Jona 2:10
Og Herren talte til fisken, og den spydde Jona ut på tørt land.
Og Herren talte til fisken, og den spydde Jona ut på tørt land.
Da talte HERREN til fisken, og den spydde Jona opp på tørt land.
Men jeg vil ofre til deg med takkesang. Det jeg har lovet, vil jeg holde. Frelsen kommer fra Herren.
Men jeg vil ofre til deg med takkesang; det jeg har lovet, vil jeg holde. Frelsen kommer fra Herren.
Men jeg vil ofre til deg med takksigelse; det jeg har lovet, vil jeg holde. Frelsen kommer fra Herren!
Og Herren talte til fisken, og den spydde Jonas ut på det tørre land.
Og Herren talte til fisken, og den spydde ut Jonah på land.
Men jeg, med takkens røst vil jeg ofre til deg, jeg vil oppfylle det jeg har lovet. Frelsen hører Herren til.
Men jeg vil ofre til Deg med lovprisningens røst. Det jeg har lovet, vil jeg holde. Frelsen er fra Herren."
Og Herren talte til fisken, og den kastet Jona opp på tørt land.
Og Herren talte til fisken, og den spyttet ut Jonah på det tørre land.
Og Herren talte til fisken, og den kastet Jona opp på tørt land.
Men jeg vil ofre til deg med takkens røst; det jeg har lovet, vil jeg innfri. Frelsen er fra HERREN.
But I, with shouts of thanksgiving, will sacrifice to You. What I have vowed I will fulfill. Salvation comes from the LORD.
Men jeg vil ofre til deg med takksigelses røst. Det jeg har lovet, vil jeg fullbyrde. Frelse tilhører Herren.
Men jeg, jeg vil med Taksigelses Røst offre til dig, jeg vil betale det, jeg haver lovet; Salighed (hører) Herren til.
And the LORD spake unto the fish, and it vomited out ah upon the dry land.
Og Herren talte til fisken, og den spydde meg ut på tørt land.
And the LORD spoke to the fish, and it vomited Jonah onto the dry land.
And the LORD spake unto the fish, and it vomited out Jonah upon the dry land.
Herren talte til fisken, og den spydde Jona opp på tørt land.
Og Herren bød fisken, og den spydde Jonas opp på tørt land.
Men jeg vil ofre til deg med takksigelsens stemme; jeg vil oppfylle mine løfter. Frelsen tilhører Herren.
And the LORde spake vn to the fish: and it cast out Ionas agayne vppon ye drie lande.
And ye LORDE spake vnto ye fysh, and it cast out Ionas agayne vpon the drye londe.
And the Lorde spake vnto the fish, and it cast out Ionah vpon the dry lande.
And the Lorde spake vnto the fisshe, and it cast out Ionas vpon the drye lande.
¶ And the LORD spake unto the fish, and it vomited out Jonah upon the dry [land].
Yahweh spoke to the fish, and it vomited out Jonah on the dry land.
And Jehovah saith to the fish, and it vomiteth out Jonah on the dry land.
And Jehovah spake unto the fish, and it vomited out Jonah upon the dry land.
But I will make an offering to you with the voice of praise; I will give effect to my oaths. Salvation is the Lord's.
Yahweh spoke to the fish, and it vomited out Jonah on the dry land.
Then the LORD commanded the fish and it disgorged Jonah on dry land.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Da ba Jona til Herren sin Gud fra fiskens buk.
2Og han sa: Jeg ropte til Herren i min nød, og han svarte meg; Fra dødsrikets dyp ropte jeg, og du hørte min stemme.
3Du kastet meg i havets dyp, i havets hjerte, og strømmen omga meg; Alle dine brenninger og bølger slo over meg.
4Da sa jeg: Jeg er fordrevet fra dine øyne; Likevel vil jeg se igjen mot ditt hellige tempel.
11Så sa de til ham: Hva skal vi gjøre med deg, for at havet skal bli rolig for oss? For havet ble mer og mer stormfullt.
12Han sa til dem: Ta meg opp og kast meg i havet, da vil havet bli rolig for dere. For jeg vet at det er på grunn av meg denne store stormen har kommet over dere.
13Mennene rodde likevel hardt for å komme tilbake til land, men de klarte det ikke, for havet ble mer og mer stormfullt mot dem.
14Derfor ropte de til Herren og sa: Vi ber deg, Herre, la oss ikke gå under for denne mannens liv, og legg ikke uskyldig blod på oss, for du, Herre, har gjort som det har behaget deg.
15Så tok de Jona og kastet ham i havet, og havet sluttet med sitt raseri.
16Da fryktet mennene Herren meget, og de ofret et offer til Herren og gjorde løfter.
17Og Herren forberedte en stor fisk til å sluke Jona, og Jona var i fiskens mage i tre dager og tre netter.
9Men jeg vil ofre til deg med takksigelsens røst; Jeg vil oppfylle det jeg har lovet. Frelsen tilhører Herren.
1Og Herrens ord kom til Jona for andre gang, og sa:
2Reis opp, dra til den store byen Ninive, og forkynn for dem det budskapet jeg vil gi deg.
