Jesaja 15:5
Mitt hjerte roper for Moab; hennes adelsmenn flykter til Soar, til Eglat-Sjelisjia; for langs stigningen til Luhith går de gråtende opp; på veien til Horonajim hever de et rop om ødeleggelse.
Mitt hjerte roper for Moab; hennes adelsmenn flykter til Soar, til Eglat-Sjelisjia; for langs stigningen til Luhith går de gråtende opp; på veien til Horonajim hever de et rop om ødeleggelse.
Mitt hjerte roper for Moab; hans flyktninger flykter til Soar, en treårig kvige. For på oppstigningen til Luhit går de gråtende opp; på veien til Horonajim hever de rop om ødeleggelse.
Mitt hjerte roper for Moab; hans flyktninger når til Soar, Eglat-Sjelisjia. For oppstigningen til Luhit går de opp med gråt; på veien til Horonajim vekker de ropet om undergang.
Mitt hjerte roper for Moab. Mens de flykter, når de helt til Soar, til Eglat-Sjelisjia. For oppgangen til Luhit går de opp under gråt; på veien til Horonajim vekkes klagerop om ødeleggelse.
Mitt hjerte roper for Moab. Deres flyktninger når helt til Soar, til Eglat-Sjelisjia. På veien til Luhit gråter de med sorg som skjærer i hjertet. På veien til Horonajim klager de dypt over ødeleggelsene.
Mitt hjerte skal rope for Moab; hans flyktninger skal fly til Soar, en kvige tre år gammel. For ved oppgangen til Luhit skal de gå opp med gråt; for på veien til Horonaim skal de reise et rop om ødeleggelse.
Mitt hjerte skal rope for Moab; hans flyktninger skal flykte til Zoar, en kvige på tre år; for de skal gå opp Luhith med gråt; på veien til Horonaim skal de heve et rop om ødeleggelser.
Mitt hjerte roper for Moab, hvis flyktninger har flyktet til Zoar, som en tre år gammel kvige; for de går opp til Luchiths oppgang med gråt, og på veien til Horonaim vekkes rop av ødeleggelse.
Mitt hjerte roper for Moab, hennes flyktninger har nådd til Soar, som en treårig kvige. For oppstigningen ved Luhit, med gråt stiger de opp, og på veien til Horonajim vekker de en rop om ødeleggelse.
Mitt hjerte skal rope for Moab; hans flyktninger skal flykte til Zoar, en tre år gammel kvige; for med gråt skal de gå opp langs Luhith, for på veien til Horonaim skal de reise et øde rop.
Mitt hjerte skal rope for Moab; hans flyktninger skal rømme til Zoar, som en treårig hunkalv; for med Luhiths oppstigning ledsaget av gråt, skal de stige opp, for på Horonaims vei skal de avgi et rop om ødeleggelse.
Mitt hjerte skal rope for Moab; hans flyktninger skal flykte til Zoar, en tre år gammel kvige; for med gråt skal de gå opp langs Luhith, for på veien til Horonaim skal de reise et øde rop.
Mitt hjerte skriker for Moab; deres flyktninger når Zoar og Seglat, den tredje kua. På veien opp til Luhit går de opp med gråt. På veien til Horonaim vekkes et rop om ødeleggelse.
My heart cries out for Moab; her fugitives flee to Zoar, like a three-year-old heifer. They go up weeping by the ascent of Luhith. On the way to Horonaim, they raise a cry of destruction.
Mitt hjerte skriker for Moab, deres flyktninger flykter til Zoar, til Eglat-Selisia. For ved Luhit stiger de opp med gråt, og på veien til Horonajim hever de et skrik av ødeleggelse.
Mit Hjerte skal, raabe over Moab, hvis Flygtninge (flyede) indtil Zoar, den tre (Aars) Qvie; thi man gaaer op til Luchiths Opgang med Graad, og paa den Vei til Horonaim opvækker man et Forstyrrelses Skrig.
My heart shall cry out for Moab; his fugitives shall flee unto Zoar, an heifer of three years old: for by the mounting up of Luhith with weeping shall they go it up; for in the way of Horonaim they shall raise up a cry of destruction.
