Josva 8:14
Og det skjedde, da kongen av Ai så det, at de skyndte seg og stod opp tidlig, og byens menn gikk ut mot Israel til kamp, han og hele hans folk, på fastsatt tid, foran Araba; men han visste ikke at det var et bakhold mot ham bak byen.
Og det skjedde, da kongen av Ai så det, at de skyndte seg og stod opp tidlig, og byens menn gikk ut mot Israel til kamp, han og hele hans folk, på fastsatt tid, foran Araba; men han visste ikke at det var et bakhold mot ham bak byen.
Da Ai-kongen så dette, skyndte de seg og sto tidlig opp; han og alle mennene i byen dro ut mot Israel til kamp, på det bestemte tidspunktet, framfor sletten. Men han visste ikke at det lå bakhold mot ham bak byen.
Da kongen i Ai så dette, skyndte han seg, sto tidlig opp, og mennene i byen dro ut for å møte Israel til kamp, han og hele folket hans, på den fastsatte plassen, foran Araba. Han visste ikke at det lå et bakhold for ham bak byen.
Da kongen i Ai så dette, skyndte de seg, sto tidlig opp og gikk ut, byens menn, for å møte Israel til strid, til den fastsatte tid, foran Arabasletten. Men han visste ikke at det lå et bakhold bak byen.
Da kongen av Ai så dette, rykket han og folket hans hastig ut tidlig om morgenen for å møte Israel i kamp ved det bestemte stedet foran ørkenen. Men han visste ikke at et bakhold ventet på ham bak i byen.
Da kongen av Ai så det, skyndte de seg og sto opp tidlig. Mennene fra byen gikk ut mot Israel til strid, han og alle hans folk, på en avtalt tid, foran sletten. Men han visste ikke at det var et bakhold mot ham bak byen.
Og det skjedde, da kongen av Ai så det, at de skyndte seg å stå opp tidlig; byens menn gikk ut mot Israel for å kjempe, han og hele hans folk, foran sletten; men han forsto ikke at det var et bakhold mot ham bak byen.
Da kongen av Ai så dette, skyndte han seg opp tidlig om morgenen. Mennene hans rykket ut mot Israel til kamp på en bestemt tid på sletten, men han visste ikke om bakholdet bak byen.
Da kongen av Ai så dette, skyndte han og mennene seg mot Israelsfolket til kamp, ved den fastsatte tid foran ørkenen. Han visste ikke at det lå bakhold bak byen.
Da kongen av Ai så dette, skyndte de seg og sto opp tidlig. Mennene i byen gikk ut mot Israel for å kjempe, han og alle hans folk, på den fastsatte tiden foran sletten. Men han visste ikke at det var et bakhold mot ham bak byen.
Da kongen av Ai så dette, skyndte de seg og stod opp tidlig, og byens menn gikk ut for å kjempe mot Israel – han og alt hans folk – på et forhåndsbestemt tidspunkt foran sletten, uten å vite at det lå bakholdsangripere bak byen.
Da kongen av Ai så dette, skyndte de seg og sto opp tidlig. Mennene i byen gikk ut mot Israel for å kjempe, han og alle hans folk, på den fastsatte tiden foran sletten. Men han visste ikke at det var et bakhold mot ham bak byen.
Da kongen av Ai så det, gikk han og hele byen raskt ut tidlig om morgenen for å møte Israel til kamp, uten å vite at det lå et bakhold bak byen.
When the king of Ai saw this, he and all his men of the city hurried and rose early, going out to meet Israel in battle at the appointed place near the Arabah. But he did not know that an ambush was set against him behind the city.
Da kongen i Ai så dette, skyndte han seg og stod tidlig opp. Han og folket hans dro ut til slag mot Israel på det fastsatte stedet foran ødemarken, uten å vite at det lå et bakhold mot dem bak byen.
Og det skede, der Kongen af Ai det saae, da skyndte de sig og stode tidlig op, og Mændene af Staden gik ud imod Israel til Krigen, han og hans ganske Folk, paa en bestemt Tid, paa den slette Mark; men han vidste ikke, at der var et Baghold paa ham bag ved Staden.
