Jeremia 48:11
Moab har hatt fred fra sin ungdom, og han har slått seg til ro på sin bunnfall, og har ikke blitt tømt fra kar til kar, heller ikke har han gått i fangenskap. Derfor forblir hans smak i ham, og hans duft er ikke endret.
Moab har hatt fred fra sin ungdom, og han har slått seg til ro på sin bunnfall, og har ikke blitt tømt fra kar til kar, heller ikke har han gått i fangenskap. Derfor forblir hans smak i ham, og hans duft er ikke endret.
Moab har vært i ro fra sin ungdom, han har ligget i ro på sitt bunnfall. Han er ikke blitt helt fra kar til kar, og han er ikke gått i fangenskap. Derfor er smaken hans blitt værende i ham, og duften hans er ikke forandret.
Moab har levd i ro fra sin ungdom, han har hvilt over sitt bunnfall; han er ikke blitt tømt fra kar til kar, og i eksil har han ikke gått. Derfor har smaken hans stått igjen, og duften hans er ikke forandret.
Moab har levd i ro fra sin ungdom, han har ligget stille på sitt bunnfall. Han er ikke tømt fra kar til kar, og i eksil har han ikke gått. Derfor har smaken hans blitt stående, og duften hans er ikke forandret.
Moab har vært fredelig fra sin ungdom; han har vært som vin som står på sin bunn. Han har ikke vært tappet fra kar til kar, og han har ikke opplevd eksil. Derfor har han bevart sin smak, og aromaen hans har ikke endret seg.
Moab har vært trygg fra sin ungdom, og har blitt værende på sine bunnfall. Den har ikke blitt tømt fra kar til kar, og den har ikke gått i fangenskap. Derfor har dens smak blitt i den, og dens duft er ikke endret.
Moab har hatt det behagelig fra sin ungdom og har blitt stående i sin gjær, og har ikke blitt tømt fra kar til kar; derfor er smaken hans den samme, og lukten er ikke forandret.
Moab har vært i ro fra ungdommen av, har ligget stille som vin på bunnfall, og har ikke blitt tømt fra kar til kar, og har ikke gått i eksil; derfor har smaken forblitt uendret, og lukten er den samme.
Moab har hatt fred fra ungdommen av, og har hvilket på sine dregs, ikke blitt tømt fra kar til kar, og har ikke gått i eksil. Derfor har smaken holdt seg, og lukten har ikke forandret seg.
Moab har vært trygg fra ungdommen av, og han har fått hvile i sitt grums, og er ikke blitt tømt fra kar til kar, og har heller ikke vært i fangenskap. Derfor har hans smak blitt værende i ham, og hans lukt er uforandret.
Moab har levd fredelig siden ung alder og festet seg til sin egen måte; han har ikke blitt tømt fra kar til kar, ei heller ført i fangenskap. Derfor har hans egen smak bestått i ham, og hans duft har ikke endret seg.
Moab har vært trygg fra ungdommen av, og han har fått hvile i sitt grums, og er ikke blitt tømt fra kar til kar, og har heller ikke vært i fangenskap. Derfor har hans smak blitt værende i ham, og hans lukt er uforandret.
Moab har vært ubekymret fra sin ungdom og har hvilt på sine bunnfall. Han har ikke blitt øst fra kar til kar, og han har ikke gått i fangenskap. Derfor har hans smak blitt værende i ham, og hans lukt har ikke forandret seg.
Moab has been at ease from her youth, settled on her dregs, not poured from vessel to vessel, nor gone into exile. Therefore her taste remains, and her aroma is unchanged.
Moab har hatt fred fra sin ungdom, har hvilt på sin grunn. Han har ikke blitt tømt fra kar til kar, og har ikke gått i eksil. Derfor har smaken hans holdt seg, og duften hans har ikke forandret seg.
Moab haver været tryg fra sin Ungdom, og ligget stille paa sin Bærme, og er ikke tømt af et Kar i det andet, og ikke dragen bort iblandt de Bortførte; derfor bliver hans Smag hos ham, og hans Lugt er ikke forandret.