3Så stod Jona opp og dro til Ninive, i samsvar med Herrens ord. Nå var Ninive en veldig stor by, en tre dagers reise stor.
4Og Jona begynte å gå inn i byen en dagsreise, og han ropte og sa: Om førti dager skal Ninive bli omstyrtet.
1Herrens ord kom til Jona, sønn av Amittai, og sa:
2Reis deg, gå til Ninive, den store byen, og tal imot den, for deres ondskap har kommet opp for meg.
3Men Jona reiste seg for å flykte til Tarsis bort fra Herrens åsyn. Han dro ned til Jaffa, fant et skip som skulle til Tarsis, betalte billetten og gikk om bord for å dra med dem til Tarsis, bort fra Herrens åsyn.
4Men Herren sendte en mektig vind over havet, og det ble en voldsom storm på havet, så skipet holdt på å brytes i stykker.
5Sjømennene ble redde, og ropte hver til sin gud, og kastet varene som var på skipet, over bord for å lette det. Men Jona hadde gått ned i skipets innerste deler og lå der og sov tungt.
6Da kom skipsføreren til ham og sa: Hva mener du med å sove sånn? Stå opp, kall på din Gud! Kanskje Gud vil tenke på oss, slik at vi ikke går under.
7Og de sa til hverandre: Kom, la oss kaste lodd, så vi kan få vite hvem som er årsaken til denne ulykken som har rammet oss. Så kastet de lodd, og loddet falt på Jona.
8Da sa de til ham: Fortell oss, vi ber deg, for hvis skyld denne ulykken har rammet oss. Hva er ditt yrke? Hvor kommer du fra? Hva er ditt land, og av hvilket folk er du?
1Men dette mislikte Jona sterkt, og han ble sint.
2Og han ba til Herren og sa: «Å, Herre, var det ikke dette jeg sa mens jeg enda var i mitt land? Derfor skyndte jeg meg å flykte til Tarsis. For jeg visste at du er en nådig og barmhjertig Gud, sen til vrede og rik på kjærlighet, og du ombestemmer deg om det onde.»
4Og Herren sa: «Har du rett til å være sint?»
5Så gikk Jona ut av byen og satte seg på østsiden av byen. Der bygde han en hytte for seg selv og satt under den i skyggen for å se hva som ville hende med byen.
6Og Herren Gud lot en ricinusplante vokse opp over Jona, for å gi skygge over hodet hans og fri ham fra hans nød. Så Jona ble veldig glad for planten.
7Men Gud sendte en orm da morgenen kom neste dag, og den bet planten så den visnet.
8Og da solen stod opp, sendte Gud en brennende østavind, og solen slo på Jonas hode slik at han besvimte. Han ønsket seg døden og sa: «Det er bedre for meg å dø enn å leve.»
9Og Gud sa til Jona: «Har du rett til å være sint for planten?» Og han sa: «Jeg har rett til å være sint, til og med til døden.»
10Og Herren sa: «Du har hatt omsorg for planten, som du ikke har arbeidet for, og ikke fått til å vokse; som kom opp i løpet av en natt og forsvant i løpet av en natt.
40For som Jona var tre dager og tre netter i hvalens buk, slik skal Menneskesønnen være tre dager og tre netter i jordens hjerte.
8Eller tal til jorden, og den skal lære deg; og havets fisker skal fortelle deg.
16Da ble sjøkildene synlige, verdenskraftfundamentene avdekket, Ved Herrens tilrettevisning, Ved pusten fra hans nesebor.
17Han sendte fra det høye, han grep meg; Han drog meg opp av vannets mange farer.
4Da han var ferdig med å tale, sa han til Simon: "Legg ut på dypet og kast garnene deres til fangst."
15Han har svelget ned rikdom, og han skal spy den opp igjen; Gud vil kaste dem ut av hans buk.
10Du blåste med din vind, havet dekket dem: De sank som bly i de mektige vannene.
25Han gjenopprettet grensen til Israel fra inngangen til Hamat til havet i Ødemarken, i samsvar med Herrens, Israels Gud, ord som han talte ved sin tjener Jonas, Amittais sønn, profeten som var fra Gat-Hefer.
4Jeg vil sette kroker i kjevene dine, og få fiskene i elvene dine til å feste seg til skjellene dine, og jeg vil dra deg opp fra elvene dine med alle fiskene som sitter fast til skjellene dine.
10men alt som ikke har finner og skjell skal dere ikke spise; det er urent for dere.
10Alt som ikke har finner og skjell i havene og elvene, av alt som rører seg i vannet, av alle levende skapninger i vannet, er avskyelig for dere.
15Gud talte til Noah og sa:
16Han sendte fra det høye og grep meg; han dro meg opp av mange vann.
26Der seiler skipene; der er Leviatan, som du formet til å leke i vannet.
6Da de hadde gjort dette, fanget de så mange fisker at garnene begynte å revne.
17at Herren talte til meg og sa:
10Jesus sa til dem: Kom med noen av fiskene dere nettopp har fått.