Jeremia 48:1
Om Moab. Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Ve Nebo! For det er lagt øde; Kiriataim er til skamme, det er tatt; Misgab er til skamme og knust.
Om Moab. Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Ve Nebo! For det er lagt øde; Kiriataim er til skamme, det er tatt; Misgab er til skamme og knust.
Mot Moab. Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Ve over Nebo! For den er ødelagt. Kirjatajim er til skamme og tatt; Misgab er til skamme og fylt av skrekk.
Om Moab. Så sier Herren, Allhærs Gud, Israels Gud: Ve over Nebo, for det er ødelagt! Kirjatajim er til skamme, den er tatt; festningen er til skamme og slått med skrekk.
Om Moab: Så sier Herren, Allhærs Gud, Israels Gud: Ve over Nebo, for det er ødelagt! Kirjatajim er gjort til skamme og tatt. Høyborgen er gjort til skamme og skjelver.
Dette er hva Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud, sier om Moab: Ve Nebo, for det er ødelagt! Kirjataim er til skam og erobret; murene er knust.
Mot Moab sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Ve deg, Nebo, for det er ødelagt! Kiriataim er forvirret og tatt; Misgab er forvirret og ute av stand.
Imot Moab sier Herren: Ve over Nebo! Den er ødelagt; Kiriathaim er forvirret og er tatt; Misgab er nedslått.
Mot Moab: Slik sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Ve Nebo! For den er ødelagt, den er gjort til skamme, Kirjathaim er inntatt, Misgab er ydmyket og forskrekket.
Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Ve over Nebo, for det er ødelagt! Kirjatajim er ydmyket og fanget; festningen er ydmyket og brutt ned.
Om Moab, slik sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Ve Nebo, for det er plyndret! Kiriataim er forvirret og erobret. Misgab er ydmyket og slått med skrekk.
Mot Moab sier HERRENS hærskarer, Israels Gud: Ve for Nebo, for den er ødelagt! Kiriathaim er forvirret og tatt, og Misgab er både forvirret og fortvilet.
Om Moab, slik sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Ve Nebo, for det er plyndret! Kiriataim er forvirret og erobret. Misgab er ydmyket og slått med skrekk.
Om Moab. Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Ve over Nebo, for byen er ødelagt. Kirjatajim er til skamme og inntatt, borgen er skamfull og nedbrutt.
This is what the LORD of Hosts, the God of Israel, says concerning Moab: Woe to Nebo, for it is devastated! Kiriathaim is disgraced and captured; the mighty stronghold is humbled and shattered.
Dette sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud, mot Moab: Ve over Nebo, for det er herjet. Kiriataim er blitt til skamme og tatt til fange. Fjellet er blitt til skamme og slått ned.
Imod Moab: Saa sagde den Herre Zebaoth, Israels Gud: Vee Nebo! thi den er ødelagt, den er beskjæmmet, Kirjathaim er indtagen, Misgab er beskjæmmet og forskrækket.
Against Moab thus saith the LORD of hosts, the God of Israel; Woe unto Nebo! for it is spoiled: Kiriathaim is confounded and taken: Misgab is confounded and dismayed.
Mot Moab sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Ve over Nebo! For det er ødelagt. Kiriathaim er forvirret og erobret; Misgab er forvirret og skremt.
Against Moab, thus says the LORD of hosts, the God of Israel: Woe to Nebo, for it is ruined; Kiriathaim is confounded and captured; Misgab is confounded and dismayed.
Against Moab thus saith the LORD of hosts, the God of Israel; Woe unto Nebo! for it is spoiled: Kiriathaim is confounded and taken: Misgab is confounded and dismayed.
Om Moab. Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Ve Nebo! For det er lagt øde; Kiriataim er skuffet, det er tatt; Misgab er gjort til skamme og nedbrutt.
Om Moab: Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Ve Nebo, for det er ødelagt. Kiriataim er blitt til skamme og erobret. Den store festningen er ydmyket og revet ned.
Om Moab. Herren over hærskarene, Israels Gud, har sagt: Sorg over Nebo, for det er ødelagt; Kiriataim er gjort til skamme og er tatt: den sterke byen er i skam og brutt ned.
Of Moab.{H4124} Thus saith{H559} Jehovah{H3068} of hosts,{H6635} the God{H430} of Israel:{H3478} Woe{H1945} unto Nebo!{H5015} for it is laid waste;{H7703} Kiriathaim{H7156} is put to shame,{H3001} it is taken;{H3920} Misgab{H4869} is put to shame{H3001} and broken down.{H2865}
Against Moab{H4124} thus saith{H559}{(H8804)} the LORD{H3068} of hosts{H6635}, the God{H430} of Israel{H3478}; Woe{H1945} unto Nebo{H5015}! for it is spoiled{H7703}{(H8795)}: Kiriathaim{H7156} is confounded{H3001}{(H8689)} and taken{H3920}{(H8738)}: Misgab{H4869} is confounded{H3001}{(H8689)} and dismayed{H2865}{(H8804)}.
