Og jeg vil ta resten av Juda, de som har bestemt seg for å dra til Egypt for å bo der, og de skal alle omkomme; i Egypt skal de falle; de skal bli utslettet ved sverd og sult; de skal dø, fra den minste til den største, ved sverd og sult, og de skal bli en forbannelse, en forferdelse, en forbannelse og en skam.
Jeg vil ta resten av Juda, de som har bestemt seg for å gå til Egypt for å oppholde seg der, og de skal alle gå til grunne og falle i landet Egypt; de skal gå til grunne ved sverd og sult. Fra den minste til den største skal de dø ved sverd og sult. Og de skal bli til skrekk og forferdelse, til forbannelse og spott.
Jeg vil ta resten av Juda, de som har satt seg fore å dra til Egypt for å bo der som fremmede. De skal alle gå til grunne i Egypt; de skal falle for sverd og bli fortært av hungersnød, små og store. Ved sverd og hunger skal de dø og bli til ed og skrekk, til forbannelse og spott.
Jeg vil ta resten av Juda, de som har vendt ansiktet mot å komme til landet Egypt for å bo der som fremmede. De skal alle gå til grunne i Egypt; de skal falle for sverd og for sult, de skal bli utryddet, små og store. Ved sverd og sult skal de dø, og de skal bli til forbannelse, til gru, til forbannelse og til vanære.
Jeg skal ta restene av Juda, de som satte sitt ansikt mot å gå til Egypt for å bosette seg der. De skal alle omkomme i Egypt; de skal falle ved sverdet og gjennom hungersnød. Fra den minste til den største, skal de dø ved sverdet og hungersnøden. De skal bli til en forbannelse, forferdelse, hån og vanære.
Og jeg vil ta resten av Juda, de som har satt sitt ansikt til å dra til Egypt for å bli der, og de skal alle fortapes. De skal falle i Egypt, enten ved sverd eller ved sult; fra den minste av dem til den største. De skal bli til en forbannelse og til skam.
Jeg vil ta restene av Juda, de som har bestemt seg for å dra inn i Egypt for å bo der, og de skal alle bli tilintetgjort, og falle i Egypt; de skal bli rammet av sverd og hungersnød: fra den minste til den største skal de dø, og de skal bli en forbannelse, en forbauselse og et spott.
Jeg vil ta bort levningen av Juda, de som bestemte seg for å dra til Egyptens land for å bo der som fremmede. Alle skal gå til grunne i Egyptens land; de skal falle for sverdet, omkomme av sult, både små og store. De skal dø for sverdet og sulten og bli til ed, forskrekkelse, forbannelse og spott.
Jeg vil ta resten av Juda, de som satte ansiktet mot å gå til Egypt for å bo der, og de skal alle omkomme i landet Egypt. De skal falle for sverdet og dø av sult, fra den minste til den største. De skal være en forbannelse, en gru, en hån og en vanære.
Og jeg vil ta resten av Juda, som har satt ansiktet mot å dra inn i Egypt for å bo der; de skal alle bli fortært og falle i Egyptens land; de skal bli drept av sverdet og ved hungersnød: de skal dø, fra den minste til den største, av sverdet og ved hungersnød: de skal bli en forbannelse, en forundring, en forbannelse og en skam.
Jeg vil ta restene av Juda, de som har bestemt seg for å dra til Egypt for å bosette seg, og de skal alle bli ødelagt og falle i Egypt; de skal bli utslettet av sverd og hungersnød – de skal dø, fra den minste til den største, og bli en forbannelse, et under, en vanære og en skamplett.
Og jeg vil ta resten av Juda, som har satt ansiktet mot å dra inn i Egypt for å bo der; de skal alle bli fortært og falle i Egyptens land; de skal bli drept av sverdet og ved hungersnød: de skal dø, fra den minste til den største, av sverdet og ved hungersnød: de skal bli en forbannelse, en forundring, en forbannelse og en skam.
Jeg skal ta restene av Juda som bestemte seg for å komme til Egypt for å bosette seg der. De skal alle bli utslettet i Egyptens land; de skal falle for sverdet og dø av hungersnød, fra den minste til den største. De skal dø ved sverdet og hungersnøden, og de skal bli til en forbannelse, til skrekk, til hån og til skam.
