Dommerne 11:10
De eldste i Gilead sa til Jefta: Herren skal være vitne mellom oss; sannelig, ifølge dine ord skal vi gjøre.
De eldste i Gilead sa til Jefta: Herren skal være vitne mellom oss; sannelig, ifølge dine ord skal vi gjøre.
Gileads eldste sa til Jefta: Herren være vitne mellom oss: Vi skal gjøre slik du har sagt.
Da sa Gileads eldste til Jefta: Herren skal være vitne mellom oss: Vi vil gjøre som du har sagt.
De eldste i Gilead sa til Jefta: Herren være vitne mellom oss: Slik som du har sagt, skal vi gjøre.
De eldste i Gilead sa til Jefta: 'Herren skal være vitne mellom oss; vi skal gjøre som du sier.'
De eldste i Gilead svarte Jefta: «Herren være vitne mellom oss; vi skal gjøre som du har sagt.»
Og Gileads eldste sa til Jeptah: "Herren vitner mellom oss, om vi ikke gjør som du har sagt."
De eldste i Gilead svarte Jefta: Herren er vårt vitne hvis vi ikke gjør som du sier.
De eldste i Gilead sa til Jefta: «Herren er vårt vitne, vi skal gjøre som du sier.»
De eldste i Gilead sa til Jefta: Herren er vitne mellom oss, hvis vi ikke gjør som du sier.
Eldste i Gilead sa: 'Må Herren være vitne mellom oss om at vi vil oppfylle dine ord.'
De eldste i Gilead sa til Jefta: Herren er vitne mellom oss, hvis vi ikke gjør som du sier.
Gileads eldste sa til Jefta: «Herren er vårt vitne. Vi skal gjøre som du sier.»
The elders of Gilead said to Jephthah, 'The Lord is our witness; we will certainly do as you say.'
De eldste i Gilead svarte: 'Herren er vitne mellom oss: Vi skal gjøre slik som du sier.'
Da sagde de Ældste af Gilead til Jephthah: Herren skal være Tilhører imellem os, dersom vi ikke skulde gjøre saaledes efter dine Ord.
And the elders of Gilead said unto Jephthah, The LORD be witness between us, if we do not so according to thy words.
De eldste i Gilead sa til Jefta: «Herren skal være vitne mellom oss, om vi ikke gjør som du sier.»
And the elders of Gilead said to Jephthah, The LORD be witness between us, if we do not do according to your words.
And the elders of Gilead said unto Jephthah, The LORD be witness between us, if we do not so according to thy words.
Gileads eldste sa til Jefta: Herren være vitne mellom oss; det du har sagt, det skal vi gjøre.
De eldste i Gilead sa til Jefta: 'Herren er vitne mellom oss - hvis vi ikke gjør som du sier.'
Lederne i Gilead sa til Jefta: Herren skal være vårt vitne: vi vil gjøre som du sier.
And the elders{H2205} of Gilead{H1568} said{H559} unto Jephthah,{H3316} Jehovah{H3068} shall be witness{H8085} between us; surely according to thy word{H1697} so will we do.{H6213}
And the elders{H2205} of Gilead{H1568} said{H559}{(H8799)} unto Jephthah{H3316}, The LORD{H3068} be witness{H8085}{(H8802)} between us, if we do{H6213}{(H8799)} not so according to thy words{H1697}.
The Elders of Gilead saide vnto Iephthae: The LORDE be hearer betwene vs, yf we do not as thou hast sayde.
And the Elders of Gilead saide to Iphtah, The Lorde be witnesse betweene vs, if we doe not according to thy wordes.
And the elders of Gilead sayd to Iephthah: The Lorde be witnesse betweene vs, if we do not according to thy wordes.
And the elders of Gilead said unto Jephthah, The LORD be witness between us, if we do not so according to thy words.
The elders of Gilead said to Jephthah, Yahweh shall be witness between us; surely according to your word so will we do.
And the elders of Gilead say unto Jephthah, `Jehovah is hearkening between us -- if according to thy word we do not so.'
And the elders of Gilead said unto Jephthah, Jehovah shall be witness between us; surely according to thy word so will we do.
And the responsible men of Gilead said to Jephthah, May the Lord be our witness: we will certainly do as you say.