Thus saieth ye LORDE off hoostes ye God of Israel against Moab: Wo be to ye cite of Nebo, for it shal be layed waist, brought to confucion and taken. Yee ye stroge cite of Cariatharim shalbe brought to shame, and afrayed:
Concerning Moab, thus saith ye Lord of hostes, the God of Israel, Woe vnto Nebo: for it is wasted: Kiriathaim is confounded and taken: Misgab is confounded and afraide.
Thus saith the Lorde of hoastes the God of Israel against Moab: Wo be to the citie of Nebo, for it is layde waste, brought to confusion, and Kiriathaim is taken: Misgab is brought to shame and afraide.
¶ Against Moab thus saith the LORD of hosts, the God of Israel; Woe unto Nebo! for it is spoiled: Kiriathaim is confounded [and] taken: Misgab is confounded and dismayed.
Of Moab. Thus says Yahweh of Hosts, the God of Israel: Woe to Nebo! for it is laid waste; Kiriathaim is disappointed, it is taken; Misgab is put to shame and broken down.
Concerning Moab: `Thus said Jehovah of Hosts, God of Israel: Wo unto Nebo, for it is spoiled, Put to shame, captured hath been Kiriathaim, Put to shame hath been the high tower, Yea, it hath been broken down.
Of Moab. Thus saith Jehovah of hosts, the God of Israel: Woe unto Nebo! for it is laid waste; Kiriathaim is put to shame, it is taken; Misgab is put to shame and broken down.
Of Moab. The Lord of armies, the God of Israel, has said: Sorrow on Nebo, for it has been made waste; Kiriathaim has been put to shame and is taken: the strong place is put to shame and broken down.
Of Moab. Thus says Yahweh of Armies, the God of Israel: Woe to Nebo! for it is laid waste; Kiriathaim is disappointed, it is taken; Misgab is put to shame and broken down.
Judgment Against Moab The LORD of Heaven’s Armies, the God of Israel spoke about Moab.“Sure to be judged is Nebo! Indeed, it will be destroyed! Kiriathaim will suffer disgrace. It will be captured! Its fortress will suffer disgrace. It will be torn down!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
20 Moab er blitt til skamme; for det er slått ned: klag og rop; fortell det ved Arnon, at Moab er ødelagt.
21 Og dommen har kommet over slettelandet, over Holon, og over Jahzah, og over Mefaat,
22 og over Dibon, og over Nebo, og over Bet-Diblatajim,
23 og over Kirjataim, og over Bet-Gamul, og over Bet-Meon,
24 og over Keriot, og over Bosra, og over alle byene i Moabs land, fjernt eller nær.
25 Moabs horn er avskåret, og hans arm er brukket, sier Herren.
26 Gjøre ham full, for han har opphøyet seg mot Herren: og Moab skal velte seg i sitt spy, og han skal også bli til latter.
38 På alle hustakene i Moab og i gatene der er det klage overalt; for jeg har knust Moab som et kar som ingen har glede av, sier Herren.
39 Hvordan er det blitt ødelagt! Hvordan klager de! Hvordan har Moab vendt ryggen med skam! Så skal Moab bli til latter og frykt for alle dem som er rundt omkring ham.
40 For slik sier Herren: Se, han skal fly som en ørn, og spre sine vinger mot Moab.
41 Keriot er tatt, og festningene er beslaglagt, og hjertet til Moabs mektige menn den dagen skal være som en kvinne i fødselsveer.
42 Og Moab skal opphøre å være et folk, fordi han har opphøyd seg mot Herren.
43 Frykt, og fellen, og snaren er over deg, innbygger av Moab, sier Herren.
13 Og Moab skal bli til skamme over Kamosj, slik som Israels hus ble til skamme over Betel, deres trygghet.
14 Hvordan kan dere si: 'Vi er mektige menn, og tapre menn i krigen'?
15 Moab er ødelagt, og de har gått opp i hans byer, og hans utvalgte unge menn har gått ned til nedslaktning, sier Kongen, hvis navn er Herren, hærskarenes Gud.
16 Moabs ulykke er nær, og ulykken haster frem.
17 Alle som er rundt ham, klag over ham, alle som kjenner hans navn; si: 'Hvordan er staven som var sterk, brutt, den vakre staven!'
18 Å, datter som bor i Dibon, stig ned fra din ære, og sitt i tørst; for ødeleggeren av Moab har kommet opp mot deg, han har ødelagt dine festninger.
45 De som flykter står uten styrke i Heshbons skygge; for en ild har gått ut fra Heshbon, og en flamme fra Sihons midte, og har fortært Moabs hjørne og hodet på de larmende menn.
