Jeremia 41:4
Neste dag, etter at han hadde drept Gedalja, visste ingen om det,
Neste dag, etter at han hadde drept Gedalja, visste ingen om det,
Den andre dagen etter at han hadde drept Gedalja, mens ingen visste det,
På den andre dagen etter at Gedalja var blitt drept — uten at noen visste det.
Dagen etter, den andre dagen etter at Gedalja var blitt drept, var det ennå ingen som visste det.
Det skjedde dagen etter at Gedalja var drept, og ingen visste noe om det.
På den andre dagen etter at Gedalja var blitt drept, uten at noen visste det,
Det hendte den andre dagen etter at han hadde drept Gedalja, og ingen visste om det,
Og dagen etter at Gedalja var drept, og ingen visste om det,
På den andre dagen etter Gedaljas død, uten at noen visste om det,
Og det skjedde dagen etter at han hadde drept Gedalja, at ingen ennå visste om det,
Og den andre dagen etter at han hadde drept Gedaliaj, skjedde det uten at noen var klar over det:
Og det skjedde dagen etter at han hadde drept Gedalja, at ingen ennå visste om det,
På den andre dagen etter at Gedalja var blitt drept, visste ingen det.
On the second day after killing Gedaliah, and before anyone knew about it,
Dagen etter at Gedalja var drept, mens ingen ennå visste det,
Og det skede paa den anden Dag, efterat han havde dræbt Gedalja, og Ingen vidste det,
And it came to pass the second day after he had slain Gedaliah, and no man knew it,
Og det skjedde på den andre dagen etter at han hadde drept Gedalja, uten at noen visste om det,
And it came to pass the second day after he had killed Gedaliah, and no one knew it,
And it came to pass the second day after he had slain Gedaliah, and no man knew it,
Det skjedde den andre dagen etter at han hadde drept Gedalja, og ingen visste om det,
Dagen etter at Gedalja var blitt drept, og ingen visste om det,
Den andre dagen etter at han hadde drept Gedalja, uten at noen visste om det,
And it came to pass the second{H8145} day{H3117} after he had slain{H4191} Gedaliah,{H1436} and no man{H376} knew{H3045} it,
And it came to pass the second{H8145} day{H3117} after he had slain{H4191}{(H8687)} Gedaliah{H1436}, and no man{H376} knew{H3045}{(H8804)} it,
The nexte daye after that he had slayne Godolias (the matter was yet vnknowne)
Now the second day that he had slaine Gedaliah, and no man knewe it,
The next day after that he had slayne Gedaliah, the matter was yet vnknowen:
And it came to pass the second day after he had slain Gedaliah, and no man knew [it],
It happened the second day after he had killed Gedaliah, and no man knew it,
And it cometh to pass, on the second day of the putting of Gedaliah to death, (and no one hath known,)
And it came to pass the second day after he had slain Gedaliah, and no man knew it,
Now on the second day after he had put Gedaliah to death, when no one had knowledge of it,
It happened the second day after he had killed Gedaliah, and no man knew it,
On the day after Gedaliah had been murdered, before anyone even knew about it,
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1 I den syvende måneden skjedde det at Ismael, sønn av Netanja, sønn av Elisjama, av kongelig ætt og en av kongens ledende offiserer, kom med ti menn til Gedalja, sønn av Ahikam, i Mispa. Der spiste de sammen i Mispa.
2 Da reiste Ismael, sønn av Netanja, seg sammen med de ti mennene som var med ham, og de slo Gedalja, sønn av Ahikam, sønn av Sjafan, med sverdet og drepte ham, han som kongen av Babylon hadde gjort til guvernør over landet.
3 Ismael drepte også alle jødene som var med Gedalja i Mispa, samt kaldeerne som ble funnet der, mennene i krigstjeneste.
13 Dessuten kom Johanan, sønn av Koreah, og alle hærførerne som var i feltene, til Gedalja i Mispa,
14 og sa til ham: Vet du at Baalis, kongen av Ammons barn, har sendt Ismael, sønn av Netanja, for å ta ditt liv? Men Gedalja, sønn av Ahikam, trodde dem ikke.
15 Da talte Johanan, sønn av Koreah, til Gedalja i Mispa i hemmelighet og sa: La meg gå, jeg ber deg, og slå Ismael, sønn av Netanja, så ingen skal vite det: hvorfor skal han ta ditt liv, slik at alle jødene som er samlet hos deg skal bli spredt, og resten av Juda gå til grunne?
