Jeremia 44:28
Og de som slipper unna sverdet, skal vende tilbake fra Egypt til Juda, med få i antall; og hele resten av Juda, som har gått til Egypt for å bo der, skal vite hvis ord som skal stå, mine eller deres.
Og de som slipper unna sverdet, skal vende tilbake fra Egypt til Juda, med få i antall; og hele resten av Juda, som har gått til Egypt for å bo der, skal vite hvis ord som skal stå, mine eller deres.
Men noen få som slipper unna sverdet, skal vende tilbake fra landet Egypt til landet Juda. Da skal hele resten av Juda, som har dratt til Egypt for å oppholde seg der, få vite hvis ord som står fast – mine eller deres.
Bare noen som slipper unna sverdet, skal vende fra Egypt tilbake til Juda, få i tallet. Da skal hele resten av Juda, de som er kommet til Egypt for å bo der, få vite hvis ord som står fast – mitt eller deres.
Men noen som slipper unna sverdet, skal vende tilbake fra landet Egypt til Juda, få i tallet. Da skal hele resten av Juda, de som kom til landet Egypt for å bo der som fremmede, kjenne hvis ord som står fast – mitt eller deres.
De få som unnslipper sverdet, skal vende tilbake fra Egypt til Juda. Hele resten av Juda som dro til Egypt for å bo der, skal forstå hvis ord står fast, mine eller deres.
Men noen få som slipper unna sverdet, skal vende tilbake fra Egypt til Juda. Og hele resten av Juda, de som har dratt til Egypt for å bo der, skal innse hvem ord som står fast, mine eller deres.
Likevel skal et lite antall som unnslipper sverdet vende tilbake fra Egyptens land til Judas land, og alle som er igjen av Juda, som er dratt inn i Egypt for å bo der, skal vite hvilke ord som vil bestå, mine eller deres.
De som unnslipper sverdet, skal vende tilbake fra Egyptens land til Judas land, men bare noen få. Da skal hele levningen av Juda, de som kom til Egyptens land for å bo der som fremmede, vite hvilke ord som vil stå fast, mitt eller deres.
De som unnslipper sverdet, skal vende tilbake fra landet Egypt til Juda-landet, men bare få, og hele resten av Juda som kom til Egypt for å bo der, skal vite hvilket ord som vil stå, mitt eller deres.
Likevel skal et lite antall som slipper unna sverdet, vende tilbake fra Egypt til Judas land, og alt det resten av Juda, som er dratt inn i Egypt for å bo der, skal få vite hvilke ord som skal stå, mine, eller deres.
«Men et lite antall som unnslipper sverdet, skal vende tilbake fra Egypt til Juda, og all Judas rest som har bosatt seg i Egypt, skal få vite hvilke ord som består – mine eller deres.»
Likevel skal et lite antall som slipper unna sverdet, vende tilbake fra Egypt til Judas land, og alt det resten av Juda, som er dratt inn i Egypt for å bo der, skal få vite hvilke ord som skal stå, mine, eller deres.
Bare noen få som unnslipper sverdet, skal vende tilbake fra Egyptens land til Judas land. Da skal hele Judas rest som har kommet til Egypt for å bo der, vite hvis ord som står fast, mitt eller deres.
Those who escape the sword and return from Egypt to the land of Judah will be very few. Then all the remnant of Judah who came to live in Egypt will know whose word will stand—mine or theirs.
De som unnslipper sverdet, skal vende tilbake fra Egypt til Juda, få i tall. Da skal alle Judas rest som kom til Egypt for å bo der, vite hvis ord skal stå, mine eller deres.
Og de, (som ere) undkomne fra Sværdet, skulle komme tilbage af Ægypti Land til Judæ Land, faa Folk; og alt Overblevet af Juda, de, som ere komne i Ægypti Land at være fremmede der, de skulle fornemme, hvis Ord der skal bestaae, (det, som kom) fra mig, eller fra dem.
Yet a small number that escape the sword shall return out of the land of Egypt into the land of Judah, and all the remnant of Judah, that are gone into the land of Egypt to sojourn there, shall know whose words shall stand, mine, or theirs.