I will take the remnant of Judah who were determined to go to the land of Egypt to live there, and they will all meet their end in the land of Egypt. They will fall by the sword and perish by famine. From the least to the greatest, they will die by the sword and famine. They will become an object of cursing and astonishment, a curse and a reproach.
Og jeg vil ta bort resten av Juda som satte sitt ansikt for å dra til Egypt for å bo der. De skal alle gå til grunne i Egypt. De skal falle ved sverdet og sult, fra den minste til den største. De skal dø ved sverd og sult, og de skal bli en forbannelse, skremsel, forbannelse og hån.
Og jeg vil tage det Overblevne af Juda, dem, som satte deres Ansigt til at komme til Ægypti Land, til at være fremmede der, og de skulle alle faae Ende i Ægypti Land, de skulle falde ved Sværdet, faae Ende ved Hungeren, baade Liden og Stor, de skulle døe ved Sværdet og ved Hungeren, og de skulle blive til en Ed, til Forskrækkelse, til Forbandelse og til Forhaanelse.
And I will take the remnant of Judah, that have set their faces to go into the land of Egypt to sojourn there, and they shall all be consumed, and fall in the land of Egypt; they shall even be consumed by the sword and by the famine: they shall die, from the least even unto the greatest, by the sword and by the famine: and they shall be an execration, and an astonishment, and a curse, and a reproach.
Og jeg vil ta resten av Juda, som har bestemt seg for å dra til Egypt for å bo der, og de skal alle bli fortært og falle i Egypt; de skal bli fortært av sverdet og av hungersnøden: De skal dø fra den minste til den største, av sverdet og av hungersnøden: og de skal bli til en forbannelse, en forferdelse, og en vanære og hån.
And I will take the remnant of Judah, that have set their faces to go into the land of Egypt to sojourn there, and they shall all be consumed, and fall in the land of Egypt; they shall even be consumed by the sword and by the famine: they shall die, from the least even to the greatest, by the sword and by the famine: and they shall be an execration, and an astonishment, and a curse, and a reproach.
And I will take the remnant of Judah, that have set their faces to go into the land of Egypt to sojourn there, and they shall all be consumed, and fall in the land of Egypt; they shall even be consumed by the sword and by the famine: they shall die, from the least even unto the greatest, by the sword and by the famine: and they shall be an execration, and an astonishment, and a curse, and a reproach.
Jeg vil ta dem som er igjen av Juda, de som har satt ansiktet mot å dra til Egypt for å bli der; de skal alle gå til grunne i Egypt; de skal falle, de skal bli fortært av sverd og av hungersnød; de skal dø, fra den minste til den største, av sverd og av hungersnød; de skal bli til skrekk, forferdelse, en forbannelse og en spott.
Jeg vil ta resten av Juda, som har vendt ansiktet for å dra til Egypt for å bo der, og de skal alle fortære i Egypt; de faller for sverd, de fortæres av hunger, fra den minste til den største, de dør ved sverd og hunger, og de blir til forbannelse, forbauselse, spott og hån.
Jeg vil ta de siste av Juda, de som satte seg fore å dra inn i Egypt og bli der, og de skal alle omkomme der, av sverd, sult og pest; fra de minste til de største skal de dø, av sverdet og i nød for mat. De skal bli en ed og et under, en forbannelse og en skam.
And I will take the remnant of Judah, that have set their faces to go into the land of Egypt to sojourn there, and they shall all be consumed; in the land of Egypt shall they fall; they shall be consumed by the sword and by the famine; they shall die, from the least even unto the greatest, by the sword and by the famine; and they shall be an execration, [and] an astonishment, and a curse, and a reproach.
And I will take the remnant of Judah, that have set their faces to go into the land of Egypt to sojourn there, and they shall all be consumed, and fall in the land of Egypt; they shall even be consumed by the sword and by the famine: they shall die, from the least even unto the greatest, by the sword and by the famine: and they shall be an execration, and an astonishment, and a curse, and a reproach.
As for the remnaunt off Iuda that purposly wente in to Egipte, there to ease them off their mysery: I will take them, and they shall all be destroyed. In ye londe of Egipte shall they perishe, beynge consumed with the swearde and with honger. For from ye leest vnto ye most, they shal perishe with the swearde and with honger. Morouer they shalbe reuyled, abhorred, shamed, and confounded.