16 Men Gedalja, sønn av Ahikam, sa til Johanan, sønn av Koreah, Du skal ikke gjøre dette; for du taler usant om Ismael.
5 da kom det menn fra Sikem, fra Sjilo, og fra Samaria, åtti menn, med skjegget barbert, klærne revet i stykker og med risper på kroppen. De hadde med seg grødeoffer og røkelse for å bringe til Herrens hus.
6 Ismael, sønn av Netanja, gikk ut fra Mispa for å møte dem, mens han gråt hele veien; og da han møtte dem, sa han til dem: Kom til Gedalja, sønn av Ahikam.
7 Da de kom inn i midten av byen, drepte Ismael, sønn av Netanja, dem og kastet dem i brønnen, han og mennene som var med ham.
8 Men ti menn blant dem sa til Ismael: Ikke drep oss, for vi har skjulte forråd på markene av hvete, bygg, olje og honning. Da sparte han dem og drepte dem ikke sammen med deres brødre.
9 Brønnen som Ismael kastet alle likene av mennene som han hadde drept ved siden av Gedalja, var den som kong Asa hadde laget av frykt for kong Basja av Israel. Ismael, sønn av Netanja, fylte den med de drepte.
10 Så tok Ismael til fange hele resten av folket som var i Mispa, også kongens døtre, og alle som var blitt etterlatt i Mispa, som Nebusaradan, sjefen for vaktene, hadde overgitt til Gedalja, sønn av Ahikam. Ismael, sønn av Netanja, tok dem til fange og dro av sted for å gå over til Ammonittene.
11 Da Johanan, sønn av Kareah, og alle hærførerne som var med ham, hørte om alt det onde som Ismael, sønn av Netanja, hadde gjort,
12 tok de alle mennene og dro for å kjempe mot Ismael, sønn av Netanja, og de fant ham ved de store vannene i Gibeon.
13 Da alt folket som var med Ismael så Johanan, sønn av Kareah, og alle hærførerne som var med ham, ble de glade.
14 Så vendte alle de som Ismael hadde tatt til fange fra Mispa tilbake og gikk til Johanan, sønn av Kareah.
15 Men Ismael, sønn av Netanja, slapp unna Johanan med åtte menn og gikk til Ammonittene.
16 Johanan, sønn av Kareah, og alle hærførerne som var med ham, tok da med seg hele resten av folket som de hadde reddet fra Ismael, sønn av Netanja, fra Mispa, etter at han hadde drept Gedalja, sønn av Ahikam – krigsmennene, kvinnene, barna, og evnukkene som han hadde brakt tilbake fra Gibeon.
22 Når det gjelder folket som ble igjen i landet Juda, som Nebukadnesar, kongen av Babylon, lot bli igjen, satte han Gedalja, sønn av Ahikam, sønn av Sjafan, som guvernør over dem.
23 Da alle hærførerne og deres menn hørte at kongen av Babylon hadde gjort Gedalja til guvernør, kom de til ham i Mispa: Ismael, sønn av Netanja, Johanan, sønn av Kareah, Seraja, sønn av Tanhumet, Netofatitten, og Ja’azanja, sønn av Maakaten, de og deres menn.
24 Gedalja sverget til dem og deres menn og sa: Vær ikke redde for å tjene kaldeerne; bli i landet og tjen kongen av Babylon, så vil det gå dere vel.
25 Men i den sjuende måneden kom Ismael, sønn av Netanja, sønn av Elisjama, av den kongelige slekt, sammen med ti menn, og drepte Gedalja, slik at han døde, og de jødene og kaldeerne som var med ham i Mispa.
5 Så mens han ennå ikke hadde dratt tilbake, sa han: Gå da til Gedalja, sønn av Ahikam, sønn av Sjafan, som kongen av Babylon har gjort til stattholder over byene i Juda, og bli hos ham blant folket; eller gå hvor det synes deg best å gå. Så ga øversten for livvakten ham mat og en gave, og lot ham gå.