Moab hath been at ease from his youth, and he hath settled on his lees, and hath not been emptied from vessel to vessel, neither hath he gone into captivity: therefore his taste remained in him, and his scent is not changed.
Moab har vært ved ro fra sin ungdom, og han har slått seg til ro og blitt værende i ro, og har ikke blitt tømt fra et kar til et annet. Derfor har hans smak beholdt seg, og hans duft er ikke forandret.
Moab has been at ease from his youth, and he has settled on his lees, and has not been emptied from vessel to vessel, nor has he gone into captivity; therefore his taste remained in him, and his scent is unchanged.
Moab hath been at ease from his youth, and he hath settled on his lees, and hath not been emptied from vessel to vessel, neither hath he gone into captivity: therefore his taste remained in him, and his scent is not changed.
Moab har hatt det lett fra sin ungdom, og han har latt seg bosette i sitt grums, og har ikke blitt tømt fra kar til kar og har ikke kommet i fangenskap; derfor forblir hans smak i ham, og hans duft er ikke endret.
Moab var trygg fra sin ungdom, han levde i ro med sine rikdommer, han har ikke blitt tømt fra kar til kar, og han har ikke gått i fangenskap, derfor har smaken hans forblitt i ham, og duften hans har ikke endret seg.
Fra de tidlige dager har Moab levd i velstand; som vin lagret lenge har han ikke blitt tømt fra kar til kar, han har aldri gått i fangenskap: derfor er hans smak fortsatt i seg, hans lukt er uforandret.
Moab{H4124} hath been at ease{H7599} from his youth,{H5271} and he hath settled{H8252} on his lees,{H8105} and hath not been emptied{H7324} from vessel{H3627} to vessel,{H3627} neither hath he gone{H1980} into captivity:{H1473} therefore his taste{H2940} remaineth{H5975} in him, and his scent{H7381} is not changed.{H4171}
Moab{H4124} hath been at ease{H7599}{(H8768)} from his youth{H5271}, and he hath settled{H8252}{(H8802)} on his lees{H8105}, and hath not been emptied{H7324}{(H8717)} from vessel{H3627} to vessel{H3627}, neither hath he gone{H1980}{(H8804)} into captivity{H1473}: therefore his taste{H2940} remained{H5975}{(H8804)} in him, and his scent{H7381} is not changed{H4171}{(H8738)}.
Moab hath euer bene rich and carlesse from hir youth vp, she hath sytten and take hir ease with hir treasure. She was neuer yet put out off one vessell in to another (yt is) she neuer wente awaye in to captyuyte, therfore hir taist remayneth, and hir sauoure is not yet chaunged.
Moab hath bene at rest from his youth, and he hath setled on his lees, and hath not bene powred from vessell to vessell, neither hath he gone into captiuitie: therefore his taste remained in him and his sent is not changed.
Moab hath euer ben riche and carelesse from her youth vp, she hath ben still setled vpon lies, she was neuer yet put out of one vessell into another that is she neuer went away into captiuitie, therefore her taste remayneth, and her sauour is not yet chaunged.
Moab hath been at ease from his youth, and he hath settled on his lees, and hath not been emptied from vessel to vessel, neither hath he gone into captivity: therefore his taste remained in him, and his scent is not changed.
Moab has been at ease from his youth, and he has settled on his lees, and has not been emptied from vessel to vessel, neither has he gone into captivity: therefore his taste remains in him, and his scent is not changed.
Secure is Moab from his youth, And at rest `is' he for his preserved things, And he hath not been emptied out from vessel unto vessel, And into captivity he hath not gone, Therefore hath his taste remained in him, And his fragrance hath not been changed.
Moab hath been at ease from his youth, and he hath settled on his lees, and hath not been emptied from vessel to vessel, neither hath he gone into captivity: therefore his taste remaineth in him, and his scent is not changed.
From his earliest days, Moab has been living in comfort; like wine long stored he has not been drained from vessel to vessel, he has never gone away as a prisoner: so his taste is still in him, his smell is unchanged.
Moab has been at ease from his youth, and he has settled on his lees, and has not been emptied from vessel to vessel, neither has he gone into captivity: therefore his taste remains in him, and his scent is not changed.
