Jesaia 42:2
Han skal ikke rope, heller ikke heve sin røst, og det skal ikke høres på gaten.
Han skal ikke rope, heller ikke heve sin røst, og det skal ikke høres på gaten.
Han skal ikke rope eller heve sin røst, ikke la den høres på gaten.
Han skriker ikke, han roper ikke, og han lar ikke sin røst høre ute på gaten.
Han roper ikke, han hever ikke stemmen, han lar ikke sin røst høre på gaten.
Han skal ikke rope eller løfte sin stemme, og han skal ikke la sin røst høre ute på gatene.
Han skal ikke rope eller løfte opp sin røst, heller ikke la sin stemme bli hørt på gaten.
Han skal ikke rope, ikke heve sin stemme, heller ikke la sin røst høres på gaten.
Han skal ikke rope eller heve stemmen, og han skal ikke la sin stemme høres på gaten.
Han vil ikke rope ut, han vil ikke heve stemmen eller la sin røst høres på gaten.
Han skal ikke rope eller heve stemmen, heller ikke la sin røst høres på gaten.
Han skal ikke rope, heve stemmen eller la den klinge ut på gatene.
Han skal ikke rope eller heve stemmen, heller ikke la sin røst høres på gaten.
Han skal ikke rope eller løfte opp sin stemme, og han skal ikke la sin røst høres på gaten.
He will not cry out or raise his voice, nor make his voice heard in the street.
Han skal ikke rope eller løfte sin stemme, og han skal ikke la sin røst høre ute på gaten.
Han skal ikke raabe og ei opløfte (Røsten), og ikke lade høre sin Røst paa Gaden.
He shall not cry, nor lift up, nor cause his voice to be heard in the street.
Han skal ikke rope, han skal ikke løfte stemmen, og han skal ikke la sin røst høres på gatene.
He shall not cry out, nor lift up, nor cause his voice to be heard in the street.
He shall not cry, nor lift up, nor cause his voice to be heard in the street.
Han skal ikke rope, eller løfte sin stemme, eller la den bli hørt på gaten.
Han roper ikke høyt, han hever ikke stemmen, og hans røst høres ikke på gaten.
Han skal ikke rope, hans stemme skal ikke være høy: hans ord skal ikke nå til menneskene på gatene.
He will not cry,{H6817} nor lift up{H5375} his voice,{H6963} nor cause it to be heard{H8085} in the street.{H2351}
He shall not cry{H6817}{(H8799)}, nor lift up{H5375}{(H8799)}, nor cause his voice{H6963} to be heard{H8085}{(H8686)} in the street{H2351}.
He shal not be an outcryer, ner an hie mynded person. His voyce shall not be herde in ye stretes.
He shall not crie, nor lift vp, nor cause his voice to be heard in the streete.
He shall not be an outcryer, nor lift vp his voyce, his voyce shall not be hearde in the streetes.
He shall not cry, nor lift up, nor cause his voice to be heard in the street.
He will not cry, nor lift up his voice, nor cause it to be heard in the street.
He doth not cry, nor lift up, Nor cause his voice to be heard, in the street.
He will not cry, nor lift up his voice, nor cause it to be heard in the street.
He will make no cry, his voice will not be loud: his words will not come to men's ears in the streets.
He will not shout, nor raise his voice, nor cause it to be heard in the street.
He will not cry out or shout; he will not publicize himself in the streets.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
17 Slik skulle det oppfylles som var talt ved profeten Jesaja, som sier:
18 Se, min tjener, som jeg har utvalgt; Min elskede, som min sjel har velbehag i. Jeg skal legge min Ånd over ham, Og han skal forkynne dom for hedningene.
19 Han skal ikke strides, heller ikke rope; Ingen skal høre hans røst på gatene.
20 En knust sivstengel skal han ikke bryte, Og en rykende veke skal han ikke slukke, Inntil han har ført dommen fram til seier.
3 Et knekket siv skal han ikke bryte, og en rykende veke skal han ikke slukke. Han skal bringe rettferdighet med sannhet.
4 Han skal ikke svikte og ikke bli motløs, før han har grunnlagt rettferdighet på jorden; kystene skal vente på hans lov.
1 Se, min tjener, som jeg støtter; min utvalgte, i hvem min sjel har sin glede: Jeg har lagt min Ånd på ham; han skal bringe rettferdighet til folkeslagene.
13 Se, min tjener skal handle klokt, han skal bli opphøyet og løftet, og være svært høy.
14 Som mange ble forundret over deg (hans utseende var så forandret mer enn noe menneske, og hans form mer enn menneskers barn),
15 så skal han bestænke mange folkeslag; konger skal lukke sine munner for ham. For det som ikke ble fortalt dem, skal de se, og det de ikke har hørt, skal de forstå.
7 Han ble mishandlet, men han åpnet ikke sin munn. Som et lam som føres til slakting, og som en sau som tiet når den klippes, åpnet han ikke sin munn.
3 Han skal ha sin glede i frykten for Herren; han skal ikke dømme etter det hans øyne ser, eller avgjøre etter det hans ører hører.
4 Men i rettferdighet skal han dømme de fattige, og med rettferdighet avgjøre for de saktmodige på jorden; han skal slå jorden med sitt munns sverd, og med sine leppers pust skal han drepe de ugudelige.
32 Skriftstedet han leste var dette: Han ble ført som et lam til slakting; og som et lam stum foran sin klipper, åpnet han ikke sin munn.