The elders of Gilead said to Jephthah, "Yahweh shall be witness between us; surely according to your word so will we do."
The leaders of Gilead said to Jephthah,“The LORD will judge any grievance you have against us, if we do not do as you say.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
11 Da dro Jefta med de eldste i Gilead, og folket gjorde ham til leder og høvding over dem. Jefta uttalte alle sine ord for Herren i Mispa.
12 Jefta sendte budbringere til ammonittenes konge og sa: Hva har du med meg å gjøre, siden du har kommet for å kjempe mot mitt land?
5 Og da ammonittene angrep Israel, dro de eldste i Gilead for å hente Jefta fra landet Tob.
6 De sa til Jefta: Kom og bli vår leder, så vi kan kjempe mot ammonittene.
7 Jefta sa til de eldste i Gilead: Hatet dere meg ikke og drev meg bort fra min fars hus? Hvorfor kommer dere til meg nå, når dere er i nød?
8 De eldste i Gilead sa til Jefta: Derfor har vi nå vendt oss til deg, slik at du kan gå med oss og kjempe mot ammonittene, og du skal bli vår leder for alle innbyggerne i Gilead.
9 Da sa Jefta til de eldste i Gilead: Hvis dere bringer meg tilbake for å kjempe mot ammonittene, og Herren gir dem i min hånd, skal jeg da bli deres leder?
27 Jeg har derfor ikke syndet mot deg, men du gjør urett mot meg ved å føre krig mot meg. La Herren, dommeren, dømme i dag mellom Israels barn og ammonittenes barn.
28 Men ammonittenes konge lyttet ikke til ordene Jefta sendte ham.
29 Herrens Ånd kom over Jefta, og han dro over Gilead og Manasse, og dro over Mispe i Gilead, og fra Mispe i Gilead drog han over til ammonittene.
30 Jefta lovet et løfte til Herren og sa: Hvis du virkelig vil gi ammonittene i min hånd,
31 da skal det være, at hva enn som kommer ut av dørene i mitt hus for å møte meg når jeg vender tilbake i fred fra ammonittene, skal tilhøre Herren, og jeg vil ofre det som brennoffer.
32 Så dro Jefta over til ammonittene for å kjempe mot dem, og Herren overgav dem i hans hånd.
5 Da sa de til Jeremia: Herren være en sann og troverdig vitne mellom oss, om vi ikke gjør alt det ordet som Herren din Gud sender deg til oss.
1 Efraims menn samlet seg og dro nordover. De sa til Jefta: Hvorfor dro du over for å kjempe mot ammonittene uten å kalle oss til å bli med deg? Vi vil brenne huset ditt ned over deg.
2 Jefta svarte dem: Jeg og mitt folk var i stor strid med ammonittene, og da jeg ba dere om hjelp, reddet dere meg ikke ut av deres hånd.
3 Da jeg så at dere ikke reddet meg, satte jeg livet på spill og dro mot ammonittene, og Herren ga dem i min hånd. Hvorfor kommer dere nå til meg i dag for å kjempe mot meg?
4 Så samlet Jefta alle mennene i Gilead og kjempet mot Efraim. Gileads menn slo Efraim fordi de hadde sagt: Dere er Efraims flyktninger, dere gileaditter, midt i Efraim og Manasse.
5 Gileadittene tok kontroll over vadestedene ved Jordan mot efraimittene. Når en efraimittisk flyktning sa: La meg gå over, spurte Gileads menn ham: Er du en efraimitt? Hvis han sa: Nei;
14 Jefta sendte igjen budbringere til ammonittenes konge.
15 Han sa til ham: Så sier Jefta: Israel tok ikke moabittenes land eller ammonittenes land.
27 Men det skal være et vitne mellom oss og dere, og mellom våre etterkommere etter oss, at vi kan utføre Herrens tjeneste for hans åsyn med våre brennoffer, våre slaktoffer og våre fredsoffer. Slik kan ikke deres barn i tiden som kommer si til våre barn: Dere har ingen del i Herren.
28 Derfor sa vi: Når de slik sier til oss eller til våre etterkommere i fremtiden, skal vi si: Se mønsteret av Herrens alter, som våre fedre laget, ikke for brennoffer og ikke for slaktoffer, men det er et vitne mellom oss og dere.