Likevel skal et lite antall som unngår sverdet vende tilbake fra Egypt til Juda, og hele resten av Juda, som har dratt til Egypt for å bo der, skal vite hvis ord som skal stå, mitt eller deres.
Yet a small number that escape the sword shall return out of the land of Egypt into the land of Judah, and all the remnant of Judah, that are gone into the land of Egypt to sojourn there, shall know whose words shall stand, mine, or theirs.
Yet a small number that escape the sword shall return out of the land of Egypt into the land of Judah, and all the remnant of Judah, that are gone into the land of Egypt to sojourn there, shall know whose words shall stand, mine, or theirs.
De som slipper unna sverdet, skal vende tilbake fra Egypt til Juda-landet, få i antall; og alle de som er igjen av Juda, som har dratt til Egypt for å bo der, skal vite hvis ord som skal stå, mitt eller deres.
Bare et lite antall som slipper unna sverdet, skal vende tilbake fra Egypt til Juda, og hele resten av Juda som dro til Egypt for å bo der, skal se hvis ord som blir oppfylt, mitt eller deres.
Og de som slipper unna sverdet skal komme tilbake fra Egypt til Juda, et meget lite antall; og alle de andre av Juda, som har kommet til Egypt for å bo der, skal se hvilket ord som har makt, mitt eller deres.
Neuertheles, those that fled awaye for ye swearde, shal come agayne in to the lode of Iuda (but there shal be very fewe of them) And all the remnaunt off Iuda, that are gone in to Egipte, there to dwell, shall knowe, whose wordes shalbe founde true: theirs or myne.
Yet a small nomber that escape the sworde, shall returne out of the lande of Egypt into the lande of Iudah: and all the remnant of Iudah that are gone into the lande of Egypt to dwell there, shal know whose words shall stad, mine or theirs.
Neuerthelesse, those that fled away for the sworde, shall come againe out of Egypt into the land of Iuda, but there shalbe very fewe of them: and all the remnaunt of Iuda that are gone into Egypt there to dwell, shall knowe whose words shalbe found true, theirs, or myne.
Yet a small number that escape the sword shall return out of the land of Egypt into the land of Judah, and all the remnant of Judah, that are gone into the land of Egypt to sojourn there, shall know whose words shall stand, mine, or theirs.
Those who escape the sword shall return out of the land of Egypt into the land of Judah, few in number; and all the remnant of Judah, who have gone into the land of Egypt to sojourn there, shall know whose word shall stand, mine, or theirs.
`And the escaped of the sword turn back out of the land of Egypt to the land of Judah, few in number, and known have all the remnant of Judah who are coming into the land of Egypt to sojourn there, whose word is established, Mine or theirs.
And they that escape the sword shall return out of the land of Egypt into the land of Judah, few in number; and all the remnant of Judah, that are gone into the land of Egypt to sojourn there, shall know whose word shall stand, mine, or theirs.
And those who get away safe from the sword will come back from the land of Egypt to the land of Judah, a very small number; and all the rest of Judah, who have gone into the land of Egypt and are living there, will see whose word has effect, mine or theirs.
Those who escape the sword shall return out of the land of Egypt into the land of Judah, few in number; and all the remnant of Judah, who have gone into the land of Egypt to live there, shall know whose word shall stand, mine, or theirs.
Some who survive in battle will return to the land of Judah from the land of Egypt. But they will be very few indeed! Then the Judean remnant who have come to live in the land of Egypt will know whose word proves true, mine or theirs.’
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
11Derfor sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Se, jeg vil sette mitt ansikt mot dere for ulykke, for å utrydde hele Juda.
12Og jeg vil ta resten av Juda, de som har bestemt seg for å dra til Egypt for å bo der, og de skal alle omkomme; i Egypt skal de falle; de skal bli utslettet ved sverd og sult; de skal dø, fra den minste til den største, ved sverd og sult, og de skal bli en forbannelse, en forferdelse, en forbannelse og en skam.
13For jeg vil straffe dem som bor i Egypt, slik jeg straffet Jerusalem, med sverd, sult og pest;
14slik at ingen av de som har dratt til Egypt for å bo der skal slippe unna eller bli igjen, for å vende tilbake til Juda, som de ønsker å vende tilbake for å bo der: for ingen skal vende tilbake, bortsett fra noen få flyktninger.