“From its earliest days Moab has lived undisturbed. It has never been taken into exile. Its people are like wine allowed to settle undisturbed on its dregs, never poured out from one jar to another. They are like wine which tastes like it always did, whose aroma has remained unchanged.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
12 Derfor, se, dagene kommer, sier Herren, da jeg vil sende til ham dem som heller ut, og de skal helle ham ut; og de skal tømme hans kar, og knuse hans flasker.
13 Og Moab skal bli til skamme over Kamosj, slik som Israels hus ble til skamme over Betel, deres trygghet.
14 Hvordan kan dere si: 'Vi er mektige menn, og tapre menn i krigen'?
15 Moab er ødelagt, og de har gått opp i hans byer, og hans utvalgte unge menn har gått ned til nedslaktning, sier Kongen, hvis navn er Herren, hærskarenes Gud.
16 Moabs ulykke er nær, og ulykken haster frem.
24 og over Keriot, og over Bosra, og over alle byene i Moabs land, fjernt eller nær.
25 Moabs horn er avskåret, og hans arm er brukket, sier Herren.
26 Gjøre ham full, for han har opphøyet seg mot Herren: og Moab skal velte seg i sitt spy, og han skal også bli til latter.
27 Var ikke Israel til latter for deg? Ble han funnet blant tyver? For så ofte du snakket om ham, nikket du hånlig.
28 Å, dere innbyggere av Moab, forlat byene, og bo i fjellet; og vær som en due som bygger sitt rede ved munnen av avgrunnen.
29 Vi har hørt om Moabs stolthet, at han er meget stolt; hans høye tanker, og hans stolthet, og hans overmodighet, og hjertets hovmodighet.
33 Og glede og fryd er tatt bort fra den fruktbare mark og fra Moabs land; og jeg har fått vinen til å opphøre fra vinpressene: ingen skal tråkke med rop; ropet skal ikke være rop.
34 Fra Hesbons rop like til Eleale, like til Jahaz, har de løftet sin stemme, fra Soar, like til Horonajim, til Eglat-Selisia; for Nimrims vann skal også bli øde.
35 Og jeg vil også få det til å opphøre i Moab, sier Herren, han som ofrer på høyene, og han som brenner røkelse til sine guder.
36 Derfor lyder mitt hjerte for Moab som fløyter, og mitt hjerte lyder som fløyter for Kir-Heres menn; derfor har den overflod han har oppnådd, gått tapt.
42 Og Moab skal opphøre å være et folk, fordi han har opphøyd seg mot Herren.
43 Frykt, og fellen, og snaren er over deg, innbygger av Moab, sier Herren.
20 Moab er blitt til skamme; for det er slått ned: klag og rop; fortell det ved Arnon, at Moab er ødelagt.
1 Om Moab. Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Ve Nebo! For det er lagt øde; Kiriataim er til skamme, det er tatt; Misgab er til skamme og knust.
2 Moabs pris finnes ikke lenger; i Hesbon har de lagt onde planer mot henne: Kom, la oss skjære henne bort så hun ikke lenger er et folk. Også du, Madmen, skal bringes til taushet. Sverdet skal forfølge deg.
10 Og gleden er tatt bort, og fryd fra den fruktbare marken; i vingårdene skal det ikke være sang, heller ikke jubel; ingen vintråkker skal tråkke ut vin i pressene; jeg har fått vinhøstens rop til å opphøre.
11 Derfor lyder mitt hjerte som en harpe for Moab, og mine innvoller for Kir-Heres.
12 Og det skal skje når Moab fremstiller seg selv, når han sliter seg ut på høyden, og kommer til sitt helligdom for å be, at han ikke skal seire.
13 Dette er ordet som Herren talte om Moab i eldre tid.
14 Men nå har Herren talt og sagt: Om tre år, som en leiekars år, skal Moabs ære bli til skam med hele hans store forsamling; og de som blir igjen, skal være meget få og uten betydning.
