Jesaja 5:3
Og nå, dere innbyggere i Jerusalem og menn i Juda, døm, jeg ber dere, mellom meg og min vingård.
Og nå, dere innbyggere i Jerusalem og menn i Juda, døm, jeg ber dere, mellom meg og min vingård.
Og nå, dere Jerusalems innbyggere og menn av Juda, døm, jeg ber dere, mellom meg og min vingård.
Så døm da mellom meg og min vingård, dere som bor i Jerusalem, og dere menn i Juda!
Og nå, dere som bor i Jerusalem, og dere menn i Juda, døm, jeg ber dere, mellom meg og vingården min!
Og nå, dere som bor i Jerusalem og dere i Juda, døm mellom meg og min vingård!
Nå, dere som bor i Jerusalem og mennene fra Juda, døm mellom meg og min vingård.
Og nå, kjære innbyggere i Jerusalem og menn i Juda, døm mellom meg og vingården min; jeg ber dere.
Og nå, dere Jerusalems innbyggere og menn fra Juda, jeg ber dere dømme mellom meg og min vingård.
Og nå, Jerusalems innbyggere og Judas folk, døm mellom meg og min vingård.
Og nå, dere innbyggere i Jerusalem og menn av Juda, døm mellom meg og min vingård.
Og nå, dere innbyggere i Jerusalem og menn fra Juda, døm meg, jeg ber dere, mellom meg og min vingård.
Og nå, dere innbyggere i Jerusalem og menn av Juda, døm mellom meg og min vingård.
Så hør nå, dere innbyggere i Jerusalem og menn av Juda! Døm mellom meg og min vingård.
Now then, you inhabitants of Jerusalem and people of Judah, judge between me and my vineyard.
Så nå, Jerusalems innbyggere og Judas menn, døm mellom meg og min vingård!
Og nu, I Jerusalems Indbyggere og Judæ Mænd! Kjære, dømmer imellem mig og imellem min Viingaard.
And now, O inhabitants of Jerusalem, and men of Judah, judge, I pray you, betwixt me and my vineyard.
Og nå, Jerusalems innbyggere og Judas menn, vær så snill, døm mellom meg og min vingård.
And now, O inhabitants of Jerusalem, and men of Judah, judge, I pray you, between me and my vineyard.
And now, O inhabitants of Jerusalem, and men of Judah, judge, I pray you, betwixt me and my vineyard.
«Nå, innbyggere av Jerusalem og menn av Juda, vær så snill å dømme mellom meg og min vingård.
Og nå, du innbygger av Jerusalem og mann av Juda, døm mellom meg og min vingård!
Og nå, dere folk i Jerusalem og menn av Juda, døm mellom meg og min vingård.
And now, O inhabitants{H3427} of Jerusalem{H3389} and men{H376} of Judah,{H3063} judge,{H8199} I pray you, betwixt me and my vineyard.{H3754}
And now, O inhabitants{H3427}{(H8802)} of Jerusalem{H3389}, and men{H376} of Judah{H3063}, judge{H8199}{(H8798)}, I pray you, betwixt me and my vineyard{H3754}.
I shewe you now my cause (o ye Citysens of Ierusalem and whole Iuda:) Iudge I praye you betwixte me: and my wynegardinge.
Now therefore, O inhabitants of Ierusalem and men of Iudah, iudge, I pray you, betweene me, and my vineyarde.
Nowe O citezen of Hierusalem, and man of Iuda, iudge I pray thee betwixt me and my vineyarde:
And now, O inhabitants of Jerusalem, and men of Judah, judge, I pray you, betwixt me and my vineyard.
"Now, inhabitants of Jerusalem and men of Judah, Please judge between me and my vineyard.
And now, O inhabitant of Jerusalem, and man of Judah, Judge, I pray you, between me and my vineyard.
And now, O inhabitants of Jerusalem and men of Judah, judge, I pray you, betwixt me and my vineyard.
And now, you people of Jerusalem and you men of Judah, be the judges between me and my vine-garden.
"Now, inhabitants of Jerusalem and men of Judah, please judge between me and my vineyard.
So now, residents of Jerusalem, people of Judah, you decide between me and my vineyard!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
4 Hva kunne jeg mer ha gjort for min vingård som jeg ikke har gjort? Hvorfor bar den villdruer når jeg håpet på druer?
5 Nå skal jeg fortelle dere hva jeg vil gjøre med min vingård: Jeg vil fjerne hekken, og den skal bli fortært; jeg vil rive ned muren, og den skal bli trampet ned.
6 Jeg skal legge den øde; den skal ikke beskjæres eller lukes, men torne og tistler skal vokse opp. Jeg vil også befale skyene å ikke la regnet falle på den.
7 For vingården til Herren hærskarenes Gud er Israels hus, og mennene i Juda er hans kjære plantelund: Han ventet rettferdighet, men se, det ble undertrykkelse; han ventet rettskaffenhet, men se, nød.
1 La meg synge en sang for min kjære om hans vingård. Min kjære hadde en vingård på en svært fruktbar høyde.
2 Han gravde den opp, fjernet steinene og plantet den med de edleste vinstokkene, bygde et vakttårn i midten og hogde ut en vinpresse der. Han håpet den skulle gi druer, men den ga villdruer.
6 Derfor sier Herren Gud: Som vintreet blant skogens trær, som jeg har gitt til ilden for brensel, slik vil jeg også gi Jerusalems innbyggere.
1 Han begynte å tale til dem i lignelser. En mann plantet en vingård, satte et gjerde rundt den, gravde en grop for vinpressen, bygde et tårn og leide den ut til vinbønder, og dro til et annet land.
