg fikk pengene deres. Og han hentet Simeon ut til dem.
1 Josef kastet seg over farens ansikt, gråt over ham og kysset ham.
5 Farao sa til Josef: Din far og dine brødre er kommet til deg.
14 Må Gud, Den Allmektige, gi dere barmhjertighet foran mannen, så han lar deres andre bror og Benjamin få dra. Hvis jeg må miste barna mine, så får jeg miste dem.
3 Gud sa: «Jeg er Gud, din fars Gud. Vær ikke redd for å dra ned til Egypt, for der vil jeg gjøre deg til et stort folk.
4 Jeg vil gå med deg til Egypt og jeg vil også bringe deg tilbake igjen, og Josef skal lukke dine øyne.»
18 På den tredje dagen sa Josef til dem: Gjør dette, så skal dere leve, for jeg frykter Gud.
31 Josef sa til brødrene sine og til hele sin fars hus: «Jeg vil dra opp og fortelle farao og si til ham: ‘Mine brødre og min fars hus, som var i Kanaans land, er kommet til meg.
25 Så befalte Josef om å fylle deres sekker med korn og å legge hver manns penger tilbake i hans sekk og gi dem proviant til reisen. Og slik ble det gjort for dem.
15 Og han velsignet Josef og sa: Den Gud for hvem mine fedre Abraham og Isak vandret, den Gud som har fødd meg hele mitt liv til denne dag,
21 Da sa du til dine tjenere: Bring ham hit til meg, så jeg kan få se ham.