Jesaja 16:12
Og det skal skje når Moab fremstiller seg selv, når han sliter seg ut på høyden, og kommer til sitt helligdom for å be, at han ikke skal seire.
Og det skal skje når Moab fremstiller seg selv, når han sliter seg ut på høyden, og kommer til sitt helligdom for å be, at han ikke skal seire.
Og det skal skje: Når det viser seg at Moab er trett på offerhøyden, går han til sin helligdom for å be; men han når ikke fram.
Og det skal skje: Når Moab viser seg på høyden og blir trett, når han går inn i sin helligdom for å be, makter han det ikke.
Og det skal skje: Når Moab viser seg på høyden, når han blir utmattet, og han går inn i sin helligdom for å be, makter han det ikke.
Og det skal skje: Når han ser at Moab er utmattet på offerhaugen, og når han kommer til sin helligdom for å be om hjelp, vil han ikke få noe svar.
Og det skal skje, når det blir sett at Moab er mødig på det høye stedet, at han skal komme til sitt helligdom for å be; men han skal ikke klare det.
Og det skal skje at når man ser at Moab er utmattet på høyden, skal han komme til sitt helligsted for å be; men han skal ikke bli hørt.
Og det skjer når det viser seg at Moab er utslitt av å ofre på høyden, da skal han ønske å komme til sin helligdom for å be, men skal ikke kunne.
Når Moab nå viser seg sliten på offerhøyden og går inn i sin helligdom for å be, vil han ikke nå fram.
Og det skal skje, når det er sett at Moab er trøtt på høysletten, skal han komme til sitt helligdom for å be; men han skal ikke lykkes.
Og det skal skje: når det blir sett at Moab er utmattet på høyt stedet, skal han komme til sitt helligdom for å be, men han skal ikke segre.
Og det skal skje, når det er sett at Moab er trøtt på høysletten, skal han komme til sitt helligdom for å be; men han skal ikke lykkes.
Når Moab viser seg, når han er utmattet på høyden og kommer til sitt helligdom for å be, vil han ikke klare det.
When Moab appears, weary on the high places, and comes to his sanctuary to pray, he will not prevail.
Når Moab viser seg, når han sliter ut seg selv på offerhøyden og går inn i sin helligdom for å be, vil han ikke vinne frem.
Og det skeer, naar det skal sees, at Moab er træt af (at offre) paa det Høie, da skal han ville komme til sin Helligdom at bede, og skal ikke kunne.
And it shall come to pass, when it is seen that Moab is weary on the high place, that he shall come to his sanctuary to pray; but he shall not prevail.
Og det skal komme til å skje, når det blir sett at Moab er trett på høyden, at han skal gå til sin helligdom for å be; men han skal ikke lykkes.
And it shall come to pass, when it is seen that Moab is weary on the high place, that he shall come to his sanctuary to pray; but he shall not prevail.
And it shall come to pass, when it is seen that Moab is weary on the high place, that he shall come to his sanctuary to pray; but he shall not prevail.
Det skal skje, når Moab viser seg, når han sliter seg ut på den høye plass, og kommer til sin helligdom for å be, at han ikke skal lykkes.
Og det skjer, når det er sett, At Moab er på høyden av tretthet, Og han kommer til sin helligdom for å be, Men kan ikke.
Og når Moab stiger opp til høystedet, og ber i huset til sin gud, vil det ikke ha noen effekt.
And it shall come to pass, when Moab presenteth himself, when he wearieth himself upon the high place, and shall come to his sanctuary to pray, that he shall not prevail.
For it happened thus also: whe Moab sawe that she was turned vp syde downe: she went vp an hie in to hir sanctuary, to make hir prayer there, but she might not be helped.
And when it shall appeare that Moab shall be wearie of his hie places, then shall hee come to his temple to praie, but he shall not preuaile.
And it shall come to passe, that when it is seene that Moab shalbe made weery of his hyll chappelles, he shall come to his temple to pray, but he shall not be able.
