Dommerne 11:27
Jeg har derfor ikke syndet mot deg, men du gjør urett mot meg ved å føre krig mot meg. La Herren, dommeren, dømme i dag mellom Israels barn og ammonittenes barn.
Jeg har derfor ikke syndet mot deg, men du gjør urett mot meg ved å føre krig mot meg. La Herren, dommeren, dømme i dag mellom Israels barn og ammonittenes barn.
Derfor har jeg ikke syndet mot deg, men du gjør meg urett når du fører krig mot meg. Herren, dommeren, får dømme i dag mellom israelittene og ammonittene.
Jeg har ikke syndet mot deg, men du gjør meg ondt ved å føre krig mot meg. Må Herren, dommeren, dømme i dag mellom israelittene og ammonittene.
Jeg har ikke syndet mot deg, men du gjør meg urett når du går til strid mot meg. Herren, dommeren, skal dømme i dag mellom Israel og ammonittene.
Jeg har ikke syndet mot deg, men du gjør meg urett ved å kjempe mot meg. Må Herren være dommer i dag mellom israelittene og ammonittene.
Så, jeg har ikke syndet mot deg, men du gjør urett mot meg ved å føre krig mot meg. La Herren, dommeren, avgjøre i dag mellom Israels folk og ammonittenes folk.»
Derfor har jeg ikke syndet mot deg, men du gjør meg urett ved å føre krig mot meg; Herren, Dommeren, vær dommer i dag mellom Israels barn og ammonittene."
Jeg har ikke gjort noe galt mot deg, men du gjør ondt mot meg ved å kjempe mot meg; Herren, dommeren, skal dømme mellom Israels barn og Ammon denne dagen.
Jeg har ikke syndet mot deg, men du gjør ondt mot meg ved å føre krig. La Herren, dommeren, dømme i dag mellom Israels barn og ammonittene.»
Jeg har ikke syndet mot deg, men du gjør meg urett ved å føre krig mot meg. Måtte Herren, dommeren, dømme mellom Israels barn og Ammon-folket i dag.
Derfor har jeg ikke syndet mot deg, men du gjør urett ved å gå til krig mot meg. La Herren, dommeren, i dag dømme mellom Israels barn og ammonittene.
Jeg har ikke syndet mot deg, men du gjør meg urett ved å føre krig mot meg. Måtte Herren, dommeren, dømme mellom Israels barn og Ammon-folket i dag.
Jeg har ikke syndet mot deg, men du gjør meg urett ved å føre krig mot meg. La Herren, dommeren, dømme i dag mellom Israel og ammonittene.
I have not wronged you, but you are doing me wrong by waging war against me. May the Lord, the Judge, judge today between the Israelites and the Ammonites.
Jeg har ikke gjort deg noe ondt, men du gjør ondt mot meg ved å kjempe mot meg. Herren, Dommeren, skal i dag dømme mellom Israels barn og ammonittene.'
Og jeg, jeg har intet syndet imod dig, og du gjør Ondt imod mig, at du strider imod mig; Herren, som er Dommer, skal dømme idag imellem Israels Børn og imellem Ammons Børn.
Wherefore I have not sinned against thee, but thou doest me wrong to war against me: the LORD the Judge be judge this day between the children of Israel and the children of Ammon.
Derfor har jeg ikke syndet mot deg, men du gjør meg urett ved å føre krig mot meg. Må Herren, dommeren, dømme mellom Israels barn og Ammon på denne dag.
Therefore I have not sinned against you, but you do wrong to war against me: let the LORD the Judge be judge this day between the children of Israel and the children of Ammon.
Wherefore I have not sinned against thee, but thou doest me wrong to war against me: the LORD the Judge be judge this day between the children of Israel and the children of Ammon.
Så jeg har ikke syndet mot deg, men du gjør meg urett ved å stride mot meg. Herren, som er dommer, dømme i dag mellom Israels barn og Ammon.
Jeg har ikke syndet mot deg, men du gjør meg ondt ved å kjempe mot meg. La Herren, dommeren, avgjøre i dag mellom Israels barn og Ammon.
Jeg har derfor ikke gjort noe galt mot deg, men du gjør galt mot meg ved å kjempe mot meg: må Herren, som er dommer i dag, dømme mellom Israels barn og ammonittenes barn.
I therefore have not sinned{H2398} against thee, but thou doest{H6213} me wrong{H7451} to war{H3898} against me: Jehovah,{H3068} the Judge,{H8199} be judge{H8199} this day{H3117} between the children{H1121} of Israel{H3478} and the children{H1121} of Ammon.{H5983}
Wherefore I have not sinned{H2398}{(H8804)} against thee, but thou doest{H6213}{(H8802)}{H853} me wrong{H7451} to war{H3898}{(H8736)} against me: the LORD{H3068} the Judge{H8199}{(H8802)} be judge{H8199}{(H8799)} this day{H3117} between the children{H1121} of Israel{H3478} and the children{H1121} of Ammon{H5983}.