And I will take the remnant of Iudah, that haue set their faces to goe into the lande of Egypt there to dwell, and they shall all bee consumed and fall in the lande of Egypt: they shall euen bee consumed by the sworde and by the famine: they shall die from the least vnto the most, by the sworde, and by the famine, and they shall be a detestation and an astonishment and a curse and a reproche.
As for the remnaunt of Iuda that purposely went into Egypt there to dwell, I wyll take them, and they shall all be destroyed, in the lande of Egypt shall they perishe, beyng consumed with the sworde and with hunger: for from the least vnto the most they shall perishe with the sworde and with hunger: Moreouer, they shalbe reuiled, adhorred, shamed, and confounded.
And I will take the remnant of Judah, that have set their faces to go into the land of Egypt to sojourn there, and they shall all be consumed, [and] fall in the land of Egypt; they shall [even] be consumed by the sword [and] by the famine: they shall die, from the least even unto the greatest, by the sword and by the famine: and they shall be an execration, [and] an astonishment, and a curse, and a reproach.
I will take the remnant of Judah, that have set their faces to go into the land of Egypt to sojourn there, and they shall all be consumed; in the land of Egypt shall they fall; they shall be consumed by the sword and by the famine; they shall die, from the least even to the greatest, by the sword and by the famine; and they shall be an object of horror, [and] an astonishment, and a curse, and a reproach.
and I have taken the remnant of Judah, who have set their faces to enter the land of Egypt to sojourn there, and they have all been consumed in the land of Egypt; they fall by sword, by famine they are consumed, from the least even unto the greatest, by sword and by famine they die, and they have been for an execration, for an astonishment, and for a reviling, and for a reproach.
And I will take the remnant of Judah, that have set their faces to go into the land of Egypt to sojourn there, and they shall all be consumed; in the land of Egypt shall they fall; they shall be consumed by the sword and by the famine; they shall die, from the least even unto the greatest, by the sword and by the famine; and they shall be an execration, [and] an astonishment, and a curse, and a reproach.
And I will take the last of Judah, whose minds are fixed on going into the land of Egypt and stopping there, and they will all come to their end, falling in the land of Egypt by the sword and by being short of food and by disease; death will overtake them, from the least to the greatest, death by the sword and by need of food: they will become an oath and a cause of wonder and a curse and a name of shame.
I will take the remnant of Judah, that have set their faces to go into the land of Egypt to live there, and they shall all be consumed; in the land of Egypt shall they fall; they shall be consumed by the sword and by the famine; they shall die, from the least even to the greatest, by the sword and by the famine; and they shall be an object of horror, [and] an astonishment, and a curse, and a reproach.
I will see to it that all the Judean remnant that was determined to go and live in the land of Egypt will be destroyed. Here in the land of Egypt they will fall in battle or perish from starvation. People of every class will die in war or from starvation. They will become an object of horror and ridicule, an example of those who have been cursed and that people use in pronouncing a curse.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
14og sier: Nei, men vi vil gå til Egyptens land, hvor vi ikke skal se krig, eller høre lyden av trompeten, eller sulte etter brød; der vil vi bli:
15så hør nå Herrens ord, dere rest av Juda: Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud, Hvis dere virkelig vender ansiktet mot Egypt for å bosette dere der;
16da skal det skje at sverdet, som dere frykter, skal innhente dere der i Egyptens land; og hungeren, som dere er redde for, skal følge dere tett der i Egypt; og der skal dere dø.
17Slik skal det være med alle menn som vender ansiktet mot Egypt for å bosette seg der: de skal dø ved sverdet, av hungersnød og pest; og ingen av dem skal bli igjen eller unnslippe fra det onde jeg vil bringe over dem.
18For så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Som min vrede og min harme er blitt utøst over Jerusalems innbyggere, slik skal min vrede bli utøst over dere når dere kommer inn i Egypt; og dere skal bli til forbannelse og en undring, til en forbannelse og en hån; og dere skal ikke se dette stedet mer.
19Herren har talt om dere, rest av Juda, Gå ikke til Egypt: Vit helt sikkert at jeg denne dag har advart dere.