And it shall come to pass, when it is seen that Moab is weary on the high place, that he shall come to his sanctuary to pray; but he shall not prevail.
It shall happen, when Moab presents himself, when he wearies himself on the high place, and shall come to his sanctuary to pray, that he shall not prevail.
And it hath come to pass, when it hath been seen, That weary hath been Moab on the high place, And he hath come unto his sanctuary to pray, And is not able.
And it shall come to pass, when Moab presenteth himself, when he wearieth himself upon the high place, and shall come to his sanctuary to pray, that he shall not prevail.
And when Moab goes up to the high place, and makes prayer in the house of his god, it will have no effect.
It will happen that when Moab presents himself, when he wearies himself on the high place, and comes to his sanctuary to pray, that he will not prevail.
When the Moabites plead with all their might at their high places, and enter their temples to pray, their prayers will be ineffective!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
13Dette er ordet som Herren talte om Moab i eldre tid.
14Men nå har Herren talt og sagt: Om tre år, som en leiekars år, skal Moabs ære bli til skam med hele hans store forsamling; og de som blir igjen, skal være meget få og uten betydning.
6Vi har hørt om Moabs stolthet, at han er meget stolt; om hans overmot, stolthet og vrede; hans skryt er ingenting.
7Derfor skal Moab klage for Moab, alle skal klage; for rosinkakerne fra Kir-Hareseth skal dere sørge, helt slått ned.
15Moab er ødelagt, og de har gått opp i hans byer, og hans utvalgte unge menn har gått ned til nedslaktning, sier Kongen, hvis navn er Herren, hærskarenes Gud.
16Moabs ulykke er nær, og ulykken haster frem.
11Derfor lyder mitt hjerte som en harpe for Moab, og mine innvoller for Kir-Heres.
38På alle hustakene i Moab og i gatene der er det klage overalt; for jeg har knust Moab som et kar som ingen har glede av, sier Herren.
39Hvordan er det blitt ødelagt! Hvordan klager de! Hvordan har Moab vendt ryggen med skam! Så skal Moab bli til latter og frykt for alle dem som er rundt omkring ham.
40For slik sier Herren: Se, han skal fly som en ørn, og spre sine vinger mot Moab.
41Keriot er tatt, og festningene er beslaglagt, og hjertet til Moabs mektige menn den dagen skal være som en kvinne i fødselsveer.
42Og Moab skal opphøre å være et folk, fordi han har opphøyd seg mot Herren.
43Frykt, og fellen, og snaren er over deg, innbygger av Moab, sier Herren.
44Den som flykter fra frykten skal falle i gropen; den som kommer opp av gropen skal bli fanget i snaren: for jeg vil bringe over ham, ja over Moab, året for deres straff, sier Herren.
1Bebyrden over Moab. For i løpet av en natt blir Ar i Moab lagt øde, tilintetgjort; for i en natt blir Kir i Moab lagt øde, tilintetgjort.
2De går opp til Bayith og til Dibon, til de høye steder, for å gråte. Moab klager over Nebo og Medeba; på alle deres hoder er det skallethet, hvert skjegg er kuttet av.
3I gatene binder de seg med sekkestrie; på hustakene og på de åpne plassene jamrer alle, gråtende sorgfullt.
4Hesjbon roper, og Eleale; deres rop høres helt til Jahaz. Derfor roper Moabs væpnede menn høyt, deres sjeler skjelver.
5Mitt hjerte roper for Moab; hennes adelsmenn flykter til Soar, til Eglat-Sjelisjia; for langs stigningen til Luhith går de gråtende opp; på veien til Horonajim hever de et rop om ødeleggelse.
20Moab er blitt til skamme; for det er slått ned: klag og rop; fortell det ved Arnon, at Moab er ødelagt.
1Om Moab. Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Ve Nebo! For det er lagt øde; Kiriataim er til skamme, det er tatt; Misgab er til skamme og knust.
2Moabs pris finnes ikke lenger; i Hesbon har de lagt onde planer mot henne: Kom, la oss skjære henne bort så hun ikke lenger er et folk. Også du, Madmen, skal bringes til taushet. Sverdet skal forfølge deg.