Mitt hjerte skal rope for Moab; hans flyktninger skal rømme til Zoar, som en tre år gammel kvige: for med gråt skal de gå opp bakken ved Luhith; for på veien til Horonaim skal de reise et rop om ødeleggelse.
My heart shall cry out for Moab; his fugitives shall flee to Zoar, like a heifer of three years old: for by the ascent of Luhith with weeping shall they go up; for in the way of Horonaim they shall raise up a cry of destruction.
My heart shall cry out for Moab; his fugitives shall flee unto Zoar, an heifer of three years old: for by the mounting up of Luhith with weeping shall they go it up; for in the way of Horonaim they shall raise up a cry of destruction.
Mitt hjerte roper for Moab; hennes adelige flykter til Zoar, til Eglat-Shelishija: for ved oppstigningen til Luhith går de gråtende opp; på veien til Horonaim løfter de et rop om ødeleggelse.
Mitt hjerte er vendt mot Moab. Deres flyktninger roper til Zoar, som en tre år gammel kvige. For på vei opp til Luhith går de gråtende, på veien til Horonaim vekker de et skrik om ødeleggelse.
Mitt hjerte roper for Moab; folket flykter til Soar og til Eglat-Sjelisjia: for de går opp gråtende langs Luhits skråning; på veien til Horonajim løfter de et ødeleggende skrik.
My heart{H3820} crieth out{H2199} for Moab;{H4124} her nobles{H1280} [flee] unto Zoar,{H6820} to Eglath -{H5697} shelishi-yah:{H7992} for by the ascent{H5927} of Luhith{H3872} with weeping{H1065} they go up;{H4608} for in the way{H1870} of Horonaim{H2773} they raise up{H5927} a cry{H2201} of destruction.{H7667}
My heart{H3820} shall cry out{H2199}{(H8799)} for Moab{H4124}; his fugitives{H1280} shall flee unto Zoar{H6820}, an heifer{H5697} of three years old{H7992}: for by the mounting up{H4608} of Luhith{H3872} with weeping{H1065} shall they go it up{H5927}{(H8799)}; for in the way{H1870} of Horonaim{H2773} they shall raise up{H5782}{(H8787)} a cry{H2201} of destruction{H7667}.
Wo is my hert for Moabs sake. They fled vnto the cite of Zoar, which is like a fayre fruteful bullock, they went vp to Luhith, wepinge. The waye toward Horonaim was ful of lamentacion for ye hurte.
Mine heart shall crie for Moab: his fugitiues shal flee vnto Zoar, an heiffer of three yere olde: for they shall goe vp with weeping by the mounting vp of Luhith: and by the way of Horonaim they shall raise vp a crie of destruction.
Wo shall my heart be for Moabs sake, they shall flee vnto the citie of Zoar, which is lyke a faire young bullocke of three yere olde, for they shall all go vp to Luith weepyng: euen so by the way towarde Horonaim they shall make lamentation for their vtter destruction.
My heart shall cry out for Moab; his fugitives [shall flee] unto Zoar, an heifer of three years old: for by the mounting up of Luhith with weeping shall they go it up; for in the way of Horonaim they shall raise up a cry of destruction.
My heart cries out for Moab; her nobles [flee] to Zoar, to Eglath Shelishiyah: for by the ascent of Luhith with weeping they go up; for in the way of Horonaim they raise up a cry of destruction.
My heart `is' toward Moab, Cry do her fugitives unto Zoar, a heifer of the third `year', For -- the ascent of Luhith -- With weeping he goeth up in it, For, in the way of Horonaim, A cry of destruction they wake up.
My heart crieth out for Moab; her nobles [flee] unto Zoar, to Eglath-shelishi-yah: for by the ascent of Luhith with weeping they go up; for in the way of Horonaim they raise up a cry of destruction.
My heart is crying out for Moab; her people go in flight to Zoar, and to Eglath-shelishiyah: for they go up with weeping by the slope of Luhith; on the way to Horonaim they send up a cry of destruction.
