Jobs bok 22:14
Tykk sky er et dekke for ham, så han ser ikke; og han vandrer på himmelhvelvingen.
Tykk sky er et dekke for ham, så han ser ikke; og han vandrer på himmelhvelvingen.
Tykke skyer skjuler ham, så han ikke ser; han vandrer på himmelhvelvingen.
Skyer er et skjul for ham, så han ser ikke; han vandrer omkring på himmelhvelvingen.
Tykke skyer er et skjul for ham, så han ser ikke; han vandrer omkring på himmelhvelvingens krets.
Tykk tåke skjuler ham, så han ikke ser, og han vandrer over himmelens hvelving.
Tykke skyer er et dekke for ham, så han ser ikke; og han vandrer på himmelens hvelving.
Tykt skydekke skjuler ham, slik at han ikke ser; han går omkring i himmelen.
Skyene skjuler Ham, så Han ikke ser, og Han vandrer på himmelens hvelving.
Skyene er et slør for ham, så han ikke kan se, og han vandrer på himmelhvelvingen.'
Tykkeskyer dekker ham, så han ikke ser; og han vandrer i himmelens runde.
Tykke skyer dekker ham, så han ikke ser, og han farer langs himmelens kretsløp.
Tykkeskyer dekker ham, så han ikke ser; og han vandrer i himmelens runde.
Skyene er et dekke for ham, så han ser ikke, og han går omkring på himmelhvelvingen.'
Clouds cover Him so He cannot see as He walks on the circle of the heavens.
'Skyene er et skjul for Ham, så Han kan ikke se; Han vandrer på himmelens sirkel.'
Skyerne ere et Skjul for ham, at han ikke seer, og han vandrer omkring Himmelens Kreds.
Thick clouds are a covering to him, that he seeth not; and he walketh in the circuit of heaven.
Tykke skyer er dekke for ham, slik at han ikke ser; og han vandrer på himmelens krets.
Thick clouds are a covering to Him, so that He does not see; and He walks on the circuit of heaven.'
Thick clouds are a covering to him, that he seeth not; and he walketh in the circuit of heaven.
Tykke skyer dekker ham, så han ikke ser. Han vandrer på himmelhvelvet.'
Tykke skyer er en skjult sted for ham, og Han ser ikke; Han vandrer på himmelens krets.
Tykke skyer dekker ham, så han ikke kan se; og han vandrer på himmelens bue.
Thick clouds{H5645} are a covering{H5643} to him, so that he seeth{H7200} not; And he walketh{H1980} on the vault{H2329} of heaven.{H8064}
Thick clouds{H5645} are a covering{H5643} to him, that he seeth{H7200}{(H8799)} not; and he walketh{H1980}{(H8691)} in the circuit{H2329} of heaven{H8064}.
Tush, the cloudes couer him, yt he maye not se, for he dwelleth in heauen.
The cloudes hide him that he can not see, and he walketh in the circle of heauen.
Tushe, the cloudes couer him that he may not see, and he walketh on the top of heauen.
Thick clouds [are] a covering to him, that he seeth not; and he walketh in the circuit of heaven.
Thick clouds are a covering to him, so that he doesn't see. He walks on the vault of the sky.'
Thick clouds `are' a secret place to Him, And He doth not see;' And the circle of the heavens He walketh habitually,
Thick clouds are a covering to him, so that he seeth not; And he walketh on the vault of heaven.
Thick clouds are covering him, so that he is unable to see; and he is walking on the arch of heaven.
Thick clouds are a covering to him, so that he doesn't see. He walks on the vault of the sky.'
Thick clouds are a veil for him, so he does not see us, as he goes back and forth in the vault of heaven.’
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
11 eller mørke, slik at du ikke kan se, og overstrømmende vann dekker deg.