28 De svarte: Vi har tydelig sett at Herren er med deg, derfor sa vi: La det være en edsfest mellom oss, mellom oss og deg, og la oss inngå en pakt med deg,
7 Jefta var dommer i Israel i seks år. Så døde Jefta fra Gilead, og han ble begravet i en av Gileads byer.
17 Mennene sa til henne: Vi skal være uten skyld for denne eden du har latt oss sverge.
11 Og våre eldste og alle innbyggerne i landet vårt sa til oss: Ta med proviant til reisen, gå for å møte dem og si: Vi er deres tjenere, inngå derfor en pakt med oss.
22 Josva sa til folket: Dere er vitner mot dere selv at dere har valgt Herren til å tjene ham. Og de sa: Vi er vitner.
32 Om du blir med oss, skal det skje at det gode Herren gjør mot oss, det samme skal vi gjøre mot deg.
34 Og Rubens barn og Gads barn kalte alteret 'Ed', for de sa: Det er et vitne mellom oss at Herren er Gud.
3 Da flyktet Jefta fra sine brødre og bodde i landet Tob. Der samlet det seg løse karer rundt Jefta, og de dro ut med ham.
18 Folkene, høvdingene i Gilead, sa til hverandre: Hvem er den mannen som vil begynne å kjempe mot ammonittene? Han skal bli høvding over alle innbyggerne i Gilead.
23 Hvis vi har bygget oss et alter for å vende oss bort fra å følge Herren, eller for å gi brennoffer eller matoffer, eller for å gi fredsoffer på det, la Herren selv kreve det av oss.
24 Vi gjorde det tvert imot med omhu, og med tanke på fremtiden, ved å si: I tiden som kommer kan deres barn si til våre barn: Hva har dere å gjøre med Herren, Israels Gud?
19 Men alle lederne sa til hele menigheten: Vi har sverget en ed til dem ved Herren, Israels Gud. Derfor kan vi ikke skade dem.
20 Dette vil vi gjøre med dem: la dem leve, for at vrede ikke skal komme over oss på grunn av eden vi sverget til dem.
31 Gads barn og Rubens barn svarte og sa: Som Herren har sagt til dine tjenere, slik vil vi gjøre.
1 Da kom Nahas, ammonitten, og slo leir mot Jabesj i Gilead. Alle mennene i Jabesj sa til Nahas: Lag en pakt med oss, så skal vi tjene deg.
27 Josva sa til hele folket: Se, denne steinen skal være et vitne mot oss, for den har hørt alle Herrens ord som han talte til oss; den skal være et vitne mot dere, for at dere ikke skal fornekte deres Gud.
10 Mennene i Jabesj sa: I morgen skal vi komme ut til dere, så skal dere gjøre med oss hva dere synes er godt.
35 Da han så henne, rev han sine klær og sa: Å, min datter! Du har brakt meg svært lav, og du er en av dem som plager meg; for jeg har åpnet min munn til Herren, og jeg kan ikke gå tilbake.
10 Men hvis de sier: Kom opp til oss; da vil vi gå opp, for Herren har gitt dem i vår hånd. Dette skal være tegnet for oss.
28 Samle til meg alle lederne for stammene deres og deres offiserer, så jeg kan tale disse ordene i deres ører, og kalle himmelen og jorden til vitne mot dem.
20 Men hvis du røper vår sak, skal vi være uten skyld for eden du har latt oss sverge.
40 at Israels døtre gikk årlig for å minnes Jefta, gileadittens datter, fire dager i året.
5 Og han sa til dem: Herren er vitne mot dere, og hans salvede er vitne denne dag, at dere ikke har funnet noe i min hånd. Og de sa: Han er vitne.
5 For at jeg kan oppfylle eden jeg sverget deres fedre, å gi dem et land som flyter av melk og honning, slik som i dag. Da svarte jeg: Amen, Herre.
12 Da sa de: Vi vil gi dem tilbake, og vil ikke kreve noe mer av dem; slik skal vi gjøre som du sier. Så kalte jeg prestene og tok ed av dem at de skulle gjøre etter dette løftet.