Jeremia 38:15
Jeremia sa til Sidkia: Hvis jeg forteller deg det, vil du da ikke helt sikkert drepe meg? Og hvis jeg gir deg råd, vil du ikke høre på meg.
Jeremia sa til Sidkia: Hvis jeg forteller deg det, vil du da ikke helt sikkert drepe meg? Og hvis jeg gir deg råd, vil du ikke høre på meg.
Jeremia sa til Sidkia: Om jeg sier det til deg, vil du da ikke sikkert drepe meg? Og om jeg gir deg råd, vil du ikke høre på meg.
Jeremia sa til Sidkia: «Om jeg forteller deg det, vil du vel drepe meg; og om jeg gir deg råd, vil du ikke høre på meg.»
Jeremia sa til Sidkia: Forteller jeg deg det, dreper du meg sikkert; og gir jeg deg råd, vil du ikke høre på meg.
Jeremias svarte Sidkia: 'Hvis jeg forteller deg det, vil du drepe meg, og hvis jeg gir deg råd, vil du ikke lytte til meg.'
Jeremia sa til Sidkia: Hvis jeg sier det til deg, vil du da ikke drepe meg? Og hvis jeg gir deg råd, vil du ikke høre på meg?
Da sa Jeremia til Zedekiah: Hvis jeg forteller deg dette, vil du da sette meg i døden? Og hvis jeg gir deg råd, vil du høre på meg?
Jeremia svarte Sidkia: Hvis jeg forteller deg det, vil du ikke drepe meg? Og hvis jeg gir deg råd, vil du ikke lytte til meg.
Jeremia sa til Sidkia: «Hvis jeg forteller deg det, vil du ikke drepe meg, men hvis jeg gir deg råd, vil du ikke høre på meg.»
Jeremia svarte Sidkia: «Hvis jeg sier det til deg, vil du ikke sikkert drepe meg? Og hvis jeg gir deg et råd, vil du ikke lytte til meg?»
Jeremia svarte til Zedekiah: 'Hvis jeg forteller deg dette, vil du da ikke sette meg til døde? Og om jeg gir deg råd, vil du da ikke høre på meg?'
Jeremia svarte Sidkia: «Hvis jeg sier det til deg, vil du ikke sikkert drepe meg? Og hvis jeg gir deg et råd, vil du ikke lytte til meg?»
Jeremia svarte Sidkia: Hvis jeg forteller deg det, vil du da ikke drepe meg? Og hvis jeg gir deg råd, vil du ikke høre på meg.
Jeremiah said to Zedekiah, "If I give you an answer, will you not put me to death? And even if I did give you advice, you would not listen to me."
Jeremia svarte Sidkia: Hvis jeg forteller deg noe, vil du ikke drepe meg? Og om jeg gir deg råd, vil du ikke høre på meg.
Og Jeremias sagde til Zedekias: Om jeg forkynder dig (det), mon du ikke vist vil lade mig dræbe? og om jeg giver dig Raad, vil du dog ikke høre mig.
Then emiah said unto Zedekiah, If I declare it unto thee, wilt thou not surely put me to death? and if I give thee counsel, wilt thou not hearken unto me?
Da sa Jeremias til Sedekia: Hvis jeg forteller deg det, vil du ikke sikkert drepe meg? Og hvis jeg gir deg råd, vil du ikke lytte til meg?
Then Jeremiah said to Zedekiah, If I declare it to you, will you not surely put me to death? And if I give you counsel, will you not listen to me?
Then Jeremiah said unto Zedekiah, If I declare it unto thee, wilt thou not surely put me to death? and if I give thee counsel, wilt thou not hearken unto me?
Da sa Jeremias til Sidkia: Hvis jeg sier det til deg, vil du ikke sikkert da drepe meg? Og hvis jeg gir deg råd, vil du ikke lytte til meg.
Jeremia svarte Sidkia: «Hvis jeg sier deg noe, vil du da ikke drepe meg? Og hvis jeg gir deg råd, vil du ikke høre på meg.»
Jeremia svarte Sedekia: Hvis jeg gir deg svaret på spørsmålet ditt, vil du da ikke drepe meg? Og hvis jeg gir deg råd, vil du ikke høre på det.
Then Jeremiah{H3414} said{H559} unto Zedekiah,{H6667} If I declare{H5046} it unto thee, wilt thou not surely{H4191} put me to death?{H4191} and if I give thee counsel,{H3289} thou wilt not hearken{H8085} unto me.
Then Jeremiah{H3414} said{H559}{(H8799)} unto Zedekiah{H6667}, If I declare{H5046}{(H8686)} it unto thee, wilt thou not surely{H4191}{(H8687)} put me to death{H4191}{(H8686)}? and if I give thee counsel{H3289}{(H8799)}, wilt thou not hearken{H8085}{(H8799)} unto me?
The Ieremy answerde Sedechias: Yf I be playne vnto the, thou wilt cause me suffre death: yf I geue the coucell, thou wilt not folowe me.
Then Ieremiah sayd to Zedekiah, If I declare it vnto thee, wilt not thou slay me? and if I giue thee counsell, thou wilt not heare me.
