Jesaia 46:7
De bærer den på skulderen, de transporterer den og setter den på sin plass, og den står der, den kan ikke flyttes fra sitt sted; ja, man kan rope til den, men den kan ikke svare eller redde ham fra hans nød.
De bærer den på skulderen, de transporterer den og setter den på sin plass, og den står der, den kan ikke flyttes fra sitt sted; ja, man kan rope til den, men den kan ikke svare eller redde ham fra hans nød.
De bærer den på skulderen, de frakter den og setter den på plass, og den står der; fra sin plass flytter den seg ikke. Ja, man roper til den, men den svarer ikke og kan ikke frelse ham fra hans nød.
De løfter den på skulderen, bærer den og setter den på plass, og den står der; fra sitt sted flytter den seg ikke. Roper noen til den, svarer den ikke; den frelser ham ikke fra hans nød.
De løfter den opp på skulderen og bærer den; de setter den på plass, og der står den. Fra stedet rikker den seg ikke. Roper noen til den, svarer den ikke; den frelser ham ikke ut av hans trengsel.
De løfter den opp på skulderen for å bære den; de setter den på sin plass, og der står den. Den rører seg ikke fra sin plass. Selv om noen roper til den, svarer den ikke; den redder dem ikke fra nød.
De bærer ham på skulderen, frakter ham og setter ham på plass, og der står han. Fra sitt sted flytter han seg ikke; selv om en roper til ham, svarer han ikke, han redder ikke ut av nød.
De bærer ham på skuldrene og setter ham på sin plass; han står der; han kan ikke flytte seg fra sin plass; ja, en roper til ham, men han kan ikke svare eller redde fra nød.
De løfter ham på skuldrene, de bærer ham og plasserer ham på sitt sted; der står han, han flytter seg ikke fra sitt sted; selv om noen roper til ham, svarer han ikke, han kan ikke redde dem fra deres nød.
De løfter den på skulderen, bærer den, og setter den på plass, og der står den; den rikker seg ikke fra sitt sted. Om de roper til den, svarer den ikke, og redder dem ikke fra deres nød.
De bærer ham på skulderen, de frakter ham og setter ham på sin plass, og der står han; fra sin plass skal han ikke flytte: ja, en roper til ham, men han kan ikke svare eller redde ham ut av hans nød.
De bærer ham på skulderen, løfter ham opp og setter ham på sin plass, hvor han står fast og ikke kan flyttes. Selv om noen roper til ham, kan han verken svare eller redde dem fra deres nød.
De bærer ham på skulderen, de frakter ham og setter ham på sin plass, og der står han; fra sin plass skal han ikke flytte: ja, en roper til ham, men han kan ikke svare eller redde ham ut av hans nød.
De løfter ham på skuldre, bærer ham, og setter ham på sin plass, og der står han, beveger seg ikke fra stedet. De roper til ham, men han svarer ikke, han frelser dem ikke fra deres nød.
They lift it on their shoulders and carry it; they set it in its place, and there it stays. It does not move from its spot. If someone cries to it, it cannot answer or save them from their troubles.
De løfter den på skuldrene og bærer den; de setter den på plass, og der står den. Den beveger seg ikke fra sin plass; de roper til den, men den svarer ikke og redder dem ikke fra deres nød.
De løfte ham op paa Skuldrene, de bære ham og sætte ham paa sit Sted; der staaer han, han viger ikke fra sit Sted; vilde (Nogen) end raabe til ham, skal han dog ikke svare, han kan ikke frelse ham af hans Nød.
They bear him upon the shoulder, they carry him, and set him in his place, and he standeth; from his place shall he not remove: yea, one shall cry unto him, yet can he not answer, nor save him out of his trouble.
De bærer ham på skulderen, de frakter ham og setter ham på hans plass, og han står der; fra stedet sitt vil han ikke flytte: ja, en roper til ham, men han kan ikke svare, heller ikke redde ham fra hans nød.
They carry him upon the shoulder, they bear him, and set him in his place, and he stands; from his place he shall not move: yes, one shall cry to him, yet he cannot answer, nor save him out of his trouble.
They bear him upon the shoulder, they carry him, and set him in his place, and he standeth; from his place shall he not remove: yea, one shall cry unto him, yet can he not answer, nor save him out of his trouble.
De bærer det på skulderen, de bærer det, og setter det på sin plass, og det står der; fra sitt sted skal det ikke flytte seg: ja, en kan rope til det, men det kan ikke svare, og heller ikke redde ham ut av hans nød.
De løfter ham opp på skulderen, De bærer ham og plasserer ham på sin plass, Og han står der, han rikker seg ikke fra stedet, Ja, man roper til ham, men han svarer ikke, Fra sin nød frelser han ikke.