And it came to pass, when the king of Ai saw it, that they hasted and rose up early, and the men of the city went out against Israel to battle, he and all his people, at a time appointed, before the plain; but he wist not that there were liers in ambush against him behind the city.
Da kongen av Ai så dette, skyndte han seg og sto opp tidlig, og mennene fra byen dro ut mot Israel i strid, i det fastsatte tidsrom, foran slettelandet. Han visste imidlertid ikke at det var et bakhold mot ham bak byen.
And it came to pass, when the king of Ai saw it, that they hurried and rose up early, and the men of the city went out against Israel to battle, he and all his people, at a time appointed, before the plain; but he did not know that there were liers in ambush against him behind the city.
And it came to pass, when the king of Ai saw it, that they hasted and rose up early, and the men of the city went out against Israel to battle, he and all his people, at a time appointed, before the plain; but he wist not that there were liers in ambush against him behind the city.
Da kongen av Ai så dette, skyndte de seg og stod tidlig opp; mennene fra byen gikk ut mot Israel til kamp, han og hele hans folk, på det fastsatte tidspunkt før Araba; men han visste ikke at det lå et bakhold mot ham bak byen.
Da kongen av Ai så dette, skyndte han seg, reisete seg tidlig, og folket i byen dro ut for å møte Israel til slag, han og alle hans folk i det åpne landområdet. Men han visste ikke at et bakhold var mot ham bak byen.
Da kongen i Ai så det, reiste han seg hastig og gikk ut til krig mot Israel, han og hele hans folk, til skråningen mot dalen. Men han visste ikke at en hemmelig styrke ventet bak byen.
And it came to pass, when the king of Ai saw it, that they hasted and rose up early, and the men of the city went out against Israel to battle, he and all his people, at the time appointed, before the Arabah; but he knew not that there was an ambush against him behind the city.
And it came to pass, when the king of Ai saw it, that they hasted and rose up early, and the men of the city went out against Israel to battle, he and all his people, at a time appointed, before the plain; but he wist not that there were liers in ambush against him behind the city.
But whan the kynge of Hai sawe that, he made haist, and gat him vp early, and the men out of the cite, to mete Israel to ye battayll, with all his people, euen righte before the felde: for he wyst not that there was a preuy watch behynde him on the backe syde of the cite.
And when the King of Ai sawe it, then the men of the citie hasted and rose vp earely, and went out against Israel to battell, hee and all his people at the time appointed, before the plaine: for he knew not that any lay in waite against him on the backeside of the citie.
And when the kyng of Ai sawe it, they hasted and rose vp early, and the men of the citie went out agaynst Israel to battayle, he and all his people at a tyme appoynted, euen before the playne: and wyst not that there were lyers in wayte agaynst him on the backsyde of the citie.
And it came to pass, when the king of Ai saw [it], that they hasted and rose up early, and the men of the city went out against Israel to battle, he and all his people, at a time appointed, before the plain; but he wist not that [there were] liers in ambush against him behind the city.
It happened, when the king of Ai saw it, that they hurried and rose up early, and the men of the city went out against Israel to battle, he and all his people, at the time appointed, before the Arabah; but he didn't know that there was an ambush against him behind the city.
And it cometh to pass, when the king of Ai seeth `it', that hasten, and rise early, and go out do the men of the city to meet Israel for battle, he and all his people, at the appointed season, at the front of the plain, and he hath not known that an ambush `is' against him, on the rear of the city.
And it came to pass, when the king of Ai saw it, that they hasted and rose up early, and the men of the city went out against Israel to battle, he and all his people, at the time appointed, before the Arabah; but he knew not that there was an ambush against him behind the city.
Now when the king of Ai saw it, he got up quickly and went out to war against Israel, he and all his people, to the slope going down to the valley; but he had no idea that a secret force was waiting at the back of the town.