Then Ieremie aunswered Zedekia, If I be playne vnto thee, thou wylt cause me to suffer death: yf I geue thee counsayle, thou wylt not folowe me.
Then Jeremiah said unto Zedekiah, If I declare [it] unto thee, wilt thou not surely put me to death? and if I give thee counsel, wilt thou not hearken unto me?
Then Jeremiah said to Zedekiah, If I declare it to you, will you not surely put me to death? and if I give you counsel, you will not listen to me.
And Jeremiah saith unto Zedekiah, `When I declare to thee, dost thou not surely put me to death? and when I counsel thee, thou dost not hearken unto me.'
Then Jeremiah said unto Zedekiah, If I declare it unto thee, wilt thou not surely put me to death? and if I give thee counsel, thou wilt not hearken unto me.
Then Jeremiah said to Zedekiah, If I give you the answer to your question, will you not certainly put me to death? and if I make a suggestion to you, you will not give it a hearing.
Then Jeremiah said to Zedekiah, If I declare it to you, will you not surely put me to death? and if I give you counsel, you will not listen to me.
Jeremiah said to Zedekiah,“If I answer you, you will certainly kill me. If I give you advice, you will not listen to me.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
24 Så sa Sidkia til Jeremia: La ingen vite om disse ordene, så blir du ikke drept.
25 Men hvis fyrstene hører at jeg har talt med deg, og de kommer til deg og sier: Fortell oss hva du sa til kongen; skjul det ikke for oss, så skal vi ikke drepe deg; og hva kongen sa til deg:
26 da skal du si til dem: Jeg la fram min bønn for kongen, om at han ikke skulle la meg vende tilbake til Jonatans hus for å dø der.
27 Så kom alle fyrstene til Jeremia og spurte ham; og han fortalte dem alt i henhold til disse ordene som kongen hadde befalt. Så lot de være å snakke mer med ham; for saken var ikke avgjort.
16 Så sverget kong Sidkia hemmelig for Jeremia og sa: Så sant Herren lever, han som ga oss denne sjelen, jeg vil ikke drepe deg, og jeg skal ikke gi deg i hendene på disse mennene som søker ditt liv.
17 Så sa Jeremia til Sidkia: Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Hvis du går ut til Babylons konges fyrster, skal ditt liv bli spart, og denne byen skal ikke bli brent med ild; du skal leve, du og ditt hus.
18 Men hvis du ikke vil gå ut til Babylons konges fyrster, skal denne byen bli overgitt i kaldeernes hender, og de skal brenne den med ild, og du skal ikke unnslippe deres hånd.
19 Kong Sidkia sa til Jeremia: Jeg er redd for jødene som har gått over til kaldeerne, at de skal overgi meg i deres hendene, og at de skal spotte meg.
20 Men Jeremia sa: De skal ikke overgi deg. Hør, jeg ber deg, på Herrens røst i det jeg taler til deg; så skal det gå deg godt, og ditt liv skal bli spart.
21 Men hvis du nekter å gå ut, er dette ordet som Herren har vist meg:
14 Da sendte kong Sidkia bud og tok Jeremia profeten til seg i den tredje inngangen til Herrens hus. Og kongen sa til Jeremia: Jeg vil spørre deg om en ting; skjul ingenting for meg.
17 Deretter sendte kong Sidkia og hentet ham, og kongen spurte ham i hemmelighet i sitt hus og sa: Er det et ord fra Herren? Jeremia svarte: Ja, du skal bli overgitt i hendene på Babylons konge.
18 Jeremia sa også til kong Sidkia: Hva har jeg syndet mot deg, dine tjenere eller dette folket, siden du har satt meg i fengsel?
19 Hvor er nå dine profeter som profeterte for deg og sa: Babylons konge skal ikke komme mot dere eller mot dette landet?
20 Og nå, jeg ber deg, min herre konge: La min bønneinntrengning bli lagt frem for deg, at du ikke lar meg vende tilbake til skriveren Jonatans hus, så jeg ikke dør der.
3 Da sa Jeremia til dem: Slik skal dere si til Sidkia:
6 Så snakket profeten Jeremia alle disse ordene til Sidkia, kongen av Juda, i Jerusalem,
4 Da sa fyrstene til kongen: Vi ber deg, la denne mannen dø, for med sine ord svekker han hendene til krigerne som er igjen i denne byen, og hendene til alt folket, ved å tale slik til dem. For denne mannen søker ikke folkets velstand, men dets skade.
5 Og kong Sidkia sa: Se, han er i deres hender; for kongen er ikke den som kan gjøre noe mot dere.
3 For Sidkia, kongen av Juda, hadde sperret ham inne og sagt: Hvorfor profeterer du og sier: Så sier Herren: Se, jeg vil gi denne byen i hendene på babylonerkongen, og han skal innta den;
4 og Sidkia, kongen av Juda, skal ikke slippe unna kaldeernes hånd, men skal overgis til kongen av Babylon, og han skal snakke med ham ansikt til ansikt, og hans øyne skal se hans øyne.