6 Så dro Jeremia til Gedalja, sønn av Ahikam, til Mispa, og bodde hos ham blant folket som var igjen i landet.
7 Da alle hærførerne som var i feltene, de og deres menn, hørte at kongen av Babylon hadde gjort Gedalja, sønn av Ahikam, til stattholder i landet, og hadde betrodd ham menn, kvinner og barn, og de fattigste i landet, dem som ikke var ført bort til Babylon;
8 så kom de til Gedalja i Mispa, nemlig Ismael, sønn av Netanja, og Johanan og Jonatan, sønner av Koreah, og Seraja, sønn av Tankhumet, og sønnene av Efai, netofatitten, og Ja'azanja, sønn av ma'akathitten, de og deres menn.
9 Og Gedalja, sønn av Ahikam, sønn av Sjafan, sverget til dem og deres menn, og sa: Frykt ikke for å tjene kaldeerne: bo i landet, og tjen kongen av Babylon, så skal det gå dere vel.
18 på grunn av kaldeerne; for de var redde for dem, fordi Ismael, sønn av Netanja, hadde drept Gedalja, sønn av Ahikam, som kongen av Babylon hadde utnevnt til guvernør over landet.
11 Da alle jødene som var i Moab, og blant Ammons barn, og i Edom, og som var i alle landene, hørte at kongen av Babylon hadde etterlatt en rest av Juda, og at han hadde satt Gedalja, sønn av Ahikam, sønn av Sjafan, over dem;
7 Og etter ti dager kom Herrens ord til Jeremia.
27 Men neste dag etter nymånen, den andre dagen, var Davids plass fortsatt tom. Da sa Saul til Jonatan, sin sønn: Hvorfor er ikke Isais sønn kommet til måltidet, verken i går eller i dag?
21 Det skjedde i det tolvte året av vår fangenskap, i den tiende måneden, på den femte dagen i måneden, at en som hadde sluppet unna fra Jerusalem, kom til meg og sa: Byen er nedslått.
1 Det skjedde etter Sauls død, da David hadde vendt tilbake fra striden mot amalekittene, og David hadde oppholdt seg to dager i Siklag.
1 Og Sjefatja, Mattans sønn, og Gedalja, Pashhurs sønn, og Jukal, Sjelemja sønn, og Pashhur, Malkijas sønn, hørte ordene som Jeremia talte til hele folket og sa:
6 mennene, kvinnene, barna og kongens døtre, og alle som Nebuzaradan, øversten over livvakten, hadde latt bli hos Gedalja, sønn av Ahikam, sønn av Sjafan, og Jeremia profeten, og Baruk, sønn av Neria;
24 Så sa Sidkia til Jeremia: La ingen vite om disse ordene, så blir du ikke drept.
3 Det kom også i de dager da Jojakim, sønn av Josjia, var konge i Juda, helt til slutten av det ellevte året til Sidkia, sønn av Josjia, konge i Juda, inntil Jerusalems bortførelse i den femte måneden.
4 Så adlød ikke Johanan, sønn av Kareah, og alle hærens høvedsmenn og hele folket Herrens røst om å bli i Juda land.
4 De skal falle døde i kaldeernes land og bli gjennomboret i hennes gater.
1 Igjen, i det niende året, i den tiende måneden, på den tiende dagen i måneden, kom Herrens ord til meg, og sa:
2 Menneskesønn, skriv ned navnet på dagen, ja, selve denne dagen: kongen av Babylon nærmet seg Jerusalem denne samme dag.
1 Det skjedde i det fjerde året av Jojakim, sønn av Josjia, kongen av Juda, at dette ordet kom til Jeremia fra Herren, som sa:
14 Herrens ord kom til meg, og sa:
15 Da David var i Edom, og Joab, hærføreren, hadde gått opp for å begrave de falne, hadde han slått i hjel hver mann i Edom.
6 I den fjerde måneden, på den niende dagen i måneden, ble hungersnøden sterk i byen, slik at det ikke var brød til folkene i landet.
26 Da Joab dro fra David, sendte han budbringere etter Abner, og hentet ham tilbake fra Siras brønn, men David visste det ikke.
37 Så forsto hele folket og hele Israel den dagen at det ikke var kongens vilje å drepe Abner, Ners sønn.
1 Og det skjedde samme året, i begynnelsen av regjeringstiden til Sidkia, kongen av Juda, i det fjerde året, i den femte måneden, at Hananja, sønn av Assur, profeten fra Gibeon, talte til meg i Herrens hus, i nærvær av prestene og hele folket, og sa:
3 Og Herrens ord kom til meg for andre gang og sa,