It happened, when the king of Ai saw it, that they hurried and rose up early, and the men of the city went out against Israel to battle, he and all his people, at the time appointed, before the Arabah; but he didn't know that there was an ambush against him behind the city.
When the king of Ai saw Israel, they rushed to get up early. Then the men of the city went out to meet Israel in battle, he and all his people, at the meeting place near the rift valley. But he did not realize an ambush was waiting for him behind the city.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Og Herren sa til Josva: Frykt ikke, og bli ikke forferdet: ta med deg alle krigerne, reis opp til Ai; se, jeg har gitt kongen av Ai i din hånd, folket hans og byen hans og landet hans.
2Og du skal gjøre med Ai og kongen hennes som du gjorde med Jeriko og hennes konge: bare byttet og buskapen skal dere ta som krigsbytte til dere selv: legg et bakhold bak byen.
3Så stod Josva opp, og alle krigerne, for å dra opp til Ai: og Josva valgte ut tretti tusen sterke krigere og sendte dem ut om natten.
4Og han befalte dem, idet han sa: Se, dere skal ligge i bakhold mot byen, bak byen; gå ikke veldig langt fra byen, men vær alle klare:
5og jeg, og alt folket som er med meg, vil nærme oss byen. Og det skal skje, når de kommer ut mot oss, som første gang, at vi vil flykte for dem;
6og de vil komme ut etter oss, til vi har trukket dem vekk fra byen; for de vil si, De flykter for oss, som første gang: så vi vil flykte for dem;
7og dere skal reise dere fra bakholdet, og ta byen: for Herren deres Gud vil gi den i deres hånd.
8Og det skal være slik, når dere har tatt byen, at dere skal sette byen i brann; i samsvar med Herrens ord skal dere gjøre: se, jeg har befalt dere.
9Og Josva sendte dem av sted; og de gikk til bakholdet, og ventet mellom Betel og Ai, på vestsiden av Ai: men Josva overnattet den natten blant folket.
10Og Josva reiste seg tidlig om morgenen, og samlet folket, og dro opp, han og Israels eldste, foran folket til Ai.
11Og hele folket, også krigerne som var med ham, dro opp, og nærmet seg, og kom foran byen, og slo leir på nordsiden av Ai: og det var en dal mellom dem og Ai.
12Og han tok omkring fem tusen menn, og satte dem i bakhold mellom Betel og Ai, på vestsiden av byen.
13Så satte de folket, hele hæren som var nord for byen, og de som lå i bakhold, vest for byen; og Josva gikk den natten inn i midten av dalen.
15Og Josva og hele Israel lot som de ble slått foran dem, og flyktet mot ørkenen.
16Og alle folket som var i byen ble kalt sammen for å forfølge dem: og de forfulgte Josva, og ble trukket bort fra byen.
17Og det var ikke igjen en mann i Ai eller Betel som ikke gikk ut etter Israel: og de lot byen stå åpen, og forfulgte Israel.
18Og Herren sa til Josva: Rekk ut sverdet som er i din hånd mot Ai; for jeg vil gi den i din hånd. Og Josva rakte ut sverdet som var i hans hånd mot byen.
19Og bakholdet reiste seg raskt fra sitt sted, og de løp straks han rakte ut hånden, og gikk inn i byen, og tok den; og de skyndte seg og satte byen i brann.
20Og da mennene i Ai så seg tilbake, så de, og se, røyken fra byen steg opp til himmelen, og de hadde ingen kraft til å flykte verken hit eller dit: og folket som flyktet til ørkenen vendte seg tilbake mot forfølgerne.
21Og da Josva og hele Israel så at bakholdet hadde tatt byen, og at røyken fra byen steg opp, vendte de om igjen, og slo mennene fra Ai.
22Og de andre kom ut fra byen mot dem; så de var midt blant Israel, noen på denne siden, og noen på den andre siden: og de slo dem, så de ikke lot noen av dem bli igjen eller flykte.
23Og kongen av Ai tok de levende, og førte ham til Josva.