De legger ham på sine rygger, løfter ham opp og setter ham på hans faste plass, hvor han ikke kan beveges; hvis noen roper til ham om hjelp, kan han verken svare eller redde ham fra trøbbel.
They bear{H5375} it upon the shoulder,{H3802} they carry{H5445} it, and set it in its place,{H3240} and it standeth,{H5975} from its place{H4725} shall it not remove:{H4185} yea, one may cry{H6817} unto it, yet can it not answer,{H6030} nor save{H3467} him out of his trouble.{H6869}
They bear{H5375}{(H8799)} him upon the shoulder{H3802}, they carry{H5445}{(H8799)} him, and set him in his place{H3240}{(H8686)}, and he standeth{H5975}{(H8799)}; from his place{H4725} shall he not remove{H4185}{(H8686)}: yea, one shall cry{H6817}{(H8799)} unto him, yet can he not answer{H6030}{(H8799)}, nor save{H3467}{(H8686)} him out of his trouble{H6869}.
Yet must he be taken on mens shulders and borne, and set in his place, that he maye stonde and not moue. Alas that men shulde crie vnto him, which geueth no answere: and delyuereth not the man that calleth vpon him, from his trouble.
They beare it vpon the shoulders: they carie him and set him in his place: so doeth he stand, and cannot remoue from his place. Though one crie vnto him, yet can he not answere, nor deliuer him out of his tribulation.
Yet must he be taken on mens shoulders and borne, and set in his place, that he may stande, and not moue out of his place: And if one crye vnto hym, he geueth no aunswere, and deliuereth not the man that calleth vpon hym from his trouble.
They bear him upon the shoulder, they carry him, and set him in his place, and he standeth; from his place shall he not remove: yea, [one] shall cry unto him, yet can he not answer, nor save him out of his trouble.
They bear it on the shoulder, they carry it, and set it in its place, and it stands, from its place it shall not move: yes, one may cry to it, yet it can not answer, nor save him out of his trouble.
They lift him up on the shoulder, They carry him, and cause him to rest in his place, And he standeth, from his place he moveth not, Yea, one crieth unto him, and he answereth not, From his adversity he saveth him not.
They bear it upon the shoulder, they carry it, and set it in its place, and it standeth, from its place shall it not remove: yea, one may cry unto it, yet can it not answer, nor save him out of his trouble.
They put him on their backs, and take him up, and put him in his fixed place, from which he may not be moved; if a man gives a cry for help to him, he is unable to give an answer, or get him out of his trouble.
They bear it on the shoulder, they carry it, and set it in its place, and it stands, from its place it shall not move: yes, one may cry to it, yet it can not answer, nor save him out of his trouble.
They put it on their shoulder and carry it; they put it in its place and it just stands there; it does not move from its place. Even when someone cries out to it, it does not reply; it does not deliver him from his distress.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1 Bel bøyer seg ned, Nebo krummer seg; deres avguder er på dyrene, på buskapen: det dere bar rundt på er blitt en last, en byrde for de trette dyrene.
2 De krummer seg, de bøyer seg sammen; de kunne ikke befri byrden, men er selv gått i fangenskap.
3 Hør på meg, Jakobs hus, og hele Israel, som er blitt båret av meg fra fødselen, som er båret fra mors liv;
4 ja, helt til alderdommen er jeg den samme, og jeg skal bære dere til grått hår; jeg har skapt, og jeg vil bære; ja, jeg vil bære og redde.
5 Hvem vil dere ligne meg med, hvem vil dere gjøre meg lik, og sammenligne meg med, så vi kan være like?
6 De som sløser med gull fra posen, og veier sølv på vekten, de hyrer en gullsmed, og han lager en gud; de faller ned, ja, de tilber.
4 De pynter det med sølv og gull; de fester det med nagler og hammere, så det ikke skal bevege seg.
5 De er som en palme, formet og stum: de må bæres, for de kan ikke gå. Vær ikke redd for dem; for de kan ikke gjøre ondt, heller ikke kan de gjøre godt.
6 Jeg fjernet byrden fra hans skulder: Hans hender ble fri fra kurven.
8 Husk dette, og vis at dere er menn; legg det igjen på minnet, dere overtredere.
37 Og han vil si: Hvor er deres guder, klippen som de søkte tilflukt i;
41 De ropte, men ingen frelset; til og med til Herren ropte de, men han svarte dem ikke.
27 som sier til en stokk: Du er min far; og til en stein: Du har født meg; for de har vendt ryggen til meg, og ikke ansiktet; men i deres nød vil de si: Stå opp og frels oss.
28 Men hvor er dine guder som du har laget? La dem reise seg, om de kan frelse deg i din nød: for etter dine byers antall er dine guder, Juda.