I haue not offended the, & thou doest me euell to fighte agaynst me? The LORDE geue sentence this daie betwene Israel and the children of Ammon.
Wherefore, I haue not offended thee: but thou doest me wrong to warre against me. The Lord the Iudge be iudge this day betweene the children of Israel, and the children of Ammon.
Wherfore I haue not synned agaynst thee, but thou doest me wrong to warre against me: The Lord therfore whiche is a iudge, be iudge this day betweene the children of Israel, and the children of Ammon.
Wherefore I have not sinned against thee, but thou doest me wrong to war against me: the LORD the Judge be judge this day between the children of Israel and the children of Ammon.
I therefore have not sinned against you, but you do me wrong to war against me: Yahweh, the Judge, be judge this day between the children of Israel and the children of Ammon.
And I -- I have not sinned against thee, and thou art doing with me evil -- to fight against me. Jehovah, the Judge, doth judge to-day between the sons of Israel and the sons of Ammon.'
I therefore have not sinned against thee, but thou doest me wrong to war against me: Jehovah, the Judge, be judge this day between the children of Israel and the children of Ammon.
So I have done no wrong against you, but you are doing wrong to me in fighting against me: may the Lord, who is Judge this day, be judge between the children of Israel and the children of Ammon.
I therefore have not sinned against you, but you do me wrong to war against me. Yahweh, the Judge, be judge this day between the children of Israel and the children of Ammon."
I have not done you wrong, but you are doing wrong by attacking me. May the LORD, the Judge, judge this day between the Israelites and the Ammonites!’”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
4 Så skjedde det en tid senere at ammonittene førte krig mot Israel.
5 Og da ammonittene angrep Israel, dro de eldste i Gilead for å hente Jefta fra landet Tob.
6 De sa til Jefta: Kom og bli vår leder, så vi kan kjempe mot ammonittene.
7 Jefta sa til de eldste i Gilead: Hatet dere meg ikke og drev meg bort fra min fars hus? Hvorfor kommer dere til meg nå, når dere er i nød?
8 De eldste i Gilead sa til Jefta: Derfor har vi nå vendt oss til deg, slik at du kan gå med oss og kjempe mot ammonittene, og du skal bli vår leder for alle innbyggerne i Gilead.
9 Da sa Jefta til de eldste i Gilead: Hvis dere bringer meg tilbake for å kjempe mot ammonittene, og Herren gir dem i min hånd, skal jeg da bli deres leder?
10 De eldste i Gilead sa til Jefta: Herren skal være vitne mellom oss; sannelig, ifølge dine ord skal vi gjøre.
11 Da dro Jefta med de eldste i Gilead, og folket gjorde ham til leder og høvding over dem. Jefta uttalte alle sine ord for Herren i Mispa.
12 Jefta sendte budbringere til ammonittenes konge og sa: Hva har du med meg å gjøre, siden du har kommet for å kjempe mot mitt land?
13 Ammonittenes konge svarte Jeftas budbringere: Fordi Israel tok mitt land da de kom opp fra Egypt, fra Arnon til Jabbok og til Jordan. Nå, derfor, gi tilbake disse landområdene fredelig.
14 Jefta sendte igjen budbringere til ammonittenes konge.
15 Han sa til ham: Så sier Jefta: Israel tok ikke moabittenes land eller ammonittenes land.
28 Men ammonittenes konge lyttet ikke til ordene Jefta sendte ham.
29 Herrens Ånd kom over Jefta, og han dro over Gilead og Manasse, og dro over Mispe i Gilead, og fra Mispe i Gilead drog han over til ammonittene.
30 Jefta lovet et løfte til Herren og sa: Hvis du virkelig vil gi ammonittene i min hånd,
31 da skal det være, at hva enn som kommer ut av dørene i mitt hus for å møte meg når jeg vender tilbake i fred fra ammonittene, skal tilhøre Herren, og jeg vil ofre det som brennoffer.
32 Så dro Jefta over til ammonittene for å kjempe mot dem, og Herren overgav dem i hans hånd.
33 Han slo dem fra Aroer til du kommer til Minnit, tyve byer, og til Abel-Keramin med et svært stort nederlag. Så ammonittene ble ydmyket foran Israels barn.
1 Efraims menn samlet seg og dro nordover. De sa til Jefta: Hvorfor dro du over for å kjempe mot ammonittene uten å kalle oss til å bli med deg? Vi vil brenne huset ditt ned over deg.
2 Jefta svarte dem: Jeg og mitt folk var i stor strid med ammonittene, og da jeg ba dere om hjelp, reddet dere meg ikke ut av deres hånd.