24Og det skjedde, da Israel hadde avsluttet med å drepe alle innbyggerne i Ai på marken, i ørkenen hvor de forfulgte dem, og de alle var falt for sverdets egg, til de alle var utslettet, at hele Israel vendte tilbake til Ai, og slo det med sverdets egg.
2Josva sendte menn fra Jeriko til Ai, som ligger ved siden av Bet-aven, øst for Betel, og sa til dem: Gå opp og speid ut landet. Og mennene dro opp og speidet ut Ai.
3De vendte tilbake til Josva og sa til ham: La ikke alt folket dra opp; men la omtrent to eller tre tusen menn dra opp og slå Ai; la ikke hele folket streve dit; for de er få.
4Så dro om lag tre tusen menn opp dit; men de flyktet for mennenes angrep fra Ai.
5Og mennene fra Ai slo omkring trettiseks menn av dem, og de jaget dem fra porten helt til Shebarim, og slo dem ned i skråningen; og folkets hjerter smeltet, og ble som vann.
1Da det skjedde at alle kongene bortenfor Jordan, i fjellene, i lavlandet, og langs kysten av det store havet foran Libanon, hetitten, amoritten, kanaanitten, perisitten, hivitten og jebusitten, hørte om dette,
2da samlet de seg for å kjempe mot Josva og Israel, alle som én.
3Men da innbyggerne i Gibeon hørte hva Josva hadde gjort med Jeriko og Ai,
26For Josva trakk ikke tilbake hånden, som han hadde rakt ut sverdet med, før han fullstendig ødela alle innbyggerne i Ai.
1Da Adoni-Sedek, kongen i Jerusalem, fikk høre hvordan Josva hadde inntatt Ai og fullstendig ødelagt det, slik som han hadde gjort med Jeriko og kongen der, og hvordan innbyggerne i Gibeon hadde sluttet fred med Israel og bodde blant dem,
28Så brente Josva Ai, og gjorde det om til en ruinhaug for alltid, en ødeleggelse, til denne dag.
29Og kongen av Ai hang han på et tre til kvelds; og ved solnedgang befalte Josva, og de tok hans lik ned fra treet, og kastet det ved inngangen til byporten, og reiste der en stor steinhaug, til denne dag.
7Så kom Josva med alle krigsfolket mot dem ved vannene i Merom, og de overfalt dem plutselig.
9Josva kom uventet over dem, for han hadde gått opp fra Gilgal hele natten.
1Joshua sto opp tidlig om morgenen, og de dro fra Sjittim og kom til Jordan, han og alle Israels barn. Der slo de leir før de skulle krysse over.
2Kongen i Jeriko fikk høre at det hadde kommet noen menn fra Israels barn denne natten for å utforske landet.
13Og det skjedde, da Josva var ved Jeriko, at han løftet opp sine øyne og så, og se, en mann stod foran ham med et dradd sverd i hånden: og Josva gikk bort til ham og sa til ham: Er du for oss, eller for våre fiender?
9Kongen av Jeriko, én; kongen av Ai, som er ved siden av Betel, én.
13Men Jeroboam satte et bakhold for å komme bak dem, så de var foran Juda, og bakholdet var bak dem.
30Og Herren overga også Libna og kongen der i Israels hånd. Han slo byen med sverdets egg, og utryddet alle innbyggerne; han lot ingen bli tilbake, som han hadde gjort mot kongen av Jeriko.
5Alle disse kongene samlet seg, og de kom og slo leir ved vannene i Merom for å kjempe mot Israel.
5Da samlet de fem amorittkongene, kongen i Jerusalem, kongen i Hebron, kongen i Jarmut, kongen i Lakisj og kongen i Eglon, seg sammen og dro opp med alle sine hærer, slo leir mot Gibeon og førte krig mot byen.
15På den sjuende dagen, da morgenen gryte, sto de opp tidlig og gikk rundt byen på samme måte sju ganger; bare den dagen gikk de rundt byen sju ganger.