17 Og av resten lager han en gud, sitt utskårne bilde; han faller ned for det og tilber, ber til det og sier: Frels meg, for du er min gud.
42 De så etter hjelp, men det var ingen som frelste; Selv til Herren, men han svarte dem ikke.
24 Men rekker ikke mannen ut hånden i sitt fall? Eller i sin ulykke derfor rope om hjelp?
18 Hvem vil dere sammenligne Gud med, og hvilken likhet vil dere sette opp mot ham?
19 Billedstøtten? Den støpes av en håndverker, og gullsmeden dekker den med gull og lager sølvkjeder til den.
20 Den som ikke har råd til en slik gave, velger seg et tre som ikke råtner; han søker en kunstferdig håndverker til å lage en utskåret bilde som ikke vakler.
21 Vet dere ikke? Har dere ikke hørt? Har det ikke blitt fortalt dere fra begynnelsen av? Har dere ikke forstått fra jordens fundamenter?
12 Da skal byene i Juda og innbyggerne i Jerusalem gå og rope til gudene som de brenner røkelse for. De skal ikke redde dem i deres nød.
20 Samle dere og kom, nærm dere sammen, dere som har unnsluppet nasjonene. De som bærer sine utskårne guders tre og påkaller en gud som ikke kan frelse, har ingen kunnskap.
7 De har hender, men føler ikke; føtter har de, men går ikke; de lager ingen lyd i halsen.
8 De som lager dem, blir som dem; ja, alle som stoler på dem.
19 Ve den som sier til treet: Våkn opp! Til den tause steinen: Reis deg! Skal dette undervise? Se, det er belagt med gull og sølv, og det er ingen ånd overhodet i det.
22 Kast din byrde på Herren, og han vil opprettholde deg: han vil aldri la de rettferdige vakle.
9 På grunn av de mange undertrykkelser roper de, de ber om hjelp på grunn av de mektiges arm.
20 Jeg roper til deg, men du svarer meg ikke; jeg står opp, og du ser på meg.
28 La ham sitte alene og tie, fordi han har lagt det på ham.
7 For Egypts hjelp er forgjeves og til ingen nytte; derfor har jeg kalt henne 'Rahab som sitter stille.'
16 Han så at det ikke var noen mann, og undret seg over at det ikke var noen som gikk i forbønn; derfor brakte hans egen arm frelse for ham, og hans rettferdighet, den støttet ham.
36 Sannelig, jeg ville bære den på skulderen; jeg ville binde den til meg som en krone.
9 Vil Gud høre hans rop når ulykken kommer over ham?
17 Se, Herren vil som en sterk mann kaste deg voldsomt bort; ja, han vil binde deg tett.
2 Han skal ikke rope, heller ikke heve sin røst, og det skal ikke høres på gaten.
15 Slik skal de tingene være som du har arbeidet med: de som har handlet med deg fra din ungdom, skal vandre hver til sin egen kant; det skal ikke være noen som redder deg.
10 Hvem har formet en gud, eller støpt et bilde, som ikke er til nytte?
11 Se, alle hans ledsagere skal bli til skamme; og håndverkerne, de er bare mennesker: la dem alle samles, la dem stå fram; de skal bli redde og skamme seg sammen.
19 Vil ditt rop gagne deg, så du ikke er i nød, eller all styrken i din makt?
12 For han skal redde den fattige som roper, og den trengende uten hjelper.
6 Denne fattige ropte, og Herren hørte ham, Og reddet ham ut av alle hans trengsler.
14 Åket av mine overtredelser er bundet av hans hånd; De er sammensnørt, de kommer oppover min hals; han har gjort min styrke til ingen ting: Herren har overgitt meg i deres hender, de jeg ikke klarer å stå imot.
28 Så de forårsaket de fattiges rop å komme til ham, Og han hørte de undertryktes rop.
19 De skal kaste sitt sølv på gatene, og deres gull skal være som urent; deres sølv og gull skal ikke kunne redde dem på Herrens vredes dag: de skal ikke mette sine sjeler, heller ikke fylle sine mager; for dette har vært snublestenen for deres urett.
4 Deres avguder er sølv og gull, laget av menneskehender.
8 Og hvis de er bundet i lenker og fanget i trengselens bånd,
13 Når du roper, la dem du har samlet redde deg; men vinden skal ta dem, et pust skal bære dem alle bort: men den som søker tilflukt hos meg skal eie landet, og skal arve mitt hellige fjell.
15 Folkenes avguder er sølv og gull, laget av menneskehender.
5 Jeg så meg omkring, men det var ingen til å hjelpe; jeg undret meg over at ingen støttet meg. Derfor brakte min egen arm meg frelse, og min harme holdt meg oppe.