26Derfor, hør Herrens ord, hele Juda som bor i Egypt: Se, jeg har sverget ved mitt store navn, sier Herren, at mitt navn aldri mer skal nevnes i Judas manns munn i hele Egypt, og si: Så sant Herren lever.
27Se, jeg våker over dem for ulykke, ikke for det gode; og alle mennene av Juda som er i Egypt, skal bli fortært av sverd og sult, til de er borte.
29Og dette skal være tegnet for dere, sier Herren, at jeg vil straffe dere på dette stedet, for at dere skal vite at mine ord skal stå mot dere for ulykke:
30Så sier Herren: Se, jeg vil gi farao Hofra, kongen av Egypt, i hendene på hans fiender, og i hendene på dem som søker hans liv, slik jeg ga Sidkia, kongen av Juda, i hendene på Nebukadnesar, kongen av Babylon, som var hans fiende og søkte hans liv.
14og sier: Nei, men vi vil gå til Egyptens land, hvor vi ikke skal se krig, eller høre lyden av trompeten, eller sulte etter brød; der vil vi bli:
15så hør nå Herrens ord, dere rest av Juda: Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud, Hvis dere virkelig vender ansiktet mot Egypt for å bosette dere der;
16da skal det skje at sverdet, som dere frykter, skal innhente dere der i Egyptens land; og hungeren, som dere er redde for, skal følge dere tett der i Egypt; og der skal dere dø.
17Slik skal det være med alle menn som vender ansiktet mot Egypt for å bosette seg der: de skal dø ved sverdet, av hungersnød og pest; og ingen av dem skal bli igjen eller unnslippe fra det onde jeg vil bringe over dem.
18For så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Som min vrede og min harme er blitt utøst over Jerusalems innbyggere, slik skal min vrede bli utøst over dere når dere kommer inn i Egypt; og dere skal bli til forbannelse og en undring, til en forbannelse og en hån; og dere skal ikke se dette stedet mer.
19Herren har talt om dere, rest av Juda, Gå ikke til Egypt: Vit helt sikkert at jeg denne dag har advart dere.
11Og han skal komme og slå Egypts land; de som er bestemt til døden, skal bli gitt til døden, og de som er bestemt til fangenskap, til fangenskap, og de som er bestemt til sverdet, til sverdet.
1Ordet som kom til Jeremia om alle jødene som bodde i landet Egypt, som bodde ved Migdol, Tahpanhes, Memfis og i landstripen Patros, var som følger:
2Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Dere har sett alt det onde jeg har brakt over Jerusalem og alle byene i Juda. Se, de er i dag øde og tomme, ingen bor i dem,
7Så sier Herren, Israels Gud: Slik skal dere si til kongen av Juda som sendte dere for å spørre meg: Se, faraos hær, som kom for å hjelpe dere, skal vende tilbake til Egypt, sitt eget land.
6Og alle innbyggerne i Egypt skal vite at jeg er Herren, fordi de har vært en sviktende stokk for Israels hus.
13For så sier Herren Gud: Ved slutten av førti år vil jeg samle egypterne fra de folkene de ble spredt blant.
14Og jeg vil føre tilbake fangenskapet i Egypt, og få dem til å vende tilbake til landet Pathros, til deres opphavssted; og der skal de være et ynkelig rike.
19Så vil jeg utøve dommer over Egypt; og de skal vite at jeg er Herren.
8Likevel vil jeg etterlate en rest, slik at noen av dere skal slippe unna sverdet blant nasjonene, når dere blir spredt gjennom landene.
15Når jeg gjør Egypt til en øde og ødslig land, et land uten det overflodige det hadde, når jeg slår alle som bor der, da skal de vite at jeg er Herren.
13Ordet som Herren talte til profeten Jeremia om at Nebukadnesar, kongen av Babylon, skulle komme og slå Egypt.
14Forkynn i Egypt, og publiser i Migdol, og publiser i Memphis og i Tahpanhes: si, Stå fram, og gjør deg klar; for sverdet har fortært rundt deg.
25Jeg vil holde oppe armene til kongen av Babylon; og faraos armer skal falle ned; og de skal vite at jeg er Herren, når jeg legger mitt sverd i hånden til kongen av Babylon, og han rekker det ut over Egyptens land.