12 Er ikke Gud i himmelens høyde? Og se på stjernenes høyde, hvor høye de er!
13 Og du sier: Hva vet Gud? Kan han dømme gjennom det tette mørket?
32 Han dekker sine hender med lynet og gir det en ladning for å treffe målet.
10 Han bøyde himlene og steg ned; Og mørk sky var under hans føtter.
11 Og han red på en kjerub, og fløy; Ja, han ble sett på vindens vinger.
12 Og han gjorde mørket til sine paviljonger rundt seg, Samling av vannmasser, mørke skyer på himmelen.
11 Mørke gjorde han til sitt skjul, sitt telt rundt seg, mørke av vann, tykke skyer på himmelen.
12 Fra glansen foran ham forsvant de tykke skyene, hagl og ildglør.
8 Han binder vannene i sine tette skyer, og skyen revner ikke under dem.
9 Han dekker tronen for sitt ansikt og sprer sitt skydekke over den.
21 Og nå ser mennesker ikke lyset som er klart på himmelen, men vinden passerer og klarner dem.
22 Fra nord kommer gullglans; Gud har en fryktelig majestet.
29 Ja, kan noen forstå skyenes utbredelse, torden fra Hans paviljong?
30 Se, Han sprer sitt lys omkring seg, og dekker havets dybde.
11 Ja, han fyller de tette skyene med fuktighet; han sprer ut skyene av sitt lyn.
12 Og de dreies rundt ved hans veiledning, for at de skal gjøre hva han befaler dem over den bebodde jord.
15 Vet du hvordan Gud legger sin befaling på dem, og får skyens lyn til å lyse?
16 Vet du om skyenes balansering, ham som er fullkommen i kunnskap?
2 Du som dekker deg med lys som med en kledning; som spenner ut himmelen som et teppe.
3 Han som legger bjelkene i sitt kammer i vannene; som gjør skyene til sin vogn; som ferdes på vindens vinger.
33 Kjenner du himmelens lover, kan du styre dens kraft på jorden?
34 Kan du heve din stemme til skyene, så overfloden av vann dekker deg?
2 Skyer og mørke omgir ham; rettferdighet og rett er grunnvollen for hans trone.
5 Se opp mot himmelen og merk deg, betrakt skyene som er høyere enn deg.
11 Se, han går forbi meg, men jeg ser ham ikke; han drar videre, men jeg merker det ikke.
6 Selv om hans høyde stiger til himmelen, Og hans hode når skyene;
9 Han bøyde himmelen og steg ned; og tykk mørke var under hans føtter.
14 Se, dette er bare ytterkanten av hans veier: Og hvor svak en hvisking hører vi om ham! Men torden fra hans makt, hvem kan forstå?
6 Dens løp går fra den ene enden av himmelen, og dens krets til den andre; og intet er skjult for dens varme.
18 Kan du med ham bre ut himmelen, som er sterk som et smeltet speil?
15 Vil du holde fast ved den gamle veien som de onde gikk?
9 da jeg kledde det med skyer og svøpte det i tett mørke,
21 For hans øyne er over menneskenes veier, Og han ser alle deres gjerninger.
8 Han har murt igjen min vei så jeg ikke kan komme frem, Og satt mørke på mine stier.
32 Hans vei stråler bak ham; man skulle tro at dypet var grått.
24 For han ser til jordens ender, og han ser under hele himmelen.
19 Hvor er veien dit lyset bor? Og mørket, hvor har det sitt sted,
37 Hvem kan telle skyene ved visdom, eller kan helle ut himmelens krukker,
27 For Han trekker opp vanndråpene, som destilleres til regn fra Hans damp,
44 Du har dekket deg med en sky, slik at ingen bønn kan trenge gjennom.
3 Han sender den ut under hele himmelen, og hans lyn til jordens ender.
15 Se, han stoler ikke på sine hellige; ja, himlene er ikke rene i hans øyne:
7 Han som befaler solen, og den står ikke opp, og forsegler stjernene;
8 Han alene utspenner himmelen og vandrer på havets bølger;
14 Hvor mye mindre når du sier du ikke ser ham, saken er for ham, og du venter på ham!
3 Og vender du ditt blikk mot en slik, og bringer meg til dom med deg?
26 Da han laget en lov for regnet, og en vei for tordens lyn;
3 Er det noen tall på hans hærskarer? Over hvem går ikke hans lys opp?
4 Den som iakttar vinden, vil ikke så, og den som betrakter skyene, vil ikke høste.