13For jeg vil straffe dem som bor i Egypt, slik jeg straffet Jerusalem, med sverd, sult og pest;
14slik at ingen av de som har dratt til Egypt for å bo der skal slippe unna eller bli igjen, for å vende tilbake til Juda, som de ønsker å vende tilbake for å bo der: for ingen skal vende tilbake, bortsett fra noen få flyktninger.
26Derfor, hør Herrens ord, hele Juda som bor i Egypt: Se, jeg har sverget ved mitt store navn, sier Herren, at mitt navn aldri mer skal nevnes i Judas manns munn i hele Egypt, og si: Så sant Herren lever.
27Se, jeg våker over dem for ulykke, ikke for det gode; og alle mennene av Juda som er i Egypt, skal bli fortært av sverd og sult, til de er borte.
28Og de som slipper unna sverdet, skal vende tilbake fra Egypt til Juda, med få i antall; og hele resten av Juda, som har gått til Egypt for å bo der, skal vite hvis ord som skal stå, mine eller deres.
29Og dette skal være tegnet for dere, sier Herren, at jeg vil straffe dere på dette stedet, for at dere skal vite at mine ord skal stå mot dere for ulykke:
30Så sier Herren: Se, jeg vil gi farao Hofra, kongen av Egypt, i hendene på hans fiender, og i hendene på dem som søker hans liv, slik jeg ga Sidkia, kongen av Juda, i hendene på Nebukadnesar, kongen av Babylon, som var hans fiende og søkte hans liv.
11Derfor sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Se, jeg vil sette mitt ansikt mot dere for ulykke, for å utrydde hele Juda.
17Slik sier Herren, hærskarenes Gud: Se, jeg vil la sverdet, hungeren og pesten komme over dem, og jeg vil gjøre dem til verdiløse fikener som ikke kan spises fordi de er så dårlige.
18Jeg vil forfølge dem med sverdet, hungeren og pesten, og gi dem til spott blant alle kongerikene på jorden, til en forbannelse og et skremsel, til hån og vanære blant alle folkene hvor jeg har drevet dem bort,
11Og han skal komme og slå Egypts land; de som er bestemt til døden, skal bli gitt til døden, og de som er bestemt til fangenskap, til fangenskap, og de som er bestemt til sverdet, til sverdet.
8Og som de dårlige fikene, som er så dårlige at de ikke kan spises, slik sier Herren: Så vil jeg også overgi Sidkia, kongen av Juda, og hans høvdinger, og resten av Jerusalem, som blir tilbake i dette landet, og de som bor i Egypt,
9Jeg vil overgi dem til å bli kastet hit og dit blant alle jordens riker til deres onde; til å bli en vanære og et ordtak, en hån og en forbannelse, på alle steder hvor jeg fører dem bort.
10Og jeg vil sende sverdet, hungersnøden og pesten blant dem, til de er utslettet fra landet som jeg ga til dem og deres fedre.
7Derfor, så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Hvorfor gjør dere denne store ondskapen mot deres egne sjeler, for å utrydde fra dere mann og kvinne, barn og spedbarn, fra Juda, for å etterlate dere uten noen igjen?
8Når dere vekker min vrede med deres gjerninger, ved å brenne røkelse til andre guder i Egypt, dit dere har reist for å bo, skal dere bli utslettet, og dere skal bli en forbannelse og skam blant alle jordens folkeslag.
1Ordet som kom til Jeremia om alle jødene som bodde i landet Egypt, som bodde ved Migdol, Tahpanhes, Memfis og i landstripen Patros, var som følger:
2Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Dere har sett alt det onde jeg har brakt over Jerusalem og alle byene i Juda. Se, de er i dag øde og tomme, ingen bor i dem,
12Ved de mektiges sverd vil jeg la din mengde falle; de er alle nasjonenes forferdelige, og de skal gjøre Egypts stolthet til intet, og hele dens mengde skal ødelegges.
2Og når de sier til deg, 'Hvor skal vi gå?' så skal du si til dem: Så sier Herren: De som er bestemt til døden, til døden; de som er bestemt for sverdet, til sverdet; de som er bestemt for hungersnød, til hungersnød; og de som er bestemt for fangenskap, til fangenskap.
10Så sier Herren Jehova: Jeg vil få Egypts mangfold til å opphøre, ved Nebukadnesar kongen av Babylons hånd.
11Han og hans folk med ham, de fryktelige nasjonene, skal komme for å ødelegge landet; de skal dra sine sverd mot Egypt, og fylle landet med de drepte.