35Og jeg vil også få det til å opphøre i Moab, sier Herren, han som ofrer på høyene, og han som brenner røkelse til sine guder.
36Derfor lyder mitt hjerte for Moab som fløyter, og mitt hjerte lyder som fløyter for Kir-Heres menn; derfor har den overflod han har oppnådd, gått tapt.
29Vi har hørt om Moabs stolthet, at han er meget stolt; hans høye tanker, og hans stolthet, og hans overmodighet, og hjertets hovmodighet.
30Jeg kjenner hans vrede, sier Herren, at den er intet verdt; hans skryt har ikke oppnådd noe.
31Derfor vil jeg klage over Moab; ja, jeg vil rope over hele Moab: mennene i Kir-Heres skal sørge.
10For på dette fjellet skal Herrens hånd hvile, og Moab skal bli tråkket ned der som halm blir tråkket ned i gjødselvannet.
11Og han skal strekke ut sine hender der vel som en som svømmer strekker ut hendene for å svømme; men Herren skal legge ned hans stolthet sammen med hans henders list.
24og over Keriot, og over Bosra, og over alle byene i Moabs land, fjernt eller nær.
25Moabs horn er avskåret, og hans arm er brukket, sier Herren.
26Gjøre ham full, for han har opphøyet seg mot Herren: og Moab skal velte seg i sitt spy, og han skal også bli til latter.
8Og ødeleggeren skal komme over hver by, og ingen by skal unnslippe; dalen skal også gå til grunne, og slettene skal bli ødelagt, som Herren har talt.
9Gi Moab vinger, så hun kan fly bort: og hennes byer skal bli til en ødemark, uten noen som bor der.
8For skriket har gått rundt Moabs grenser; klagen når til Eglaim, og klagen når til Beer-Elim.
46Ve deg, Moab! Kamosj folk er ødelagt; for dine sønner er bortført som fanger, og dine døtre i fangenskap.
47Dog vil jeg gjenreise Moabs fangenskap i de senere dager, sier Herren. Så langt er Moabs dom.
2Men jeg vil sende en ild over Moab, og den skal fortære Keriots palasser; og Moab skal dø med opprør, med rop og med lyden av trompet.
2For slik som fugler på flukt, som et spredt rede, slik skal Moabs døtre være ved Arnons vadesteder.
11Moab har hatt fred fra sin ungdom, og han har slått seg til ro på sin bunnfall, og har ikke blitt tømt fra kar til kar, heller ikke har han gått i fangenskap. Derfor forblir hans smak i ham, og hans duft er ikke endret.
9derfor, se, jeg skal åpne Moabs side fra byene, fra hans byer som ligger ved grensen, landets herlighet, Bet-Jesimot, Baal-Meon og Kirjataim,
13Og Moab skal bli til skamme over Kamosj, slik som Israels hus ble til skamme over Betel, deres trygghet.
18Og dette er en liten ting i Herrens øyne: Han vil også gi Moabittene i deres hånd.
4Moab er ødelagt; hennes små barn har forårsaket rop som høres.
5De skal gå oppover Luhiths stigning med vedvarende gråt; for ved Horonajims nedoverbakke har de hørt ropet i nød fra ødeleggelsen.
21Da alle moabittene hørte at kongene hadde kommet for å kjempe mot dem, samlet alle som kunne bære våpen seg og stod ved grenselinjen.
3Moab ble svært redd for folket fordi de var mange, og Moab ble engstelig på grunn av Israels barn.
26Da kongen av Moab så at slaget var for hardt for ham, tok han med seg syv hundre menn som dro sverd for å bryte gjennom til kongen av Edom, men de kunne ikke.
11Og jeg vil utøve dommer over Moab, og de skal kjenne at jeg er Herren.
4La mine landflyktige bo hos deg; som for Moab, vær i dekning for ham mot ødeleggerens ansikt. For utpresseren er brakt til intet, ødeleggelse har opphørt, undertrykkerne er utryddet fra landet.