3 Da jeg så at dere ikke reddet meg, satte jeg livet på spill og dro mot ammonittene, og Herren ga dem i min hånd. Hvorfor kommer dere nå til meg i dag for å kjempe mot meg?
4 Så samlet Jefta alle mennene i Gilead og kjempet mot Efraim. Gileads menn slo Efraim fordi de hadde sagt: Dere er Efraims flyktninger, dere gileaditter, midt i Efraim og Manasse.
36 Hun sa til ham: Min far, du har åpnet din munn til Herren; gjør med meg i henhold til det som har gått ut av din munn, ettersom Herren har hevnet deg på dine fiender, ammonittenes barn.
25 Er du nå noe bedre enn Balak, Sippors sønn, kongen av Moab? Stridet han noen gang mot Israel, eller kjempet han noen gang mot dem?
26 Mens Israel bodde i Hesbon og dens byer, og i Aroer og dens byer, og i alle byene langs Arnon i tre hundre år; hvorfor gjenvant dere dem ikke i løpet av den tiden?
12 Herren dømme mellom meg og deg, og Herren hevne meg på deg, men min hånd skal ikke være over deg.
13 Som det gamle ordtaket sier: Fra de onde kommer ondt; men min hånd skal ikke være over deg.
17 Da samlet ammonittene seg og slo leir i Gilead, og israelittene samlet seg og slo leir i Mispa.
18 Folkene, høvdingene i Gilead, sa til hverandre: Hvem er den mannen som vil begynne å kjempe mot ammonittene? Han skal bli høvding over alle innbyggerne i Gilead.
13 Så sier Herren: For tre overtredelser av Ammonittene, ja, for fire, vil jeg ikke vende bort straffen; fordi de skar opp de gravide kvinnene i Gilead for å utvide sitt grenseland.
9 Ammonittene dro over Jordan for å kjempe mot Juda, Benjamin og Efraims hus, og Israel ble hardt presset.
15 Må derfor Herren være dommer og avsi dom mellom meg og deg, og se og føre min sak, og redde meg fra din hånd.
11 Herren sa til israelittene: Fridde jeg dere ikke fra egypterne, fra amorittene, fra ammonittene og fra filisterne?
1 Om ammonittene. Så sier Herren: Har ikke Israel noen sønner? Har han ingen arving? Hvorfor har Malkam da tatt over Gad, og hans folk bor i byene der?
20 Men du, hærskarenes Herre, som dømmer rettferdig, som prøver hjertet og sinnet, la meg se din hevn over dem, for til deg har jeg avslørt min sak.
4 Og de sa: Du har ikke bedratt oss, ikke undertrykt oss, heller ikke tatt noe fra noens hånd.
8 Jeg har hørt hån mot Moab og skjellen fra Ammon-barna, hvor de har hånet mitt folk og opphøyet seg mot deres grense.
24 Israel slo ham med sverdets egg og tok hans land fra Arnon til Jabbok, så langt som fram til ammonittene, for ammonittenes grense var sterk.
4 hvis jeg har gitt ondt til den som var i fred med meg; (Ja, jeg har reddet den som uten grunn var min fiende;)
29 Hvorfor vil dere stride med meg? Dere har alle falt fra meg, sier Herren.
25 Hvis en mann synder mot en annen, skal Gud dømme ham; men hvis en mann synder mot Herren, hvem skal da be for ham? Men de lyttet ikke til sin fars røst, for Herren hadde besluttet å drepe dem.
18 Fordi du ikke lød Herrens ord og ikke utførte hans harme mot Amalek, derfor har Herren nå gjort dette mot deg i dag.
1 Da kom Nahas, ammonitten, og slo leir mot Jabesj i Gilead. Alle mennene i Jabesj sa til Nahas: Lag en pakt med oss, så skal vi tjene deg.
12 Da dere så at Nahasj, kongen av Ammonittene, kom imot dere, sa dere til meg: Nei, men en konge skal herske over oss! Når Herren deres Gud var deres konge.
9 Å Israel, du har syndet siden Gibeahs dager: der sto de; slaget mot de urettferdiges barn når dem ikke i Gibeah.
8 Herren dømmer folkene: Døm meg, Herre, etter min rettferdighet og min uskyld som er i meg.
7 Stå nå stille, så jeg kan tale for dere for Herrens ansikt om alle de rettferdige gjerninger Herren har gjort mot dere og deres fedre.
19 og når du nærmer deg de ammonittiske barna, forstyrr dem ikke, heller ikke strid med dem; for jeg vil ikke gi deg land av Ammons barn som eiendom; for jeg har gitt det til Lots barn som eiendom.
1 Døm meg, Gud, og føre min sak mot et ugudelig folk: Fri meg fra den svikefulle og urettferdige mann.