17Og Judas land skal bli en skrekk for Egypt; hver den som nevner det skal bli redd på grunn av hva hærskarenes Gud har fastsatt mot det.
18Nemlig Jerusalem og byene i Juda, deres konger og herskere, for å gjøre dem til en øde, en forferdelse, en hån og en forbannelse, som det er i dag;
12Jeg vil gjøre Egypt til en ødemark blant landene som er ødelagt, og hennes byer blant byene som er ødelagt, skal være en ødemark i førti år; og jeg vil spre egypterne blant nasjonene og spre dem i landene.
4De skal dø av smertefulle dødsfall; de skal ikke bli sørget over eller begravet, men skal ligge som gjødsel på bakken. De skal bli fortært av sverd og hungersnød; deres døde kropper skal bli mat for himmelens fugler og jordens dyr.
16Og folket de profeterer til, skal bli kastet ut på Jerusalems gater på grunn av hungersnøden og sverdet; og det skal ikke være noen til å begrave dem - hverken dem, deres koner, deres sønner, eller deres døtre: for jeg vil øse ut deres ondskap over dem.
13Ordet som Herren talte til profeten Jeremia om at Nebukadnesar, kongen av Babylon, skulle komme og slå Egypt.
14Forkynn i Egypt, og publiser i Migdol, og publiser i Memphis og i Tahpanhes: si, Stå fram, og gjør deg klar; for sverdet har fortært rundt deg.
8Jeg vil gjøre denne byen til et skrekkens eksempel og en hisselyd; alle som passerer den, skal bli forferdet og hvisle over alle dens plager.
22så Herren ikke lenger kunne tåle de onde handlingene deres og avskyelighetene dere har gjort; derfor er landet ditt blitt en ødeleggelse, en forundring og en forbannelse, uten innbyggere, slik det er i dag.
4Et sverd skal komme over Egypt, og redsel skal gripes Etiopia, når de drepte faller i Egypt; deres mangfold vil bli tatt bort, og deres grunnvoller skal rives ned.
22Derfor sier hærskarenes Herre: Se, jeg vil straffe dem: De unge mennene skal dø ved sverdet; deres sønner og døtre skal dø av sult.
19Å du datter bosatt i Egypt, gjør deg rede til å gå i fangenskap; for Memphis skal bli en ødemark, og bli brent opp, uten innbyggere.
12Den som er langt borte, skal dø av pesten; og den som er nærme, skal falle for sverdet; og den som er igjen og er beleiret, skal dø av hungersnød: slik vil jeg fullføre min vrede over dem.
22Vit nå derfor helt sikkert at dere skal dø ved sverdet, av hungersnød og pest, på det stedet hvor dere ønsker å dra for å bosette dere.
17for at de skal mangle brød og vann, bli forferdet overfor hverandre og tæres bort i sin synd.
24Videre sa Jeremia til hele folket, og til alle kvinnene: Hør Herrens ord, hele Juda som er i Egypt:
24så sier Herren: Se, jeg vil føre ondt over dette stedet og dets innbyggere, alle de forbannelser som er skrevet i boken de har lest for Judas konge.
4Og om de går i fangenskap foran sine fiender, vil jeg befale sverdet til å drepe dem der; jeg vil holde øye med dem til det onde, ikke til det gode.
16Jeg skal også spre dem blant folkeslagene som verken de eller deres fedre har kjent, og jeg skal sende sverdet etter dem, til jeg har utslettet dem.
2Så sier Herren: Den som blir i denne byen skal dø ved sverd, av sult og pest; men den som går over til kaldeerne skal leve, og han skal få sitt liv til bytte og leve.
3Og døden skal være å foretrekke fremfor livet for alle som er igjen av denne onde slekten, som er spredt til alle stedene dit jeg har drevet dem bort, sier Herren over hærskarene.
7Og deretter, sier Herren, vil jeg overgi Sidkia, kongen av Juda, hans tjenere og folket, de som er igjen i denne byen fra pesten, fra sverdet og fra hungersnøden, til Nebukadressar, kongen av Babylon, og til deres fiender, og til de som søker deres liv: og han skal slå dem med sverdets egg; han skal ikke spare dem, heller ikke ha medlidenhet eller nåde.