26Jeg vil spre egypterne blant nasjonene, og spre dem gjennom landene; og de skal vite at jeg er Herren.
17Og Judas land skal bli en skrekk for Egypt; hver den som nevner det skal bli redd på grunn av hva hærskarenes Gud har fastsatt mot det.
3For se, dager kommer, sier Herren, da jeg igjen vil vende Judas og Israels fangenskap, sier Herren. Jeg vil la dem vende tilbake til det landet jeg ga deres fedre, og de skal ta det i eie.
22De skal føres til Babylon, og der skal de være til den dagen jeg ser dem, sier Herren; da vil jeg føre dem opp og gjenopprette dem til dette stedet.
16Men jeg vil spare noen få av dem fra sverdet, hungersnøden og pesten for at de kan fortelle om alle sine avskyeligheter blant de folkene de kommer til; og de skal vite at jeg er Herren.
8De skal erkjenne at jeg er Herren, når jeg har satt ild i Egypt, og alle hennes hjelpere er ødelagt.
31For fra Jerusalem skal en rest gå ut, og de som slipper unna fra Sions berg: Herrens nidkjærhet skal gjøre dette.
24Videre sa Jeremia til hele folket, og til alle kvinnene: Hør Herrens ord, hele Juda som er i Egypt:
2Og når de sier til deg, 'Hvor skal vi gå?' så skal du si til dem: Så sier Herren: De som er bestemt til døden, til døden; de som er bestemt for sverdet, til sverdet; de som er bestemt for hungersnød, til hungersnød; og de som er bestemt for fangenskap, til fangenskap.
28Og de skal vite at jeg er Herren deres Gud, som førte dem i fangenskap blant nasjonene, men som nå har samlet dem til deres eget land, og jeg vil ikke lenger etterlate noen av dem der.
4Og om de går i fangenskap foran sine fiender, vil jeg befale sverdet til å drepe dem der; jeg vil holde øye med dem til det onde, ikke til det gode.
16Det skal være en vei for resten av hans folk, som blir igjen fra Assyria; som det var for Israel den dag de dro opp fra Egyptens land.
26og jeg vil overgi dem i hendene på dem som søker deres liv, i hendene på Nebukadnesar, kongen av Babylon, og i hendene på hans tjenere; og deretter skal det bli bebodd, som i gamle dager, sier Herren.
11Han og hans folk med ham, de fryktelige nasjonene, skal komme for å ødelegge landet; de skal dra sine sverd mot Egypt, og fylle landet med de drepte.
11For jeg er med deg, sier Herren, for å frelse deg. Jeg skal gjøre ende på alle nasjonene jeg har spredt deg blant, men jeg skal ikke gjøre ende på deg. Men jeg vil straffe deg med rettferdige midler, og jeg vil ikke la deg være ustraffet.
9Og Egypts land skal bli en ødemark og et ørkenland, og de skal vite at jeg er Herren. Fordi han har sagt: Elven er min, og jeg har laget den,
2De drar ned til Egypt uten å spørre min rådgivning; de søker styrke hos Farao og søker ly i Egypts skygge.
32For fra Jerusalem skal en rest gå ut, og fra Sions berg de som unnslipper. Herren, hærskarenes nidkjærhet, skal gjøre dette.
21Og alle hans flyktninger i alle hans tropper skal falle for sverdet, og de som blir igjen skal spres for alle vinder. Og dere skal vite at jeg, Herren, har talt det.
5Men Johanan, sønn av Kareah, og alle hærens høvedsmenn tok hele restene av Juda som var vendt tilbake fra alle nasjonene hvor de hadde blitt drevet bort, for å bo i Juda land;
5Og egypterne skal kjenne at jeg er Herren når jeg rekker ut min hånd over Egypt og fører Israels barn ut fra dem.
5Og alt kjød skal vite at jeg, Herren, har trukket mitt sverd ut av sliren; det skal ikke vende tilbake lenger.
16De vender om, men ikke til han som er der oppe; de er som en upålitelig bue; deres fyrster vil falle for sverdet på grunn av deres sinns vrede: dette skal bli deres hån i Egypts land.