My heart cries out for Moab! Her nobles flee to Zoar, to Eglath Shelishiyah; for they go up by the ascent of Luhith with weeping; for in the way of Horonaim, they raise up a cry of destruction.
My heart cries out because of Moab’s plight, and for the fugitives stretched out as far as Zoar and Eglath Shelishiyah. For they weep as they make their way up the ascent of Luhith; they loudly lament their demise on the road to Horonaim.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
3 Lyden av rop fra Horonajim, ødeleggelse og stor ødeleggelse!
4 Moab er ødelagt; hennes små barn har forårsaket rop som høres.
5 De skal gå oppover Luhiths stigning med vedvarende gråt; for ved Horonajims nedoverbakke har de hørt ropet i nød fra ødeleggelsen.
6 Flykt, redd livet, og vær som en einerbusk i ørkenen.
1 Bebyrden over Moab. For i løpet av en natt blir Ar i Moab lagt øde, tilintetgjort; for i en natt blir Kir i Moab lagt øde, tilintetgjort.
2 De går opp til Bayith og til Dibon, til de høye steder, for å gråte. Moab klager over Nebo og Medeba; på alle deres hoder er det skallethet, hvert skjegg er kuttet av.
3 I gatene binder de seg med sekkestrie; på hustakene og på de åpne plassene jamrer alle, gråtende sorgfullt.
4 Hesjbon roper, og Eleale; deres rop høres helt til Jahaz. Derfor roper Moabs væpnede menn høyt, deres sjeler skjelver.
6 For Nimrims vann skal bli ødelagt; gresset er visnet bort, den spede gresset svikter, det finnes ikke noe grønt.
7 Derfor skal rikdommene de har oppnådd, og det de har samlet, bli fraktet bort over pilebekken.
8 For skriket har gått rundt Moabs grenser; klagen når til Eglaim, og klagen når til Beer-Elim.
9 For Dimons vann er fylt med blod; jeg vil bringe enda mer over Dimon, en løve over dem i Moab som unnslipper, og over resten av landet.
31 Derfor vil jeg klage over Moab; ja, jeg vil rope over hele Moab: mennene i Kir-Heres skal sørge.
33 Og glede og fryd er tatt bort fra den fruktbare mark og fra Moabs land; og jeg har fått vinen til å opphøre fra vinpressene: ingen skal tråkke med rop; ropet skal ikke være rop.
34 Fra Hesbons rop like til Eleale, like til Jahaz, har de løftet sin stemme, fra Soar, like til Horonajim, til Eglat-Selisia; for Nimrims vann skal også bli øde.
11 Derfor lyder mitt hjerte som en harpe for Moab, og mine innvoller for Kir-Heres.
12 Og det skal skje når Moab fremstiller seg selv, når han sliter seg ut på høyden, og kommer til sitt helligdom for å be, at han ikke skal seire.
7 Derfor skal Moab klage for Moab, alle skal klage; for rosinkakerne fra Kir-Hareseth skal dere sørge, helt slått ned.
8 For markerne i Hesjbon og vintreet i Sibma visner; herskerne over folkeslagene har brutt ned de fineste grener, som nådde helt til Jaeser, som spredte seg ut i ørkenen; dens skudd spredte seg, de passerte over havet.
9 Derfor vil jeg gråte med Jaesers gråt for Sibmas vintre; jeg vil vanne deg med mine tårer, Hesjbon og Eleale; for over dine sommerfrukter og over din høst har krigsropet falt.
36 Derfor lyder mitt hjerte for Moab som fløyter, og mitt hjerte lyder som fløyter for Kir-Heres menn; derfor har den overflod han har oppnådd, gått tapt.
19 Å innbygger av Aroer, stå ved veien og se: spør han som flykter og hun som unnslipper: 'Hva har skjedd?'
20 Moab er blitt til skamme; for det er slått ned: klag og rop; fortell det ved Arnon, at Moab er ødelagt.
38 På alle hustakene i Moab og i gatene der er det klage overalt; for jeg har knust Moab som et kar som ingen har glede av, sier Herren.