46 Ve deg, Moab! Kamosj folk er ødelagt; for dine sønner er bortført som fanger, og dine døtre i fangenskap.
47 Dog vil jeg gjenreise Moabs fangenskap i de senere dager, sier Herren. Så langt er Moabs dom.
1 Bebyrden over Moab. For i løpet av en natt blir Ar i Moab lagt øde, tilintetgjort; for i en natt blir Kir i Moab lagt øde, tilintetgjort.
2 De går opp til Bayith og til Dibon, til de høye steder, for å gråte. Moab klager over Nebo og Medeba; på alle deres hoder er det skallethet, hvert skjegg er kuttet av.
2 Moabs pris finnes ikke lenger; i Hesbon har de lagt onde planer mot henne: Kom, la oss skjære henne bort så hun ikke lenger er et folk. Også du, Madmen, skal bringes til taushet. Sverdet skal forfølge deg.
3 Lyden av rop fra Horonajim, ødeleggelse og stor ødeleggelse!
4 Moab er ødelagt; hennes små barn har forårsaket rop som høres.
5 De skal gå oppover Luhiths stigning med vedvarende gråt; for ved Horonajims nedoverbakke har de hørt ropet i nød fra ødeleggelsen.
8 Og ødeleggeren skal komme over hver by, og ingen by skal unnslippe; dalen skal også gå til grunne, og slettene skal bli ødelagt, som Herren har talt.
9 Gi Moab vinger, så hun kan fly bort: og hennes byer skal bli til en ødemark, uten noen som bor der.
7 Derfor skal Moab klage for Moab, alle skal klage; for rosinkakerne fra Kir-Hareseth skal dere sørge, helt slått ned.
8 Jeg har hørt hån mot Moab og skjellen fra Ammon-barna, hvor de har hånet mitt folk og opphøyet seg mot deres grense.
9 Derfor, så sant jeg lever, sier hærskarenes Herre, Israels Gud, Sannelig, Moab skal bli som Sodoma, og Ammon-barna som Gomorra, et område med brennesler og saltdammer, en evig ødemark: resten av mitt folk skal plyndre dem, og resten av mitt folk skal arve dem.
10 Dette skal de få for sin stolthet, fordi de har hånet og opphøyd seg mot hærskarenes Herres folk.
31 Derfor vil jeg klage over Moab; ja, jeg vil rope over hele Moab: mennene i Kir-Heres skal sørge.
33 Og glede og fryd er tatt bort fra den fruktbare mark og fra Moabs land; og jeg har fått vinen til å opphøre fra vinpressene: ingen skal tråkke med rop; ropet skal ikke være rop.
34 Fra Hesbons rop like til Eleale, like til Jahaz, har de løftet sin stemme, fra Soar, like til Horonajim, til Eglat-Selisia; for Nimrims vann skal også bli øde.
35 Og jeg vil også få det til å opphøre i Moab, sier Herren, han som ofrer på høyene, og han som brenner røkelse til sine guder.
36 Derfor lyder mitt hjerte for Moab som fløyter, og mitt hjerte lyder som fløyter for Kir-Heres menn; derfor har den overflod han har oppnådd, gått tapt.
29 Ve deg, Moab! Du er gått til grunne, folk av Kamos: Han har gjort sønnene sine til flyktninger og døtrene sine til fanger hos Sihon, amorittenes konge.
30 Vi har skutt dem. Hesjbon er lagt øde helt til Dibon, og vi har ødelagt dem helt til Nofah, som når til Medeba.
29 Vi har hørt om Moabs stolthet, at han er meget stolt; hans høye tanker, og hans stolthet, og hans overmodighet, og hjertets hovmodighet.
9 derfor, se, jeg skal åpne Moabs side fra byene, fra hans byer som ligger ved grensen, landets herlighet, Bet-Jesimot, Baal-Meon og Kirjataim,
8 For skriket har gått rundt Moabs grenser; klagen når til Eglaim, og klagen når til Beer-Elim.
12 Og det skal skje når Moab fremstiller seg selv, når han sliter seg ut på høyden, og kommer til sitt helligdom for å be, at han ikke skal seire.
13 Dette er ordet som Herren talte om Moab i eldre tid.
14 Men nå har Herren talt og sagt: Om tre år, som en leiekars år, skal Moabs ære bli til skam med hele hans store forsamling; og de som blir igjen, skal være meget få og uten betydning.
1 Så sier Herren: For tre overtredelser av Moab, ja, for fire, vil jeg ikke ta bort straffen; fordi han brente knoklene til Edoms konge og gjorde dem til kalk.
2 Men jeg vil sende en ild over Moab, og den skal fortære Keriots palasser; og Moab skal dø med opprør, med rop og med lyden av trompet.