7 Derfor skal rikdommene de har oppnådd, og det de har samlet, bli fraktet bort over pilebekken.
8 For skriket har gått rundt Moabs grenser; klagen når til Eglaim, og klagen når til Beer-Elim.
45 De som flykter står uten styrke i Heshbons skygge; for en ild har gått ut fra Heshbon, og en flamme fra Sihons midte, og har fortært Moabs hjørne og hodet på de larmende menn.
46 Ve deg, Moab! Kamosj folk er ødelagt; for dine sønner er bortført som fanger, og dine døtre i fangenskap.
47 Dog vil jeg gjenreise Moabs fangenskap i de senere dager, sier Herren. Så langt er Moabs dom.
9 Gi Moab vinger, så hun kan fly bort: og hennes byer skal bli til en ødemark, uten noen som bor der.
10 Forbannet er den som gjør Herrens verk likegyldig; og forbannet er den som holder sverdet sitt tilbake fra blod.
8 Jeg har hørt hån mot Moab og skjellen fra Ammon-barna, hvor de har hånet mitt folk og opphøyet seg mot deres grense.
9 Derfor, så sant jeg lever, sier hærskarenes Herre, Israels Gud, Sannelig, Moab skal bli som Sodoma, og Ammon-barna som Gomorra, et område med brennesler og saltdammer, en evig ødemark: resten av mitt folk skal plyndre dem, og resten av mitt folk skal arve dem.
4 Moab er ødelagt; hennes små barn har forårsaket rop som høres.
5 De skal gå oppover Luhiths stigning med vedvarende gråt; for ved Horonajims nedoverbakke har de hørt ropet i nød fra ødeleggelsen.
6 Vi har hørt om Moabs stolthet, at han er meget stolt; om hans overmot, stolthet og vrede; hans skryt er ingenting.
7 Derfor skal Moab klage for Moab, alle skal klage; for rosinkakerne fra Kir-Hareseth skal dere sørge, helt slått ned.
8 For markerne i Hesjbon og vintreet i Sibma visner; herskerne over folkeslagene har brutt ned de fineste grener, som nådde helt til Jaeser, som spredte seg ut i ørkenen; dens skudd spredte seg, de passerte over havet.
38 På alle hustakene i Moab og i gatene der er det klage overalt; for jeg har knust Moab som et kar som ingen har glede av, sier Herren.
39 Hvordan er det blitt ødelagt! Hvordan klager de! Hvordan har Moab vendt ryggen med skam! Så skal Moab bli til latter og frykt for alle dem som er rundt omkring ham.
1 Bebyrden over Moab. For i løpet av en natt blir Ar i Moab lagt øde, tilintetgjort; for i en natt blir Kir i Moab lagt øde, tilintetgjort.
18 Og dette er en liten ting i Herrens øyne: Han vil også gi Moabittene i deres hånd.
10 For på dette fjellet skal Herrens hånd hvile, og Moab skal bli tråkket ned der som halm blir tråkket ned i gjødselvannet.
9 Og Herren sa til meg: Forstyrre ikke Moab og strid ikke med dem i kamp; for jeg vil ikke gi deg noe av hans land til eiendom; for jeg har gitt Ar til Lots barn som eiendom.
4 La mine landflyktige bo hos deg; som for Moab, vær i dekning for ham mot ødeleggerens ansikt. For utpresseren er brakt til intet, ødeleggelse har opphørt, undertrykkerne er utryddet fra landet.
9 derfor, se, jeg skal åpne Moabs side fra byene, fra hans byer som ligger ved grensen, landets herlighet, Bet-Jesimot, Baal-Meon og Kirjataim,
5 Mitt hjerte roper for Moab; hennes adelsmenn flykter til Soar, til Eglat-Sjelisjia; for langs stigningen til Luhith går de gråtende opp; på veien til Horonajim hever de et rop om ødeleggelse.
18 Å, datter som bor i Dibon, stig ned fra din ære, og sitt i tørst; for ødeleggeren av Moab har kommet opp mot deg, han har ødelagt dine festninger.
31 Derfor vil jeg klage over Moab; ja, jeg vil rope over hele Moab: mennene i Kir-Heres skal sørge.