5 Og han skal ta Sidkia til Babylon, der skal han være til jeg tar meg av ham, sier Herren. Selv om dere kjemper mot kaldeerne, skal dere ikke lykkes?
6 Og Jeremia sa: Herrens ord kom til meg og sa:
4 Men hør Herrens ord, o Sidkia, konge av Juda: Så sier Herren om deg: Du skal ikke dø av sverdet;
8 Og det skjedde, da Jeremias hadde sluttet å tale alt det som Herren hadde befalt ham å tale til hele folket, at prestene og profetene og hele folket grep ham og sa: Du skal dø.
9 Hvorfor har du profetert i Herrens navn og sagt: Dette huset skal bli som Sjilo, og denne byen skal bli øde uten innbygger? Og hele folket samlet seg mot Jeremias i Herrens hus.
12 Og jeg talte til Sidkia, kongen av Juda, i samsvar med alle disse ordene og sa: Legg deres nakker under kongens åk, og tjen ham og hans folk, og lev.
13 Hvorfor vil dere dø, du og ditt folk, ved sverdet, ved hungersnøden og ved pesten, slik som Herren har sagt om det folket som ikke vil tjene kongen av Babylon?
2 Så sier Herren, Israels Gud: Gå og snakk til Sidkia, kongen av Juda, og si til ham: Så sier Herren: Se, jeg vil gi denne byen i hendene på kongen av Babylon, og han skal brenne den med ild.
1 Og Sjefatja, Mattans sønn, og Gedalja, Pashhurs sønn, og Jukal, Sjelemja sønn, og Pashhur, Malkijas sønn, hørte ordene som Jeremia talte til hele folket og sa:
2 Så sier Herren: Den som blir i denne byen skal dø ved sverd, av sult og pest; men den som går over til kaldeerne skal leve, og han skal få sitt liv til bytte og leve.
4 Da sa profeten Jeremia til dem: Jeg har hørt dere; se, jeg vil be til Herren deres Gud etter deres ord; og det som Herren måtte svare dere, vil jeg fortelle dere; jeg vil ikke holde noe tilbake.
5 Da sa de til Jeremia: Herren være en sann og troverdig vitne mellom oss, om vi ikke gjør alt det ordet som Herren din Gud sender deg til oss.
2 Men verken han, hans tjenere eller folket i landet lyttet til Herrens ord, som han talte gjennom profeten Jeremia.
3 Kong Sidkia sendte Jehukal, sønn av Selemja, og presten Sefanja, sønn av Maaseja, til profeten Jeremia og sa: Be for oss til Herren vår Gud.
14 Men Jeremia sa: Det er usant; jeg faller ikke fra til kaldeerne. Men han lyttet ikke til ham; så grep Jirija Jeremia og førte ham til fyrstene.
8 gikk Ebed-Melek ut fra kongens hus og talte til kongen og sa:
9 Herre konge, disse mennene har gjort urett i alt de har gjort mot profeten Jeremia, som de har kastet i cisternen; der vil han dø av sult, for det er ikke mer brød i byen.
10 Så befalte kongen Ebed-Melek, etioperen, og sa: Ta med deg tretti menn herfra og dra opp profeten Jeremia fra cisternen før han dør.
2 Og når de sier til deg, 'Hvor skal vi gå?' så skal du si til dem: Så sier Herren: De som er bestemt til døden, til døden; de som er bestemt for sverdet, til sverdet; de som er bestemt for hungersnød, til hungersnød; og de som er bestemt for fangenskap, til fangenskap.
12 Da kom Herrens ord til Jeremia og sa:
13 Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Gå og si til Judas menn og Jerusalems innbyggere: Vil dere ikke ta imot rettledning og lytte til mine ord? sier Herren.
11 Så talte prestene og profetene til fyrstene og til hele folket og sa: Denne mannen fortjener å dø, for han har profetert mot denne byen, slik dere har hørt med egne ører.
12 Da talte Jeremias til alle fyrstene og til hele folket og sa: Herren har sendt meg for å profetere mot dette huset og mot denne byen alle de ordene som dere har hørt.
3 men Baruk, sønn av Neria, oppvigler deg mot oss for å overgi oss i kaldeernes hånd, så de kan drepe oss og føre oss som fanger til Babylon.
1 Ordet som kom til Jeremia fra Herren, da kong Sidkia sendte til ham Pasjhur, sønn av Malkia, og Sefanja, sønn av Maaseja, presten, og sa:
15 Men vit for visst at hvis dere dreper meg, vil dere bringe uskyldig blod over dere selv og over denne byen og over dens innbyggere; for i sannhet har Herren sendt meg til dere for å tale alle disse ordene i deres ører.
8 Og til dette folket skal du si: Så sier Herren: Se, jeg setter foran dere veien til livet og veien til døden.
15 Nå kom Jehovas ord til Jeremia mens han var innelåst i vaktgården, og sa:
8 Ordet som kom til Jeremia fra Herren, etter at kong Sidkia hadde inngått en pakt med hele folket som var i Jerusalem, om å proklamere frihet for dem;