33 I sin fornedrelse ble dommen tatt fra ham: Hvem skal fortelle om hans slekt? For hans liv ble tatt bort fra jorden.
2 For han vokste opp foran ham som en spire, som en rot fra tørr jord. Han hadde ingen skikkelse eller prakt; vi så ham, men han hadde ingen skjønnhet som vakte vår lyst.
3 Han var foraktet og avvist av mennesker, en mann full av smerte og kjent med sykdom. Han var som en det er vendt bort fra; han var foraktet, og vi regnet ham for intet.
19 Hvem er blind, hvis ikke min tjener? Eller døv, som min budbringer jeg sender? Hvem er så blind som han som er i fred med meg, og blind som Herrens tjener?
20 Du ser mange ting, men du legger ikke merke til dem; hans ører er åpne, men han hører ikke.
19 For folket skal bo i Sion, i Jerusalem; du skal ikke gråte mer. Med sikkerhet vil han nådig høre din gråt; når han hører deg, vil han svare deg.
9 Hans grav ble gjort blant de ugudelige, men hos en rik i hans død, selv om han ikke hadde gjort noe urett, og det fantes ikke svik i hans munn.
10 Likevel behaget det Jehova å knuse ham; han lot ham lide. Når hans sjel blir et skyldoffer, skal han se avkom og leve lenge, og det Jehova har behag i, skal lykkes i hans hånd.
11 Etter sitt sjels strev skal han se og mettes. Ved sin kunnskap skal min rettferdige tjener rettferdiggjøre mange, for han bar deres misgjerninger.
14 Se, mine tjenere skal synge av hjertets glede, men dere skal skrike av hjertets sorg og klage av åndens kval.
19 En tjener lar seg ikke rette av ord, for selv om han forstår, vil han ikke bry seg.
4 Da skal de rope til Herren, men han vil ikke svare dem; ja, han vil skjule sitt ansikt for dem på den tid, på grunn av all den ondskapen de har gjort.
7 De bærer den på skulderen, de transporterer den og setter den på sin plass, og den står der, den kan ikke flyttes fra sitt sted; ja, man kan rope til den, men den kan ikke svare eller redde ham fra hans nød.
1 For Sions skyld vil jeg ikke tie, og for Jerusalems skyld vil jeg ikke hvile, før hennes rettferdighet går fram som lys, og hennes frelse som en brennende lampe.
5 Herren Gud har åpnet mitt øre, og jeg var ikke opprørsk, vendte meg ikke bort.
24 For han har ikke foraktet eller avskydd de nødstedtes nød; Han har ikke skjult sitt ansikt for dem, men når han ropte til ham, hørte han.
17 Minnet om ham skal forsvinne fra jorden, og han skal ikke ha noe navn i gaten.
7 Det forakter byens støy, og hører ikke ropenes lyder.
4 Han skal dømme mellom folkene og skifte rett for mange folkeslag. De skal smi sine sverd om til plogskjær og sine spyd til beskjæringskniver. Folk skal ikke løfte sverd mot folk, ikke mer skal de lære å føre krig.
28 La ham sitte alene og tie, fordi han har lagt det på ham.
2 Min Gud, jeg roper om dagen, men du svarer ikke; Også om natten, men jeg tier ikke.
13 Den som lukker ørene for den fattiges rop, han skal også rope uten å bli hørt.
23 Han ble hånet, men hånte ikke igjen; når han led, truet han ikke, men overlot sin sak til han som dømmer rettferdig.
7 da skal han heve sin stemme den dagen og si: Jeg vil ikke være en helbreder; for i mitt hus er verken brød eller klær: dere skal ikke gjøre meg til folkets hersker.
14 Ja, jeg er som en mann som ikke hører, og det er ingen tilrettevisninger i min munn.
6 Profeter ikke, sier de, som de profeterer. De skal ikke profetere for disse: fornedrelser skal ikke ta slutt.
14 Jeg har lenge vært taus; jeg har vært stille, og holdt meg tilbake. Nå skal jeg skrike ut som en kvinne i fødsel; jeg skal gispe og stønne samtidig.
19 Jeg vil glede meg over Jerusalem og ha glede av mitt folk. Ingen skal mer høres i henne, hverken gråtens røst eller skrikets røst.
24 Men rekker ikke mannen ut hånden i sitt fall? Eller i sin ulykke derfor rope om hjelp?
13 Og det skjedde at da han ropte og de ikke ville høre, så skulle de rope, og jeg ville ikke høre, sier Herren hærskaren;
28 Så de forårsaket de fattiges rop å komme til ham, Og han hørte de undertryktes rop.
39 De som gikk foran, irettesatte ham for at han skulle tie, men han ropte enda høyere: Du Davids sønn, ha barmhjertighet med meg.
13 Jeg har reist ham opp i rettferdighet, og jeg vil gjøre alle hans veier rette. Han skal bygge min by og sette mine bortførte fri, ikke for penger eller lønn, sier Herren, hærskarenes Gud.
6 han sier: Det er for lite at du bare er min tjener til å reise Jakobs stammer og gjenopprette de bevarte av Israel. Jeg vil også gi deg til en lys for folkeslagene, så du kan være min frelse til jordens ende.
16 Derfor skal du ikke be for dette folket, heller ikke løfte en bønn eller en forbønn for dem; for jeg vil ikke høre på deg.
7 og gi ham ikke hvile før han oppretter, og før han gjør Jerusalem til en lovsang på jorden.