2 Da tiden kom, sendte han en tjener til vinbøndene for å motta noe av avlingen fra vingården.
33 Hør en annen lignelse: En husbond plantet en vingård, satte et gjerde rundt den, gravde en vinpresse og bygde et vakttårn. Deretter leide han den ut til vinbønder og dro til utlandet.
34 Da frukttiden nærmet seg, sendte han sine tjenere til vinbøndene for å motta frukten.
35 Men vinbøndene grep tjenerne; slo en, drepte en annen og steinet en tredje.
21 Og likevel plantet jeg deg som en edel vinstokk, en helt rett sæd: hvordan har du blitt en vill og fremmed vinstokk for meg?
9 Han begynte å fortelle denne lignelsen til folket: En mann plantet en vingård, leide den ut til vinbønder, og dro utenlands for en lang tid.
10 Da tiden kom, sendte han en tjener til vinbøndene for å få sin del av frukten fra vingården. Men vinbøndene slo ham og sendte ham tomhendt bort.
14 Herren vil gå i rette med de eldste blant sitt folk, og med deres fyrster: Det er dere som har fortært vingården; det stjålne fra de fattige er i deres hus.
8 Og de tok ham, drepte ham og kastet ham ut av vingården.
9 Hva vil da vingårdens herre gjøre? Han vil komme og ødelegge vinbøndene, og gi vingården til andre.
14 Vend tilbake, vi ber deg, hærskarenes Gud; se ned fra himmelen, og se til denne vintreet.
15 Trærne som din høyre hånd plantet, og grenen du gjør sterk for deg selv.
17 Og i alle vingårdene skal det være klage, for jeg vil gå igjennom midt iblant dere, sier Herren.
5 For før innhøstingen, når blomstringen er over og blomsten blir til en modnende drue, vil han skjære av kvistene med beskjæringskniver, og de spredte grenene skal han fjerne og hugge ned.
6 Han fortalte denne lignelsen: En mann hadde et fikentre plantet i vingården sin; han kom og lette etter frukt på det, men fant ingen.
7 Han sa til vindyrkeren: Se, i tre år har jeg kommet og lett etter frukt på dette fikentreet, men finner ingen. Hogg det ned! Hvorfor skal det ta opp jorden?
12 Så sa trærne til vintreet: 'Kom du og regjer over oss.'
13 Men vintreet svarte: 'Skal jeg gi avkall på min nye vin, som gleder Gud og mennesker, for å sveve over trærne?'
15 De kastet ham ut av vingården og drepte ham. Hva vil da vingårdens herre gjøre med dem?
16 Han vil komme og ødelegge disse vinbøndene, og gi vingården til andre. Da de hørte dette, sa de: Gud forby!
11 Derfor, siden dere tramper på de fattige og tar skatter av deres korn: dere har bygd hus av hugget stein, men dere skal ikke bo i dem; dere har plantet vakre vingårder, men dere skal ikke drikke vinen av dem.
13 Da sa vingårdens herre: Hva skal jeg gjøre? Jeg vil sende min elskede sønn, kanskje de vil vise ham respekt.
1 Og Herrens ord kom til meg, og sa:
2 Menneskesønn, hva er vintreet mer enn andre trær, eller vinranken blant skogens trær?
3 For slik sier Herren til mennene i Juda og innbyggerne i Jerusalem: Bryt opp deres ugødede jord, og så ikke blant torner.
39 De grep ham, kastet ham ut av vingården og drepte ham.
40 Når vingårdsens herre kommer, hva vil han gjøre med disse vinbøndene?
41 De svarte: Han vil ødelegge de onde bøndene grundig og leie ut vingården til andre bønder som vil gi ham frukt i rett tid.
5 Den tok også av landets frø og plantet det i fruktbar jord; den plasserte det ved mange vann; den satte det som et piletre.
6 Og det vokste og ble til en bred vinranke av lav vekst, hvor grenene vendte mot den, og røttene var under den. Så den ble en vinranke som skjøt ut greiner og skudd.
7 Det var også en annen stor ørn med store vinger og mange fjær, og se, denne vinranken bøyde sine røtter mot den og skjøt sine grener mot den fra plantestedet, for at den skulle vanne den.
8 Den var plantet i god jord ved mange vann for at den skulle bære grener, bære frukt og bli en vakker vinranke.
10 Mange hyrder har ødelagt min vingård, de har tråkket min del under fot, de har gjort mitt behagelige land til en øde ørken.
1 Jeg er det sanne vintreet, og min Far er vinbonden.
7 De har ødelagt min vinranke og ribbet fikenreet mitt: de har gjort det helt nakent og kastet det bort; grenene er blitt hvite.
12 Min vingård, som er min, er foran meg; du, Salomo, skal ha de tusen, og de som vokter frukten to hundre.
2 På den dagen: En vingård med vin, syng om den.
5 Igjen skal du plante vingårder på Samarias fjell; plantende skal plante og nyte frukten.
8 Bli instruert, Jerusalem, ellers blir min sjel fremmedgjort fra deg; ellers vil jeg gjøre deg til en ødemark, et land uten innbyggere.
9 Så sier Herren hærskarenes Gud: De skal nøye plukke resten av Israel som en vinstokk: snu igjen din hånd som en drueplukker i kurvene.
6 Er det noen som har plantet en vingård og ikke høstet frukten derfra? La ham gå hjem igjen, så han ikke dør i krigen, og en annen høster frukten.
10 På den dagen, sier hærskarenes Jehova, skal dere invitere hver mann sin nabo under vintreet og under fikentreet.