39 Hvordan er det blitt ødelagt! Hvordan klager de! Hvordan har Moab vendt ryggen med skam! Så skal Moab bli til latter og frykt for alle dem som er rundt omkring ham.
40 For slik sier Herren: Se, han skal fly som en ørn, og spre sine vinger mot Moab.
41 Keriot er tatt, og festningene er beslaglagt, og hjertet til Moabs mektige menn den dagen skal være som en kvinne i fødselsveer.
42 Og Moab skal opphøre å være et folk, fordi han har opphøyd seg mot Herren.
9 Gi Moab vinger, så hun kan fly bort: og hennes byer skal bli til en ødemark, uten noen som bor der.
15 Moab er ødelagt, og de har gått opp i hans byer, og hans utvalgte unge menn har gått ned til nedslaktning, sier Kongen, hvis navn er Herren, hærskarenes Gud.
16 Moabs ulykke er nær, og ulykken haster frem.
1 Send lammene til landets hersker fra Sela ut i ørkenen, til Sions datters fjell.
2 For slik som fugler på flukt, som et spredt rede, slik skal Moabs døtre være ved Arnons vadesteder.
10 Jeg vil gråte og klage for fjellene, og for markene i ørkenen, en sørgesang, for de er brent opp, så ingen kan vandre gjennom; hverken kan man høre stemmene til buskapen; både fuglene i himmelen og dyrene er flyktet, de er borte.
45 De som flykter står uten styrke i Heshbons skygge; for en ild har gått ut fra Heshbon, og en flamme fra Sihons midte, og har fortært Moabs hjørne og hodet på de larmende menn.
46 Ve deg, Moab! Kamosj folk er ødelagt; for dine sønner er bortført som fanger, og dine døtre i fangenskap.
47 Dog vil jeg gjenreise Moabs fangenskap i de senere dager, sier Herren. Så langt er Moabs dom.
1 Så sier Herren: For tre overtredelser av Moab, ja, for fire, vil jeg ikke ta bort straffen; fordi han brente knoklene til Edoms konge og gjorde dem til kalk.
2 Men jeg vil sende en ild over Moab, og den skal fortære Keriots palasser; og Moab skal dø med opprør, med rop og med lyden av trompet.
1 Om Moab. Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Ve Nebo! For det er lagt øde; Kiriataim er til skamme, det er tatt; Misgab er til skamme og knust.
20 Gå opp til Libanon og rop; og løft din røst i Basan, og rop fra Abarim; for alle dine kjære blir ødelagt.
14 Men nå har Herren talt og sagt: Om tre år, som en leiekars år, skal Moabs ære bli til skam med hele hans store forsamling; og de som blir igjen, skal være meget få og uten betydning.
9 derfor, se, jeg skal åpne Moabs side fra byene, fra hans byer som ligger ved grensen, landets herlighet, Bet-Jesimot, Baal-Meon og Kirjataim,
16 For disse tingene gråter jeg; mine øyne, mine øyne renner ned med vann; Fordi trøsteren som skulle oppfriske min sjel, er langt fra meg: Mine barn er øde, fordi fienden har seiret.
15 og skrenten til dalene som heller mot Ar og støtter seg opp til Moabs grense.
36 En lyd av ropet fra hyrdene, og klagen fra lederne av flokken! for Herren ødelegger deres beite.
10 For på dette fjellet skal Herrens hånd hvile, og Moab skal bli tråkket ned der som halm blir tråkket ned i gjødselvannet.
3 Klag, Hesjbon, for Ai er ødelagt; rop, dere Rabbas døtre, kle dere med sekkestrie: sørg, og løp fram og tilbake mellom gjerdene; for Malkam skal gå i fangenskap, hans prester og hans fyrster med ham.
8 Jeg har hørt hån mot Moab og skjellen fra Ammon-barna, hvor de har hånet mitt folk og opphøyet seg mot deres grense.
9 Derfor, så sant jeg lever, sier hærskarenes Herre, Israels Gud, Sannelig, Moab skal bli som Sodoma, og Ammon-barna som Gomorra, et område med brennesler og saltdammer, en evig ødemark: resten av mitt folk skal plyndre dem, og resten av mitt folk skal arve dem.